Takler ikke dette mer.

[AnonymBruker]

Wow, her kommer man med kommentarer når man ikke kjenner dem man kommenterer om.

Til de to siste innleggene:

Det var min egen mor som VILLE at jeg skulle bo hjemme i år. Jeg søkte på skoler i Oslo, men hun lurte på om det heller ikke var noen skoler nærmere her jeg kunne søke på, så jeg kunne spare litt penger på å bo hjemme litt til. Jeg kom ikke inn på noe av det jeg hadde søkt på, så da ble jeg boende hjemme et år til gitt.

Og ja, resten av søskenflokken har flyttet ut (utenom lillebror på 16).

Jeg hadde da ikke bodd hjemme om jeg ikke fikk lov, eller ikke ble tilbudt det av dem selv...

Og de forsørger meg heller ikke på den måten. Ja, jeg får lov til å spise av maten de har kjøpt, men ellers betaler jeg alt annet selv.

I åpningsinnlegget ditt skriver du at du overhodet ikke KAN flytte, men her sier du jo at du har søkt på skoler i Oslo og ikke kommet inn. Hvis du hadde kommet inn, hvor skulle du ha bodd da? Da har du jo råd til å flytte nå og mener jeg. Du er voksen, og selv om du ble tilbudt å bo hjemme, så er det ditt eget ansvar å velge å gjøre det eller ikke. 20 år- moden for å bo for seg selv for lenge siden i min bok.

[Gjest anonym]

ser dere at hun skriver at hun ble TILBUDT å bo hjemme?? de fleste med dårlig råd som får tilbud om å bo hjemme ville vel gjort det?? og når man får TILBUD om det, så er ikke valget så fryktelig vanskelig om man ikke må flytte... likevel trenger vel ikke moren å oppføre seg som ei hormonell kjerring?? ta dere sammen da, dere som kommenterer... hadde ikke jeg vært velkommen for å bo hjemme om jeg innerst inne trengte det hadde jeg blitt skuffa over min foreldre! ja, det hadde jeg virkelig! selvom jeg var 20! for noen innstillinger... stakkars evt barn av dere..

[Gjest Dhanu]

Man har forsørgerplikt overfor sine barn til de har fullført nødvendig skolegang, normalt tolkes det som at man skal forsørge sine barn ut videregående. Da jeg startet studiene som 19-åring var det ingen av mine medstudenter som ble forsørget av sine foreldre. Ingen som forventet det heller.

Ts: Du skriver at du betaler alt selv unntatt mat. Men mat og husleie er jo de største utgiftspostene for de fleste 20-åringer? Så selv om du betaler alle klær, vaskemidler, shampo, tannkrem, oppvaskmiddel, din andel av strømregningen osv osv, så er det jo fortsatt ikke til å komme unna at du faktisk blir forsørget.

Og til deg som syns synd på mine barn fordi jeg mener de godt kan flytte ut når de passerer 20: Hvor lenge mener du man skal bo hjemme, og bli forsørget av sine foreldre?

Det er klart at mine barn alltid kan få flytte hjem ved kriser. Det setter jeg ingen aldersgrense på. Men tør jeg minne om at myndighetsalderen er 18 her i landet...?

Endret 3. november 2010 av Furstina

[Anglofil]

Selv om myndighetsalderen er 18, så gir vel ikke det rett til noen å snakk stygt til andre? Når noen tilbyr seg å la en bo hjemme hos seg et år man bor hjemme, så kan ikke jeg skjønne at det er så galt. Så lenge begge parter er enige om avtalen så er det strengt tatt ikke noe vi har noe med. Det som saken her handler er om hvorvidt denne moren bare kan buse ut med sin misnøye så fort hun finner det for godt. I mine øyne bør man behandle hverandre med respekt uansett man bor hjemme eller ikke, det bør i grunn ikke ha noe å si.

Og jeg synes heller det virker ansvarlig jeg å bo hjemme et år og spare opp penger, om man har mulighet til det. Jeg har gjort det samme, men har det gjort meg uansvarlig? Nei, ærlig talt, men det førte til at jeg ihvertfall fikk drive med aktiviteter som jeg ikke fikk betalt for, samtidig som jeg også sparte opp penger via en liten jobb. I etterkant var det veldig lærerikt, og jeg er kjempetakknemlig for den måten mine foreldre støttet meg. Den dagen jeg blir forelder selv kommer jeg til å støtte mine barn med glede, og jeg ser ikke det som negativt å nødvendigvis bor hjemme til man er 20-21-22. Jeg kommer ihvertfall aldri til å kaste mine barn så lenge de gjør noe fornuftig med livet sitt.

