Skal man tro det man hører...

[AnonymBruker]

Hei!

Først; neida, jeg vet at man ikke skal tro alt man hører

Det er ikke det denne diskusjonen dreier seg om..

Jeg skulle nylig på en date.

Dagen før ble daten syk. Og var fortsatt syk på date-dagen. Et par venninner hadde umiddelbart sympati med ham.. Selv syns jeg det var trist han ble syk, samtidig var det en liten stemme som hvisket "hmmm.. dobbelbooket han seg, eller hva?" Ei venninne også nevnte det...

Det var så tydelig i akkurat den situasjonen at vi er så forskjellig satt sammen.

Noen tror på mennesket.. andre er mistenksomme og tror ikke helt på det som blir servert.

Må legge til at jeg egentlig er fornøyd, positiv og blid....

(til opplysning ble daten frisk nok dagen etter og det ble date da.. )

Jeg forstår at det er endel arv, miljø og oppvekst som spiller inn her.

Men, hva kan jeg gjøre for å iboende TRO folk på det de sier.. og er velmenende og snille.

Klarer ofte å snu tankegangen.. men har lyst til å slippe å jobbe med å "snu" så ofte..

Har lyst til at utganspunktet skal være at jeg ikke lar det gå noen prestisjen i det.. at jeg ikke snur svar tilbake over på meg selv.. og ender opp med at "jeg ikke strakk til".

Jeg er over middels voksen.. og reflekterer en hel del.

Hvis noen har noen gode, dype tips.. tar jeg gjerne i mot.

[AnonymBruker]

Jeg ble syk på en datedag for litt siden. Måtte utsette til dagen etter, og da dro jeg på daten.

For det første, tenker du for mye

For det andre er det nok ikke unormalt å få den lille stemmen av tvil. Det er ikke så farlig. Det er den stemmen du velger å tro på som betyr noe.

Hvis du følger opp en kritisk tanke med en positiv, er det ikke så galt å være skeptisk. Sunn skepsis er bare bra

Dr. AnonymBrukers ordre er herved å gruble mindre!

[AnonymBruker]

En kritisk tanke med en postitiv..

I can do that

Det er forsåvidt det jeg gjør også.

Men, har hatt flere eksempler det siste året.. konkrete eksempler.. på situasjoner, der venninner.. "kjøper historien(og det med god grunn.. og ingen uheldigheter..)og ikke er kritisk.."

-på de samme situasjonene der jeg(i mitt stille) tenker.. rett og slett negativt.

Jeg kan snu den negative tanken til en positiv, som sagt; jeg gjør det også..

Men, hva er det som gjør at noen er slik og andre så..??

Hva kan jeg gjøre for å bli mer.. mindre.. av den andre typen?