Gå til innhold

Hvordan feire jul alene


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ser ut til at jeg må bli igjen i byen i år og feire jul alene, da kollektivtransport og jobb ikke helt korresponderer. Har noen her feiret jul helt alene? Hva gjorde du og hvordan var det? Føler det kan bli veldig stusselig og ensomt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva med å hjelpe til på en eller annen julefeiring for gamle/ensomme el.l.?

Det er vel nok av de som trenger frivillige hjelpere til julaften?

Evt invitere noen hjem til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pyntet som vanlig, men droppet juletreet.

Jeg kjøpte inn god mat og drikke.

Jeg lagde julemiddagen som vanlig. Dekte pent på.

Kledde meg litt penere enn vanlig.

Julemusikk i bakgrunnen.

Sørget for å ha nye bøker, blader, filmer/serier og kanskje et nytt spill til Playstation/Wii.

Det viktigste var å si minst mulig til andre om at man ble alene for alle synes jo det er helt forferdelig, men ingen inviterer deg. Jula er for veldig mange en lukket greie med kun familie.

Kanskje det er andre du kjenner som også blir alene? Da kan dere jo slå dere sammen.

Stine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville laget meg noe mat jeg var glad i (ikke nødvendigvis julemat) hatt en flaske rødvin, masse godis og alle yndligsfilmene mine klare, plassert meg i sofakroken under et pledd og latt det stå til. Det trenger ikke være ille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiver på julemusikk på full guffe, pynter som vanlig og lager meg et herremåltid! etterfulgt av mange klassiske julefilmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder tven av og leser, har litt pyntet til jul men kun par småtterier. Later som det er en vanlig dag, men ringer og blir oppringt av venner og familie senere på kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest naxos70

er ikke helt enig med deg som sier at man ikke trenger å si det til noen at man skal være alene. Første julen jeg var alene så kjøpte jeg meg data, videospiller og var helt klar for å sitte alene i jula. Lillejulaften ringte husverten meg på jobb og lurte på hva jeg skulle på julafta (joda, jeg hadde sagt det til han at jeg skulle være alene), og han lurte på om jeg ville være med han til hans foreldre. De bor i samme byen og selv om det var gåavstand så overnattet vi like godt og fikk hele 1.juledag også der. Kjempekoselig selv om jeg ikke hadde noen som helst familierelasjon med de. Nå skal det sies at jeg kjente husverten veldig godt etterhvert (og også moren) og han var også alene den jula.

Neste gang jeg var alene hadde jeg en veldig god kompis som jeg egentlig var nesten kjæreste med men var det ikke. Han inviterte meg med til søstra og familien den jula og det var også veldig kjekt.

I fjor var jeg alene og da var det ei venninne som forbarmet seg over meg og jeg var hjemme hos henne og familien hennes. Veldig koselig selv om det heller ikke var familie.

Jeg synes så absolutt at man bør fortelle at man skal være alene i julen. Men si gjerne at man tar dette med godt humør og at man har tenkt å slappe av og kose seg. En eller annen der ute kan være i samme situasjon eller har en familie der alle er velkomne.

Jeg synes egentlig det er værre å sitte alene 1.-2.juledag, det er liksom slike stille dager der alle er hos familiene sine. Julafta har jeg gjerne vært på jobb når jeg har vært alene og da er det ikke så mye igjen av dagen.

Håper du finner en løsning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut til at jeg må bli igjen i byen i år og feire jul alene, da kollektivtransport og jobb ikke helt korresponderer. Har noen her feiret jul helt alene? Hva gjorde du og hvordan var det? Føler det kan bli veldig stusselig og ensomt :(

Det ser ut til at dette blir min jul i år også.. Får vite i neste uke om jeg får innvilget ferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt sårt og føles litt ensomt, men jeg gledet meg over hvor koselig jeg visste familien hadde det. Selv var jeg forhindret fordi jeg fikk influensa. To venninner kom med litt julemat på lillejulaften og bøker jeg fikk låne. Jeg sov nesten døgnet rundt og var ikke i stand til å pynte eller feire jul. Men jeg fikk noen telefoner på julekvelden og tok litt del i felleskapet på den måten.

Jeg ville meldt meg som frivillig på gamlehjemmet eller hos frelsesarmeen hvis det er en mulighet? Hvis en kollega sa at hun skulle være alene, ville jeg bedt henne hjem til familien. Min mor feiret julen alene for noen år siden og nesten alle syntes det var trist, men hun laget seg en god middag, så litt på tven, satt i telefonen og på nettet og åpnet en flaske vin. Hun mottok noen invitasjoner når det ble kjent at hun skulle vaere alene, men hun sa at hun hadde valgt å være alene i stedet for å reise bort for å delta med familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Julen ja, den gleder jeg meg ikke spesielt mye til i år. Blir første julen jeg kommer til å være alene.

