Tornerosas vinter

[Molo]

Mmm, min favorittkombo, det der. Kaffe og sjokolade *nydelig*

[Tornerosa]

Kaffe drikker jeg kun for å være sosial, jeg har til dags dato enda ikke laget meg en kopp kaffe, altså drukket kaffe alene. Mao, jeg drikker egentlig ikke kaffe. Dessverre, faktisk.

Sjokolade er jeg kjemisk renset for, så jeg får ta til takke med cyberversjonen. Bedre enn ingenting. Takk.

Mulig jeg gikk glipp av noe mens jeg var borte og bare fikk sjekket på mobilen, men har du hatt den avsluttende samtalen med Mmmannen? Jeg tror ikke jeg fikk med meg helt det kapitlet.

Du gikk ikke glipp av noe... Kapitlet er avsluttet for mitt vedkommende, men uten avsluttende samtale. Han er bortskjøvet, oversett og ignorert.

[Gjest Miss O'Hara]

Du bare... svarer ikke, liksom? Og han har ikke lurt på hvorfor det er blitt tyst hos deg? :klø:

[Tornerosa]

Du bare... svarer ikke, liksom? Og han har ikke lurt på hvorfor det er blitt tyst hos deg? :klø:

Ikke helt sånn. Jeg har svart, såvidt. Siste gang fedag kveld, da sendte han meldingen "kanin?", hvorpå jeg bekreftet at det ble det. 01 skrev han at kanin blir nok bra, og god tur i morgen. Svarte ikke på den, det var egentlig ikke noe å svare på. Og i går kveld på FB; bra helg? vel hjemme? fikk du mld fra meg på tlf fredag? Han etterlyser respons, liksom? Han etterlyser respons? Jeg skjønner ikke hva han driver med. Jeg orker ikke å prøve å skjønne, heller. Jeg vet ikke hvem eller hva han er, i relasjon til meg. Jeg kan ikke spørre, jeg vil ikke spørre. Hvis han føler at han har tapt noe, så må han gjerne prøve å finne det igjen. Men jeg kan ikke bidra mer, jeg fader ut.

[Cumulus]

Da synes jeg du skal fortelle ham det. Skriv en sms med "Du mister meg nå, du er klar over det, ikke sant?" eller noe sånt. Herregud dere må jo SNAKKE!

[Tornerosa]

Da synes jeg du skal fortelle ham det. Skriv en sms med "Du mister meg nå, du er klar over det, ikke sant?" eller noe sånt. Herregud dere må jo SNAKKE!

Nix. Jeg skriver ingenting, jeg ringer ikke. Jeg foretar meg nada. Jeg kan ikke det. Jeg har lagt ballen død, hvis han vil begynne å sparke igjen, må han vise det. Jeg kan ikke holde på med dette.

Case closed.

[Cumulus]

Oki.

Jeg begynner forresten å ble mektig lei kulden jeg også. Tenk å bli lei kulden - i Bergen - i november. Det er helt psycho. Men når jeg sniker meg opp i sengen til ungene om morgenen for å vekke de, føles det helt grotesk at de må stå opp av den deilige dynevarme sengen for å kle på seg stilongs og ull og votter og dress og jeg vet ikke hva. Har bare lyst til å sove sammen med dem, hele dagen. Jaja, under en måned til det atter går mot lysere tider.

[pøbelsara]

..og jeg sitter på en kontor i hovedstaden med -15 på utsiden, ikledt fleecejakke, ull under, ull over, pulsvanter, sjal og masse pågangsmot.

Jeg leser og leser hos deg, men har ikke hatt tid til å skrive de siste dagene. I kveld kan det by seg en skrible-i-vei-på-KG-mulighet, så jeg stikker kanskje innom da.

[Tornerosa]

Akkurat vært ute og hentet inn mer ved, men gidder ikke fyre i kveld. Rekker det jo ikke tidligere på dagen, først nå kunne jeg fyrt, men hva er vitsen? Har en fabelaktig ovn som trenger lang tid på å bli varm, men som til gjengjeld varmer i timesvis etter at siste glo er slokket.

Å vekke ungene om morgenen er helt surrealistisk, fullstendig naturstridig å skulle stå opp midt på natta, når både de og jeg sover som tyngst. Iskaldt, bekmørkt.

Sinnsykt vondt i skuldre og nakke, blir sprø snart! Sannsynligvis skriver hodepinen seg derfra, den lar seg ikke knekke av to Ibux. Føler meg så støl og sprø at det er som om jeg knekker når jeg snur på hodet.

Men jeg har kjøpt kaninbur. Spørs om de kommer i hus i morgen, i hvertfall senest torsdag.

Og så har jeg blitt invitert til venninne fredag kveld, har faktisk veldig lyst, rent overrasket over meg selv. Men selvfølgelig lykkes det meg ikke å skaffe barnevakt.

Hva mer... Ca. ingenting, tror jeg.

[Gjest brutal_mann]

Da synes jeg du skal fortelle ham det. Skriv en sms med "Du mister meg nå, du er klar over det, ikke sant?" eller noe sånt. Herregud dere må jo SNAKKE!

