Tornerosas vinter

[Gjest brutal_mann]

*Være med i SiNoeOmUngerKlubben* Særeste jeg har sett er ei jente som var 14 måneder som snakket fulle setninger. en ting er å gå, men å snakke som en tre-åring når en så vidt har bikka ett år? :klø: Og det måtte jo være ei jente... *hoste*

[Kosemose]

Det var noe i begynnelsen av boken, han gikk på cafe etter at han hadde passet ungene. Det var detaljert beskrevet hvordan han bestilte kaffe, betalte, puttet vekslepengene i lommen. Deretter gikk han i matbutikk, betalte med kort, og oppdaget at han trengte bærepose. Men så hadde han ikke småpenger og kviet seg for å spørre om pose. Men han hadde jo fått igjen mynt fra kafeen! Hah!!

Hoho, me like!

Jeg blir litt hverdagslykkelig over sånne oppdagelser, syns det er så stas! (bortsett fra det så er jeg ikke særlig nerdete av meg altså).

[Tornerosa]

*Være med i SiNoeOmUngerKlubben* Særeste jeg har sett er ei jente som var 14 måneder som snakket fulle setninger. en ting er å gå, men å snakke som en tre-åring når en så vidt har bikka ett år? :klø: Og det måtte jo være ei jente... *hoste*

Selvfølgelig jente! Her i huset brukte ungen, da hun var 26 måneder, ord som kooperativ, meningsløst og "enorme mengder". Og det var ikke bare repetering av ting hun hadde hørt, hun brukte dem virkelig! Jenter, vettu.

På-jakt-etter-logiske-brister, det vil heretter være brillene mine når jeg leser Knausgård!

Men travelt nå, godt-travelt, må ut av pysjen sånn ca. samtidig med at venninne ankommer, vi skal ut og gå tuuuur (jeg kan ikke fordra å gå tur, i teorien, men nå gleder jeg meg!". Nettopp ute av loppekassa, Mmannen dro 7.35 i morges og jeg sovnet igjen. Fantastiske Mmannen! :rødme: Han er bedre enn noensinne! Nærmere enn noensinne!

Bare tre minus nå, perfekt gå-tur-vær. Seigmenn til frokost i dag! En tur på Solsiden i ettermiddag, småærender. Er sikkert stappfullt, men jeg har det ikke travelt, jeg skal bare dingle.

[Kosemose]

Leter etter en sol-smiley... der ja, visste den fantes!

[Tornerosa]

Kald skinke! Tre minus var kaldt anyway, og vi gikk i halvannen time. Det eneste som var varmt på oss, var kjeften, for den gikk i ett! Og klubben vår, litteratur-, sex- og vinklubben, den har fått ny giv! (Ikke sex-i-praksis, altså )

Tror jeg kan droppe turen til Solsiden, det eneste jeg virkelig trenger der, tranebær fra frossendisken, håper jeg de har på Mega. Og hvis ikke - da dropper jeg det. Nemlig ute etter tilbehør til viltgryta, som jeg skal ta opp fra fryseren og ta med i kveld. Jeg blir hentet rundt åtte.

Før den tid tine meg i dusjen, deretter stikker jeg bort til fetter & co.

Helt ok jul. Litt alternativ, ikke en jul jeg ville beskrevet som idealjulen øverst på hyllen, men likevel.

[Cumulus]

Så bra at du koser deg i julen. Synes jeg husker at de siste julene ikke har vært noe særlig for deg, verken med eller uten barn.. Dere har sikkert godt av pause fra hverandre, du og ungene. Mannen min er ute og leverer våre søte små til mine foreldre for en natt, og jeg kjenner at det er HELT GREIT! Selv skal jeg lage chicken tandoori med alt tilbehør. Etter mange dager med tradisjonell norsk mat skal det smake med noe friskt og spicy!!