Det som er årsaken til det er en kombinasjon av mange faktorer. En livsutvikling som bla har gjort meg helt venneløs, og en iskald nær familie, som gjør at jeg ikke ønsker å ha noe mer kontakt med de. Familie bestående av selvsentrerte, egoistiske og beregnende individer som tenker bare på seg selv og tror verden kun kretser rundt deres egen navle. Etter mange år har det gått opp for meg hvilke typer mennesker de er. Og når jeg til slutt våget å konfrontere de med dette, er selvsagt alle broer brent. Kritikk er ikke akseptert, da er jeg en fiende som må trykkes ned, og man ser aldri med selvkritiske øyne på seg selv, eller stiller spørsmål rundt hvorfor jeg har reagert slik jeg har gjort.

Likevel regner jeg med å høre fra de når julen nærmer seg. Om at jeg må komme, samt ikke være så vrang. At jeg ikke må ødelegge julen for andre og at jeg må se å vokse opp. At jeg må legge ting til side i julen. At de er glad i meg og virkelig bryr seg om meg. En jyllen anledning for å kritisere meg kastes ikke bort.

Men jeg har ingen intensjoner om å sitte i en falsk forsamling, som skal gi meg en masse gaver fordi de vil kunstig vise de bryr seg og gir dyre gaver for å vise seg fram, samt kose seg over at jeg ikke har råd til det samme. Samtaler med konstant fokus på sin egen livssituasjon, sine problemer, sine vellykkede bedrifter og kun sine interesser. Mens jeg sitter i et hjørne, hvor alt hva jeg prater om blir ignorert. Føler meg gjennomsiktig og lurer på hvorfor jeg i det hele tatt er der. De gir meg jo ingen oppmerksomhet resten av året ellers. Og det lille som møter meg denne dagen er kun for å smøre deres eget selvbilde.

De er de første til å uttale seg om at de gjør så mye for andre og gir så mye av seg selv hele tiden. At andre kun er utakknemlige når de er så "snille" hele tiden. Konstant fokus på egen person. Likevel de første til å ringe når de trenger meg til noe. Alle mulig tjenester eller for å øse ut sin agressjon/frustrasjon de har på andre.

Når jeg ikke er til deres nytte, hører jeg aldri fra de. Sitter året rundt alene med utfordringer andre familier sikkert aldri ville tillatt seg selv å sitte rolig å se på uten å gjøre noe. Ønsker jeg å ha tro hvertfall.

Begynner snart å miste begrepet over hva ekte kjærlighet er for noe føler jeg. For det er så lenge siden jeg har opplevd det(tidligere kjæreste, og andre som har gått bort). Og når jeg tenker gjennom kjærlighetsbegrepet ovenfor min egen familie, har det når jeg er helt ærlig med meg selv aldri vært av den ekte typen. Ikke den varme følelsen av at man føler seg verdifull og elsket. Empati finnes ikke. En følelse av å alltid bli oversett. Kun en kjølig tomhet hvor deres liv alltid skal være i første rekke.

Dog på en måte bryr jeg meg likevel om de siden de er min nærmeste familie. Men samtidig føler jeg så mye skuffelse og fortvilelse fordi jeg vet ting aldri vil endre/bedre seg uansett hvor mye jeg håper. Jeg har blitt mer kald og innesluttet kjenner jeg. Og noen ganger får jeg en likegyldig holdning til det. Det er skremmende og det renner ofte innover meg skyldfølelse og dårlig samvittighet. Er det kanskje meg alt er galt med spør jeg meg selv. Men jeg tror nå ikke det. Jeg har virkelig forsøkt å løse ting. Foreslått familieterapi (familien krangler mye seg imellom også) som bare blir avfeid. De tror ikke på det. Selv om jeg sier vi ikke kan vite det før det er utprøvd. Følelsen av å stange i veggen uansett hva man foreslår er konstant tilstede.

Vel valget har altså blitt at jeg ikke ønsker noe mer kontakt med de. Og det resulterer i at høytidene må tilbringes alene inntil jeg kanskje en vakker dag finner en venn/venner igjen.

