Tornerosas vinter

[Cumulus]

Jeg er glad for at du begynner å snuse litt på andre muligheter i jobbmarkedet, for jeg er så enig, så enig i det Kosemose skriver. Jeg merker selv hvor avhengig jeg er av det sosiale jeg får gjennom jobben, både med elever og lærere, faktisk. (Og jeg kan love deg at å undervise i videregående er noe HELT annet enn barneskolen, bare så det er sagt!) Jeg har undervisningsfri en fredag i ny og ne, og hvis mannen min er offshore hender det at jeg er hjemme. Da jobber jeg litt, vasker hus og klær, diller og daller. Kanskje tar jeg meg en strekk på sofaen også, hvis jeg føler for det. Det er selvsagt deilig, men hvis vi ikke har noen planer resten av dagen, og det bare blir ungene og meg hele kvelden, så snakker jeg faktisk ikke med et voksent menneske hele dagen. Bevares, jeg koser meg med ungene, men jeg blir jo helt

Hvis jeg skulle hatt det sånn oftere, hadde jeg definitivt ikke trivdes med det! Jeg kjenner meg sånn igjen når du forteller at du må sove litt på formiddagen, fordi du bare MÅ, fordi kroppen trenger det. De få gangene jeg jobber hjemme og sover litt, så er det akkurat de samme gode forklaringene jeg forteller meg selv i hodet mitt, og det var akkurat det samme da jeg var student og lå under dynen om morgenen og fortalte meg selv at det er INGEN vits i å stå opp nå, for jeg har bare sovet 4 timer i natt og da er det bedre å sove litt til blablabla. Men jeg blir jo ALDRI lykkeligere av å sove bort formiddagen, tvert imot føler jeg meg rastløs, jeg blir irritert på meg selv og tenker på alt jeg kunne gjort istedetfor å sove....

Vel, det var meg. Jeg går ikke i dine sko, men jeg vet bare at når jeg har fått ungene ut døren om morgenen med alt det innebærer av kommandoer og rutiner og stress, så er det DEILIG å komme på jobb til 0845-kaffepausen og prate med kollegene mine.

Og jeg har også vært i den situasjonen at jeg har mistrivdes med jobben min. Så mye at jeg ble sykemeldt i en kortere periode hvor jeg ble nødt til å ta noen runder med meg selv - med profesjonell hjelp. Jeg byttet jobb og alt ble bedre, rett og slett. (Men nå skal jeg innrøme at jeg var veldig heldig stilt og hadde en mann som kunne forsørge meg det året jeg tok PPU. Det hadde ikke vært like enkelt ellers.....)

Ellers - håper du får en god uke, Tornerosa!

[Tornerosa]

Nei, man blir definitivt ikke lykkeligere av å sove på formiddagen, men man blir kanskje ulykkeligere av å ikke gjøre det, når man sover dårlig på natta.

Ja, man blir ganske og . Jeg husker en periode for et par år siden, jeg følte meg skikkelig handicappet i sosiale settinger med andre voksne, jeg var helt ute av trening og visste ikke hva og hvordan jeg skulle snakke. Det ble liksom litt feil med "nei, nå har jeg sagt at sånn blir det, og da blir det sånn..."

Nå ble ikke helgen så verst, det ble sosialt fredag kveld, lørdag kveld og hele søndagen. Rett og slett den beste helga jeg har hatt på veldig lenge. Faktisk. Mandag morgen føles helt annerledes når man har ladet batterier i helga. De siste helgene har vært totalt energitappende, av flere årsaker.

Avslutning i dag, avslutning i morgen, Trøndelag Teater onsdag, bort på besøk torsdag, reise til mams og paps fredag, feire pappas bursdag lørdag, tilbake hit søndag, da med søster og unger, nest siste skoledag mandag, siste tirsdag, sende fra meg søster og alle ungene som måtte være i huset onsdag (eller tirsdag?) og få halvannet døgn i ensom majestet før jeg møter unger på flyplassen og sender dem avgårde på juleferie. Tilbake hit, tror jeg, reise til barndomshjemmet først julaften formiddag. Og så...? Så vet jeg ikke. Har ikke oversikt lenger enn dit. Like greit.