[Tornerosa]

Friskt og spicy høres bra ut etter alt det tradisjonelle, ja! Selv har jeg overspist seigmenn i dag, i mangel på annen kost... Eller jo, tre knekkebrød har jeg spist. Blir et bedre måltid utpå kvelden, jeg sparer meg til da.

Ikke hørt noe fra Mmannen, men han hadde en litt usikker ettermiddag jobbmessig, så han gir vel lyd når han kan. Mat tatt opp fra fryseren, vi gjør det lettvint ved å bruke det som allerede er laget, plukket også med noen filmer i fall vi får filmånden over oss. Snart sitter vi i en varm bil og suser avgårde. Liker å kjøre bil. Liker å kjøre bil med ham.

Apropos film, vi så Hjem til jul i går. Jeg ble litt skuffet, egentlig. Den ble litt for fragmentert for meg. Liker i utgangspunktet filmer som er lappet sammen av ulike scener og ulike bilder, men ingen av disse scenene rakk å nå meg skikkelig før man var over i en annen scene. Jeg følte filmen ble for overflatisk. Eller vet ikke, jeg vet i hvertfall at den ikke rørte meg som jeg hadde forventet.

Tok meg en tur bort til fetter for en times tid siden, men der var stua full av folk jeg ikke hadde sett før, så jeg snudde uten at noen rakk å se meg. Har i grunnen fått nok nå, nok av meg selv, det ble riktignok en god gåtur med venninne før i dag, men nå er jeg klar for å sosialisere igjen. Og ikke bare være blant folk, men være sammen med. Så litt rastløs nå, ingen vits i å begynne å gjøre noe, når det kan være bare tre kvarter til han kommer. Nyheter på tv. Kunne satt på en vaskemaskin. Kunne ryddet klær på rommet mitt.

[Tornerosa]

Halv åtte var han her, Mmannen fra eventyrverdenen. Ikke at han er overnaturlig på noe vis, men skulle jeg mekket en mann av modelleire og puttet i ham alle de egenskapene jeg ønsker meg i en mann... Det hadde blitt Mmannen, det. Ja, han har bagasje og ja, den vil nok kunne merkes på ugunstige måter i visse settinger, men likevel.

Haiket med ham i morges da han skulle på jobb, halv åtte var jeg hjemme. Henta dyne, sovna på sofaen. Sitter nå her med en dose Knausgård innabords, har spist potetgull til frokost og drukket eplejuice. Venninne ringte akkurat, skal gjøre et ærend for henne før jeg kjører ut dit for å spise middag med henne og ungene. Mannen hennes på jobb. Jeg overnatter, tenker jeg. Mmannen foreslo at jeg kunne komme i kveld, også, overnatte til i morgen, men jeg har bestemt meg for venninne. Han får hjem unger i kveld, dessuten. Og skal ikke jobbe mer i jula, selskaper hit og dit, overnatte hos sin mor, ha sin yngste på overnatting. Så det blir nok ikke flere anledninger denne runden. Men han ønsker seg besøk på nyttårsaften, på dagtid, og det passer. Jeg blir hentet og kjørt hjem igjen, det passer med hans planer. Og begge barna vil være der. Det går helt fint, det, sa han.

Og jeg sender melding til Mmannen og får svar, fine svaret, får meg til å smile i magen.

Hvordan skal jeg kunne fortelle meg selv at dersom dette kollapser, så greier jeg meg helt fint?

[Kosemose]

Hvorfor skal du tenke på at dette kan kolapse? Det høres ikke ut som det er noe stor sjangse for det? Alle forhold kan jo - teoretisk sett - kolapse, uten at folk lager en plan B i tilfelle. At du blir lei deg og trist og motløs hvis forholdet kolapser er vel noe du må regne med, sånn er det jo å ha kjærlighetssorg, men som sagt - høres ikke ut som om han er i ferd med å dumpe deg akkurat?

[Gjest brutal_mann]

Hvordan skal jeg kunne fortelle meg selv at dersom dette kollapser, så greier jeg meg helt fint?

