Folk som misliker julen.

[AnonymBruker]

Jeg synes jula er fin, men jeg synes det er så dumt at vi som er voksne må kjøpe gaver til hverandre. Det er gøy å gi til barna selvfølgelig, men det er like vanskelig hvert år å skulle finne på hva man ønsker seg (har det meste). Og ikke minst kjøpe til de andre voksne som også har alt de trenger. Tenk at vi lever i et samfunn hvor vi har så mye at vi ikke klarer å komme på noe vi ønsker oss!

Vi snakker noen ganger om å ha en jul hvor kun barna får pakker, men det blir aldri noe av, for plutselig er det noen som har kjøpt noe likevel og da er det igang..

Det er mange som ikke liker jula av div årsaker.. de kan ha fæle opplevelser fra oppveksten, de kan synes at det er tull med all shoppinga, synes det er styr.. Og jeg respekterer det.

Selv kunne jeg tenke meg å spise en bedre middag, ta noen glass og skravle og le med slekt og venner. DET er jula for meg.

[Gjest Julegjest]

Jeg begynte å mislike julen for et par år siden, fordi kjæresten min ikke vil se meg på julaften. Han vil bare være hjemme hos ex-kona, siden det er så synd på henne som ikke har funnet seg en ny etter at de har vært skilt i mange år. Uff! Hva med meg da?

Jeg har foreldre jeg kan dra hjem til, og det synes de er koselig, men de også blir lei seg på mine vegne. Nå har kjæresten foreslått at jeg kan komme hjem til han sent på kvelden, og være der til 1.juledag, men det er etter at hele juleopplegget er ferdig i exens hus. Har virkelig ikke lyst til det. Det får meg til å føle meg som en elskerinne.... Er det meg som er urimelig, eller....? Jeg vet selv at jeg aldri ville latt min kjæreste være alene fordi jeg skulle feire med min ex.

[Gjest TheGrinch]

Det der er ikke rett. Kjæresten din skal ikke være sammen med exen sin i julen, istedet for deg. Det blir for drøyt.

Personlig, så hater jeg julen. Det er ikke kjøpspresset, det er ikke maten eller noe slikt - men tradisjonene. Jeg har en mor som hvert år deltar i kirken. Hun presser meg til å delta, men jeg synes det er respektløs ovenfor de andre og presten å komme i kirken når man er ateist og ellers aldri deltar i kirken. Jeg har en god del søsken som ikke har samme syn på livet som meg. De kan gjerne dra i kirken, jeg klarer ikke det. Men det utrolige er at moren min blir såpass skuffet og lei seg at jeg plutselig har ødelagt hele julen hennes fordi jeg ikke deltar, og på samme tid så ødelegger hun min jul ved å gi meg dårlig samvittighet (i tillegg gå rundt og fortelle andre hvor stor drittsekk jeg er som har "ødelagt" julen hennes). Hun ødelegger alt for meg.

Broren og søsteren min hater meg plutselig fordi de synes jeg gjør jula trasig for moren vår, og plutselig så hater hele slekten meg. Jeg er så forbannet lei av å være sammen med familien min i jula, vil bare være i fred. Kanskje jeg er egoistisk, men det er ikke bare kirketradisjonen, men så mange andre tradisjoner. Vil bare være i fred i julen. Jeg vil SLAPPE AV, ikke bruke den dagen til å stresse meg opp å gjøre ting jeg ikke har lyst å gjøre.

[Gjest brutal_mann]

Missliker jul. Av flere årsaker. Men mest fordi julen dreier seg mer om å bruke jævlig med penger på fjas en om å bruke litt ekstra tid på hverandre. Noe som forøvrig er en gjennomgangsmelodi for hele landet. Vi mister fokuset på det mellommenneskelige.

[Gjest AzahK]

Hei,

Personlig misliker jeg julen ganske sterkt. Jeg er ikke ensom i julen hvis ikke jeg vil det selv, og har heller ingen dårlige minner tilknyttet den, men jeg mener julen er kraftig overdrevet, og alt stresset rundt den er helt unødvendig. Jeg tror ikke på gud, jesus og det hele i det hele tatt, og er da såklart ikke kristen. Og OM jeg var det og trodde på dette, hva ville være poenget med å kjøpe gaver til alle? Skulle noen ha gave, måtte det vel vært jesus.

Jeg kjøper noen gaver og er feirer med familien på julaften rett og slett pga. hyggelig selskap og god mat. Hyggelig selskap og god mat kan man ha når som helst.

Har snakket om dette i et par år, men nå vurderer jeg sterkt å "melde meg ut" fra det hele etter nyttår, og ikke feire jul flere ganger.

[Djungelvrål]

Synes det er hyklerisk iom. at ingen av oss lever som kristne.

Synes det er dyrt

Synes jeg får mye unødvendig ræl i gaver

Synes juggel er stygt

Synes jul i 2 mnd er alt for lenge.

Synes folk som pynter hele huset ferdig 1 desember er irriterende mennsker.

Synes det er trist fordi moren min døde i romjula veldig ung..

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg er heller ingen fan av jul, eller dvs adventstiden er fin, men juleaften og romjula er ikke moro. Julegavene var jeg smart å kjøpte igjennom året som var, heldigvis for budsjettet har vært fryktelig stramt denne desemberen. I dag havnet jeg på null på kontoen så mat blir det dårlig med, men jula er en ypperlig høytid for å besøke folk, da får man alltid noe å spise

[AnonymBruker]

Jeg har alltid likt julen - inntil i fjor. Jeg har vært alvorlig psykisk syk siden i fjor høst, og da opplever jeg julen som veldig vanskelig. Det er liksom forventet at man skal kose seg og ha det fint, men på innsiden er ting alt annet enn bra.