Mvh Yvonne

[Gjest rr]

Selv om myndighetsalderen er 18, så gir vel ikke det rett til noen å snakk stygt til andre? Når noen tilbyr seg å la en bo hjemme hos seg et år man bor hjemme, så kan ikke jeg skjønne at det er så galt. Så lenge begge parter er enige om avtalen så er det strengt tatt ikke noe vi har noe med. Det som saken her handler er om hvorvidt denne moren bare kan buse ut med sin misnøye så fort hun finner det for godt. I mine øyne bør man behandle hverandre med respekt uansett man bor hjemme eller ikke, det bør i grunn ikke ha noe å si.

Og jeg synes heller det virker ansvarlig jeg å bo hjemme et år og spare opp penger, om man har mulighet til det. Jeg har gjort det samme, men har det gjort meg uansvarlig? Nei, ærlig talt, men det førte til at jeg ihvertfall fikk drive med aktiviteter som jeg ikke fikk betalt for, samtidig som jeg også sparte opp penger via en liten jobb. I etterkant var det veldig lærerikt, og jeg er kjempetakknemlig for den måten mine foreldre støttet meg. Den dagen jeg blir forelder selv kommer jeg til å støtte mine barn med glede, og jeg ser ikke det som negativt å nødvendigvis bor hjemme til man er 20-21-22. Jeg kommer ihvertfall aldri til å kaste mine barn så lenge de gjør noe fornuftig med livet sitt.

Mvh Yvonne

Slike som deg fortjener å ha sin sønn på gutterommet til han mener dere er gamle nok til at dere kan flytte til et mindre sted og han overta huset...

Snakk om bjørnetjeneste å la barna sin bo hjemme så lenge de gjør noe fornuftig. Blir jo som å si at de kan bo hjemme, men når de pensjonerer seg, nei da er det nok!

[Anglofil]

Slike som deg fortjener å ha sin sønn på gutterommet til han mener dere er gamle nok til at dere kan flytte til et mindre sted og han overta huset...

Snakk om bjørnetjeneste å la barna sin bo hjemme så lenge de gjør noe fornuftig. Blir jo som å si at de kan bo hjemme, men når de pensjonerer seg, nei da er det nok!

Øh, wot? Bare fordi man lar barnet bo hjemme til man er 22 år? Herrelighet, så lenge man betaler for seg og oppfører seg redelig så forstår jeg ikke problemet. Hadde derimot min sønn eller datter drevet dank og spist oss ut av hus og hjem så blir jo saken annerledes. Uansett, man kan bli ansvarlige mennesker selv om man ikke flytter ut som 18-åring, det var vel mitt poeng.

Mvh Yvonne

Endret 31. oktober 2010 av Yvonne

[Gjest rr]

Øh, wot? Bare fordi man lar barnet bo hjemme til man er 22 år? Herrelighet, så lenge man betaler for seg og oppfører seg redelig så forstår jeg ikke problemet. Hadde derimot min sønn eller datter drevet dank og spist oss ut av hus og hjem så blir jo saken annerledes. Uansett, man kan bli ansvarlige mennesker selv om man ikke flytter ut som 18-åring, det var vel mitt poeng.

Mvh Yvonne

Så en ansvarlig voksen som kan ta vare på seg selv skal få bo hjemme og henge til evig tid, mens det som du anser som uansvarlig skal kastes på gata?

Snakk om merkelig logikk...

[Gjest Mahareth]

Jeg har opplevd noe av det samme med min mor da jeg bodde hjemme. Det hadde fint lite med overgangsalderen å gjøre, ettersom hun ikke har forandret seg noe de siste 10 årene.

Det eneste som faktisk hjelper er å flytte ut. Derfor må du enten velge å holde ut til du skal på skolen igjen til høsten, og flytte da, eller så må du flytte nå.

At det ikke er lett å finne noen ny plass å bo som du har råd til er forståelig. Men når du sier at du ikke har alternativet å flytte sitter du igjen med å akseptere situasjonen.

Da er det nok enklest om du styrer unna moren din, og ikke svarer henne tilbake når hun begynner. Det gjør saken verre.

[Ellevill]

Wow, her kommer man med kommentarer når man ikke kjenner dem man kommenterer om.

