Er du sjalu?

[Anglofil]

Ja, det hender jeg er sjalu. Og jeg er uenig med ts, jeg ser ikke på det som nødvendigvis at man er usikker på seg selv eller eventuelt den man er sammen med/forelska i. Jeg mener til og med at sjalusi kan være sunt.

Mvh Yvonne

[Gjest MikeWaters]

Jeg mener til og med at sjalusi kan være sunt.

Det er ikke nødvendigvis sjalusien der er noe galt med, det er hvordan vi takler (eller ikke takler) den som ofte er problemet.

Endret 22. oktober 2010 av MikeWaters

[morningbird]

jeg er enig med deg.

Nei, er nok personlig relativt lite disponert for sjalusi. Sikkert medfødt

Som Dainty sier så er det ikke nødvendigvis lavt selvbilde som er grunnen, det kan også handle om usikkerhet og frykt. Ingenting i veien for å føle det av og til i et langt forhold. Mange mener det til og med kan være litt sunt å kjenne på frykten for å miste det man holder kjært i ny og ne, men det er ofte hvordan du utagerer i forhold til din sjalusi som er problemet.

[Krill]

Det er ikke nødvendigvis sjalusien der er noe galt med, det er hvordan vi takler (eller ikke takler) den som ofte er problemet.

Enig med deg!

[Becka]

Hvis man bare gir faen i at en som liksom skal være glad i deg, er utro mot deg, da er man ikke et normalt følende menneske.

Nei,sant det, det motsatte av kjærlighet er likegyldighet.

Men jeg mener likevel at det hadde vært flott om man kunne klare å gi f når noe sånt skjer. Til en viss grad. At man kunne klart å nullstille seg fort, og bare gå videre.

[Steinar40]

Nei,sant det, det motsatte av kjærlighet er likegyldighet.

Men jeg mener likevel at det hadde vært flott om man kunne klare å gi f når noe sånt skjer. Til en viss grad. At man kunne klart å nullstille seg fort, og bare gå videre.

Javisst, det hadde sikkert vært helt topp på mange måter det.

Problemet med det er bare at uten et normalt følelsesliv så hadde du hatt andre alvorlige problemer ala narsissistisk- eller histrionisk personlighetsforstyrrelse.

Og dette har sine klare ulemper for de som har det også.

[Gjest KateW]

Javisst, det hadde sikkert vært helt topp på mange måter det.

Problemet med det er bare at uten et normalt følelsesliv så hadde du hatt andre alvorlige problemer ala narsissistisk- eller histrionisk personlighetsforstyrrelse.

Og dette har sine klare ulemper for de som har det også.

Hva? Leser du innlegg du siterer?

Å være sjalu er ikke det samme som å bry seg, og å ikke være sjalu er ikke det samme som å gi faen.

[Steinar40]

Hva? Leser du innlegg du siterer?

Å være sjalu er ikke det samme som å bry seg, og å ikke være sjalu er ikke det samme som å gi faen.

Sjalusi er en helt normal følelse. Og bryr man seg ikke så har man ikke følelser.

[Gjest KateW]

Jeg er ikke sjalu, og jeg mener at sjalusi er en følelse som kan ødelegge et menneske.

[Steinar40]

Jeg er ikke sjalu, og jeg mener at sjalusi er en følelse som kan ødelegge et menneske.

Ja, det kan ødelegge, men i et normalt fungerende parforhold er ikke sjalusi noe alvorlig problem.

[Gjest KateW]

Steinar, sjalusi er svært ødeleggende, spesielt for den som ER sjalu. Derfor jobber man med seg selv, og sin egen trygghet slik at man IKKE er sjalu. Det er ikke noe velfungerende med sjalusi. Sjalusi kan ødelegge de beste forhold.

Blander du sjalusi og kjærlighet, kanskje?

[Steinar40]

Steinar, sjalusi er svært ødeleggende, spesielt for den som ER sjalu. Derfor jobber man med seg selv, og sin egen trygghet slik at man IKKE er sjalu. Det er ikke noe velfungerende med sjalusi. Sjalusi kan ødelegge de beste forhold.

Blander du sjalusi og kjærlighet, kanskje?

Sjalusi og kjærlighet hører i sammen. Ingenting unormalt i det. Inntil paret ikke klarer å kommunisere og samarbeide.

[Gjest KateW]

Mistenksomhet og sjalusi hører sammen.

Tillit og kjærlighet hører sammen.

Kanskje på tide å innrømme at du ikke ANER hva som er normalt, Steinar?

[Steinar40]

Kjærlighet er følelser og sjalusi er følelser.

Ingen kjærlighet = ingen sjalusi.

Det gjelder bare at man har godt nok vett til ikke å kaste bensin på bålet.

[Gjest KateW]

Jeg vil heller si det sånn at i et forhold med mistenksomhet, skapes sjalusi. I et forhold med tillit skapes kjærlighet. Man kan FINT være sjalu uten å elske et menneske, og man kan elske et menneske uten å være sjalu. Det eneste disse to begrepene har til felles er at de er å finne i mennesklige relasjoner, og at begge er følelser. Utover det har de ingenting med hverandre å gjøre.

[Gjest brutal_mann]

Er sjalu ja... Men ingen merker det. Selvkontroll er en dyd.

