En stemors bekjennelser

[Gjest anomum]

finn deg ein ny mann!!!

[Gjest Gjest]

Jøss, her kom det mange humørløse svar fra personer som obvious IKKE har fått med seg ironien i innlegget!

Jeg syns det var veldig treffende og helt fantastisk skrevet!!

Jeg tror nok de fleste har fått med seg ironien i innlegget, altså. Men innlegget (eller forfatteren rettere sagt) vil vel frem til ett eller annet poeng likevel, tror dere ikke? Og det poenget (eller den påstanden) har noen valgt å svare på.

Så får dere humørfylte personer forklare oss andre da, hva dere tror forfatteren mener med innlegget sitt... Dere som mener dere har forstått det, altså.

Er det en stemor som er frustrert over stemortilværelsen?

Er det en eller annen som bare vil sende et spark til stemorhatere?

Uansett, det er jo det vi andre har svart på da.

Og dere humørfylte personer som mener dere forstår noe som vi andre ikke har forstått, og som er så overveldet imponert over innlegget, dere er kanskje (eller har vært) stemødre?? Am I right, or am I right??

Selve innlegget er artig skrevet, sånn rent språkmessig. Det ser jeg også. Men innholdet -budskapet- ja, det mener jeg som sagt viser en tafatt kvinne som ikke har tenkt over hvilken situasjon hun har valgt å gå inn i, og som ikke evner å gjøre noe som helst med sin egen situasjon. Og uansett skylder noen andre for alt som er galt.. HALLO MENNESKE, GROW UP!!

[Gjest chacha]

Selve innlegget er artig skrevet, sånn rent språkmessig. Det ser jeg også. Men innholdet -budskapet- ja, det mener jeg som sagt viser en tafatt kvinne som ikke har tenkt over hvilken situasjon hun har valgt å gå inn i, og som ikke evner å gjøre noe som helst med sin egen situasjon. Og uansett skylder noen andre for alt som er galt.. HALLO MENNESKE, GROW UP!!

Jeg synes TS har skrevet et strålende innlegg, som gjenspeiler på en ironisk måte de holdningene jeg (og åpenbart andre) svært ofte merker i "stemors-trådene her inne. Poenget er at det er mange (stemødre) som kommer inn hit for å be om råd, nettop fordi de ønsker å gjøre noe med en gitt situasjon og da blir de som regel umiddelbart møtt av folk som mener at stemødre er ja, som du sier, tafatte mennesker som ikke har tenkt over ting og som legger skylden på andre hvis ting ikke fungerer... HALLO, i tillegg til å diskutere ting på generelt grunnlag så er dette nettop et forum for å spørre andre om råd! Hvis man er en av de som synes det er så støtende at stemødre innimellom trenger råd og/eller løsninger, men har ikke noe konstruktivt å komme med selv, så får man heller la være å delta i tråden! Det er dessuten ikke slik at det er kun stemødre som sliter med familielivet og barna, tvertimot, jeg ser ofte innlegg fra mødre som spør om råd og hjelp til både det ene og det andre som har med familien å gjøre, men det er visstnok i orden..

Faktum er at mine-dine-våre familien byr på helt andre utfordringer enn tradisjonelle mor-far-2,5 barn familiene og det er ikke stemor alene som har ansvar for at ting skal fungere. Når foreldrene først har valgt å gå fra hverandre og dermed bryte opp familien, så er både de og barna nødt til å leve med den beslutningen. Mor og far er ikke en del av samme familie lenger, selvom barna er i familie med begge. Sånn er det bare. Dersom foreldrene etablerer seg på nytt, oppstår en konstellasjon enkelte kaller for "nyfamilien". Eksen er ikke del av denne familien og har dermed ikke krav på å bestemme eller påvirke hvordan nyfamilien gjør ting - at de fraskilte foreldrene tar beslutninger som gjelder barna de har sammen er noe helt annet (og at barna ikke blir forskjellsbehandlet i den nye familien er en selvfølge). Ikke alle ekser er like villig til å akseptere det og da oppstår det lett problemer, samarbeid må som kjent, gå begge veier og hvis mor ikke vil, så nytter ikke om stemor vil for å si det sånn.. Klart stemor kan være vanskelig og, men hun er allikvel ikke i en situasjon til å påvirke en hel familie, slik mor med lojale barn er.. Når slike problemer oppstår er ikke så lett å finne en løsning som ikke går utover barn eller familie og da leter man etter råd. Men heldigvis er ikke alle mødre slik da!

