Folk som misliker julen.

[Gjest Ts]

Hvert år når julen nærmer seg, registrerer jeg at en del mennesker gjør et stort poeng ut av å fortelle andre om hvor mye de misliker førjulstiden og selve julen. Likevel feirer de julen slik flertallet gjør, når det kommer til stykket!

De grunnene som oftest går igjen, er at julen er noe overfladisk mas og et kjøpesirkus, at de har dårlige minner om julen, at de ikke er religiøse, at de er ensomme osv. Man kan ha mer eller mindre gode grunner til å mislike julen. Likevel mener jeg at det i de fleste tilfeller kommer an på hva man selv gjør ut av det. Det er da ingen som tvinger noen til noe som helst. Hvorfor ikke bare feire julen på sin egen måte? Er man virkelig nødt til å leve opp til alle forventningene der ute? Eller man rett og slett velge la være å feire den i det hele tatt?

Jeg synes at de som syter mest over julen, men som likevel feirer jul, bare kan holde munn. Hvis de misliker julen så sterkt, kan de vel bare la være å feire den da, gå på jobb og leve som ellers i året.

Jeg er singel og ganske ensom til tider. Likevel setter jeg pris på julen, spesiellt førjulstiden. Det er fordi jeg ikke prøver å leve opp til noe, men tar det som det kommer. Jeg liker alle lysene og julepynten i butikkene i førjulstiden. Og jeg liker stemningen som julen gir. Jeg forstår ikke helt hvorfor noen MÅ gjøre julen til noe negativt. Det virker nesten som om julehatet blir en slags livsfilosofi for noen.

[Villsauen]

Jeg liker Julen men har ikke alltid gjort det. En periode i livet mitt så var den bare et stress. Nå lager jeg, sammen med min mann, våre egne nye tradisjoner. Jeg tror det vanskeligste med Julen for enkelte single, er at omgivelsene blir så forbannet omsorgfulle ovenfor dem som "må feire Jul alene". Fordi jeg har vært i situasjonen, aksepterer jeg at min venninne heller vil være på jobb Julaften, enn hjemme, fordi at det ikke blir respektert at hun faktisk vil være alene. Man føler seg aldri så alene som hos venner/familie på Julaften og det skal være noen spesielt fintfølende personer som kan glede seg over sitt samliv, uten samtidig å "trøkke det i trynet" på den single gjesten, på Julaften.

[Gjest Laila]

Jeg ELSKER julen, så det kan jeg ikke svare på men jeg har også registrert at de som klager mest over at jula er bare stress og mas er de samme som mener at butikkene ikke burde selge og pynte med julevarer før i desember. Ikke rart de blir stressa da de venter så lenge med forberedelsene! Jeg pleier å være ferdig med gaver før 1. des og pynter alt untatt juletreet den første uka i desember, så kan jeg nyyyyte og kose meg hele adventstida! Beste som finnes

[Karmosin]

Jeg nyter førjulstid og IDEEN om jul. Julaften og første juledag kan jeg styre meg for (mas og atter mas), men romjul i pysjen med bokgaver og juleting på TV er kos.

Det er noen svigers-forventninger til meg i forbindelse med julaften/førstedag som får meg til å nesten bli kvalm bare jeg tenker på det, og jeg har alt begynt å grue meg. Jeg ville foretrukket å være hjemme, bare mannen og jeg, og kost oss i fred og ro. Da jeg var singel feira jeg julaften alene og storkoste meg, men ikke alle skjønte hvordan det var mulig, og fikk opp aggresjonsnivået mitt med alt styret med "jamen du KAN jo ikke ha det fint sånn". Å JODA DET KAN JEG.

Jeg er vanligvis ferdig med gaver før desember, men jeg ser helst at butikkene ikke begynner med julepynt og julevarer før 1. desember. Det blir så utvannet når det blir halt ut over lang tid, i hvert fall for meg. Jeg vil ha konsentrert førjulshygge.