Jeg har lest endel her inne og registrert at andre også feirer jul alene. Og deler mange gode råd om hvordan man kan gjøre tilværelsen faktisk ganske koselig. Mentalt er jeg innstilt på å få til noe av det samme. Så alle rådene som dukker opp er til stor hjelp og verdsettes høyt. Jeg skal hvertfall prøve å planlegge godt og gjøre det beste jeg kan selv om det er en svært uvant posisjon og jeg virkelig ikke er den sterkeste typen til å hanskes med dette nå føler jeg.

Jeg har ingen god følelse innvendig når jeg er ute å handler. Overalt stirrer en hyggelig jul meg inn i øynene. Med julegotteri, julemat, julegaver og ellers alt som har med jul/kos å gjøre. Tradisjonelle filmer, tegneserier, stressende mennesker og prat som går på at folk gleder seg til de kan sette seg ned med julematen og nyte kjærlig selskap. En mix av juleforventninger, kjærlighet, omtanke og glede jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne oppleve. Mange vet ikke hvor heldig de er som har funnet sin livsledsager, har en kjærlig familie, barn de kan glede seg med, venner de kan sosialisere seg med, eller rett og slett at man har i det minste en person rundt seg å prate med. De er heldige.

På den annen side er ikke jeg unik som har problemer. Langt derifra. Jeg er ikke alene om å gå en tung jul i møte og ønsker ikke på noen måte gi inntrykk av at jeg kun tenker på meg selv og hva jeg sliter med. Jeg vet det er mange som har det mye verre enn meg. Som samfunnet totalt har glemt. De som må tilbringe julekvelden på gata. De som har mistet sine kjæreste. De gamle og de aller fattigste. Barn som lider og ikke kan noe for det selv, de som er svært syke, rusmisbrukerne, alle kranglene i hjemmene, alkoholbråk i julen for mange familier og de verste forhold i andre land. Mange tanker sendes til de. Og hadde alt vært opp til meg skulle ingen noensinne gått en vond jul i møte.

Men jeg har ingen makt til å løse andres problemer i stor skala dessverre. Og jeg vet jeg må bruke tid på meg selv denne julen. Jeg må tillate meg å gi denne oppmerksomhet til meg selv. Så kan jeg kanskje være med å gi et bidrag til andre ved en senere julefeiring.

Jeg har lest litt om frivillige organisasjoner man kan være med å hjelpe. Men jeg er ikke sterk nok til det enda. Etter mye tid alene utvikler man sosial angst og det er vanskelig å nærme seg andre mennesker. Stole på noen. Tro at noen faktisk ønsker å snakke med deg og lytter på det man sier.

Man føler at andre ser tvers igjennom en. Ser alle vanskelighetene og problemene. Og ikke ønsker å ha noe med deg å gjøre. At man ikke har status nok, at man ikke har noen verdi for andre. Alle disse følelsene gjør det vanskelig å nærme seg noen og gjør at selvtilliten er svært lav. Og man har ikke tro på at man skal klare å opparbeide et nytt vennskap til noen. Redd for å snakke med noen naboer om det og tror de vil bruke tid på deg fordi de på en måte "må".

Så den første julen vil jeg bruke på meg selv. Og forhåpentligvis komme meg gjennom på en god måte. Rådene her inne gjør at jeg gradvis ser konjukturene av en fremgangsmetode jeg kan tenke meg å gjennomføre. Jeg skal lage meg god mat og kjøpe en flaske god vin. Vaske og pynte. Kjøpe mine favoritt tegneserier. Kjøpe en julegave til meg selv. Gi bort noen penger til et godt formål. Kose meg med julefilmer på julaften morgen som før. Kjøpe meg en god cognac jeg skal nyte. Tenne noen fine lys og tenke på alle som ikke får en fin jul og til alle som ikke engang kan feire noen jul. Gå meg en liten tur for å røre litt på kroppen før jeg skal hoppe i seng.

Så får jeg følge med her inne og se om det kommer andre tips jeg kan gjøre. Ksnkje det ikke blir så ille som jeg frykter likevel. Og at jeg kommer styrket ut av det. Tiden vil jo vise.

Avslutter med å sende alle andre som skal feire jul alene en tanke om det beste for deres forberedelser. Noen har kanskje god erfaring med det og trives godt, mens for andre er det kanskje første gang akkurat som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eventyr3

Avslutter med å sende alle andre som skal feire jul alene en tanke om det beste for deres forberedelser. Noen har kanskje god erfaring med det og trives godt, mens for andre er det kanskje første gang akkurat som meg.

ey mann,takk for tanken.

Jeg synes du tenker for mye på det, og legger for mye vekt i det.