Dessuten, å si at stemor ikke har "tenkt over situasjonen hun har valgt å gå inn" i er som å si at mødre generelt burde unnlatt å få barn med mindre de og far skal bo sammen resten av livet. For slikt vet man jo på forhånd.. sic...

[AnonymBruker]

Fantastisk skrevet TS.

Jeg er selv såkalt stemor ( fikk ikke lov av biomor å kalle meg det da:))men nå er barna voksne, og jeg slipper mesteparten av irritasjonsmomentene. da

Den dagen den yngste gikk ut av vidergående fikk vi ett nytt liv......

Bare noen få år igjen så er det bare oss og VÅRE barn igjen - kan nesten ikke vente :s

[Piper]

Jeg tror nok de fleste har fått med seg ironien i innlegget, altså. Men innlegget (eller forfatteren rettere sagt) vil vel frem til ett eller annet poeng likevel, tror dere ikke? Og det poenget (eller den påstanden) har noen valgt å svare på.

Så får dere humørfylte personer forklare oss andre da, hva dere tror forfatteren mener med innlegget sitt... Dere som mener dere har forstått det, altså.

Er det en stemor som er frustrert over stemortilværelsen?

Er det en eller annen som bare vil sende et spark til stemorhatere?

Uansett, det er jo det vi andre har svart på da.

Og dere humørfylte personer som mener dere forstår noe som vi andre ikke har forstått, og som er så overveldet imponert over innlegget, dere er kanskje (eller har vært) stemødre?? Am I right, or am I right??

Selve innlegget er artig skrevet, sånn rent språkmessig. Det ser jeg også. Men innholdet -budskapet- ja, det mener jeg som sagt viser en tafatt kvinne som ikke har tenkt over hvilken situasjon hun har valgt å gå inn i, og som ikke evner å gjøre noe som helst med sin egen situasjon. Og uansett skylder noen andre for alt som er galt.. HALLO MENNESKE, GROW UP!!

Jeg leser innlegget som om det er slik mødre ønsker at stemødre skal være. En vesentlig forskjell eller? Stemødre skal helst ikke blande seg, de skal ikke ha egne meninger, de skal akseptere alt mor gjør og sier, så så forskjellig kan vi lese det innlegget.

Derfor hadde du og jeg fått to forskjellige budskaper, for budskapet handler vel mer om at stemødre må få romtil å gjøre sine erfaringer, de må få lov til å ha sine meninger, og de må få lov til å si i fra om de mener at barna gjør noe gale. Og jeg kan faktisk ikke klare åforstå hvordan du kan lese det slik du gjør, for da leser du det du leser bokstavelig og du ser ikke ironien i det.

Selv om du sier at du syns det er artig skrevet, klarer du ikke å forstå at dette er irnosik ment. Men du er ikke alene, for enkelte mennesker klarer ikke å lese ironi, de leser alt bokstavelig. Noe dette innlegget ikke er

Og et ironiskt innlegg er det motsatte, så hadde du skulle av eksamen på dette, ville du strøket meg glans. Noe mange andre gjør, fordide leser innleggene bokstavelige. Så de poengene du tror ts ønsker å få frem, er egentlig at stemødre er motsatte av det hun beskriver, men mødrene ønsker at de skal være slik.

Endret 5. november 2010 av Piper

[AnonymBruker]

Jeg leser innlegget som om det er slik mødre ønsker at stemødre skal være. En vesentlig forskjell eller? Stemødre skal helst ikke blande seg, de skal ikke ha egne meninger, de skal akseptere alt mor gjør og sier, så så forskjellig kan vi lese det innlegget.

Derfor hadde du og jeg fått to forskjellige budskaper, for budskapet handler vel mer om at stemødre må få romtil å gjøre sine erfaringer, de må få lov til å ha sine meninger, og de må få lov til å si i fra om de mener at barna gjør noe gale. Og jeg kan faktisk ikke klare åforstå hvordan du kan lese det slik du gjør, for da leser du det du leser bokstavelig og du ser ikke ironien i det.

Selv om du sier at du syns det er artig skrevet, klarer du ikke å forstå at dette er irnosik ment. Men du er ikke alene, for enkelte mennesker klarer ikke å lese ironi, de leser alt bokstavelig. Noe dette innlegget ikke er

Og et ironiskt innlegg er det motsatte, så hadde du skulle av eksamen på dette, ville du strøket meg glans. Noe mange andre gjør, fordide leser innleggene bokstavelige. Så de poengene du tror ts ønsker å få frem, er egentlig at stemødre er motsatte av det hun beskriver, men mødrene ønsker at de skal være slik.