[Tornerosa]

Må ha noe nytt undertøy, særlig bh'er. Utvaska, utslafsa, misfarget. Må få klora den digre, hvite duken, den ble mørkehvit etter at det snek seg med en grå ullsokk i den hvite vasken. Må bake pepperkaker og lage pepperkakehus sammen med ungene, men aner ikke når, ingen ettermiddager ledige. Deigen står i kjøleskapet (takk, Ikea). En haug med lappeklær ved siden av meg i sofaen, særlig ulltøy. Den vaskemaskina mi er visst ikke spesielt skånsom mot ulltøy. Må lete fram digitale bilder av paps, søster og jeg skal lage noe greier til bursdagen hans. Har lovet ungene en liten julegaveshopping, men aner ikke når. Må (hånd-)vaske kjolen jeg skal ha på på lørdag. Må handle til jeg får to damer på besøk i morgen kveld. Må få avgårde julegaver som skal i posten. Må (?) tenke på julekort - ikke julekort. Har alltid sendt, har lyst nå, også. Kanskje unger og kaniner? Kaniner - må skifte på bur. Burde også gitt dem en frigangsrunde i kjelleren, nå. Brette klær, henge opp vask som sannsynligvis er ferdig nå. Pønske ut de tre siste julegavene, samt vurdere noe småtterier som ungene kan gi til venninner.

Og ingenting av det over er fæle må'er. Helt greie må'er.

Hvit amaryllis (det stod da rød på potta? :klø: ) i ferd med å blomstre. Må ta telefon jeg egentlig ikke gidder å ta, fordi den fører til nok en oppgave å forholde seg til.

Fryser.

Vil helst jobbe med jobbplanene mine, men må gjøre annen jobb først. Lyst på sjokkis.

[Tornerosa]

Og dessuten få satt opp denne nye vekkeklokka mi, som skal gjøre morgenene til en lek.

Snakket med venninne på tlf., lenge, om ditt og datt og dessuten drodlerier rundt endringsplaner. Bra. Vi møtes snart, med blanke ark.

[Kosemose]

Hepp og hei, nå høres du litt mer ut som ditt gamle jeg! Full(?) av planer, tanker og ideer, initiativrik og sterk!

[Gjest Miss O'Hara]

  Kosemose skrev (På 13.12.2010 den 22.51):

Hepp og hei, nå høres du litt mer ut som ditt gamle jeg! Full(?) av planer, tanker og ideer, initiativrik og sterk!

Her lukter'e mann Noe du har glemt å nevne, Tornerosa?

Neida, full forståelse for at ikke alt havner i dagboken.

God førjulstid

[Tornerosa]

Øh... Hold nå opp med denne kvinnelige intuisjonen, altså!

Tja..nja...nei..... Altså. Tja. Jeg vet ikke. Ikke godt å si, liksom. Det får være konklusjonen akkurat nå. Men likevel. Tralala, litt tralala.

Tidenes verste morgen. 9-åringen i fullstendig opprør og oppløsning da hun gikk ut døra. Jeg kan ikke holde på slik lenger, å bistå henne så til de grader når hun skal på med yttertøyet. Greia er nemlig den, at hun SKAL ta på votter før ytterjakke. Og sko. Og i det hele tatt. Prøv å lukke glidelås med boblevotter, prøv å ta på sko med boblevotter - klart at det ikke går! Dumme ungen... Så står hun der, da, forventer og krever at jeg skal bistå. Men jeg sa at nei, det skal hun jammen gjøre selv. Hun er da ingen 3-åring. Og hun blir rasende på meg, hyler og skriker, lillesøsteren har forlengst gått. Samme leksa hver morgen, 9-åringen er den tregeste. Jeg gikk og satte meg på stua, nektet å forholde meg til tullet, hun ble skikkelig provosert. Så endrer hun strategi, kommer opp i stua, hyler ikke, men hulker, kommer med utstrakte armer og skal ha kos, skal trygle, be om hjelp. Til å ta på seg yttertøyet.