Bzzzt!

syntax error... no such error! illegal operation... Cannot perform such instruction...

Sånn ca...

[Gjest Miss O'Hara]

Hvorfor skal du tenke på at dette kan kolapse? Det høres ikke ut som det er noe stor sjangse for det? Alle forhold kan jo - teoretisk sett - kolapse, uten at folk lager en plan B i tilfelle. At du blir lei deg og trist og motløs hvis forholdet kolapser er vel noe du må regne med, sånn er det jo å ha kjærlighetssorg, men som sagt - høres ikke ut som om han er i ferd med å dumpe deg akkurat?

What she said.

Takk for det gamle året, Tornerosa - det nye ser ganske mye bedre ut, eller hva?

[Tornerosa]

Tja, hvorfor skal jeg tenke på det... Spør heller: Hvordan kan jeg unngå å tenke på det? Ting har skjedd før, når jeg minst ventet det. Hjernen min er sånn innstilt at den husker det, veldig godt. Vi har jo ikke etablert oss på noe vis. Vi har ikke begynt å kalle oss noe, om man skjønner. Vi bare treffes når det vil seg sånn. Det er skjørt, og jeg vet ikke engang hva det er. Så hvorfor skal jeg ikke tenke på det? Hvordan kan jeg unngå å tenke på det?

Lei seg, trist, motløs, det er én ting. Det høres pyttsann ut. Men jeg vet at det ville stukket langt dypere enn som så. Det ville rippet opp i alt, det ville sendt meg tilbake til...scratch. Nei, jeg vet, man kan ikke gå rundt og frykte og være redd for at så vil skje, og jeg gjør heller ikke det. Ikke på overflaten, i hvertfall. Men jeg VET, når jeg spør meg selv og kjenner etter, VET jeg hvordan det ville blitt. Og det ser ikke spesielt pent ut. Men jeg greier meg bra, jeg sier jo det, jeg er ganske så happy nå. Jeg trenger ikke mer.

Bare snartur innom heimen, har overnattet hos venninne etter meget bra biffmiddag i går. Snartur i byen, så kaffebesøk hos annen venninne. Bra. Snart toger jeg hjem til mams og paps, blir der til i morgen kveld. Bra.

I det hele tatt, bra.

Og ungene kommer om fire døgn, også bra, veldig bra.

Det nye ser bedre ut, ja, Miss! Og snart er det vår, er det ikke??

Falsk alarm. Jeg rakk til og med å kjøpe graviditetstest, på selveste julaften...

Må bare kommentere, altså, jeg er IKKE dum. Ikke hodelaus. Jeg ser at det kan se sånn ut... I ettertid ser jeg jo at det ikke på noe tidpsunkt var særlig stor sannsynlighet for at katastrofen hadde inntruffet. Sjansen var veldig, veldig liten, om ikke 100% fraværende. Det er den jo i grunnen aldri. Men der og da, midt oppi det hele, med all uregelmessigheten og de merkelige tegnene... Der og da var det ikke rart at jeg ble bekymret. Men som sagt, nå i ettertid, det var virkelig ingen stor sjanse. Det bedrives ikke høyrisikosport.

Sånn, sagt.

[Tornerosa]

To døgn igjen av 2010. 48 timer og 20 minutter.

I hodet lages mentale lister. Noen veldig usikre momenter jeg gjerne skulle hatt bedre kontroll på, jobbrelatert. Akkurat nå når jeg skal tilbake i 100%, blir altså min kollega sykmeldt, og det pøses på med ekstra arbeidsoppgaver, som i utgangspunktet ikke er mine. Det er IKKE greit. Men hva er alternativet? Det finnes egentlig ingen alternativ. Mye ville raknet dersom ingen holdt i trådene. Alt fra poståpning til pengerelaterte forhold og forpliktelser. Og om kollega er tilbake om 1 uke, 1 måned eller 4 måneder, det vet visst ingen. Kjenner jobbting tapper meg, bare tanken på... Nei. Det må da gå. Det føles bare så overveldende, uoverkommelig. Og ensomt.

