Folk med utstråling som alltid er i godt humør

[AnonymBruker]

Enkelte folk er alltid smilende og sjarmerende; med andre ord har de veldig fin utsråling. Hvordan klarer enkelte å være i godt humør hele tiden?! Livet går jo opp og ned, så jeg tenker på en måte at det er naturlig å være nedfor av og til..

Noen tips til hvordan jeg kan utstråle mer? Hehe, ble bare litt nysgjerrig

[AnonymBruker]

Samme lurer jeg på.

Føler jeg har liten utstråling. Er litt redd for å smile, vise følelser. Betyr ikke at jeg er sur, men det er unaturlig for meg!

[AnonymBruker]

Fordi om man smiler og ler og har en fin utstråling så kan man jo være nedfor av og til? Man trenger jo ikke vise til hele verden at man har en dårlig dag??

Smil har veldig mye å si for utstråling! Ingen synes suringer er attraktive!

..tror forøvrig at om du smiler mye så er du inne i en "god sirkel" - folk får lyst til å smile tibake, og du får enda mer lyst til å smile.

Ingenting er verre enn folk på f.eks. jobben som sitter og off`er seg over arbeidsoppgaver etc. De sprer bare dårlig energi!

[MonThe]

Ser på meg selv som en positiv person,og har fått høre flere ganger at jeg har en fin utstråling. Jeg smiler mye, og forsøker å være positiv. Kan selvfølgelig være nedfor titt og ofte, men viser det ikke til hele verden.

Tror godt humør og glede sprer og avler mer glede -- Smil til verden, og verden smiler tilbake!

[SusanneGullet]

Jeg viser aldri følelser offentlig, jeg vil ikke at folk skal se at jeg har en dårlig dag, jeg stenger det heller inni meg til jeg kommer hjem

[Gjest gjestdeluxe]

Enkelte folk er alltid smilende og sjarmerende; med andre ord har de veldig fin utsråling. Hvordan klarer enkelte å være i godt humør hele tiden?! Livet går jo opp og ned, så jeg tenker på en måte at det er naturlig å være nedfor av og til..

Er det ikke flott?

I dag var jeg på en presentasjon/innlegg fra en mannlig fagperson. Han hadde i løpet av 1 time løftet blikket opp fra arket sitt maks. 5-7 ganger. Hans tema var: kommunikasjon.

Du verden.

Husk forøvrig at folk du ser, som tilsynelatende er i godt humør "hele tiden", selvsagt ikke er det hele tiden. De er hjemme og har sine stunder de også.

Men generelt sett er det mange av oss som har en positiv livsinnstilling. Det betyr jo ikke at det ikke går "opp og ned".

Endret 27. oktober 2010 av gjestdeluxe

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg viser aldri følelser offentlig, jeg vil ikke at folk skal se at jeg har en dårlig dag, jeg stenger det heller inni meg til jeg kommer hjem

Huff da

[AnonymBruker]

Hmmm. Har lyst å bli en positiv person. Er jo ofte det og. Men vanskelig å gå rundt å smile de dagene man ikke føler seg så glad, da blir det ikke et skikkelig ekte smil, men heller et kunstig forsøk på å smile. Men skal prøve å smile så godt jeg kan, så kanskje jegkommer inn i en god sirkel!

[Gjest gjestdeluxe]

Tror godt humør og glede sprer og avler mer glede -- Smil til verden, og verden smiler tilbake!

Selvsagt.

Men disse banale setningene kan også provosere mange - fordi de er så Eli Rygg og litt gla'kristent

[Gjest gjestdeluxe]

Hmmm. Har lyst å bli en positiv person. Er jo ofte det og. Men vanskelig å gå rundt å smile de dagene man ikke føler seg så glad, da blir det ikke et skikkelig ekte smil, men heller et kunstig forsøk på å smile. Men skal prøve å smile så godt jeg kan, så kanskje jegkommer inn i en god sirkel!

Jeg tror nok det er i hjernen/tankene/følelsene det skjer.

Avhengig av hva som skjer der inne, vil man nok kunne se noe av det der ute.

[AnonymBruker]

Jeg anses som en veldig positiv og glad person! Pleier ofte få høre fra folk at de aldri ser meg noe annet enn glad og smilende! Og at å se meg sur, ja, det hadde vært morsomt:P Jeg er den som smiler til fremmende folk på gaten, helt automatisk! Jeg har og selvfølgelig dårlige dager, men pleier ikke å vise dette (da skal det noe skikkelig ille til..).. Prøver å være positiv

Denne mener jeg og :

Smil til verden, og verden smiler tilbake

[AnonymBruker]

Jeg anses som en veldig positiv og glad person! Pleier ofte få høre fra folk at de aldri ser meg noe annet enn glad og smilende! Og at å se meg sur, ja, det hadde vært morsomt:P Jeg er den som smiler til fremmende folk på gaten, helt automatisk! Jeg har og selvfølgelig dårlige dager, men pleier ikke å vise dette (da skal det noe skikkelig ille til..).. Prøver å være positiv

Denne mener jeg og :

Smil til verden, og verden smiler tilbake

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært misunnelig på folk som er slik. Ikke er de bare bestandig blide og positive, men de er så flinke til å bry seg om andre også. Snakker like bra med alle i alle aldersgrupper og blir liksom et naturlig midtpunkt uten å gjøre noe ut av seg. Jeg vil gjerne være sånn, men selv om jeg prøver så godt jeg kan blir jeg noen ganger alvorlig, noen ganger irritert og noen ganger avvisende uten å mene det.