Hun kom nok for sent til å gå sammen med de andre, jeg får nok høre det når jeg ser henne i ettermiddag. Hvor ond en mor jeg er, som ikke hjelper henne så hun kommer seg avgårde tidsnok.

Gruer til resten av dagen, det eneste lystbetonte i dag, er 1) kiropraktortime (litt au, men bra) og 2) å se på klokka og se at den er 20.20. Da er alt over. For i dag. Bare morgendagen igjen.

Holder på å prøve å avvikle ekstraoppdrag nå i formiddag, jeg har bare ikke tid og energi til det. Her gjelder det å prioritere.

[Gjest Miss O'Hara]

Det har kanskje lite med intuisjon å gjøre og mer med 2 pluss 2 å gjøre I de årene jeg har fulgt deg så har du svært sjelden hatt den tonen i innleggene som du hadde nettopp, og de gangene den tonen har vært der har det vært en mann inne i bildet, in some shape or form. En mer matter-of-factly, handlingsrettet tone, en litt enklere innstilling å navigere hverdagen etter. Noen ganger er det mer mellom linjene enn i linjene selv...

Jeg krysser uansett fingre, for whatever floats your boat, og håper både julen og det nye året blir lovende på alle måter

[Tornerosa]

Høh & hrmpf x 100, som om jeg stadig har hatt en "mann inne i bildet"! :slåss:

Det var tre måneder for tre og et halvt år siden, så var det én måned for et og et halvt år siden, og så var det... Soulmate i fjor sommer, platonisk. Og i retrospekt ser jeg at jeg så det allerede da, at det var ingenting å tro på. Trekk fra de månedene, og jeg har vært 36 måneder uten så mye som ett manneben innen rekkevidde. Så det såh!

Jul og det nye året, ja. Håper på lovende, synes egentlig at julen og det nye året kan love meg litt av hvert, faktisk. Særlig det nye året. Og det skal jammen innfri, også. Man skal holde det man lover, nemlig.

To pluss to. Tre pluss tre hadde vært enda bedre.

Fryser. Avlslutte her, dusje, legge strategi for resten av dagen. Måtte alt gå smertefritt, bortsett fra kiropraktorseansen. Har trua, synes faktisk det ble litt bedre allerede dagen etter at jeg var der i forrige uke.

[Gjest Miss O'Hara]

  Tornerosa skrev (På 14.12.2010 den 9.59):

Høh & hrmpf x 100, som om jeg stadig har hatt en "mann inne i bildet"! :slåss:

Det var tre måneder for tre og et halvt år siden, så var det én måned for et og et halvt år siden, og så var det... Soulmate i fjor sommer, platonisk. Og i retrospekt ser jeg at jeg så det allerede da, at det var ingenting å tro på. Trekk fra de månedene, og jeg har vært 36 måneder uten så mye som ett manneben innen rekkevidde. Så det såh!

My point exactly

[Tornerosa]

Jeg ville bare presisere. Man må ikke forledes til å tro at jeg er en maneater, lissom.

Men litt av poenget mitt var også at jeg har da jammen vært handlingsrettet og effektiv og energisk og i det hele tatt også i disse 36 månedene. Har jo ikke vært i hi, heller. Bare innimellom.

Men uansett. Mitt velvære er et skjørt et, det innrømmes.

Bikkje uler ute. Igjen. Skriker, virkelig gråter.

[Gjest Miss O'Hara]

Ok, for å klargjøre:

Det er sjelden en optimistisk tone i innleggene dine, veldig sjelden. Sjelden en drive. Du utfører, men det virker (som det kommer frem i boken iallfall) som om det kun er utførende.

Den tonen er stort sett bare der når det er en mann inne i bildet, på et eller annet vis. Noe som da nettopp er sjelden.

