Gått ned i vekt, har forvrengt selvbilde

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 15kg, og ser stor forskjell når jeg ser på bilder av meg selv før og etter. Men når jeg ser meg selv i speilet så ser jeg meg selv slik jeg var før, til og med enda større enn det jeg var den gangen. Jeg ser meg selv som en størrelse 44, mens jeg i realiteten nå er en størrelse 36-38.

Jeg vet at dette bare sitter i hodet mitt, men jeg klarer ikke helt å snu tankegangen min, uansett hvor mye jeg titter på meg selv i speilet. Jeg klarer ikke helt å være fornøyd med meg selv og være stolt av det jeg har oppnådd, siden jeg ser den "gamle" meg.

Er det flere som har opplevd å få et forvrengt selvbilde etter å ha gått ned i vekt? Har dere klart å snu tankegangen og kommet til et punkt der dere faktisk er fornøyde med det dere ser i speilet? Har dere noen tips, så tar jeg gjerne imot, for dette er slitsomt!

[Hera22]

Jeg har ikke opplevd dette selv, men har hatt ei veninne som har hatt det slik som du beskriver...

Vedkommende har gått ned fra en størrelse 48 til 36....og hun følte seg fremdeles som hun var str 48....Hun tok kontakt med en psykolog for å få orden på tankegangen, og i dag er hun kjempeglad for at hun tok mot til seg og kontaktet pyskolog. ***** fortalte meg nylig at om hun ikke hadde gjort noe med tankegangen sin på det tidspuntet, ville hun mest sannsynlig utviklet spiseforstyrrelser...Så nå er hun godt fornøyd med kroppen sin i str 38:)

Vet ikke om dette hjelper deg, men håper at du klarer å snu tankegangen din og bli fornøyd med det du ser i speilet:)

Du kan være stolt over å ha gått ned 15 kg:)

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for svar! Det er godt å høre at jeg ikke er den eneste som har hatt det sånn, det hjelper i hvert fall litt. Jeg merker at jeg er for fokusert på kosthold og trening, og er litt redd for at det kan utvikle seg i feil retning, men en fordel er kanskje at jeg er så bevisst på det selv. Jeg ønsker ikke å bli syk! Kanskje det vil hjelpe å få snakket med en psykolog som har vært borti dette før, som du sier

[AnonymBruker]

jeg har det også sånn... jeg har gått ned nesten 20 kilo på ett år, fra størrelse 42/44 til 38/40 (40 i overdeler for puppene er nesten ikke krympa)

er mange som kommenterer hvor tynn jeg er blitt men ikke alle, og de som ikke sier noe om at jeg har gått ned, bekrefter på en måte for meg at jeg ikke har blitt så slank nok til å kalles slank.

jeg vil ennå gå ned 10-12 kilo til. jeg følger med på vekta og målebåndet hver dag og skriver ned.

jeg tar også bilder av meg selv med selvutløser for å se om jeg blir slank på bilde. jeg ser jo stor forskjell fra hvordan jeg så ut før men ikke nok. overarmene er store ennå, vil gjerne slanke puppene et par cupstørrelser, jeg vil ha smalere midje, strammere mage, stramme opp rumpa... håper jeg blir fornøyd når jeg er gått ned 10 kg til...

[AnonymBruker]

spiseforstyrrelse er det som feiler dere. snakk med legen!

[AnonymBruker]

TS her igjen. Kan man kalle det en spiseforstyrrelse når jeg spiser og trener normalt? Med normalt mener jeg at jeg trener variert ca. 1 time 4-5 dager i uka, og spiser nok mat til å opprettholde vekta basert på min BMR og aktivitetsnivå, eventuelt med et lite kaloriunderskudd hvis jeg skal ned i vekt? Jeg sulter meg ikke, overspiser ikke, og kaster ikke opp. Riktignok er jeg fryktelig bevisst på hva jeg spiser og hvordan jeg trener, for det måtte til for at jeg skulle gå ned i vekt. Har ikke vekt hjemme, men ser på hvordan klærne mine sitter og har veid meg hos lege.

Men at noe er forstyrret i hodet mitt, det er jeg enig i! Er bare ikke helt sikker på hva jeg faktisk vil kalle det. "Forvrengt selvbilde" er egentlig det jeg kom på som passet best. For jeg vet hvordan jeg faktisk ser ut, men hodet mitt lurer meg og sier at jeg ikke ser noe annerledes ut enn før.

Jeg har egentlig ikke lyst til å gå til legen, for sist gang jeg tok opp dette fikk jeg beskjed om at legen var så lei av å snakke om sånt, han var lei av typiske jenteproblemer, og ba meg om å gå til studentpsykologen istedenfor. Har ikke likt å gå til legen før, og i hvert fall ikke etter den hendelsen. Føler jeg at jeg kaster bort pengene mine og ikke minst tiden til legen.

[AnonymBruker]

Hei!

Du har nok ikke spiseforstyrrelser, men det kan ta lang tid før du vender deg til kroppen psykisk. Leste en eller annen plass at huet "henger etter" gjerne i 1-2 år etter at du har gått mye ned i vekt. Det er blant annet derfor det er så lett å gå opp igjen også, fordi du ikke "ser" det.

Bruk bilder og målebåndet aktivt så du kan bekrefte for deg selv at du faktisk er sånn. Ikke la speilbildet lure deg.