[Krill]

Ja,jeg er nok en smule sjalu. Jeg vet godt hva dette kommer av i mitt tilfelle. Lav selvtillit og opplevelsen av svik i forrige forhold.

Men jeg nekter aldri typen noe. Vi har ingen problemer med å snakke om det og vi krangler sjeldent om dette temaet. Det har aldri vært noen anklagelser fordi det har aldri vært noen grunn til det.

Hun jeg var mest sjalu på i begynnelsen (nær venninne av typen) er nå en av mine venninner,så der føler jeg at jeg virkelig vant en "indre kamp" med å komme meg over sjalusibiten

Tror man trenger en god dose selvinnsikt for å takle sjalusien,for selv om den kanskje ikke plager forholdet så er det en veldig plagsom følelse for den som kjenner den.

Høres ut som at du har selvinnsikt! Godt jobba for å komme seg ut og videre!!

[Krill]

Man har ansvar for ALLE følelser man har!

Sinne, skuffelse, glede, sjalusi.

Eller sagt på en annen måte - Man EIER alle følelsene man her.

Man har også ansvar for hvordan man håndtere de.

Følelser oppstår av noe. En hendelse eller en tanke f.eks.

Om man har en kjæreste som gjør en hendelse som skaper usikkerhet i ditt hode, så kan du selv velge plassen denne usikkerheten skal ta.

Du kan spørre kjæresten din om h*n mente noe med hendelsen, eller hva meningen var. - om den var å gjøre deg usikker f.eks.

Antagelig/forhåpentligvis vil din kjære forsøke å trygge deg, - fortelle deg at det du så kun var en vennskapelig klem, hilsen... etc.

Derfra kan du velge om du vil ta dette videre, la det få plass i forholdet deres eller velge å stole på din kjære og gå videre.

Lar du dette få plass til å vokse og gro, så vil det antagelig prege forholdet på en negativ måte. Velger du å spørre om den samme tingen om og om igjen - fordi usikkerheten får ta stor plass i ditt hode, så vil antagelig forholdet bli ganske dårlig etterhvert..

Ergo = du har selv ansvaret for dine følelser.

Lar du usikkerheten få plass, så velger du å ha det vondt.

Vi må ta litt mer ansvar for følelsene våre, og ikke legge de på andre.

Eller??

[Gjest brutal_mann]

Man har ansvar for ALLE følelser man har!

Sinne, skuffelse, glede, sjalusi.

Eller sagt på en annen måte - Man EIER alle følelsene man her.

Man har også ansvar for hvordan man håndtere de.

Høres ut som en ordrett beskrivelse av min oppdragelse.

Følelser oppstår av noe. En hendelse eller en tanke f.eks.

Om man har en kjæreste som gjør en hendelse som skaper usikkerhet i ditt hode, så kan du selv velge plassen denne usikkerheten skal ta.

Ja klart. Men den som trigger følelsene, er den alltid skyldfri?

Du kan spørre kjæresten din om h*n mente noe med hendelsen, eller hva meningen var. - om den var å gjøre deg usikker f.eks.

Det er alltid utført.

Antagelig/forhåpentligvis vil din kjære forsøke å trygge deg, - fortelle deg at det du så kun var en vennskapelig klem, hilsen... etc.

Og dette har alltid vert svaret.

Derfra kan du velge om du vil ta dette videre, la det få plass i forholdet deres eller velge å stole på din kjære og gå videre.

Alltid valgt å stole på min partner.

Lar du dette få plass til å vokse og gro, så vil det antagelig prege forholdet på en negativ måte. Velger du å spørre om den samme tingen om og om igjen - fordi usikkerheten får ta stor plass i ditt hode, så vil antagelig forholdet bli ganske dårlig etterhvert..

Ergo = du har selv ansvaret for dine følelser.

Fremdeles helt i tråd med min oppdragelse.

Lar du usikkerheten få plass, så velger du å ha det vondt.

Vi må ta litt mer ansvar for følelsene våre, og ikke legge de på andre.

Eller??

Eller hva? F.eks. det faktum at enhver kvinne jeg har stolt på har bedratt meg? Og fremdeles skal jeg stole blindt på alle? Er det slik at alle menn skal være ukritiske nek? For det er tross alt det du legger opp til her.

[Krill]

Eller hva? F.eks. det faktum at enhver kvinne jeg har stolt på har bedratt meg? Og fremdeles skal jeg stole blindt på alle? Er det slik at alle menn skal være ukritiske nek? For det er tross alt det du legger opp til her.

Hverken menn eller kvinner skal stole blind på noen.

Tillitt må bygges.

Men er du i et forhold, så må du vel nesten stole på din partner?

Hva slags valg har du?

Løpe rundt og være usikker, sjekke tlf, spørre 1000 spørsmål hver dag.

Det gir desverre ingen garanti.

Du har hatt max uflaks med damer har jeg skjønt.

Jeg aner ikke årsaken til disse damenes utroskap, men på meg virker du trygg, tydelig og med et åpent sinn.

Slik mener jeg du vil oppleve bra damer og ekte kjærlighet en gang.

Jeg har også hatt max uflaks med et par kjærester, men har bestemt meg for at de er fortid og ikke skal få plass i min fremtid.