[Gjest gjestdeluxe]

Pleier ofte få høre fra folk at de aldri ser meg noe annet enn glad og smilende!

Smil til verden, og verden smiler tilbake

Du skal se at det ikke ville skade om noen så at du ikke alltid var blid, da det ikke er et mål i seg selv å aldri vise at man ikke er i topphumør.

Det er fint å være positiv, og å "smile til verden" - men jeg ville ha følt at det var å direkte lure folk, dersom jeg hevdet at man alltid fikk smil tilbake.

[Krill]

Jeg lurer på om det er litt medfødt jeg...? :klø:

Jeg har alltid fått høre at jeg var en blid unge og som voksen har jeg fått høre at jeg har et veldig "lett sinn".

Selv føler jeg at jeg stort sett er glad og har flere latterkramper hver eneste dag. Jeg snakker stort sett med alle, og jeg tuller og er meg selv uansett om jeg er på møter med direktører eller regnskapsdamer.. Humor er en stor del av min hverdag.

Jeg har hatt noen tunge stunder i mitt liv, men alltid synes jeg det er utrolig deilig å komme på jobb for å tenke på andre ting og få de vanskelige tingene på avstand.

Jeg har også fått høre av de som kjenner meg veldig godt at jeg har humøret laangt oppe når jeg er veldig glad og laaang nede når ting er tungt. Det vil nok si at jeg kan grine i timesvis når det er vanskelig og øse energi når jeg har det veldig bra. Stort sett har jeg det veldig bra.

Som sagt vet jeg ikke helt hvorfor jeg er sånn, men jeg tror jeg har lett for å fokusere på de bra tingene istedenfor de dårlige.

Jeg har en liten leveregel - det handler ikke om hvordan man HAR det men hvordan man TAR det.

Synes også det er aller best å være glad, så da velger jeg kanskje det ubevist?

Uansett hvor tungt ting kan være, så kan jeg ha galgenhumor eller se at ting kunne vært enda værre.

Vet ikke om det forklarer ting men... :klø:

Endret 27. oktober 2010 av Krill

[MonThe]

Selvsagt.

Men disse banale setningene kan også provosere mange - fordi de er så Eli Rygg og litt gla'kristent

Satt litt på spissen da selvfølgelig Er verken Eli Rygg eller gla`kristen, men tror de fleste blir i godt humør (iallefall bedre humør) av å omgåes positive mennesker, enn mennesker med et surt oppsyn.

Har aldri blitt i godt humør av å høre på min negative kollega som "uffer seg" over alt h*n må gjøre. Min kollega som tar utfordringer på strak arm, har litt galgenhumor og som tar ting med et smil (om enn et ironisk ett) gjør meg glad derimot!

[Karry]

Jeg er sånn. Det betyr ikke at jeg alltid har det bra og at livet bestandig er fantastisk, men jeg får energi av menneskene rundt meg. Og jeg merker bare at det å være glad mot andre gjør at jeg får glade fjes tilbake. Det er bare blitt sånn.

Men så har jeg mine tunge dager hvor jeg kanskje i utgangspunktet ikke er like blid, men jeg tror at fordi jeg ofte er glad så blir jeg løftet opp av andre som automatisk er blide mot meg. Da kan det snu. Jeg er allergisk mot personer som bruker meg som søppelbøtte eller bare syter uten å tenke seg om. Men jeg opplever vel at de i mindre grad gidder å henvende seg til meg, så jeg slipper mye unna kos med misnøye.

Er blitt en livsholdning å være positiv, en automatisk innstilling til omgivelsene. Og så har jeg mine ventiler gjennom nære venner som jeg snakker om ting som er vanskelig.

[Gjest Ruccola]

Jeg har alltid fått høre at jeg er en åpen og ærlig person

Tror jeg smiler med hele ansiktet når jeg smiler, og det er noe jeg setter pris på hos andre også Da er man liksom ikke i tvil på hva personen tenker/føler, iforhold til dem som bare såvidt smiler når de er glade. Man er da liksom ikke sikker på at de faktisk ER glade! (kroppsspråk er jo ca 80 % av språket vårt )

Jeg er stort sett like åpen med fremmede som jeg er med kjente. (Ikke i alle situasjoner såklart...jeg er lukket som en østers når det kommer til fulle mennesker, og enkelte andre innpåslitne individer...)

[Gjest gjestdeluxe]

Satt litt på spissen da selvfølgelig Er verken Eli Rygg eller gla`kristen, men tror de fleste blir i godt humør (iallefall bedre humør) av å omgåes positive mennesker, enn mennesker med et surt oppsyn.

Det er jeg ikke uenig i.

Samtidig er det i overkant å se så mange smileys som i innlegget til for eksempel Krill over her.

[MonThe]

Men så har jeg mine tunge dager hvor jeg kanskje i utgangspunktet ikke er like blid, men jeg tror at fordi jeg ofte er glad så blir jeg løftet opp av andre som er blide mot meg. Da kan det snu.

Veldig enig!