Tornerosas vinter

[pøbelsara]

Ta den kaste seg i armene på og råkline med

Ikke så ofte jeg er enig med deg i noenting som helst. Men råklining høres helt riktig ut.

[uten filter]

Heia, heia!

[Kosemose]

Håper du har hatt en god kveld, Tornerosa... Har tenkt masse på deg i kveld, og tror ikke jeg er alene om det her.

natta!

[Tornerosa]

Alene på trefelts motorvei, masse varme i bilen, masse kilometer i timen, masse musikk på full guffe - og et fårete smil hele veien hjem.

Tralala! Verden er et ganske greit sted.

[Sommersol]

Ok.

Tenk på meg.

Jeg tror halve KG hadde deg i tankene og sendte gode vibber igår

Alene på trefelts motorvei, masse varme i bilen, masse kilometer i timen, masse musikk på full guffe - og et fårete smil hele veien hjem.

Tralala! Verden er et ganske greit sted.

Det var det jeg visste, har en good feeling for dette opplegget :Nikke:

[Gjest Miss O'Hara]

Alene på trefelts motorvei, masse varme i bilen, masse kilometer i timen, masse musikk på full guffe - og et fårete smil hele veien hjem.

Tralala! Verden er et ganske greit sted.

(unnskyld men... ja. Forferdelig synd at du "mistet" et par uker av livet ditt i ren angst, dog. Det var jo ganske overflødig. I know, I know...)

[Emile]

Så bra!

Venter i spenning på rapport...

[Cumulus]

[Gjest Miss O'Hara]

Mens vi venter på Tornerosa

[Kosemose]

Hei Miss O' du glemte

[Gjest Miss O'Hara]

*urutinert*

Selvfølgelig, vi må ha både og

Synes det ser ut som vi kan slenge på litt også

[Gjest Miss O'Hara]

Ikke så ofte jeg er enig med deg i noenting som helst. Men råklining høres helt riktig ut.

Vil gjerne ha en bekreftelse/avkreftelse på akkurat dette...?

Hvis noen kunne ta seg bryet med å logge seg på her og dele, mener jeg

[Tornerosa]

Oppdatering og eventuelle bekreftelser kommer, men travel dag og enda travlere ettermiddag. Sannsynligvis travel kveld, også, men plutselig tilbake!

[Chica]

Du er god på å holde oss spent!

[Gjest Miss O'Hara]

Hmpf! Her sitter vi benket gjennom traumer og angst i ukesvis, og når moroa begynner blir vi avspist med smuler!

[jolie]

Ok, operasjon filleristing er offisielt i gang. Du krisemaksimerer, møter ham og vips - all good. Det har vi fått bevist gang på gang, så nå skal du filleristes (og bitchslappes) hver gang jeg hører så mye som et negativt pip. Okei?

Jeg får det forresten ikke til på fredag.

[Molo]

[pøbelsara]

Det de andre har sagt.

Spill the beans!

[Gjest brutal_mann]

Noterer at det atter en gang er bevist at det er ikke alltid det er noe poeng i å tenke!

[Tornerosa]

Jadda, jadda...

Men jeg føler meg ikke trygg. Har fått et stort slag for baugen, og selv om jeg flyter nå, så er jeg ikke sikker på noe som helst... Ja, jeg krisemaksimerer, jeg vet. Jeg er sabla god på det, nemlig. Noe må vi jo alle være gode på...

Men altså, i går. Det var nesten som om ingenting hadde skjedd, ingenting dumt, ubehagelig, vanskelig. Jeg ble møtt med en forsiktig klem uten særlig kroppskontakt, men det fikset vi etter hvert, gitt. På hans initiativ, min oppfølging. Funker som ei kule.

Vi snakka ikke ett ord om situasjonen, hans uke under jorda, den påfølgende med forsiktig kontakt. Ikke ett ord. Og det var helt greit. Vi bare prata, lett og luftig og muntert, om seriøse og useriøse ting. Vi spiste pasta som han hadde laget, satt vel og lenge til bords og smilte til hverandre. Han ville vise meg hvordan det hadde blitt i kjelleren, vi listet oss ned og så sovende barn på rommet sitt, lekerom ved siden av, og hans rom, det komplette kaos. Men utrolig fin utsikt som måtte beskues, og når vi nå engang stod beleilig plassert på et soverom... Kaffen som var ferdiglaget ble kald, for å si det sånn. Så jepp. Jeg bekrefter. Og vel så det.

Nuvel. Det var til og med åpning for at jeg kunne overnatte, viste det seg. Men jeg takket nei, kanskje en annen gang, han hadde sovende barn og jeg barn som skulle på skolen tidlig.

Han hadde forøvrig fått en nyhet dagen før, en nyhet som jeg tror er veldig, veldig bra. Kanskje blir ting enklere, på flere måter. Gjenstår å se. Ulv er blitt ropt før, for å si det sånn, men han var optimist.

I dag skulle peis monteres. Og jeg må selvfølgelig komme og se når den er på plass.

Satte meg i bilen kvart på ett, ti minutter senere meldingen "Skulle ønske du lå her".

Som om ingenting. På ett eller annet tidspunkt skal vi kanskje snakke, jeg tror nok vi må det, men ikke nå. Min posisjon er avventende, svare på utspill, ikke annet. Og han ringte i kveld, ville høre om dagen min, fortalte om sin.

Har ikke helt landa, har ikke helt ferdigfordøyd. Kanskje jeg heller ikke skal det, ikke tenke og fordøye og analysere og vurdere. Jeg tør uansett ikke tenke for mye, tør ikke tenke på hva dette har vist meg (hvordan halve (hele) tilværelsen ble snudd på hodet den uka han forsvant. Hvis jeg tenker på at det kan skje igjen, blir jeg bare vettskremt og teit.

Nå trenger jeg all verdens tålmodighet, og jeg trenger å sitte på hendene samt tape kjeften. I en periode, i hvertfall. Ikke til evig tid, selvfølgelig. Vi skal bare ha det fint, enkelt, være et gode for hverandre. Ikke by på utfordringer og potensielle problemstillinger.

Ok, operasjon filleristing er offisielt i gang. Du krisemaksimerer, møter ham og vips - all good. Det har vi fått bevist gang på gang, så nå skal du filleristes (og bitchslappes) hver gang jeg hører så mye som et negativt pip. Okei?

Jeg får det forresten ikke til på fredag.

Ok. Men jeg hadde vel grunn til å bli bekymret...? Fra daglige telefoner til null pip på én uke? Men ok, jeg skal prøve å avkrisemaksimere meg selv... Jeg er bare så sabla...sensitiv. Fryktelig følsom på andres stemning og sinnstilstand, suger til meg som en svamp. Bare sånn det er.

Ikke? Synd. Ser ut til at det kommer KUN par, pluss meg! Bare to og to og to og to og to og to, og så meg. Jaja. Overlever.

Mmannen kan uansett ikke, jeg er egentlig litt lettet, for da slipper jeg i hvertfall å lure på hvorfor han ikke vil komme... Han har veldig gyldig grunn. Jeg har dog lovet ham rester, og det blir det nok masse av.

Konklusjon. Jeg er nesten meg selv igjen. Litt vingestekket, men jeg flyr. Litt avstumpet ift. impulser i retning å vise følelser, ta initiativ, være den første, men jeg kan leve med å være den som responderer i en periode.