Dyre gaver fra "svigers"

[Gjest Anonymous]

Jeg får alltid så dyre gaver av foreldrene til sambo at det er litt pinlig å ta dem i mot... Det er sikkert et luksusproblem, men jeg synes dog det er litt...vel...ubehagelig. :oops:

Er det bare meg som har det sånn?

[Gjest Anonymous]

Jeg snakker om bursdags- og julegaver, hvis noen lurte...

[Gjest Zalomine]

JEG får nesten aldri gaver fra min samboers familie, men VI får.

VI får presanger fra mine forelder også. Egentlig er nok jule- og bursdagsgavene vi får fra mine foreldre dyrere enn de vi får fra hans, men fra hans foreldre dukker det opp: en kaffetrakter i posten fordi svigerfar "skulle teste en nettbutikk, og vi hadde jo ikke kaffetrakter". En vannkoker, fordi vi ikke hadde (og dette var før kaffetrakteren, så sambo hadde altså kokt vann i en kasserolle for å servere pulverkaffe) En dvd-spiller, fordi de skulle bytte ut sin (med forutsetning "må hentes", så da skal vi besøke dem i november (det var uansett planen da))

Slikt synes jeg nesten er flaut, kanskje spesielt når de satte inn 5000 på konto og sa "skru opp temperaturen" i fjor vinter. Vel, det er hans foreldre, hva kan jeg gjøre?

[Gjest Poirot]

Jeg får alltid så dyre gaver av foreldrene til sambo at det er litt pinlig å ta dem i mot... Det er sikkert et luksusproblem, men jeg synes dog det er litt...vel...ubehagelig. :oops:

Er det bare meg som har det sånn?

Har det også sånn. Unnlater noen ganger å si til mine foreldre hva jeg får. De vil så gjerne like mye til sambo, men de har mye dårligere råd... Får ofte mer av sviger enn av mor og far. Får gjerne litt penger i ny og ne også.

Synes det er flaut, jeg, og gjør mine forledre litt forlegne når de selv er superstolte over det de har kjøpt. Så får jeg dobbelt så mye av sviger...

[monja]

Hos oss er det mine foreldre som til stadighet "øser" ut med gaver og penger til både meg og manne min. Jeg synes det blir litt ekkelt overfor svigerforeldrene mine, men siden mamma og pappa tjener mye mer enn dem synes de det er greit da.

For husk: Uansett størrelse på gaver er det tanken som teller :D

[Kipa]

det er flaut ja..og åpne en konvolutt som inneholder 10000 kroner ...Hva sier man da... takk. jeg ble så flau at jeg ble nesten kvalm...i år er det vel 15, siden vi fikk 5000 året før der.... :oops: Klart jeg takka men det er liksom så lite i forhold...og i tillegg var det vel gaver for en 1000 kroner til oss hver og i sammen fikk vi også noe av dem...

[Quinden]

Flaut... jøje meg, hadde syns det var toppers å få 10000 i en konvolutt, regner med at de gir av glede, så det syns jeg hadde vært helt greit. Er ikke så heldig jeg da...

[Gjest Poirot]

Flaut... jøje meg' date=' hadde syns det var toppers å få 10000 i en konvolutt, regner med at de gir av glede, så det syns jeg hadde vært helt greit. Er ikke så heldig jeg da... [/quote']

Klart det er topp. Men ikke alltid foran egne foreldre som eks har spinket til en gave på 800 kr. De mister jo litt av sin glede ved alltid å bli overdøvet, selv om man som gavemottaker blir glad uansett.

[Quinden]

[

Klart det er topp. Men ikke alltid foran egne foreldre som eks har spinket til en gave på 800 kr. De mister jo litt av sin glede ved alltid å bli overdøvet, selv om man som gavemottaker blir glad uansett.

Klart - jeg ser den ja... :oops:

[¤Tiili¤]

jeg og sliter litt der. Litt ekkelt når vi åpner gavene fra svigers foran mamma og stefaren min. Mamma og stefaren min har mye mer god råd enn svigers, men lievel skal svigers overgå hvert år.

Og vi får som regel konvolutter hvor det står hva vi får pga gavene er så digre at de kan ikke pakkes inn engang..da føler jeg meg ille til mote foran foreldrene mine...

[Gjest Lea]

Hos oss er det også MINE foreldre som gir store gaver. Riktignok har de mye bedre råd enn hans foreldre, men jeg ser at sambo reagerer litt.

Jeg har alltid fått litt dyre julegaver av foreldrene mine, men det det alltid slike ting vi virkelig TRENGER og ikke har råd til å prioritere.

De har også sponset ferie på oss.

Vi gjør vårt beste for å "betale tilbake" i form av tjenester, men det er ikke så lett.

Foreldrene hans bor i nærheten av oss og hjelper til med diverse ting hele året: hundepass o.l. Tror at foreldrene mine føler at de ikke får gjort så mye for oss og at de derfor kjøper dyrere gaver.

[Gjest Zalomine]

Akkurat slik trur jeg min samboers foreldre tenker også. Bare at ingen bor i nærheten her da, men da vi flytta var mine foreldre her i ei uke, mamma sydde gardiner, pappa kjørte flyttelass, vi handla på ikea, "guttene" laga møbler av tingene.

Hans foreldre kom noen uker senere, og ga oss en tørketrommel i kombinert "bursdagsgave til oss begge og innflyttingsgave"...

[Gjest Abelone]

Vi har alltid fått mange, mange, mange forskjellige gaver, og noen av tildels høy verdi fra mine svigers. Og etterhvert begynt ungene å få uhorvelig mye og dyre gaver. Da sa jeg fra tydeligere enn jeg har gjort ellers: Vi ønsker ikke at julen skal bli et materialistisk mareritt. Det er nok med èn gave, og den skal ikke koste for mye. Da forsvinner julens andre verdier for oss, og spesielt for barna. Vi begynte å gi fornuftige og fine gaver som ikke koster en formue, men som gjerne er hjemmelagde og iallefall gjennomtenkte.