[Gjest Gjest]

Jeg er ingen fan av julen, over hodet ikke! Det skyldes at det de siste årene har utviklet seg et fryktelig kjøpepress, og mye "MÅ GJØRE" før jul. Det må handles julegaver, og de skal både være passende, ikke hjemmelagde, ikke for store for de som har liten plass, eller for små og "billige". Jeg liker ikke shopping! Vi har tenåringer nå som forventer dyre julegaver. Vennene får ny pc, slalomutstyr, mobiltelefoner og dyre merkeklær, tenåringene våre vil ikke skille seg ut.

Ellers må huset skinne, julebrev/julekort skrives, sju sorter må bakes, det må stå og henge pynt både ute og inne fra 1. søndag i advent. Det er all mulig juleavslutning for de yngste: julesvømming, julekonserter, juleverksted, juleball, avslutninger med hjemmebakst, oppvisninger osv osv. I tillegg skal det gjerne skaffes adeventskalender med hjemmelagde pakker for hver dag. Vi voksne skal gjerne på et julebord eller to i løpet av desember, og gjerne en julelunch på jobb. Jeg er på jobb hver dag, og blir mørketidsdeprimert hver eneste høst. Finner ikke overskudd til å gjøre så mye etter jobb i mørketida, dessverre. Da er jeg "tom" for energi.

Allerede nå er butikkene fulle av juleribbe, lutefisk, pepperkaker og julemarsipan. Man må jo være gørre lei av all julemat lenge før det blir jul?

To ganger har vi rømt hjemmefra i julen. Feiret på en strand langt, langt herfra, med bare oss nærmeste familie, med samhold, felles aktivitet, varme og glede, og overskudd til å gi hverandre av tid og oppmerksomhet. Når ungene blir voksne, kan jeg gjerne avlyse hele julefeiringen, og bare kose meg med mannen min, et glass vin, en liten presang, gjerne på et sted hvor ikke stressende juletradisjoner spiser opp energien min. Må si jeg misunner de som klarer inni kroppen sin å føle førjulshygge, jeg føler kun slitenhet og stress og energiløshet....

[AnonymBruker]

Allerede nå er butikkene fulle av juleribbe, lutefisk, pepperkaker og julemarsipan. Man må jo være gørre lei av all julemat lenge før det blir jul?

Det er ingen som tvinger deg til og spise julemat før jul da

[Golde]

Jeg er generelt ikke så glad i gavepress, og har i mange år prøvd å be om at folk ikke skal kjøpe dyre gaver til meg hvis de ønsker å glede meg, for det er slett ikke det som gjør meg glad, tvert imot kan gavene ha motsatt effekt og gi meg en vondt smak i munnen. Dette blir sjelden respektert.

I fjor var jeg litt strengere med familien og ba innstendig om å få slippe julegavene. Det ble særdeles dårlig tatt imot. Det var ikke måte på hvor respektløs og egoistisk jeg var som ikke ville ha (dyre) julegaver.

Så jeg vil påstå at man ikke kan velge helt selv hvordan man vil feire og hvor kommersielt man vil gjøre det, i hvert fall hvis man har familie og slekt med forventninger.

Jeg ønsker ikke å lage dårlig stemning for noen. Selv om jeg helst ville vært hjemme alene og ikke feiret jul, er det andre som ønsker og forventer mitt selskap i julen. Jeg vil gå så langt som å påstå at jeg hadde ødelagt julen for mine foreldre om jeg ikke kom hjem og feiret med dem, men heller satt hjemme. Så til ditt spørsmål, TS, vil jeg si at nei, jeg føler ikke at jeg kan gjøre det jeg vil ut av julen (uten å såre og skuffe andre).

PS: Jeg har ikke noe i mot å gi gaver til andre som jeg vet setter pris på dem (selv om jeg innerst inne gjerne skulle ha sluppet det også).

