Angst

[Gjest gjest]

Hei!

Kan noen forklare enkelt hvordan et angstanfall eller panikkanfall oppleves? Kan man ha situasjonsbetinget angst?

[Gjest Consensio]

Man kan få angst i spesielle situasjoner, mer generellt eller når man minst aner det.

Normale symptomer på panikkangst er at de blir kvalme, kaldsvetter, skjelver, vondt i magen, følelsen av å måtte kaste opp, hyperventilering m.m.

Personlig sliter jeg med panikkangst som kommer når jeg minst aner det. Ei jeg kjenner får panikkangst når hun mister kontroll på ting (dvs når bussen er forsinket, når butikken er tom for en vare, når noe hjemme ryker osv. Ting hun ikke selv kan kontrollere)

[Gjest TS]

Man kan få angst i spesielle situasjoner, mer generellt eller når man minst aner det.

Normale symptomer på panikkangst er at de blir kvalme, kaldsvetter, skjelver, vondt i magen, følelsen av å måtte kaste opp, hyperventilering m.m.

Personlig sliter jeg med panikkangst som kommer når jeg minst aner det. Ei jeg kjenner får panikkangst når hun mister kontroll på ting (dvs når bussen er forsinket, når butikken er tom for en vare, når noe hjemme ryker osv. Ting hun ikke selv kan kontrollere)

Hei, og takk for svar!

Har du funnet ut en måte å takle denne panikkangsten på? Jeg kjenner meg igjen i symptomene du beskriver, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Det skjer ikke ofte, men har blitt oftere den siste tiden. I tillegg kan jeg være veldig deprimert uten at jeg egentlig har en grunn til det, bortsett fra litt samlivsproblem som vi jobber med for tiden.

[AnonymBruker]

Hei!

Kan noen forklare enkelt hvordan et angstanfall eller panikkanfall oppleves? Kan man ha situasjonsbetinget angst?

Heisann..

Jeg sliter voldsomt med situasjonsbetinget angst, og har gjort det i mange år. For mitt vedkommende blir jeg voldsomt kvalm, brekker meg, mister alt av matlyst, skjelver innvendig, tar meg selv i å ha skuldrene oppunder ørene konstant, også når jeg gjør et tappert men resultatløst forsøk på å sove, vil bare isolere meg fullstendig (kan prate med en veldig god venninne på tlf, men INGEN andre, og iallefall ikke gå utfor døra), har ikke SJANGS å gå på jobb/butikken e.l, og får rett og slett ikke til å konsentrere meg om NOE annet enn tankene mine! Har VIRKELIG prøvd opp gjennom årene...! Det er rett og slett helt grusomt, og jeg føler meg som verdens svakeste menneske!

Som regel kommer disse sterke angstanfallene i forbindelse med f.eks brudd med samboere, stygge krangler med samboere, eller andre tragiske ting i familien som har fulgt meg gjennom livet.. Jeg kan selvsagt også grue meg til/være nervøs for andre ting i hverdagen, men da har jeg på langt nær så voldsomme reaksjoner.

Hvordan utarter din angst seg? Og hvilke situasjoner gir deg disse angstanfallene?

[Gjest TS]

Heisann..

Jeg sliter voldsomt med situasjonsbetinget angst, og har gjort det i mange år. For mitt vedkommende blir jeg voldsomt kvalm, brekker meg, mister alt av matlyst, skjelver innvendig, tar meg selv i å ha skuldrene oppunder ørene konstant, også når jeg gjør et tappert men resultatløst forsøk på å sove, vil bare isolere meg fullstendig (kan prate med en veldig god venninne på tlf, men INGEN andre, og iallefall ikke gå utfor døra), har ikke SJANGS å gå på jobb/butikken e.l, og får rett og slett ikke til å konsentrere meg om NOE annet enn tankene mine! Har VIRKELIG prøvd opp gjennom årene...! Det er rett og slett helt grusomt, og jeg føler meg som verdens svakeste menneske!

Som regel kommer disse sterke angstanfallene i forbindelse med f.eks brudd med samboere, stygge krangler med samboere, eller andre tragiske ting i familien som har fulgt meg gjennom livet.. Jeg kan selvsagt også grue meg til/være nervøs for andre ting i hverdagen, men da har jeg på langt nær så voldsomme reaksjoner.

Hvordan utarter din angst seg? Og hvilke situasjoner gir deg disse angstanfallene?

Jeg får skjelvinger, pustevansker, kvalme, skjelvinger og brekninger. Dette kommer ofte i forbindelse med usikkerhet i forholdet mitt. For en stund siden hadde jeg et brudd i samlivet, men vi har nå funnet sammen igjen, og jeg tror det hele kanskje handler om redselen for at han ikke skal elske meg likevel. Kan man kalle noe sånn for angst? Symptomene er i alle fall veldig like de dere andre beskriver.