Denne beskjeden og ønsket fra oss ble faktisk tatt imot på en fin måte, og nå har julen fått et mer moderat preg på gavefronten, og vi gleder oss mye mer over andre ting enn over gavene.

[Gjest agurk]

Slikt synes jeg nesten er flaut, kanskje spesielt når de satte inn 5000 på konto og sa "skru opp temperaturen" i fjor vinter. Vel, det er hans foreldre, hva kan jeg gjøre?

vet du, jeg ville blitt kjempeglad å takka masse med kanskje ett koselig kort eller noe jeg. :D

[Gjest Zalomine]

Klart det var kjekt, og kom godt med, og vi takka selvsagt pent (ikke på kort, men med ord)

Men sånn som det bare daler ned gaver derfra (det siste nå er at vi får dvd-spilleren deres, vel for de kjøper visst ny) så blir det litt flaut i lengden.

Jeg blir glad for gaver uansett verdi jeg. Synes bare det kan bli litt masse, på en måte. Kjekt, men.. ja.

[meta]

Sånn har vi det også. Fikk nettopp 100 000 kr (!) til hus og i mai fikk vi 40 000 kr til bryllupet.. Foreldrene mine har ikke sjans i havet til å gjøre noe liknende.. Får kjempepresanger i tillegg ved bursdager og jul også. Men hva kan man gjøre? Foreldrene mine er heldigvis glad for at vi er så heldige og gir det de føler for. I begynnelsen syns de nok det var ekkelt, men nå er de vel vant med det egentlig... Mamma fikk mye mer av svigerforeldrene enn av egne foreldre, så de har vel treninga

[Twigi]

Jeg føler meg så mye eldre enn dere! Jeg har hatt samme (eneste) svigermor i over 20 år. Jeg vet at det er vanskelig å snakke om slike litt "sensitive" ting med "ferske" svigerforeldre, men prøv likevel.

Selv har jeg tenåringer, og begynner å innse at de ikke kommer til å bo hjemme bestandig Vi har ikke hatt allverdens råd da ungene var små, og jeg har kronisk dårlig samvittighet for at jeg aldri har spart penger for dem. Nå har vi relativt god råd, og jeg håper det fortsetter en stund

Jeg vil jo gjerne at vi skal kunne hjelpe ungene når de er i etableringsfasen! Og hva som er mye varierer jo fra familie til familie. Noen forteller om gaver i 100 000 kroners klassen - det er fortsatt hinsides våre muligheter. Men hvis jeg hadde pengene og så at ungene mine hadde det trangt? Selvfølgelig!!!!

Svigermødre skjønner det hvis du ber om å ikke få de store konvoluttene under juletreet. Min svigermor sparer for ungene (godt at noen gjør det) - det skjer fast hvert år, men aldri synlig under treet - der ligger det sjokolade og hjemmestrikkede sokker.

Men det går an å snakke med svigermor og si at du nesten synes det er for voldsomt å få slike konvolutter i gave. At du setter veldig pris på det, og at det kommer godt med, men at du opplever det som en altfor flott gave. For det er jo synd om du blir så "pinlig berørt" at hun opplever deg som utakknemlig...og tror at hun må overgå seg selv enda mer neste gang

[majan]

Kjenner til det ja, jeg ble helt målløs på julaften ifjor. Da fikk vi penger, ikke 500 kroner hver, men xxxxxx!

De hadde solgt aksjer, så de ville gjerne gi oss og søskene til samboeren min pengene de hadde tjent på det.

[Felicia]

ikke alltid foran egne foreldre som eks har spinket til en gave på 800 kr. De mister jo litt av sin glede ved alltid å bli overdøvet' date=' selv om man som gavemottaker blir glad uansett.[/quote']

Det kommer vel litt an på hvordan man reagerer på gavene man får fra foreldrene sine?

Hos meg er det pappa som gir meg dyre gaver, mens mamma som sliter litt med økonomien. Selv om pappa's gaver er store og fancy er det oftest mammas gaver jeg blir gladest for. De er ofte veldig personlige og gode gaver, selv om de ikke er dyre. Dette har jeg sørget for at mamma vet.

Derfor er det ingen pinlig stillhet når jeg åpner gavene fra pappa på julaften.

[Gjest Poirot]

Poirot skrev:  

ikke alltid foran egne foreldre som eks har spinket til en gave på 800 kr. De mister jo litt av sin glede ved alltid å bli overdøvet, selv om man som gavemottaker blir glad uansett.  

Det kommer vel litt an på hvordan man reagerer på gavene man får fra foreldrene sine?

Selvfølgelig ikke!! Det er da heller ikke slik at jeg blir mest glad for den dyreste gaven.

Men hvordan tror du det er for foreldre å gi bort en bag, en bolle til servise og 500 kr, når svigerforeldre gir: bok, bok, dyr krem, veske, undertøy, kjøkkenmaskin, smykke, klut og klær? (Til min bursdag). Har kun fortalt hjemme om et par av gavene.

Til jul er det "verre". Annen hver gave var til meg fra svigers. Mine forledre sier :"ja , vi har jo ikke like mye penger som de", og det er sårt for meg å høre. For det er jo sant, men jeg blir jo like glad for alle gavene! Mine forledre liker å spare og tenke nøye ut hva de skal kjøpe til meg, de er alltid litt stolte. Da er det ikke så gøy for de at jeg hvert år få plenty av ting de så gjerne skulle gitt bort (eks hvitevarer). men de er jo glade på mine vegne, da.