[Anglofil]

Jeg tror nok at noen av de som misliker julen, også føler at alt blir veldig fremtredende - hvem som har familie eller noen å være hos, og de som kanskje ikke har det. Jeg tror også at en del som føler seg ensomme føler at den ensomhetsfølelsen blir veldig forsterket, spesielt om man gjerne vil feire jul med noen. En ting er jo de som vil være alene julaften, men mange vil kanskje ikke det. Merker det veldig selv denne julen. Jeg gruer meg skikkelig til julaften fordi jeg kanskje er nødt til å jobbe lagt vekk fra hele min familie, og det å sitte alene på julaften kommer til å føles helt grusomt stusselig. Så dette er faktisk første jula jeg gruer meg.

Mvh Yvonne

Endret 22. oktober 2010 av Yvonne

[Gjest stillness]

Jeg kan forstå det om folk er ensomme siden julen er en tid der man gjerne skal være sammen med familie og venner.Dermed blir det litt kjipt om man føler at alle andre er sammen med familier mens man selv sitter der alene.

Men om man kun misliker julen fordi det er et kjøpepress og stress da har man ikke forstått hva julen virkelig dreier seg om i mine øyne.En kan skape seg sine egne juletradisjoner og man må ikke følge strømmen om det ikke er noe som passer.Jeg ikke ikke religiøs på noen måte,men jul er mer enn bare gaver og stress

[frøken_øst]

folks grunner til å ikke like julen er jo veldig forskjellige, det er jo nevnt i tråden her, noen misliker kjøpepress, kommersialiseringen ol, mens det for andre er mer "menneskelige" grunner, det med at ensomhetsfølelsen forsterkes, man føler seg utenfor osv. Det kan jo være kombinasjoner av alt dette og. Jula er jo gjennomkommersialisert, men det kan man jo som mange sier, ta avstand fra. Jeg opplever jula i Norge som en veldig lukket høytid, butikker stenges, samfunnet stopper litt opp i de mange helligdagene, familier lukker seg inn i husene sine og det blir veldig tydelig for de som er alene

[AnonymBruker]

Jeg er ingen fan av julen, over hodet ikke! Det skyldes at det de siste årene har utviklet seg et fryktelig kjøpepress, og mye "MÅ GJØRE" før jul. Det må handles julegaver, og de skal både være passende, ikke hjemmelagde, ikke for store for de som har liten plass, eller for små og "billige". Jeg liker ikke shopping! Vi har tenåringer nå som forventer dyre julegaver. Vennene får ny pc, slalomutstyr, mobiltelefoner og dyre merkeklær, tenåringene våre vil ikke skille seg ut.

Ellers må huset skinne, julebrev/julekort skrives, sju sorter må bakes, det må stå og henge pynt både ute og inne fra 1. søndag i advent. Det er all mulig juleavslutning for de yngste: julesvømming, julekonserter, juleverksted, juleball, avslutninger med hjemmebakst, oppvisninger osv osv. I tillegg skal det gjerne skaffes adeventskalender med hjemmelagde pakker for hver dag. Vi voksne skal gjerne på et julebord eller to i løpet av desember, og gjerne en julelunch på jobb. Jeg er på jobb hver dag, og blir mørketidsdeprimert hver eneste høst. Finner ikke overskudd til å gjøre så mye etter jobb i mørketida, dessverre. Da er jeg "tom" for energi.

Allerede nå er butikkene fulle av juleribbe, lutefisk, pepperkaker og julemarsipan. Man må jo være gørre lei av all julemat lenge før det blir jul?

To ganger har vi rømt hjemmefra i julen. Feiret på en strand langt, langt herfra, med bare oss nærmeste familie, med samhold, felles aktivitet, varme og glede, og overskudd til å gi hverandre av tid og oppmerksomhet. Når ungene blir voksne, kan jeg gjerne avlyse hele julefeiringen, og bare kose meg med mannen min, et glass vin, en liten presang, gjerne på et sted hvor ikke stressende juletradisjoner spiser opp energien min. Må si jeg misunner de som klarer inni kroppen sin å føle førjulshygge, jeg føler kun slitenhet og stress og energiløshet....

