Hva er jeg, mammas datter eller hennes venninne?

[Gjest Anonymous]

Hei!

Jeg er 25 år gammel, min mor er 50. Med årene har vi fått et bedre og bedre forhold, og det er jo bra. :D I de siste årene har vi blitt bedre og bedre venninner jo elde jeg blir

"Problemet" er (hvis jeg kan kalle det et problem da) at av og til kolliderer rollene som datter og venninne. Det kan bli vanskelig å være begge deler.

Et eksempel: Moren min har vært gift mes stefaren min i nesten 18 år. Hun trives ikke i ekteskapet. Hun betror seg ofte til meg, og som regel blir det bare meg, siden venninnene hennes alle som en er gift med kameratene til mammas mann. Mamma forteller meg hvor dårlig stefaren min er til å gjøre husarbeid, hvor egoistisk han er, slapp og lat, osv.

Hun har fortalt meg om andre menn hun har vært betatt av mens de har vært gift, osv. I det siste har hun også fortalt at hun ønsker å ta med seg barna og flytte. Hun forteller meg også ofte om hvor deprimert hun er, hvor lei hun er av alt, osv, osv.

Det er ikke det at jeg ikke ønsker å være hennes venn og betroende, men jeg synes liksom at det kan bli litt mye noen ganger. Jeg ønsker å være hennes venn, men jeg er samtidig hennes datter også. Og noen ganger synes jeg det kan bli litt for mye informasjon! (som f.eks at hun ønsker å forlate stefaren min) Samtidig ønsker jeg å hjelpe henne og støtte henne. Noen tips til hva jeg kan si/gjøre?

[Gjest Meg]

I og med at dere er såpass nære, tror jeg ikke moren din hadde hatt noe vanskeligheter med at hun tok opp problemstillingen med henne.

Kan jo si at hun ikke trenger å gå i detaljer, at du ikke onsker å høre om "alt" i og med du er datteren hennes...det skjønner hun sikkert, hvis du sier det på en grei måte

[Trebarnsmor]

Min mor har vært sånn siden jeg var rundt 5 år.

Jeg ser ikke på det som at hun ville være en venninne med meg,siden jeg var så liten.Hun kunne fortell meg hvem som var god i sengen (jeg var litt eldre),om hvor pervers han hun var gift med var,snakket dritt om naboen eller andre folk osv osv.Kunne ha ramset opp i det uendelige.

Vil bare si at du MÅ si det RETT UT! Si til henne at du vil at det skal være en grense mellom dere som hun ikke må gå over.Og det er viktig at ingen går over hverandres grenser.

Lykke til!

[Gjest Embla s]

Prinsippielt tenker jeg at så lenge du er voksen og dere snakker bra sammen, er det vel ikke noe i veien for at mor/datter (eller andre familiekonstelasjoner) kan betro seg til hverandre om ting man ikke ønsker å dele med "gud og hvermann".

Men jeg hadde nok fått fnatt hvis mamma skulle begynne å betro meg intime detaljer fra sitt seksualliv som de andre her sier - du må jo bare forklare henne at visse ting kan du ikke snakke med henne om eller hjelpe henne med..

[Agnes]

Enig med tidligere talere; du må sette grenser. Du kan jo henvise henne til KG - hun kan tømme seg her

[Tusenfryd]

Jeg har en mamma som gjennom årene har prøvd å betro seg mer enn jeg føler meg komfortabel med. Jeg har bla. måttet stoppe henne når hun vil komme med historier om pappa som jeg overhode ikke har noe med. Det gjelder ting som jeg mener hører hjemme i et parforhold - og om man absolutt må snakke om det - så bruk venninner (hun har flere og nære) og ikke datteren sin! Jeg vil helst ikke kjenne verken mamma eller pappa på "den" måten.,

Det har ført til at mamma og jeg har et ganske anstrengt forhold. Fx orker jeg ikke være lenge alene sammen med henne og gi "rom for" betroelser. Hun merker nok også at det er anstrengt, men tror ikke hun skjønner hvorfor. Selvsagt burde jeg si det til henne, men...

Om du ikke kan snakke med henne om det, så stopp henne i hvert fall når hun trør deg for nære, sett grenser - og man kan jo alltids håpe at noen tar et hint...