Jeg feirer jul likevel, for min familie sin skyld. Jeg tror de hadde blitt såret hvis jeg hadde valgt å være helt alene i julen. Familien min ordner alt det praktiske rundt jul, jeg har bare kjøpt noen gaver og møter opp.

[Nerdemamma]

Jeg gleder meg til jul. Har hatt et par år nå med ganske grusomme juletider men prøver å legge det bak meg.

Kjenner noen som måtte tilbringe julen alene, så vi inviterte h*n til å feire med oss. H*n ble kjempe glad og hele stemningen har økt med mange hakk.

Vi har ikke overdrevent dyre gaver til noen, men god mat og et juletre som har blitt bombadert med julepynt av småunger.

Så julen vår har jo egentlig blitt mye bedre av å tenke litt økonomisk og av å inkludere noen som ellers ville sittet alene med en grandiosa eller fjordland middag.

[Ego]

Jeg er generelt ikke så glad i gavepress, og har i mange år prøvd å be om at folk ikke skal kjøpe dyre gaver til meg hvis de ønsker å glede meg, for det er slett ikke det som gjør meg glad, tvert imot kan gavene ha motsatt effekt og gi meg en vondt smak i munnen. Dette blir sjelden respektert.

I fjor var jeg litt strengere med familien og ba innstendig om å få slippe julegavene. Det ble særdeles dårlig tatt imot. Det var ikke måte på hvor respektløs og egoistisk jeg var som ikke ville ha (dyre) julegaver.

Så jeg vil påstå at man ikke kan velge helt selv hvordan man vil feire og hvor kommersielt man vil gjøre det, i hvert fall hvis man har familie og slekt med forventninger.

Jeg ønsker ikke å lage dårlig stemning for noen. Selv om jeg helst ville vært hjemme alene og ikke feiret jul, er det andre som ønsker og forventer mitt selskap i julen. Jeg vil gå så langt som å påstå at jeg hadde ødelagt julen for mine foreldre om jeg ikke kom hjem og feiret med dem, men heller satt hjemme. Så til ditt spørsmål, TS, vil jeg si at nei, jeg føler ikke at jeg kan gjøre det jeg vil ut av julen (uten å såre og skuffe andre).

PS: Jeg har ikke noe i mot å gi gaver til andre som jeg vet setter pris på dem (selv om jeg innerst inne gjerne skulle ha sluppet det også).

Veldig enig i absolutt alt du skriver!! Jeg har også forsøkt meg med spørsmål om nedtrapping på gavestyret, men mottagelsen er heller laber.

Også det du skriver om andres forventninger på julekvelden; jeg føler det likt, at jeg må gjennom hele styret for andre sin del. Selv skulle jeg helst vært langt unna å slippe å tenke på jul i det hele tatt. Men, da er man visstnok egoistisk, lite takknemlig og bevisst ute etter å såre. Det skal ikke være enkelt nei

[AnonymBruker]

Selv kunne jeg tenke meg å spise en bedre middag, ta noen glass og skravle og le med slekt og venner. DET er jula for meg.

Når du ikke har slekt å være i sammen med og alle andre er opptatt med sin familie, da er ikke jula hyggelig i det hele tatt.

Jeg prøver å være minst mulig i byen for jeg vil ikke minnes på at det er jul. Droppet helt tv for jeg vil ikke ha all reklamen som minner meg om hva jeg ikke har.

Jeg ønsker folk god jul i situasjoner jeg ikke kommer unna. Jeg ønsker jo at de skal ha en god jul, men jeg skulle ønske jeg også fikk det.

Her er det ikke pyntet til jul. Det blir ingen julepresanger. Jeg kommer ikke til å se en kjeft på nesten ei uke. Ikke noe sosialt. Bare alene. Det blir i tillegg så knidd inn av samfunnet at du har ikke det som vi andre har. Folk vil ikke høre at du er alene. Det rykker ved deres glede og så får de dårlig samvittighet for at de ikke inviterer meg inn i familens tette bånd. Iallfall i jula.

Så da sitter jeg her. Teller dager til jula er over. Prøver å ikke se og ikke høre. Stenger verden ute. Bare noen dager nå så er det over.

Altså. Jeg misliker ikke jula, men jeg misliker den sterke ensomhetsfølelsen jula gir meg. Når alle andre er så opptatt av familien sin at ingen kommer innenfor for de har jo noen.

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig glad i julen og er utrolig glad i tradisjonene og stemningen ved julen. Men nå merker jeg at jeg snart kan komme til å grue meg til jul. av den grunn at alle rundt meg begynner å bli "etablert", og dette betyr slutten på de tradisjonene jeg er vant til. Jeg har ingen kjæreste , og det gjør at jeg kjenner meg ensom og trist fordi jeg fremover må se på at alle får sine egne tradisjoner og jeg er redd for å etterhvert bli alene, eller et femte jul på vogna.

[AnonymBruker]

Jeg mislikte jula fordi jeg kun hadde dårlige minner om den tida som barn. Sinte foreldre, krangling, kjefting og vondt i magen på grunn av stress og frykt. Nå har jeg egen familie og vi har våre egne tradisjoner. Hvert år blir jula bedre og bedre, og jeg håper at mine barn har en bedre opplevelse av jula enn det jeg har hatt som barn.