Men det er nettopp alt dette jeg ikke kan forstå. Hvorfor i allverden MÅ du gjøre alt dette? Huset MÅ ikke skinne, barna MÅ ikke ikke ha dyre gaver og du MÅ ikke nødvendigvis bake alle sju sortene! Og ingen tvinger deg til å kjøpe ribbe og lutefisk før jul! Du velger altså å gjøre alt dette, til tross for at du avskyr det. Hvem tvang deg til det? Har du ikke fantasi nok til å tenke nytt, har du egentlig deg selv å takke, mener jeg. Ts

[AnonymBruker]

Har begynt å mislike jula. Ene og alene for en ting. Jeg har ikke økonomi til det her. Jeg har ikke engang penger til all julematen og da har jeg ikke snakket en gang om gavene. Jeg lurer på om jeg har råd til å varme opp boligen og matbudsjettet er skåret kraftig ned på. Hvordan kan jeg fortelle omgivelsene at det her har jeg ikke råd til. Jeg har ikke en gang nok til den daglige driften.

[Cumulus]

Jeg vet at det finnes barn i Norge som gruer seg til jul fordi foreldrene drikker for mye. En gang skulle jeg kjøre hjem sent på julaften, og tok opp noen haikere på veien - en gutt på ca. 10 år og foreldrene. De voksne var ganske fulle, men uten å være ubehagelige. De var i godt humør men det var veeeldig tydelig at de hadde drukket en god del. Han stakkars gutten var så flau og utilpass at jeg fikk helt vondt.

I noen familier er juleselskap forbundet med mye drama og krangling. Det er ikke rart om noen har et dårlig forhold til julen pga det.

[Kosemose]

Jeg er litt splittet angående jul. Jeg syns det er for mye styr over lang tid. Selve juleuken syns jeg er kjempekoselig. Og jeg syns det er greit å pynte litt med julepynt, gi pakker til de nærmeste og spise god mat sammen med slekta i romjula. Men at hele desember og delvis november skal dreie seg om jul syns jeg blir for mye. Og ja, jeg vet at jeg ikke trenger spise julemarsipan i november hvis jeg ikke vil, men jeg misliker at det liksom er jul hele desember og vel så det. Jeg tror jeg hadde likt jula bedre hvis det ikke var så mye styr i forkant.

[^KinderMaxi^]

Personlig vet jeg ikke om jeg liker eller misliker julen.

Har hatt veldig mye problemer med familien de siste årene, og noen ganger kjenner jeg at jeg gruer meg. Det har ikke noe med drikking etc og gjøre, men familiedrama rett og slett. Mamma og pappa er skilt, og har alltid "kranglet" over hvem som skal være hos hvem. Er heldigvis stor nok til å ta egne avgjørelser nå Men har ikke feiret jul med lille søster siden jeg var 14. Det er 7 år siden. Syns det er litt trist. Julen handler om å være med HELE familien (er oppvokst med det, ble slutt på det når de skilte seg).

Har ikke kontakt med pappa - kommer ikke bra overens.

Men syns virkelig synd på barn som har problemer med at foreldre drikker seg fulle i julen Og de som sitter alene. Det skal ikke være sånn!

[Gjest Gjest]

Men det er nettopp alt dette jeg ikke kan forstå. Hvorfor i allverden MÅ du gjøre alt dette? Huset MÅ ikke skinne, barna MÅ ikke ikke ha dyre gaver og du MÅ ikke nødvendigvis bake alle sju sortene! Og ingen tvinger deg til å kjøpe ribbe og lutefisk før jul! Du velger altså å gjøre alt dette, til tross for at du avskyr det. Hvem tvang deg til det? Har du ikke fantasi nok til å tenke nytt, har du egentlig deg selv å takke, mener jeg. Ts

Så lenge vi tilbringer julen i hjemlandet, så føler jeg at jeg MÅ gjennom det. Det er ikke mulig å gå gjennom en gågate eller et kjøpesenter uten at nisser synger, folk stresser, ungene hyler, tilbudene du bare MÅ ha. OK, jeg baker ikke sju sorter, men to-tre sammen med ungene. Det er koselig det. Og ingen stapper i meg julemat før 1. desember, jeg kjøper ingenting før den tid. Om julegavene til ungene er dyre eller ei, spiller liten rolle. Jeg har pengene, men jeg synes det er mye unødvendig kjøpemas allerede fra oktober. Vi/samfunnet trenger ikke alt dette kjøpestyret. Kunne vi kjøpt en liten ting til de aller nærmeste (ektefelle og barn), så hadde det vært nok, synes jeg. De siste årene har ungene klart seg med sjokoladekalender fra Rema. Hva koster det ikke å kjøpe 24 x 3 adventspakker, bruke timevis på å pakke inn og henge opp, gjerne ting som de egentlig ikke har bruk for.