Nettopp!

En kan ikke kjøre med ondt skal ondt fordrives. Kommunikasjon i klare ord er eneste som hjelper.

[Tornerosa]

Nettopp!

En kan ikke kjøre med ondt skal ondt fordrives. Kommunikasjon i klare ord er eneste som hjelper.

Jeg føler at det er nettopp hva jeg har prøvd. Jeg tenker ikke å prøve mer. Jeg har heller ikke lyst til å svare på hans hverdagslige som-om-ingenting-meldinger. Det manglet en prat, han skyldte meg en prat, uansett. Jeg ser det veldig klart nå.

Jeg har gitt opp, og føler meg oppgitt.

Som sagt, død ball.

[Tornerosa]

Rimelig lei av kulden nå, men det skal visst bare fortsette. 15 minus i det uendelige. Det er jo vakkert, men... Først torsdag i neste uke er det meldt mildere, 3 minus, men til gjengjeld snø. I følge yr.

Vond nakke, kalde føtter, trøtt.

Positivt: Tja...friske barn, ingen fatal sykdom i familien. Kaninbur nesten klart. Fikk akkurat melding fra posten om ankommet pakke, sannsynligvis dagslysvekkeklokka. Ser ut til at det går i boks med barnevakt på fredag.

Det er da noe.

[Tornerosa]

Kaniner i hus. Husket med ett at jeg er allergisk mot høy. Hovedfôret.

[Gjest Miss O'Hara]

Kaniner i hus. Husket med ett at jeg er allergisk mot høy. Hovedfôret.

Unnskyld

Du tuller? Si at du tuller.

[Tornerosa]

Tuller ikke. Husker anfall av høysnue under hopping i høyet (bokstavelig talt) som barn... Men det har gått bra foreløpig, jeg har hesja høy over fra sekk til bur, vasket hendene etterpå. Det må gå bra. Ellers råker de rakt ned i kjelleren...

Ungene happy, filmet dem da de kom opp trappa og oppdaget dem. Minsta har allerede fått sitt første klor, hun ble litt fornærmet.

Jaja, da har de fått kaniner, da. Hentet dem på skolen i dag, 9-åringen var pisse sur på vei hjemover, jeg angret noen ganger da... Her gjør man alt for å glede de små, strekker seg i alle retninger, og så...sure miner.

Onsdag ettermiddag, bortimot fem timer igjen av inneværende etappe.

[Tornerosa]

Åååååååå jeg har så vondt i skulder/nakke/rygg. I overgangen mellom de tre, liksom. Inni der et sted, en avslitt følelse. Ingen nyhet, egentlig, det har sittet noe der i lang tid.

Dyrene er foreløpig en stor suksess. Navnløse inntil videre. Er blitt behørig kost med i ettermiddag og kveld, de har bæsjet i sofaen og tisset på minstas kjole. Og det klør nesten ikke i venstre øye! Jeg tror dette skal gå bra, på alle måter. Det blir jo selvfølgelig en utfordring når vi reiser bort, de er visstnok for unge til å bli forlatt stort mer enn en dag av gangen, og når de blir eldre - maks to døgn. Sier nerdene på kaninforumet. Jeg tar det med en klype salt, dog. Så lenge de har tilgang på høy og vann, må det gå greit. Får evt. alliere meg med en nabo som kan gå innom og fylle på. De er jo to, så selskap har de jo.

Nok kanin.

Det er jammen ensomt, dette liv. Har en følelse av å være fanget i en felle, være plassert et sted jeg ikke ønsker å være. Vet at det finnes langt, langt verre steder å bli plassert, men... Jeg kommer til å gå til grunne om jeg ikke stilles overfor større utfordringer snart. Og nei, jeg snakker ikke om jobb eller det å være mamma. Jeg snakker om andre typer utfordringer, utfordringer som fører meg nærmere meg selv. Som man ikke kan lese seg til, ikke kan jobbe seg til, ikke kan oppnås gjennom å oppdra barn. For jeg vet at jeg er noe mer, noe jeg ikke finner.

[Gjest brutal_mann]

Roger og Jessica. Kaninene altså.

[Tornerosa]

Der var det noen, ja. Jeg hadde begynt å tro at jeg var alene i hele verden i kveld.

Tror nok ikke det, nei. Minsta vil ha Bella på den ene. Og så har Karamell vært diskutert på den andre. Eller Tingeling.

[Tornerosa]

Hvordan har dagen din vært i dag, da?

Hva har du gjort i dag?

Hvordan har du det?

Hva skal du i morgen?

[Tornerosa]

Fem grader mildere enn i går. Bekmørkt ute. Sov absolutt hele natta, første gang på lenge. Enda trøttere enn vanlig. I dag lufte hodet sammen med hun jeg snakker med. I ettermiddag ingen planer, faktisk, bortsett fra at 9-åringen har venninnebesøk.

Kaninene har overlevd sin første natt i ny bolig.

Over.