Ergo; når det er en annen tone i innleggene dine nå, så gjetter jeg det er relatert til en mann, enten det er si eller så.

At du er utførende og fungerer også ellers, stilte jeg egentlig ikke spm ved, det var kun en konstatering at din innstilling til verden når du utfører og fungerer umiddelbart blir annerledes. Den er merkbart, påtagelig annerledes når det er en mann inne i bildet (i mangel av bedre formulering) kontra ellers, altså som oftest.

Til klargjøring å være var dette veldig tåkete

Bottom line, du har nok rett når du sier at du er en person som fungerer best når du er i et forhold. Virker det som. Utenfra.

[Tornerosa]

Yes yes. Jeg utfører, min drive ligger (fortsatt) i dvale, det har den nok gjort en stund. For jeg er ikke meg nå, har ikke vært det på lenge. At jeg nå løfter sverdet, er mest et resultat av at jeg tvinger meg, jo, litt lettere nå enn for noen uker siden, men like fullt. Jeg er ikke plutselig blitt overmannet av overmot og kraft og vilje (eller mann, for den saks skyld), jeg må bare (fortsette å) gjøre det beste ut av ting. Det med jobbting er relativt ok å tenke på, men det er kanskje fordi det uansett ville ligget så langt fram i tid, akkurat nå er det egentlig ganske ufarlig å tenke på. Mest en måte å tvinge fram litt kreativitet på, for jeg har egentlig ganske mye av denslags.

Ankelhøyde ---> beskjed om skjerpings, slik & sånn ----> litt solskinn

Og dermed er jeg her.

Bottom line, ja, jeg fungerer nok best om jeg er i et (fungerende) forhold. Jeg tror de fleste fungerer best i et (fungerende) forhold, egentlig. Mange trives alene, men jeg tror det er mye fordi de er redde for at et eventuelt forhold ikke skulle fungert, at det skulle fratatt, krevd og påført, at det ble mer negativt forbundet med å være i et forhold framfor å være i et oversiktlig enmannsforetak. Jeg har tro på at det å være i et velfungerende forhold er et bedre sted å være enn i et velfungerende singelliv. Ja, jeg tror faktisk det. For meg er det sant, fordi jeg tror på at man kan unngå å miste så mye når man går fra singelliv og til et samliv (med "den rette"), og at det man evt. mister, erstattes av andre ting som (for meg) er mer verdt. Jeg er sta, nemlig. Og kanskje modig?

Jeg synes den vektskålen veier tyngst, og selv om jeg er klar over farene man utsetter seg for ved å hive seg ut på dypt vann, så mener jeg at det er verdt det. Livet uten risiko... Ikke for meg.

Ferdigdusja.

Kan ikke bare den /&%$/& svare meg på det jeg trenger vite? Jeg kommer ikke videre før jeg får respons!

[jolie]

Hvor er du/dere i jula? Jeg får jo ikke karret meg til å møte deg ellers i året, tydeligvis.

[Tornerosa]

Den kiropraktoren er gull verdt, taletrengt bergenser aldri så mye. Vondtgodt. Det var ikke fryktelig lurt å fyke rett bort på skolen for å sjaue og bære tunge ting opp og ned trapper, dog. Alt alene, selvfølgelig. Og så viste det seg at vi ikke fikk brukt alt jeg bar likevel, noen hadde "glemt" å fortelle meg at...osv. Men selvfølgelig, det hele hales i land, og etterpå er det bare fryd og gammen. Jeg må begynne å ta til meg de gode tilbakemeldingene mer systematisk...

Og så, hastet hjem for å legge unger før besøk, to venninner. Kræsja fullstendig, men hyggelig likevel. Glad for å ha bragt disse to venninnene sammen, de kjenner hverandre i utgangspunktet ikke, men har nok en god del til felles. Det var nesten så jeg ikke kom til orde.