Hadde innlegget ditt vært en eksamensbesvarelse hadde vel din rettskriving også fått deg til å stryke med glans...

[Gjest Dainty]

Hadde innlegget ditt vært en eksamensbesvarelse hadde vel din rettskriving også fått deg til å stryke med glans...

Skjønner du ikke selv hvor feig og lite effektiv en slik kommentar blir når den kommer fra AnonymBruker? At det faktisk er du som fremstår som den svake part her?

[Gjest Dainty]

For øvrig tror jeg det finnes en del stemødre rundt omkring som ikke burde vært stemødre. Ikke fordi de er onde eller dårlige mennesker, men fordi de ikke passer i rollen. Jeg tror man må ha en romslighet godt over gjennomsnittet for å være en god stemor.

Dessuten blir jeg bekymret når jeg hører utsagn som "jeg visste ikke hva jeg gikk til". Hvorfor gjorde du ikke det? Jeg tror mange flytter sammen for raskt. Hvorfor ikke være kjærester en lang stund før man går til det steget? Masse tid til å bli kjent med barna hans uten av det blir "invaderende", mulighet til å finne ut hvor godt alle menneskene i familien går overens, mulighet til å bygge opp en kontakt og et tillitsforhold til barna slik at den dagen man faktisk flytter sammen, er det mindre usikkerhet rundt den rollen man skal ha overfor hverandre.

Jeg har full forståelse for at det er tøft å takle vanskelige ekser etc, men jeg tror mye ligger i innstillingen også. Å tenke at man vil ha mannen, og tar barna fordi man må, gir sjelden et heldig resultat. Det må mer til enn det, tror jeg.

[Joni123]

Ha,ha.Bra skrevet. Kjenner meg godt igjen. Men jeg er nok desverre ikke så tålmodig som deg.

Bonusbarn er et altfor oppskrytt navn på de. Aldri hadde jeg gått inn i et forhold med barn igjen hadde jeg visst. Tenk dere om medsøstre. Jeg har selv et barn, og har i dag et godt forhold til mine nesten voksne stebarn.

[Orcinus]

Humret da jeg leste dette og jeg tror jeg tok både ironien og budskapet:-)

Jeg har lang erfaring som stemor, og det som egentlig er vanskelig er den rollen ingen ønsker å være med å definere. Jeg har erfart (og for ikke å skape nok en diskusjon understreker jeg at dette er mine erfaringer og at andre selvsagt kan ha erfart det anderledes) at verken barna, far eller mor - eller andre familiemedlemmer - tar ansvar for å definere hvilken rolle stemor skal i den nye familien.

Det blir litt sånn: far (og mor og barn) forventer at du skal elske dine stebarn som om de var dine egne - men nåde deg om du tror du er deres mor.

Og - man er god nok til hverdags men ikke til fest. For det er jo i situasjoner hvor det er aktuelt at både stemor og mor er tilstede konfliktene kommer.

jeg har gjennom mange år opplevd det slik at jeg har blitt glad i barna, involvert meg og gjort meg sårbar. Så har jeg sittet hjemme alene og grått for hver avvisning - for ja, det er sårt å ikke få delta på viktige ting de du er glad i går gjennom. Enten det er en aktivitet de har øvd på lenge, bursdager, konfirmasjon osv osv. For å beskytte meg selv og overleve har jeg gjort to ting: gått til familieterapeut og deretter trukket meg litt tilbake.

Hva sier man til en 5-åring som kommer bort til deg, sint og lei seg: hvorfor kom ikke du i burdsdagen min? Da kan jeg svare som sant er: du skjønner farmor liker meg ikke, og hvis jeg kommer, kommer ikke hun, og i det lange løp tror jeg det er best at farmor er det.

Eller jeg kan svare som jeg alltid gjør: Åh ja, men vi skal jo feire oppe hos meg, du kan jo komme på xxxdag, for jeg har kjøpt kake og gave og det skal bli så fint - og på den måten distraherer..

Etter en konfirmasjon hvor vi måtte ha to selskaper av samme grunn, tar jeg en prat med 15-åringen og sier at dette må vi to bli vant med. At når det skjer viktige ting i livet hennes, så vil ikke jeg væer der (hun har vokst opp med meg, så ja vi er viktige for hverandre). Hun svarer at, det gikk jo så fint med to konfirmasjoner. Ja, svarer jeg da, men du kan ikke ha to bryllup eller to barnedåper.

