Runas gode, gamle minnebok

[Gjest Anonymous]

Takk for gode ord Joanna.

Ja han vil visst leve uten meg. Han har det veldig vondt han og, men han vil nå engang dette. Har delt 4,5 år sammen med han, og nå strømmer alle minner på i alle retninger.

Det er som om jeg drukner..

[Gjest Gjesta]

Kjære, kjære Runa!

Det er i sånne tider som dette at du virkelig får sjansen til å vise hvor sterk du er!

Ta tiden til hjelp og gråt så mange tårer du bare klarer...det er ingen som forventer noe annet av deg nå.

Klem til deg fra Kverula

[Gjest Hulderjenta]

Hei Runa :trøste:

Er så vondt når den man er glad i går sin vei... Men det er alltid lys i andre enden av tunellen, selv om det ikke føles sånn nå...

:blomst_opp: til deg fra meg

PS: You've got mail!

[Gjest Anonymous]

Hulderjenta: Jeg har svart på den jeg altså

Nok en gang, tusen takk for trøstende ord folkens. Det er ikke så lett det her..det må jeg innrømme. Akkurat for øyeblikket føler jeg meg helt fullstendig tom. Bare det å gå bortover gulvet er tungt. Kjennes ut som jeg drar på en stor sekk med murstein.

Ikke så lett å være innlagt på sykehus i en sånn situasjon, men samtidig så er det godt å få all den støtten man trenger.

Hvordan jeg skal klare meg uten min kjære, vet jeg ikke..Ser ingen fremtid..Alt er tomt og vondt..

[Gjest Anonymous]

Kjære Runa.

Jeg har ikke fått med meg hva som har sjedd før nå, og jeg vil ønske deg allt godt framover og håper du får det bedre med tiden.

Det må være grusomt at noe slikt skjer, med jeg håper ikke du drukner deg i for mye sorger, men ser framover og tenker på at dette skal du klare.

Mange klemmer fra Merete.

[Gjest Poirot]

På 1-2-3 ble livet mitt snudd opp ned.

Et liv jeg lenger ikke ser noen glede i.

Et liv som kun gir meg smerte.

Min samboer valgte å forlate meg på onsdag.

Jeg sitter lamslått tilbake.  

Gråten og smerten er uendelig.

Hele meg revner.

Hva er vitsen med å leve?  

Min kjære er her ikke lenger.

Han vil heller leve uten meg.

Min store kjærlighet er borte..

   

Jeg har vært der du er nå. Det eneste som hjelper er å bruke tid. Om en stund kan du begynne å tvinge deg til å ta deg litti nakken og prøve å være litt sosial osv. Men ikke enda.

[Gjest Anonymous]

Ja du har nok rett i det Poirot.

Jeg sørger og sørger, men samtidig er jeg innlagt på sykehus, så dermed blir det litt sosialisering også. Er jo i terapi av noe slag hver dag, i tillegg til at vi forsøker å hygge oss sammen om kveldene. Terapeuter og andre medpasienter er utrolig gode mot meg, og stiller opp. Det er veldig godt, selv om det gjør fryktelig vondt å ha det sånn.

[Gjest Meg]

Fryktelig lei meg på dine vegne Runa

La deg selv sørge, du slipper nok ikke unna allikevel... Kanskje litt sinne hjelper deg etterhvert, dårlig gjort av ham å sparke deg når du prøver å komme deg opp!

Jeg tenker på deg, du sterke, sårbare, modige jente

Klem

[~Capricorn~]

Stikker bare innom for å gi deg en klem, ~Runa~ :klem2:

[Postmannen]

Litt floskelaktig å gjengi Churchill kanskje, men han sa så mange ting som direkte kan sammenlignes med vanlige folks liv, uansett tid og rom.

                                    -Captain of our Souls-


               Today we may say aloud before an awe-struck world:


       'We are still masters of our fate. We are still captain of our souls.'

Noe som gir meg litt "piff" når livet blir tungt, er budskpet om å aldri gi opp å kjempe.

"We shall fight in France, we shall fight on the seas and oceans, we shall fight with growing confidence and growing strength in the air. We shall defend our island, whatever the cost may be. We shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets. We shall fight in the hills. We shall never surrender!"

[Gjest Hulderjenta]

Hei min venn!

Ville bare legge igjen en liten hilsen til deg! Og en

[Gjest Gjesta]

Kjære Runa!

Ville bare legge igjen en klem til deg, og si at jeg tenker på deg og håper at du vil få det bedre snart!

Lykke til med flyttinga, den kommer til å gjøre deg godt!

Ha en fin dag!

Klem fra Kverula

[Andrea]

Hei Runa. Jeg ramlet tilfeldigvis borti dagboken din. Gjorde inntrykk paa meg aa lese om deg og hva du har vaert igjennom. Jeg haaper det gaar bra med deg.