Morgendagen, den blir slitsom. Enda mer pes enn i dag, tror jeg. Må holde meg gående i intens aktivitet og konsentrasjon fra jeg drar hjemmefra 8.15 og til jeg er hjemme 20.15. Kanskje rekker vi å dra hjem en liten tur underveis, mellom 15.45 og 16.30. Kanskje. Og så torsdagen, en liten lomme da, på formiddagen. Kanskje få unna resten av julegavene.

Mye rot, for mye rot. Her må juleryddes, julevaskes, julepyntes. Når? Kanskje fredagen, det må bli fredagen, siste mulighet. Eller, egentlig er det jo ikke så mye vits. Ungene er jo ikke hjemme, jeg kommer til å bare være innom. Dropper juletre i år. Den sitter litt langt inne, det er første gang jeg gjør det, men ser ikke helt poenget med at treet kun skal glede kaninene...

Kvalm, for mye sjokolade.

Trøtt, for lite søvn. Legge meg nå, litt lakensalsa, enda ikke fått tatt i bruk min nye lampe. Ikke tid til å åpne bruksanvisningen, men kanskje det er selvforklarende? Kanskje det er bare å plugge inn kontakten?

Må roe ned litt, tømme hodet litt. Så kan jeg legge meg.

[Tornerosa]

  jolie skrev (På 14.12.2010 den 22.28):

Hvor er du/dere i jula? Jeg får jo ikke karret meg til å møte deg ellers i året, tydeligvis.

Ungene borte hele tiden, fra 23. til 3. Jeg blir vel på Stedet julaften, 1. og 2. juledag, så reiser jeg kanskje hit i et par dager, så tilbake til Stedet, så hit igjen til nyttårsaften. Enda ikke bestemt meg. Du?

[jolie]

Ungene og jeg skal til Stedet den 22. Lillesøs og kjæresten kommer hjem fra halvannet år i utlendighet den 23. Ungene drar videre nordover med pappaen i romjula (når vites ikke) og jeg skal hit nyttårsaften, antar jeg. Tror ikke jeg gidder å sitte på Stedet med mampap når alle søsknene mine forsvinner i alle retninger den dagen/kvelden.

Og ja: jeg sitter og leser til eksamen. Jobber best om natta. Men nå skal jeg legge meg, for planlegger lang dag på skolen i morgen (10-20).

[Tornerosa]

Vi får se om vi sammenfaller? Bare å sende en sms.

Sååå støl! Grunnet kiropraktor, grunnet stress, grunnet bæring, grunnet i det hele tatt. MEN - FERDIG!! Gjenstår riktignok en ganske stor oppgave som kulimerer først uti januar, og jeg må forholde meg til den i dagene som kommer, men likevel. Lettere, noe er i hvertfall bak meg.

Vært på forestilling i byen, sammen med flere. Fem voksne, fem barn. Jeg sov hele første akt, dvs. 40 minutter. Andre akt sov jeg i bare fem minutter.

Ungene på badet. Se hvor lenge de holder, uten at det blir styr. Er så sliten at jeg ikke tåler stort nå, tenker jeg. Det var nok med småtteriet før i dag. Stort der og da.

Skal IKKE dumpe ned i sofaen når de er i seng, for her ser ikke ut! Fryktelig, fryktelig rotete. Stressende rotete. Nå skal jeg ikke sette meg før jeg er ferdig, før det er fullstendig sjaina her, slik at det gjenstår kun støvsug/vask/støvtørk/pynt. Nå er jeg lei rot. Bare MÅ, selv om kroppen holder på å ramle fra hverandre.

Endret 15. desember 2010 av Tornerosa

[Tornerosa]

Kjøkken ferdig. :gjeiper:

[Gjest Miss O'Hara]

Av smiley'ene du etterlot hos meg tror jeg at jeg velger å beholde høna og egget, holdt jeg på å si, høna og gullfisken. Synes helt klart det var mest treffende, og veldig i tråd med den totalt surrealistiske følelsen det er når hormonene gjør akkurat som de vil

Det er i grunnen hyggelig å lese mellom linjene her om dagen. Et glimt av noe mer. I deg, mener jeg, uavhengig.