Og nei, jeg visste ikke at livet mitt ville bli slik. Og ja, av og til angrer jeg og ville aldri valgt det om igjen hvis jeg visste.

[Gjest chickpea]

For øvrig tror jeg det finnes en del stemødre rundt omkring som ikke burde vært stemødre. Ikke fordi de er onde eller dårlige mennesker, men fordi de ikke passer i rollen. Jeg tror man må ha en romslighet godt over gjennomsnittet for å være en god stemor.

Dessuten blir jeg bekymret når jeg hører utsagn som "jeg visste ikke hva jeg gikk til". Hvorfor gjorde du ikke det? Jeg tror mange flytter sammen for raskt. Hvorfor ikke være kjærester en lang stund før man går til det steget? Masse tid til å bli kjent med barna hans uten av det blir "invaderende", mulighet til å finne ut hvor godt alle menneskene i familien går overens, mulighet til å bygge opp en kontakt og et tillitsforhold til barna slik at den dagen man faktisk flytter sammen, er det mindre usikkerhet rundt den rollen man skal ha overfor hverandre.

Jeg har full forståelse for at det er tøft å takle vanskelige ekser etc, men jeg tror mye ligger i innstillingen også. Å tenke at man vil ha mannen, og tar barna fordi man må, gir sjelden et heldig resultat. Det må mer til enn det, tror jeg.

Jeg tror samtlige foreldrejeg kjenner har ved en eller anledning uttalt at man kan ikke forestille seg hvor mye livet endres ved å bli foreldre, før man har erfart det selv..! Jeg tror ikke det er noe annerledes i et forhold hvor partneren har barn fra før, snarere tvert i mot! Hvordan kan du på forhånd vite hvordan hverdagen blir med barn som ikke er dine og som kanskje har en mor som vil ingenting mer enn at det blir slutt mellom deg og far - og er mer enn villig til å bruke sin påvirkningskraft på barna i håpet om å få det til? I mitt tilfelle traff jeg ikke barnet før far og jeg var sikre på at det skulle bli oss to og så gikk det 1 år til før vi flyttet sammen, tilsammens ble det ca 1 & 1/2 år, så ja, jeg føler jeg kjente far veldig godt og barnet så godt det lot seg gjøre (h*n var veldig liten da), men allikevel ble det 100 ganger vanskeligere enn jeg kunne noensinne forestillt meg! Og jeg er skilsmissebarn selv (+flere av mine kusiner og fettere som jeg er vokst opp med), så jeg hadde en viss erfaring/idéer fra barndommen selv, uten at det hjelpet.. Og da hadde jeg satt pris på å kunne komme inn hit for råd, uten å få hodet omtrent bitt av!

[Gjest Dainty]

Jeg tror samtlige foreldrejeg kjenner har ved en eller anledning uttalt at man kan ikke forestille seg hvor mye livet endres ved å bli foreldre, før man har erfart det selv..! Jeg tror ikke det er noe annerledes i et forhold hvor partneren har barn fra før, snarere tvert i mot! Hvordan kan du på forhånd vite hvordan hverdagen blir med barn som ikke er dine og som kanskje har en mor som vil ingenting mer enn at det blir slutt mellom deg og far - og er mer enn villig til å bruke sin påvirkningskraft på barna i håpet om å få det til? I mitt tilfelle traff jeg ikke barnet før far og jeg var sikre på at det skulle bli oss to og så gikk det 1 år til før vi flyttet sammen, tilsammens ble det ca 1 & 1/2 år, så ja, jeg føler jeg kjente far veldig godt og barnet så godt det lot seg gjøre (h*n var veldig liten da), men allikevel ble det 100 ganger vanskeligere enn jeg kunne noensinne forestillt meg! Og jeg er skilsmissebarn selv (+flere av mine kusiner og fettere som jeg er vokst opp med), så jeg hadde en viss erfaring/idéer fra barndommen selv, uten at det hjelpet.. Og da hadde jeg satt pris på å kunne komme inn hit for råd, uten å få hodet omtrent bitt av!

Du får ikke hodet bitt av. Skal du diskutere her inne, er du nødt å tåle å få svar.

Jeg tror man kan få et mye bedre bilde av hvordan hverdagen blir med bonusbarn, og den blir også enklere, om man tilbringer mye tid sammen med dem og oppretter en oppriktig og nær kontakt med dem før man flytter sammen. Det er tross alt en unaturlig familiekonstellasjon, som krever tid og tålmodighet fra partene.

