Hva lever du for?

[Gjest Vanndråpe]

For noen år siden var den eneste grunnen jeg hadde for å stå opp var håpet om at livet ble bedre etter hvert.

Nå vet jeg ikke.. Ansvar, rutiner, tror jeg. Ellers har jeg ingen spesielle hobbyer eller lidenskaper. Dagene går egentlig som de går, uten at jeg kan tenke over noe spesielt som driver meg. Har jo samboer og venner, men det kan ikke stole på at dem er rundt hele tiden heller. Så jeg vet ikke helt..

Å lese det i etterkant - jeg høres skikkelig kjedelig ut

[samfunnsfiende]

Dagene går egentlig som de går, uten at jeg kan tenke over noe spesielt som driver meg.

Det er normalen. Fortsett sånn.

[Anglofil]

Det som får meg til å stå opp morgenen er kjæresten min og de langsiktige målene vi har satt oss. Når jeg vet at jeg har åtte timer på jobb og en semesteroppgave som skal skrives når jeg kommer hjem, så er det kun de langsiktige målene som holder meg i gang.

Samboer får meg til å smile og le, han gir meg mye å være takknemlig for. I tillegg brenner jeg for læreryrket og jobber hardt for å nå nettopp det målet. Jeg brenner for å kunne bevise for meg selv at jeg er selvstendig og gleder meg til den dagen bryllupet kommer og vite at jeg verken har tatt opp lån eller måtte spørre om penger - at jeg har jobbet hardt for å få det til. I tillegg så brenner jeg for å hjelpe andre mennesker, og er holder på som frivillig i Røde Kors for tiden. Det gjør at tankene går over til litt andre ting enn bare meg og mitt, noe jeg synes er godt.

For meg er det de langsiktige målene som gir meg livsgnisten, samtidig som jeg også verdsetter de små gledene i livet når det føles tungt etter en lang dag med jobb og studier. At middagen er ferdig kan gjøre meg kjempeglad, for det er fantastisk å ha en fin støtte i samboer.

Mvh Yvonne

[cyanid]

Det er normalen. Fortsett sånn.

hoho, the system works :-O

[frøken_øst]

Hvorfor må man leve for noe? Hvorfor ikke bare eksistere? Hvorfor skulle det gi noe mer mening å dø enn å leve?

enig her, for meg er det ingen gitt mening med det hele,dette livet. Men jeg tror at det for mange virker uutholdelig hvis det ikke er noe mer, noe annet, så det handler jo om å finne mening, skape mening, i noe som ikke har en annen mening enn den du da tillegger den. Det gir ikke mer mening å dø, men man får da tro at døden betyr slutten på søken etter meningen, for den tilhører det levende, bevisste liv. Det er mange som føler at de bare eksisterer og,men for de er det ikke et valg man gjør, å velge vekk mening,folk med depresjoner f.eks, beskriver ofte livet som kun eksistens og ingen mening.

Endret 15. oktober 2010 av frøken_øst

[Ententyn44]

Jeg lever for familien min og meg selv.

Tvillingsøsteren min gir meg grunn til å stå opp om morgenen.

Hun gir meg mye, er til å stole på og er der for meg ved gleder sorger og mye mer.

Vi er veldig knyttet

Også har jeg en stor familie som gir meg mening her i livet

Jeg har en liten hobby som gir meg litt, og liker jobben min. Den gir meg penger som igjen gir meg litt mat og drikke som igjen holder kroppen min igang. Også velger jeg å sette pris på de små gledene i livet som ett smil fra en som betyr mye for meg eller ett smil fra en fremmed

Jeg lever for alt som gir livet mitt en mening

[Gjest brutal_mann]

Hva er det som får deg til å stå opp om morgenen?

Pliktfølelse.

Hva er det som får deg til å smile og le?

Morsomme ting...

Hvilke hobbyer har du?

Yrke og hobby er to sider av samme sak.

Hva brenner du for?

Frihet i alle ordets forstand.

Jeg kan ikke komme på noe som driver meg.

Ikker er jeg utdannet, for det er ingenting jeg vil bli.

Hva må til for og få den livsgnisten og gleden i livet som mange har?

Noen av oss har ikke livsgnist, men bare et rart håp om å få en gnist. I mens sløses livet vekk å meningsløst tull. KG og slik...

Jeg er gla i å bake og lage ting, men det ikke noe som driver meg noe særlig eller gir meg en følelse av å ha en mening i livet.

Jeg vet i det minste hva som skal til for å gi meg driv. Problemet er jo at en må ha driv for å få dame. Og når dame er svaret, vel, da sier det seg selv at oppgaven er en umulig nøtt å knekke.

Håper på svar, da jeg ønsker og finne ut noe som kan glede meg resten av livet!!

Der kan du ikek gjøre annet enn å stole på deg selv.

[Gjest Applecore]

Jeg grubler ofte på hva jeg lever for.

Mine grunner er:

-Mannen min. Jeg nyter å være sammen med ham, vi gjør ting sammen og snakker sammen. Jeg vet at jeg er med på å gi livet hans mening også, og det i seg selv er en grunn til å ville stå opp hver dag.

-Livet er en gave og har en mening. Å være til er fantastisk og ubegripelig når man først tenker på det. Det kunne likegjerne vært ingenting, og når man begynner å gruble på hva ingenting faktisk innebærer så blir man helt svimmel og ør og blir enda mer overveldet over at man faktisk er til. Noen ganger er bare det å finnes med alle sanseinntrykk og følelser og tanker og ideer en grunn til å leve i seg selv.

-Nysgjerrighet. Det er spennende å lære og finne ut av ting. Tilværelsen inneholder så mye som det går an å utforske. Jeg lever for å se hva som skjer!

-Musikk, dans, ord, visuelle opplevelser som f.eks kunst og film. Å bli beveget og overveldet bare fordi noe er vakkert eller stygt, trist eller morsomt.

-Venner. Å være sammen, dele tanker og ideer, le, gråte, til og med krangle (og bli venner igjen og kjenne hverandre enda bedre enn før!).

-Å skape noe. Hva som helst. Skrive, fotografere, lage kunst, bygge et hus eller dyrke en fin hage. Eller lage barn for den sakens skyld. Sette spor etter seg på en eller annen måte. Hvis man takker for seg før man har bidratt med et eller annen på en hvilken som helst måte, så kunne man like gjerne aldri ha eksistert.

[ilcrappo]

Denne tråden får meg til å tenke på denne scenen fra Seinfeld:

[Gjest BabyBlue]

Meg selv og alle folkene som bryr seg om meg : ) Hvis man vil ha en mening med livet må man bygge opp et liv man føler er verdt å leve for.