Mams og paps er ikke akkurat noen natteravner, ikke noe selskap i dem etter halv elleve. Og fra ni sitter de bare og gjesper. Næh, legger meg med min Knausgård, tenker jeg. Rundt side 100 nå. Og i morgen skal jeg gjøre meg av med gavekortet på bokhandelen, og dessuten innvilge meg noe nytt undertøy. Det er skrale tilstander i skapet. Og i morgen ettermiddag/tidlig kveld toge hjem igjen. Bruke kvelden på å sjaue i huset, gjøre det tipp topp til de to andre beboerne kommer hjem. Rommet deres, skifte på kaninburet. En siste rolige aften før nyttårsaften. Og aftenen etter der blir sannsynligvis hos Mmannen, og deretter er de hjemme igjen og vips! hverdag.

Prøver å ikke tenke på at januar, februar og mars kun oppstykkes av vinterferie. Det kan bli tre tøffe måneder, er jeg redd. Ikke for å være pessimist, men jeg har vært ute slike vintermåneder før... Uansett, litt stivere ryggrad nå, litt flere sosiale ben å stå på. Tror jeg. Litt flere planer lagt i overmodige kveldsstunder, kanskje får de avkastning.

Mentale, litt abstrakte lister, som må over i litt mer konkrete former.

[Gjest brutal_mann]

Tre "tøffe måneder" med Herr Høyre...

[Tornerosa]

Vel, vi får se.

http://www.youtube.com/watch?v=XvyMG0z0FZY

[Tornerosa]

http://www.youtube.com/watch?v=TjHy84rOuqo

[Tornerosa]

http://www.youtube.com/watch?v=BDRhRv4q_SI

[Tornerosa]

[Tornerosa]

[Tornerosa]

For første gang ever var det klin umulig å finne en bh som passet. Er det meg og puppene mine? Er det bh'ene? Hm. Ingenting stemte, i hvertfall. Fant én, og den var ikke optimal. Må ha prøvd minst ti. Usj. Det ble også det eneste utbyttet, sett bort fra at jeg var innom Princess og kjøpte meg et deilig satenglaken med 40% avslag, samt en lilla adventsduk (!) til halv pris. Og så ringte fetter og lurer på om jeg vil komme og spise pizza i kveld. Og det vil jeg, selv om jeg hadde planlagt sjauing og ellers rolig kveld. Men jeg får kanskje til begge deler, om jeg ikke blir så veldig sen.

Møtte barndomsvenninne på kjøpesenteret. Mams og paps har kaffegjester, gamle venner. Han var min lærer en gang.

Snart trer jeg ut av "barneverdenen" min igjen, jeg reiser hjem til min egen verden, voksenverdenen, hvor jeg er sjef og bestemmer alt selv.

Egentlig skulle jeg hatt 3-4 døgn alene nå, før 2011 trenger seg på. Jeg skulle så gjerne lagt fram blanke ark, med omhu, og valgt de riktge fargeblyantene. Velvalgte farger, gjennomtenkte. Jeg har behov for å tre ut av meg selv, noen skritt tilbake, eller kanskje helst opp, se meg selv og situasjonen min utenfra, i fugleperspektiv. Og på grunnlag av det jeg finner, gi meg selv redskapene. I hverfall foreslå dem, lete dem fram, gjøre dem tilgjengelige. Trekke noen lange linjer. Vanskelig det der. Behovet for å trekke lange linjer, være målrettet, og kombinere det med å være her & nå. Ta en dag av gangen.

Deltagende observasjon, vanskelig. Det første krever nærhet, det andre krever distanse. Man kan bli svimmel av mindre, av å tre inn og ut av deltagelsen og observasjonen.

Endret 30. desember 2010 av Tornerosa