[AnonymBruker]

Jeg får skjelvinger, pustevansker, kvalme, skjelvinger og brekninger. Dette kommer ofte i forbindelse med usikkerhet i forholdet mitt. For en stund siden hadde jeg et brudd i samlivet, men vi har nå funnet sammen igjen, og jeg tror det hele kanskje handler om redselen for at han ikke skal elske meg likevel. Kan man kalle noe sånn for angst? Symptomene er i alle fall veldig like de dere andre beskriver.

Ja, det kan absolutt kalles situasjonsbetinget angst. Jeg kjenner meg SÅ igjen..!

[Gjest Consensio]

Den panikkangsten som bare kommer uten forvarsel, klarer jeg ikke å stoppe og vet heller ikke hvordan jeg skal få stoppet det, siden jeg ikke har angst for noe spesiellt, if you see

Om man har angst for noe spesiellt, la oss si sosial angst, så finnes det mange metoder for å stoppe dette.

Først og fremst så burde man ta en tur til en psykolog som kan dette emnet. Det hjelper å få pratet om det og tips og råd til håndtering av det.

Jeg kan gi deg tips og råd jeg også, men jeg vet jo ikke om de tipsene passer for deg, en psykolog lærer seg å kjenne deg og vet hvordan ditt tilfelle burde håndteres.

Mitt lille tips:

Vit at angst kommer fordi "alarmsentralen" som ligger bak i hodet ditt ikke fungerer skikkelig. Den har sin funksjon ved at den skal alarmere deg og kroppen din mot potensielle farer. Den MÅ fungere for at man skal ha en sjans for å overleve. Når man har angst så ringer den alarmen når det ikke er noen farer som truer også, men kroppen din oppfatter det som en farlig situasjon.

Her må du lære denne alarmsentralen kun skal alarmere når det er EKTE farer som truer deg, ikke andre ting.

Dette kan du gjøre ved å fortelle deg selv hva det er som skjer.

La oss si at du da har sosial angst. Du sliter med å gå i butikken å handle fordi det er så mange mennesker der.

Gå til butikken. Så fort du merker angsten komme, så stopper du opp (lat som at du leser på noe eller gjør noe dersom du er redd for at folk skal se rart på deg )

Når du står der, så skal du stå der i minst 90 sekunder. Dette er den tiden hodet ditt trenger for å vite at det ikke er noe farlig (selvom du kanskje ikke føler det samme)

Mens du står der så går du gjennom hva du føler og tenker, og hva som egentlig skjer. Eksempel: "nå får jeg angstanfall, dette skjer fordi hodet mitt tror at det er en reell fare her, men jeg vet jo at det ikke er noe farlig å stå i butikken. Hva er jeg redd for egentlig? Hva er det farligste som kan skje her? At butikken raser sammen? Er denne faren realistisk? Nei. Hva annet er jeg redd for? Menneskene? Hva er det som er farlig med menneskene?"

Fortsett slik til du merker at hodet og kroppen roer seg ned.

For all del - IKKE gå ut av situasjonen. Da "mater" du alarmsystemet ved å fortelle den at dette var kjempefarlig og det var godt at du kom deg unna.

Når man merker at man roer seg ned, så fortsetter man å handle.

I begynnelsen trenger man jo ikke storhandle og være i butikken lenge.

Det kan holde med at du går inn og handler ett eple og går ut igjen. Meningen er at du skal fullføre det du har startet med.

[Gjest TS]

Ja, det kan absolutt kalles situasjonsbetinget angst. Jeg kjenner meg SÅ igjen..!

Du som kjenner deg igjen i dette: Hvordan takler du tilværelsen? Har du funnet noen "kur" eller god måte å takle det på? Handler det også om redsel for å bli forlatt? Har du snakket med lege om det? Det har ikke jeg gjort.

[AnonymBruker]

Du er ikke alene! Jeg fikk voldsom angst etter å ha blitt utbrent. Angst for alle mulige små og store ting, og jeg kan gjøre normale ting som en kjøretur (jeg liker å kjøre bil) eller kjøpe postkort (jeg har ikke noe anstrengt forhold til postkort) til LIVSFARLIG i mitt hode.

Få deg en psykolog. Det er helt normalt å gå til psykolog.

Angsten blir grusom hvis det er en stor, uhåndterlig ball med angst. En gang du har et bra (noenlunde angstfritt) øyeblikk, skriv ned det du angster for, og gode, logiske grunner til at det ikke er noe å angste for. F.eks. "jeg vet at kjæresten min elsker meg", eller "det er ikke skummelt å gå på butikken, fordi...". Så kan du lese lappen neste gang du angster "uten grunn".