Alvorlig talt, mener du at de som kommentarer her kun skal kommentere til din fordel?

Ingen her kjenner deg. Eller moren din, for den saks skyld

Men min umiddelbare tanke etter å ha lest det du skriver er at du er ganske selvsentrert og ikke evner å forstå hvilken tjeneste foreldrene dine gjør deg. Og hvis det er så vanskelig å bo hjemme basert på eksemplene du gir, får du jo bare flytte?

Vedr eksempelet ditt: Hvorfor spør du om moren din kan flytte kleshengerene slik at du får stelt deg, og venter at hun skal kvitre et "selvfølgelig, jenta mi!"? Hvorfor flytter du de ikke selv ut til henne eller - ennå bedre - hjelper henne med det å henge opp klær? Kanskje hun er sliten og ønsker å få litt hjelp? Du er 20 år - gjør du like mye som henne hjemme?

Og de forsørger meg heller ikke på den måten. Ja, jeg får lov til å spise av maten de har kjøpt, men ellers betaler jeg alt annet selv.

Du betaler alt annet selv? Strøm, forsikringer, husleie, kommunale avgifter osv.? Hvis ikke kan du ikke fremstille det som om du "betaler alt annet enn maten selv".

Endret 31. oktober 2010 av Ellevill

[Gjest Dhanu]

Yvonne:

Jeg er enig i at man ikke skal snakke stygt til hverandre, men hvis du hører hva moren klager på så virker det ikke som om hun syns det er så greit at barna bor hjemme så lenge. Eksemplene ts skriver om er at hun ikke hjelper til nok hjemme, går i veien når moren skal gjøre noe og irritasjon på hva ts forsyner seg med i hjemmet. Det tyder på at ts og foreldrene ikke er helt enige om hvordan kostnadene og arbeidsoppgavene i hjemmet skal fordeles, i alle fall.

Spesielt dersom moren sliter med plager pga overgangsalder, så forstår jeg godt at hun vil ha ansvaret, både økonomisk og praktisk, for færrest mulig voksne mennesker.

Og når du sier at det er fornuftig å bo hjemme for å spare penger etter man er voksen: Joda, dersom man ser utelukkende på sin egen situasjon, så er det fornuftig. Men årsaken til at man sparer penger, er jo faktisk fordi ens foreldre betaler alt for en i stedet. Når ts ikke kjøper sin egen mat for eksempel, så har foreldrene en ekstra person i kosten.

Når jeg skriver så mye om forsørgerplikt i innleggene, så er det fordi jeg mener at når barna er voksne, er tiden kommet for at foreldrene bør få rom til å prioritere seg selv og sine egne behov. Hvordan skal de få til det, når de fortsatt må betale for sine voksne barn, og fortsatt må ta seg av dem i det praktiske?

[Gjest Applestore]

Jeg syns Yvonne har noen veldig fine poeng!

Jeg skjønner ikke all den hetsen TS får, og det virker som om det er mange som ikke leser innleggene ordentlig?

Nå er jeg glad for at mine foreldre har sagt at jeg kan komme hjem uansett og bo hjemme til jeg finne er annen løsning, hvis jeg må.

[Gjest Atanih2]

Hadde jeg flyttet boksen med kleshengere selv uten å spørre henne om jeg kunne gjøre det, hadde hun også blitt sur. Vet ikke om du så at jeg skrev at hun sa "Hvorfor skal du alltid være i veien der jeg holder på?" Altså, jeg er i veien bare jeg går forbi henne i en trang gang.

Om jeg vasker badet, spør hun hvorfor jeg ikke har støvsugd gangen i tillegg. Det jeg gjør er alltid bare halvveis, uansett.

Og jeg mener også jeg sa at pappa skjønner hvordan jeg reagerer, for han synes også mamma er urealistisk og oppfører seg barnslig av og til.

Jeg har forresten også hjulpet en hel masse mens vi har flyttet til nyinnkjøpt hus, med oppussing, flytting og rydding. Tenkte det var relevant å si siden alle dere tror jeg er en bortskjemt drittunge som får alt jeg peker på...

[Gjest Iah]

Jeg tror dette er ganske vanlig, og jeg tror det kommer av at det er unaturlig at voksne barn bor hjemme hos mor og far. Selv om det selvsagt er noen det fungerer flott for.