Men vi har tenkt nytt, ts. Vi har prøvd alternative feiringer, ikke hjemme, men i utlandet. Fantastisk avstressende og rolig, bare med fokus på hverandre og med TID til hver enkelt av oss. Jeg går i kirken hver juleaften, det gir meg fred i sinnet. Vi har redusert julegave-innkjøpene til et minimum (men blir sett på som den litt "gniene" tanten og onkelen)Vi har kuttet ut de digre familiefeiringene med besteforeldre og onkler og alle tilstede, som har krevd fryktelig med planlegging, innkjøp og forberedelser. Nå feirer vi alene på julaften, går i kirken, spiser pinnekjøtt og åpner 8 presanger hver, ikke 28, som tidligere. Og har det nokså mye bedre....

[AnonymBruker]

Det er noe med å sette foten ned og ta hensyn til hva man selv synes er greit. Det er lov å ikke følge strømmen. Det er lov å sette grenser.

Jeg har alltid hatt såkalt budsjettjul, men jeg har hatt mange fine juler. I sammen med familie eller alene.

Jeg velger selv og tillater det dersom jeg blir hivd med på kjøret. Det er lov å si nei og ikke være A4.

Jeg gleder meg over unger som sier at de kommer denne jula og bare vil vise samboeren sin den jula som de er oppvokst med og kjenner glede over.

Her er det ingen dyre gaver eller overflod. Vi har hverandre og det er viktigst.

[AnonymBruker]

Må få frem at jeg synes synd på de barna som opplever dritings og/eller kranglete foreldre på julaften. For dem må julen oppleves svært traumatisk. Men jeg regner med at dette gjelder et lite mindretall. Barn tar derimot ingen skade av å se at foreldrene tar seg et lite glass akevitt og et par øl på julaften. Mitt første innlegg er rettet mot den voksne befolkningen og de som klager på julen hvert år.

Joda, det er flust med kjøpepress i julen. Men herlighet, er ikke de fleste av oss såpass oppegående, at vi klarer å lukke øyne og ører for denslags da? Man må rett og slett handle etter det lommeboken tillater. Enkelt og greit. Man kan klare å lage det hyggelig rundt seg med små midler også, og ikke bry seg så mye med hva alle andre gjør. Ts

[Gjest Dhanu]

Jeg liker jula veldig godt. Men jeg syns gavene er noe herk.

Jeg sliter hvert år med å komme på fine gaver til folk. Og det er så innmari mange som kjøper til meg. Hvorfor tanter/onkler av mine foreldre kjøper gaver til meg, skjønner jeg ikke. Heller ikke hvorfor mine søskenbarn kjøper gaver til mine barn - når tremenninger gir hverandre gaver syns jeg det er hinsides. Men man må jo nesten "være med" når resten av familien gjør det sånn...

Ut over det syns jeg jula er fantastisk, i alle fall nå som vi har barn og dermed har unnskyldning for å lage våre egne tradisjoner

[frøken_øst]

Har begynt å mislike jula. Ene og alene for en ting. Jeg har ikke økonomi til det her. Jeg har ikke engang penger til all julematen og da har jeg ikke snakket en gang om gavene. Jeg lurer på om jeg har råd til å varme opp boligen og matbudsjettet er skåret kraftig ned på. Hvordan kan jeg fortelle omgivelsene at det her har jeg ikke råd til. Jeg har ikke en gang nok til den daglige driften.

viktig dette, flere og flere i vårt land som har det slik