Gå til innhold

Livet med Pittelille


sunflower87

Anbefalte innlegg

Så bra at ALT ordner seg for deg! :hoppe:

Jeg sa jo at barnefar ville bli med bare han fikk tenkt seg om :lur:

Og så godt å høre at alt er bra med både deg og den lille! Hvor langt på vei er du nå igjen? :sjenert: Er spent på å finne ut om kjønn og sånn! Du har vel tenkt til å vite det? Eller satser du på overraskelsen?

Og gratulerer med slutten på singellivet, forresten :yvonne:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jaa, det er kjempekjekt at han endelig "tok til vett" :fnise:

Nå har han fortalt det til svigers også, og vi har begynt å snakke om hvordan fremtiden skal bli. Han sier selv at han er så langt fra klar som man overhode kan komme, men at han gleder seg. Og det kan man jobbe med! Jeg skal jo ikke sitte her å påstå at jeg er klar jeg heller.

Ellers er det velkommen "hormonelle forstyrrelser" om jeg kan kalle det det! Tok meg selv i å sitte å grine over en episode av Ghostwhisperer... :sjenert: Ganske bakom mål egentlig, siden det ikke var en trist episode egentlig. Meeen det dreide seg om en bortadoptertgutt som trengte at hans biologiske mor skulle si at hun var glad i ham for å kunne gå over til den andre siden. Ja det var nok til å sette igang vannverket. Helt utrolig!

Jeg tror også at kroppen innser at det kun er tre uker igjen til den magiske grensen når gravidsymptomene som kvalme og slikt liksom skal gi seg. Dermed setter vi helvete i bevegelse for å gjøre hverdagen mest mulig ufyselig for en stakkars liten Solsikke. Adder dette sammen med hormonell tikkende bombe og man har et mulig katastrofevarsel på vei :fnise:

På fredag når jeg kom hjem fra jobb rundt kvart over fire, stakk jeg innom soverommet for å hente laptopen. Plutselig sa klokken 08.00 på lørdagsmorgen... Jeg sov i nesten 16 timer!!!:sjokkert:

For øvrig har Pittelille endelig lært seg å bevege på seg, h*n kan folde hendene over brystet og jeg er 9 uker på vei(eller 8+6, eeeeeeller 9+1 alt etter hvilken kalkulator man bruker)

:dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk D.O.A! så kjekt med sniklesere :jepp:

Idag har jeg hatt min første dag uten noen nevneverdig kvalme! Sliten, jepp. Kjempetrøtt alltid, jepp! Men ikke noe særlig kvalm, JIPPI :D :hoppe:

Jeg fikk innkalling til UL idag. 2 februar 2011, når jeg er 19 uker på vei er den store dagen hvor jeg får vite om Pittelille er en gutt eller jente! oioioi, så spennende! Hva tror dere? :duskedame:

:dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 uker :danser:

Unnfangelsen finner sted omkring: 4. oktober 2010

Hjertet begynner å slå: 29. oktober 2010

Embryoet beveger seg: 22. november 2010

Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster: 29. november 2010

Alle indre organer er ferdig formet: 29. november 2010

Risikoen for spontanabort avtar: 13. desember 2010

Kvalmen avtar for de fleste: 20. desember 2010

Kjønnet begynner å bli tydelig (ikke på ultralyd): 27. desember 2010

Fosteret svelger og tisser: 10. januar 2011

Tid for ultralyd: 17. januar 2011

Du kan kjenne fosterets bevegelser: 24. januar 2011

Fosteret begynner å få et søvnmønster: 7. februar 2011

Fosteret begynner å høre: 28. februar 2011

Ni av ti barn overlever om de blir født nå: 28. mars 2011

Mange fostre legger seg med hodet ned: 2. mai 2011

Svangerskapspermisjonen begynner: 8. juni 2011

Antatt termindato: 29. juni 2011

Her går det unna gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Oi, det virker jo ikke som det er lenge siden jeg var i uke 10! :hakeslepp: Tiden kommer til å gå kjempefort, plutselig er den lille her! :) Håper du har det bra, og at du koser deg :kose:

Edit: Og forresten så tror jeg det er en liten :babyjente: !

Endret av GUNS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg har det så fint som jeg aldri har hatt det. for øyeblikket sitter jeg i en nesten ryddet leilighet og venter på at blomstermannen skal våkne. Han kom nemlig på døren min klokka tre inatt, for han hadde vært ute på byen :gjeiper:

Det var ikke akkurat avtalt så jeg må si han skremte vannet av meg omtrent når noen plutselig banket på soveromsvinduet mitt sent en fredagsnatt :gjeiper:

Så nå står jeg å skikkelig disker opp på kjøkkenet med rundstykker, egg og bacon til min meget fyllesyke mann. Fy jeg er en god kjæreste jeg :gjeiper:

Jente ja, det er jeg helt enig i faktisk. Har en skikkelig jentefølelse, men det kan jo ha noe med at jeg alltid har sett for meg at min første er ei jente :sjenert:

Navn har vi ikke begynt å diskutere ennå, men jeg har jo tenkt litt, og jeg har funnet en del guttenavn jeg liker veldig godt., Ikke så mange jentenavn egentlig, men de få jeg har funnet liker jeg veldig veldig godt. Nå har jeg ikke diskutert disse med mannen, men jeg har store planer om at han skal være enig med meg :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kjempekjedelig. Heldigvis ikke så veldig plaga enda. Jeg får bare være litt forsiktig fremover og håpe at det ikke blir verre :-)

Ellers er alt fint! Bare noen få dager igjen av 1. trimester nå. Det gleder meg voldsomt til. Jeg håper jeg er en av dem hvor kvalmen roer seg og andre gravidsymptomer ikke er såååå fremtredende lengre. Skjønt jeg finner nok nye ting å uroe meg :-P Tenkte jeg skulle ta meg en tur til privat gynekolog for å sjekke at alt er bra. Jeg har jo ikke fått høre hjertelyd enda, og jeg trenger den bekreftelsen for at nervene skal roe seg litt. Min verste frykt nå er at jeg skal komme til UL og få vite at det ikke er liv inni magen. Det hadde knust hjertet mitt!