Mitt råd til deg er å flytte, du sier du ikke har råd til det noe jeg ikke klarer å forstå helt da du tydeligvis er i arbeid.

[Gjest Atanih2]

Jeg tror dette er ganske vanlig, og jeg tror det kommer av at det er unaturlig at voksne barn bor hjemme hos mor og far. Selv om det selvsagt er noen det fungerer flott for.

Mitt råd til deg er å flytte, du sier du ikke har råd til det noe jeg ikke klarer å forstå helt da du tydeligvis er i arbeid.

Jeg får ikke stor nok månedslønn til å kunne klare å betale leie, strøm, mat og annet som trengs i løpet av en måned. Er ikke i 100% stilling, og jeg jobber i en klesbutikk, så er ikke lange skiftene om gangen.

Og jeg må bare få gjort en ting klart: Jeg vet at jeg enten må flytte eller holde ut den tida som er igjen. Det er det jeg prøver på, å holde ut til jeg flytter. Jeg skrev bare innlegget for da hadde jeg mye irritasjon i meg etter enda en spydig og unødvendig kommentar fra henne, så jeg skrev her for å høre om det var flere som hadde som meg, om det fantes noen råd for å kunne takle dette bedre. Jeg vet at jeg må bo hjemme til jeg skal flytte ut og studere. Jeg har hørt det nok nå.

[Gjest rr]

Jeg får ikke stor nok månedslønn til å kunne klare å betale leie, strøm, mat og annet som trengs i løpet av en måned. Er ikke i 100% stilling, og jeg jobber i en klesbutikk, så er ikke lange skiftene om gangen.

Og jeg må bare få gjort en ting klart: Jeg vet at jeg enten må flytte eller holde ut den tida som er igjen. Det er det jeg prøver på, å holde ut til jeg flytter. Jeg skrev bare innlegget for da hadde jeg mye irritasjon i meg etter enda en spydig og unødvendig kommentar fra henne, så jeg skrev her for å høre om det var flere som hadde som meg, om det fantes noen råd for å kunne takle dette bedre. Jeg vet at jeg må bo hjemme til jeg skal flytte ut og studere. Jeg har hørt det nok nå.

Hvor mye tjener du i måneden? Tjener du mer enn la oss si 8000 kr så har du nok til å kunne klare deg ålene.

[Gjest Iah]

Hvis stillingen din ikke er stor nok, må du jo gjøre som alle andre friske voksne mennesker, se deg om etter en annen jobb hvor du tjener nok til å forsørge deg selv.

[Gjest Serena]

Flytt ut!! Du er gal nå og det er kun oktober? Hvordan tror du at du har det i august 2011 a'???

Moren din er kjip i oppførselen, forresten er den oppførselen ny eller har den alltid vært sånn så lenge du har bodd hjemme?

At du faktisk frivillig bor sammen med noen som behandler deg sånn når du er 20....

Det er faktisk bare å flytte ut i din situasjon.

[Anglofil]

Hvis stillingen din ikke er stor nok, må du jo gjøre som alle andre friske voksne mennesker, se deg om etter en annen jobb hvor du tjener nok til å forsørge deg selv.

Men det er jo ikke like enkelt hvis man studerer ved siden av.

TS: Hva med studiestøtte og slikt da?

Uansett, jeg har aldri ment at man skal være kynisk og utnytte sine foreldre. Det var aldri min intensjon med innlegget. Jeg mener også at foreldre må få leve de livene de selv ønsker etter at barnet er 18 år, men om man vil hjelpe, og de finner glede i det, så synes ikke jeg det er galt. Jeg synes heller ikke det er galt at den som bor hjemme tjener på det. Har man invitert noen til å bo hos seg, så bør man jo også klare å gjøre det som folk også, ikke slenge om seg med kommentarer. Liker man det ikke får man si det som det er i stedet for å late som alt er i orden.

Mvh Yvonne

[Gjest Iah]

Men det er jo ikke like enkelt hvis man studerer ved siden av.

Jeg fikk ikke med meg at TS var student. Men da har man studielån, som alle andre må benytte seg av for å finansiere studier.

[Gjest Atanih2]

Dette gjør sikkert at jeg virker mer som en udugelig drittunge, men jeg har søkt jobb siden jeg kom hjem fra folkehøgskolen. Enten fikk jeg ikke svar, eller så ble det avslag. Jeg tok den jobben jeg fikk. Sorry at jeg ikke kan velge og vrake i jobber etter hvordan lønninga er.