Som familieløs har jeg selv feiret jul alene i noen år nå.

feire og feire, julaften for meg består av en god spliff og lattis julefilmer på tv2.

Jeg er enig i at julaften er en spesiel dag hvis man har noen å feire den med, men hvis man ikke har det så synes jeg at julaften blir ganske meningsløs, så hvorfor feire den? det er jo egentlig bare en helt vanlig dag for deg da.

på samme måte som hvis du ikke har noen å feire valentines day med så er det jo en normal dag for deg?

same shit med julaften, ikke blås det opp, bare se det på som en fridag fra jobb eller hva du holder på med. Fokuser på det du ellers driver på med de 364 dagene resten av året.

så chill, aksepter realiteten som den er, tilpass deg og ta det lugnt.

er nok ikke så ille skal du se. :nisse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ey mann,takk for tanken.

Jeg synes du tenker for mye på det, og legger for mye vekt i det.

Som familieløs har jeg selv feiret jul alene i noen år nå.

Mulig jeg tenker for mye på det. Men slik er jeg altså konstruert. Jeg klarer bare ikke å legge vekk alle tankene. For å kunne lære å mestre situasjonen må jeg gjennom dette på min måte føler jeg. Rett og slett møte det jeg synes er ubehagelig.

Du nevner å gjøre det jeg ellers gjør i livet. Altså bortimot ingenting. Noe som har å gjøre med det jeg nevnte innledningsvis rundt forandringer med livssituasjon. Jeg er hjemmeværende, har et uavklart sykdomsbilde (man finner ikke ut hva som er galt med meg)og slik har det vært i noen år. Det i seg selv har vært en stor belastning, parallelt med en familie som behandler meg som luft.

Man trekker seg tilbake, blir innesluttet, mister troen på seg selv og har vanskeligheter med å gjøre ting for å prøve å få nye venner. Hadde jeg ikke hatt internett hadde jeg nok tørnet for lenge siden. Det blir til at man sitter inne dag ut og inn, handler litt og gjør sine hverdagslige gjøremål i huset, og bruker en masse tid på å tenke på hvilken fremtid man har.

Etter mange år med familie som har kritisert meg for det meste og fortalt meg hvor udugelig jeg er, begynner man til slutt å tro på det. Man mister troen på at andre mennesker skal oppfatte meg som en person de ønsker å omgås med, så jeg er svært skeptisk til å åpne meg for noen andre. Jeg frykter for mye at de skal skygge banen og trekke seg unna fordi de ikke liker meg og at jeg ikke har et flott nettverk rundt meg. Ja jeg vet alle kan ikke like alle her i verden, men jeg har altså store problemer med å tro det finnes noen.

Noe har jeg prøvd dog for å endre på situasjonen. Jeg begynte å trene i en periode og det fungerte ganske bra. Kroppen responderte godt og det var fint å ha noe å gå til. Dessverre skadet jeg meg i skulderen etter et løft og treningen skled ut i intet. Vanskelig å opprettholde motivasjon for selv mindre utfordringer for meg. Spesielt når jeg er helt alene. Men jeg har vurdert å ta opp treningen igjen. Jeg må bare finne det målet som driver meg til det.

Ellers vet jeg ikke helt hva jeg skal ta meg til. Jeg har jo noen interesser. Som feks tennis, naturliv, reiser, alpint, biler, astronomi/vitenskap, samfunnsengasjement og faktisk det å prate, ha en samtale med litt innhold, noe som ikke er mulig med min familie. Kanskje rart å si jeg egentlig er en sosial person, når jeg skriver så mye om tilbaketrukkenhet. Men jeg er glad i mennesker og det å kommunisere med andre. Alt koster dog mye penger, noe jeg følgelig ikke har i overflod av om dagen. Og det setter lokk på de fleste muligheter. Ikke har jeg noen å gjøre tingene med heller, da jeg som nevnt er helt venneløs.

Så det er endel å tenke over. Men aller først nå kommer julen. En tid jeg aldri har vært helt alene i hele mitt liv. Gruer meg spesielt til kvelden hvor det mest sannsynlig ikke er noen på nett heller. Så jeg må prøve å fylle tiden med ting jeg kan gjøre og som får meg aktivisert og tankene bort fra å fokusere negativt.

Jeg takker for at du deler dine råd. Og jeg håper du ikke oppfatter meg som en som ikke verdsetter det når jeg sier jeg ikke klarer å legge bort tankene mine. At du tok deg tid til å svare, deler av deg uten å plassere meg i noen bås, setter jeg stor pris på skal du vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har oxo planer om å være hjemme alene i jula. Men har blitt invitert hjem til ei venninne og familien hennes, har verken takket ja eller nei, men koselig å bli invitert.

