Gå til innhold

min aller kjæreste


LucidLunacy

Anbefalte innlegg

Jeg har en veldig god venninne som har hatt kreft i noe over fem år. Nå fikk hun vite at det også har spredd seg til leveren. Hun er som en søster for meg og er den eneste i så måte da jeg er enebarn. Vi har kjent hverandre siden parken. Hun er verdens vakreste menneske og dette er så blodig urettferdig. Jeg forbanner gudene og ber samtidig til alle som måtte finnes om at hun skal klare seg. Ingen fortjener dette og aller minst henne. Hun har slitt så mye og da livet var på vei oppdaget de kreften for første gang.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre alt for henne, men føler meg som vanvittig maktesløs. Det lille jeg kan er å hjelpe henne med praktiske ting og bare være der. Men det jeg virkelig vil er umulig. Jeg vil bare skrike et stort hvorfor ... men vet at ikke noe svar vil være tilfredsstillende.

Midt i alt dette er barna hennes. Verdens skjønneste det også, som henne. Kjære alle høyere makter; hjelp henne, gjør henne frisk igjen!

Måtte bare få ut sorgen, fortvilelsen og ... vel, alt. Jeg må være sterk og positiv sammen med henne og kan ikke ta ut dette. Hun har nok om hun ikke skal begynne å trøste meg midt i det hele.

Takk til dere som lytter. Grip om alle dere er glad i. Vi vet ikke hvor lenge vi er velsignet med ha dem der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

Du gjør forskjell bare med å være deg selv! Hun er glad i deg, som du er glad i henne. Uansett hva som skjer så er den den tiden dere har sammen som betyr noe, og det er øyeblikkene, hverdagene, nå! Ta vare på det, og ikke regn det om i gode eller onde opplevelser. Akkurat det, kan du gjøre seinere, uansett hva som skjer.

Le sammen ,gråt sammen, se fremover sammen.

Hun forventer ikke at du skal være sterkere enn henne. Det er helt naturlig å være nedfor, sint og oppgitt. Det går i bølger, den biten deler dere også. Det vanskeligste er ofte å ikke tålerere sin egen svakhet.

Ønsker dere alt godt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å lese innlegget ditt..! Er mitt oppi dette selv, men jeg står på den andre siden..Er selv syk.

Tror det viktigste du kan gjøre for veninnen din, er bare å være der for henne. Selv om du er lei deg, viser du at du bryr deg. Bedre det enn om du trekker deg unna.

Har selv miste kontakt med mange som ikke viste hvordan de skulle forholde seg...! Og trodde da det var bedre å holde seg borte. Men ingen ting er så viktig som venner og støtte når du har det vansklig..

Ønsker deg og veninnen din lykke til..og skulle bare ønske jeg hadde hatt en veninne som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...