Og det er langt fra alle stemødre som blir plaget av en drage av en biomor. Klart, det finnes dem som er uheldige, men de fleste har det ikke sånn.

Endret 6. november 2010 av Dainty

[Gjest chickpea]

Du får ikke hodet bitt av. Skal du diskutere her inne, er du nødt å tåle å få svar.

Jeg har ingenting i mot konstruktiv diskusjon og det tror jeg gjelder de fleste andre stemødre. Men jeg har merket at takhøyden for å ta opp problemstillinger er lik null hos enkelte når det gjelder stemor og da synes jeg folk kan like godt la være å delta i tråden, siden de bidrar ikke til noen som helst løsning ved å delta.

Jeg tror man kan få et mye bedre bilde av hvordan hverdagen blir med bonusbarn, og den blir også enklere, om man tilbringer mye tid sammen med dem og oppretter en oppriktig og nær kontakt med dem før man flytter sammen. Det er tross alt en unaturlig familiekonstellasjon, som krever tid og tålmodighet fra partene.

Det er nok mange som gjør det, men problemene kommer ikke alltid på banen før man bor under samme tak.

Og det er langt fra alle stemødre som blir plaget av en drage av en biomor. Klart, det finnes dem som er uheldige, men de fleste har det ikke sånn.

Hvis min mann hadde en ok eks, så ville jeg nok aldri kommet inn her fordi jeg hadde ikke følt behov for det. Jeg kan tenke meg at jeg er ikke den eneste som føler det slik.

[*Ariel*]

Jeg gjetter på at enkelte av dere har gått glipp av ironien i startinnlegget her.

Jeg leser det mer som et spark mot stemorkritikerne på KG enn som en klage over situasjonen i det virkelige liv. Men så var det kanskje noen som følte seg truffet her?

Det jeg synes er vanskelig å forstå er hvorfor så mange karrer seg opp over at en stemor spør seg til råds på KG.

Jeg har selv spurt om råd her som stemor angående samarbeid med mor og oppdragelse av barna, men ikke fordi jeg hadde tenkt å benytte meg av rådene selv, jeg spurte på fars vegne. Men fydda, det burde jeg ikke gjort.

Jeg har samme oppfatning av hovedinnlegget som du. Er veldig glad for at jeg ikke er stemor selv, synes det er mye pes ute og går for dem. Hva med å heller sette pris på at andre voksne velger å være med å ha omsorg for barna dine?

[Gjest Gjest]

Jeg leser innlegget som om det er slik mødre ønsker at stemødre skal være. En vesentlig forskjell eller? Stemødre skal helst ikke blande seg, de skal ikke ha egne meninger, de skal akseptere alt mor gjør og sier, så så forskjellig kan vi lese det innlegget.

Derfor hadde du og jeg fått to forskjellige budskaper, for budskapet handler vel mer om at stemødre må få romtil å gjøre sine erfaringer, de må få lov til å ha sine meninger, og de må få lov til å si i fra om de mener at barna gjør noe gale. Og jeg kan faktisk ikke klare åforstå hvordan du kan lese det slik du gjør, for da leser du det du leser bokstavelig og du ser ikke ironien i det.

Selv om du sier at du syns det er artig skrevet, klarer du ikke å forstå at dette er irnosik ment. Men du er ikke alene, for enkelte mennesker klarer ikke å lese ironi, de leser alt bokstavelig. Noe dette innlegget ikke er

Og et ironiskt innlegg er det motsatte, så hadde du skulle av eksamen på dette, ville du strøket meg glans. Noe mange andre gjør, fordide leser innleggene bokstavelige. Så de poengene du tror ts ønsker å få frem, er egentlig at stemødre er motsatte av det hun beskriver, men mødrene ønsker at de skal være slik.

Jeg mener fortsatt at jeg leser utmerket både ironien og budskapet. Uansett ironi eller ikke, så er vi jo enige om at TS har skrevet dette for å rakke ned på stemorhatere og også mødre som har stemødre. Du sier jo selv følgende " Så de poengene du tror ts ønsker å få frem, er egentlig at stemødre er motsatte av det hun beskriver, men mødrene ønsker at de skal være slik." Da er det en påstand fra TS at mødrene ønsker at stemødrene skal være slik. Det er nettopp dette som provoserer meg! Det er ikke alle mødre som er slik, og som sagt er det heller ikke alle stemødrene som er greie å ha med å gjøre. Det blir derfor feil å blåse ut i et innlegg "at slik er det!" liksom..