Jeg har vært alene flere ganger i jula, senest sist jul. Da lå jeg syk med influensa, bronkitt, virus på lungene og høy feber. Men.... Klarte å å gjøre en god dag ut av det til tross.

Jeg pynter aldri til jul. Men jeg lager meg selvfølgelig ribbe og alt tilbehør, aldri lagd så god ribbe noen gang før jeg hihi, lagde meg hjemmelaget sjokolade pudding og storkoste meg med både jule filmer og andre filmer som jeg hadde ordna meg til denne dagen.

Hadde en fin dag/kveld og ser tilbake på den dagen som et av mine fineste alene tidene jeg noensinne har hatt. Følte meg aldri ensom og jeg hadde selvdølgelig telefonisk, mail og msn kontakt med kjære og nære gjennom hele dagen.

Frivillighet på gamlehjem etc høres ut som en knallide hvis man virkelig føler på at man vil føle seg ensom. Kjenner flere som har gjort det og de har følt på en enorm takknemlighet for at de kunne få være med å gjøre andre glade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Om man vanligvis har familie å feire jul med, men en jul må feire alene pga jobb eller noe annet, så syns jeg man har godt av å oppleve det. Det er en god erfaring og ta med seg videre i livet, og man får kanskje oppleve hvordan det er å være ensom.

Om det er slik at man ikke har noen å feire jul med, og er mye ensom og er alene jul etter jul ... da kan man snakke om at det er trist.

Har en venninne som måtte feire julaften og romjul alene pga jobb. Men hun hadde ingenting imot det, fordi hun skulle hjem til familie nyttårsaften. Hun sa det ikke var noe synd på henne, fordi hun hadde en familie å feire jul med ellers. På jobben lagde hun en god jul for pasientene sine, så hun fikk mye igjen for det.

Når hun ikke var på jobb, koste hun seg med å pynte med julepynt, lage julemiddag, se på julefilmer.

Så TS, det er opp til deg selv om du vil ha det koslig eller ikke. Syns du skal pynte med julepynt, tenne lys, høre på musikk, lage god mat og se på tv osv ... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sett på julefilmer og spist favorittmaten min (som ikke er julemat) og godis. Jeg ville absolutt ikke prøvd å finne noen som kunne "forbarme seg" over meg som en her uttrykte det. Kan jeg ikke feire med de nærmeste vil jeg mye heller kose meg alene hjemme enn å feire med noen bekjente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut til at jeg må bli igjen i byen i år og feire jul alene, da kollektivtransport og jobb ikke helt korresponderer.

Hvorfor er bare kollektivtransport aktuelt? Om du ikke har egen bil, kan du vel leie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvorfor er bare kollektivtransport aktuelt? Om du ikke har egen bil, kan du vel leie?

Har alle førerkort i din verden, eller?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Jeg synes det er utrolig trist som trådstarter sier at ingen vil invitere. Jeg kan love deg at den tiden vi nå går i møte fremover får jeg MENGDER av spørsmål om hvor jeg skal være i julen. Ingen av mine venner kommer noen gang til å akseptere at jeg sitter alene - like lite som jeg ville akseptert at noen jeg kjenner ble sittende alene.

Og dette gjelder både venner, kolleger og litt lenger ut i slekten enn de aller nærmeste.

Nå har jeg et fast sted jeg feirer da, men hadde det vist seg at en av mine venner hadde blitt alene hadde jeg heller invitert vedkommende hjem til meg og laget jul for oss to enn å sitte og vite at han/hun satt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er bare kollektivtransport aktuelt? Om du ikke har egen bil, kan du vel leie?

Har ikke førerkort :)

Ellers kan jeg si at jeg nå ser frem til julen alene, den vil bli stressfri og jeg kan gjøre akkurat det jeg vil og føler for. Og så tjener jeg jo gode penger på røddagene, noe som er gull verdt for en student.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange andre som er alene i jula, som også er det som et resultat av omstendigheter. Prøv å finne dem og feire julen sammen?

Det kan bli skikkelig hyggelig, og du "risikerer" å få venner for livet :-)

Et annet alternativ, er som nevnt over å si til alle rundt deg at du skal være alene i jula.

Vi har semi-fremmede til jul nesten hvert år et eller annet sted i familien, og det er alltid hyggelig både for dem og for oss :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...