Men så lenge jeg ikke har fått noen tegn på noe annet så må jeg bare tro at alt er fint og flott inni der :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

"Flaff flaff flaff flaff" kom det fra magen min. Jeg lå på benken og gråt. Jordmor smilte fra øre til øre og sa "gratulerer Sunflower. Du har en perfekt liten baby i magen din. Her er ti fingre, ser du h*n vinker til deg? Og der er tærne. Jeg kan telle ti der også. Alle organene er ferdiglaget og funker kjempefint ser det ut til. Jeg kan ikke se noen grunn til at dette ikke skal gå bra".

Fem timer tidligere:

Jeg sto på jobb. Jeg hadde fått helt og holdent nok av å ikke vite hvordan det sto til inni magen. Fastlegen hadde gitt beskjed om at nei hjertelyd var for tidlig å høre. Ultralyd er ikke før om mange uker, men det hjalp ikke meg noe. Det var jo nå jeg hadde angst. Det var jo nå jeg var hellig overbevist om at dette ikke kom til å gå bra. Jeg kunne ikke være gravid lengre. Jeg følte meg ikke gravid. Så jeg ringte en privat jordmor som jeg hadde fått anbefalt av en venninne. Jeg fikk snakke med en veldig hyggelig dame som ga meg den supre nyheten om at kontoret hadde hatt en avbestilling tidligere så de hadde en time til meg samme dagen.

Fire og en halv time senere sto jeg på venterommet og trippet. Hvorfor slapp de meg ikke inn? Det var jo over ti minutter siden timen min skulle begynt? Mitt lite rasjonelle og hormonelle hode klarte ikke å tenke så langt at hun var opptatt med noen andre, men at hun ville ta imot meg så fort hun hadde mulighet.

Endelig min tur. Nervøst blikk og smil ble utvekslet mellom gravide på venterommet. Stille blikk som sa lykke til, vi er i samme båt. Jeg subbet meg inn på kontoret. Den bråe utålmodigheten var borte og erstattet med en nervøsitet jeg sjelden har kjent maken til. Jeg la meg ned på benken og lukket øynene, ba til en Gud jeg ikke tror på og håpet på det beste. Da jeg åpnet så jeg h*n. Et perfekt lite menneske lå å vinket til meg som for å si "hei mamma mi, jeg er inni her og lever i beste velgående. Du trenger ikke bekymre deg for meg lengre. Jeg er her!"

Tårene rant, jeg var ikke klar over det engang før de dryppet ned fra haka mi. "Den lever jo" utbrøt jeg overrasket. Det tok litt tid før det sank inn. "Hvis du hører etter nå så kan du høre hjertelyden" sa jordmor mens hun humret litt over den kontant forbausede tonen min.

"Flaff flaff flaff flaff" kom det fra magen min. Jeg lå på benken og gråt. Jordmor smilte fra øre til øre og sa "gratulerer Sunflower. Du har en perfekt liten baby i magen din. Her er ti fingre, ser du h*n vinker til deg? Og der er tærne. Jeg kan telle ti der også. Alle organene er ferdiglaget og funker kjempefint ser det ut til. Jeg kan ikke se noen grunn til at dette ikke skal gå bra".

Resten av dagen gikk over som en drøm. Verden eksisterte ikke rundt meg. Alt jeg kunne høre var den flaffende lyden av et bankende hjerte inni en perfekt liten kropp. Kroppen til mitt vakre, perfekte lille barn. <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forresten gått til innkjøp av Angelsounds, og den funker! Jeg fant hjertelyden med en gang, og hørte den for første gang på egenhånd i kveld. Elsker den snodige og fantastiske lyden! :kgbaby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Åh, jeg ble helt rørt av å se det bildet! Godt å høre at du har fått bekreftet at alt er ok, og det må ha vært en deilig følelse å høre hjerteslagene!

Nå er det ikke så veeldig lenge til du får vite kjønnet heller! Spennende :skravle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå er jeg helt rolig. Det er nesten som jeg koser meg med graviditeten. Ganske ny følelse gitt :gjeiper:

Men sånn fra spøk til revolver. Ja det er helt fantastisk å høre hjertelyden. Det var enda mer fantastisk å se Pittelille vinkende på skjermen. Det var den mest overveldende følelsen jeg noensinne har følt. Et rush av emosjoner jeg ikke visste jeg hadde engang, og som jeg på ingen så helst måte forventet!

Nei nååå er det ikke lenge igjen. Jordmor sa at hun kunne se kjønnet om tre uker, men jeg er litt usikker på om jeg er villig til å betale 500 spenn til når jeg skal til ordinær UL om 7 uker. De ukene går kjempefort, så jeg syns egentlig ikke det er så veldig nødvendig. Seeelv om det klør ganske godt i fingrene nå etterhvert :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan like godt vente de ekstra ukene, tenker jeg. Du får jo vite det gratis da, dessuten er det vel større sjanse for at hun ser feil så tidlig? Kjønnene er jo ganske like i begynnelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så utrolig fantastisk! Jeg kjenner følelsen av å endelig få se og høre at det er liv i magen :rødme: For et fint bilde av det lille nurket ditt! Håper du klarer å slappe av og kose deg nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...