Sånne innlegg, uansett ironi og humor, er sure oppgulp, som slett ikke bringer frem humoren hos andre enn de som fra før har dannet seg samme mening som TS eller som er i en sånn situasjon som TS sitt innlegg kan passe for. Jeg er som sagt ingen av delene, så det har ikke noe med det å gjøre. Jeg synes bare at sånt ikke gjør noe positivt for å lette på denne problemstillingen, og det gjør heller ikke noe positivt i forhold til dem som er såkalte stemorshatere eller mødre som har problemer med å akseptere stemoren til sine egne barn. Det gjør ingenting positivt i det hele, spør du meg. Så beklager at jeg ikke fikk frem fliret..

Noen utdrag fra TS innlegg:

Om hun krever at halve lønna hans skal gå til henne og barna så godtar jeg selvsagt det uten å mukke. At jeg da må forsørge min kjære er uviktig, det har jeg ikke noe med.

Og om jeg vet at du har tatt standpunkt til en sak så vil jeg aldri finne på å gi uttrykk for at jeg har en annen mening overfor barna dine. Men jeg må innrømme at det hender at jeg buser ut med slikt overfor din eks, min nåværende.

Den første er jo en sur påstand, som om dette skulle være "normalen".

Den andre er tydelig skrevet til eksdama/barnas mor. Etter mitt syn går det meste av innlegget på å rakke ned på mødre, uansett hvor artig det er skrevet.

Er dette noe som vil gjøre tingene bedre, tror dere. For meg virker TS som like mye "mødrehater" som de "stemødrehaterne" dere nevner, så hva gjør henne bedre da?

Håper dette var forklaring nok på hvorfor jeg ikke koste meg og lo av innlegget. forresten har jeg bestått de aller fleste av mine eksamener med glans, så jeg tror ikke det er der det ligger at vi ikke oppfattet innlegget like bra.

Skjønner du ikke selv hvor feig og lite effektiv en slik kommentar blir når den kommer fra AnonymBruker? At det faktisk er du som fremstår som den svake part her?

Her er det ikke jeg som er den anonyme brukeren, bare for å ha det sagt. Men jeg undres på: Blir en lignende kommentar mindre feig og mer effektiv om den kommer fra en som ikke er anonym?? Ganske morsomt i så fall, siden dere alle er mer eller mindre anonyme da alle har nick og ingen bruker sitt egentlige fulle navn. Men det er kanskje noen som "lever" innpå her, og har flesteparten av sin verden og sine venner her, siden de har bestemt at anonyme brukere er annenrangs.... Jeg har heldigvis et virkelig liv, og når jeg noen ganger går innpå her for å lese, spørre eller svare, så tenker jeg dessverre ikke over at jeg ikke har status nok til å si det samme som dere andre med nick. Dette må jeg ta innover meg, og derfor være enig eller skrive noe pent til de fleste, om jeg skal ha noe liv her. Men nå var nå ikke dette mitt innlegg da, så greit...

[Gjest Halkatla]

Bare noen få år igjen så er det bare oss og VÅRE barn igjen - kan nesten ikke vente :s

I hear you. Ikke jeg heller. Har hans to 50/50 og merker stor forskjell.

[Phaedra]

Dessuten, å si at stemor ikke har "tenkt over situasjonen hun har valgt å gå inn" i er som å si at mødre generelt burde unnlatt å få barn med mindre de og far skal bo sammen resten av livet. For slikt vet man jo på forhånd.. sic...

Det er umulig å forberede seg 100% på alt her i livet, spesielt i en familie hvor man har flere individuelle meninger og følelser å forholde seg til og ta hensyn til - det være seg i kjernefamilien eller nyfamilien. Det eneste man MÅ forstå er at når det er barn med i bildet så blir familielivet/hverdagslivet annerledes enn dersom det ikke er barn med i bildet, og man må forberede seg på å inngå flere kompromisser fordi det ikke bare handler om deg og partneren din. Jeg tror både kjernefamilien og nyfamilien har mye felles her

[Phaedra]

Bare noen få år igjen så er det bare oss og VÅRE barn igjen - kan nesten ikke vente :s

Dette ville jeg blitt veldig såret over å lese hvis jeg var faren/moren...

Jeg gleder meg til å ikke trenge å inngå så mange kompromisser med moren til min manns barn, noe som forhåpentligvis slutter den dagen de fyller 18, men jeg går ikke og gleder meg til de endelig er ute av huset - selv om vi også planlegger barn sammen.