Hva lever du for?

[Gjest komplisert]

Hva er det som får deg til å stå opp om morgenen?

Hva er det som får deg til å smile og le?

Hvilke hobbyer har du?

Hva brenner du for?

Jeg kan ikke komme på noe som driver meg.

Ikker er jeg utdannet, for det er ingenting jeg vil bli.

Hva må til for og få den livsgnisten og gleden i livet som mange har?

Jeg er gla i å bake og lage ting, men det ikke noe som driver meg noe særlig eller gir meg en følelse av å ha en mening i livet.

Håper på svar, da jeg ønsker og finne ut noe som kan glede meg resten av livet!!

[Gjest Atanih2]

Jeg stresser også litt med å finne ut hva jeg vil bli, og jeg tenker at jeg ikke vil bli "for gammel" til å finne det ut. (Er 20 nå).

Faktisk vet jeg ikke helt hva som får meg opp om morgenen akkurat nå. Ikke har jeg særlig lyst å komme tilbake på jobb, og kjæresten min er i militæret, har kun blitt et par meldinger på 1 uke nå. Jeg vet og forstår at han har det travelt, men det er bare akkurat det at det går så lenge mellom hver gang vi snakker sammen som går meg på nervene for tida.

Jeg håper litt på å komme inn på et interiørstudie til høsten igjen. Har egentlig vært interessert i både det og arkitektur ganske lenge, så håper ikke den gnisten går ut. For da aner jeg virkelig ikke hva jeg vil bli. Jeg skulle ønske jeg var flink til å tegne, jeg har sååå lyst å jobbe med noe kreativt. Hobbyfotograf er jeg, men på langt nær så flink at jeg kan få noe ut av det any time soon.

[Gjest Raindrops]

For å være helt ærlig så er det bare ren viljestyrke som får meg til å stå opp om morgenen. De dagene jeg har fri kan jeg ligge i senga i evigheter å bare se i veggen.

Men jeg tror det vil forandre seg om et halvt år, jeg kan ikke gjøre noe enda, for jeg sitter fast her av diverse grunner. Men snart! Det jeg prøver på nå er å få motivasjon ut av at jeg bare har et havlt år igjen med dette.

Endret 10. oktober 2010 av Raindrops

[Gjest Eventyr3]

Vel jeg kan ikke komme på noe som driver meg heller. Min hobby er å røyke.

Morsomme klipp på youtube får meg til å le osv.

Jeg tror mange skaper en falsk realitet ovenfor seg selv for å bli lykkelige.

I hodet dems så er de "all that".

mens andre nøyer seg med kjærligheten.

eller penger kanskje.

[MonThe]

Nå høres jeg sikkert veeldig klisjeaktig ut, men kjæresten min er veldig viktig for meg. Det er han som får meg til å klare å se positivt i de stundene hvor jeg ikke klarer å gjøre det på egenhånd. Ellers har jeg en god familien, og venner, som også gir livet veldig mye mening. Allikevel, det er kjæresten min som er den som kjenner meg best, og som jeg kan prate med om alt. Mye osm kan få meg til å smile og le - dumme vitser, barnelatter, solskinn, kaffe, musikk, is, jordbær, overaskelser -- er jo så mye å smile for i hverdagen.

Jeg har ingen spesielle hobbyer, eller aktiviteter som jeg driver med som jeg brenner for, men det er mange ting jeg liker å gjøre, som jeg koser meg med, f.eks. en god bok, musikk, å synge, treffe venner, slike vanlige ting. Jeg har en jobb jeg trives godt i, som utfordrer meg. Jeg er engasjert i jobben min - dette gir meg mye, både faglig og personlig.

Er nok ingen oppskrift på hvordan en kan få den livsgnisten og glede inn i livet sitt. Tror man må jobbe med seg selv. Dele med andre. Gi av seg selv til andre.

Hva med å skrive ned en liste over alt som gjør deg glad? Hva gjør deg glad? Hva får deg til å smile og le? Når jeg har vært "nede" har jeg satt opp en liste over ting som gjør meg glad. Eller "mål" - noe jeg skal gjennomføre.

Og, noen ganger føles alt tungt og trist og meningsløst, til tross for alt det gode som er i livet mitt også.. Er vel bare sånn det er. Livet.

[Gjest strykebrett]

Jeg blir glad av å tenke på alle mulighetene jeg har foran meg. Jeg kan jobbe hvor som helst i verden, jeg har fortsatt ikke møtt en mann å forelske meg skikkelig i, jeg har enda ikke kjøpt meg en fin leilighet eller et hus.. Alt i alt føler jeg at jeg har mye igjen jeg kan oppnå samtidig som jeg syns jeg har det fint i hverdagen. Liker jobben min sånn som den er nå, mange faglige utfordringer og et fint team å jobbe med. Og så er jeg veldig glad i familien min. Selv om jeg ikke har barn så har broren min barn som jeg er mye sammen med, og jeg er også mye sammen med mor og far og søskenbarna mine.

Jeg syns det er om å gjøre å kose seg mest mulig, oppleve ting man syns er gøy og gjøre noe man trives med i hverdagen

[Christina_]

"Hva får deg til å stå opp om morgen?"

At jeg ikke lever evig.. Jeg vil nyte hver eneste dag jeg får leve..

Endret 10. oktober 2010 av Christina_

[Gjest Dhanu]

Jeg er av dem som ikke ser noen mening med livet (annet enn reproduksjon for å videreføre arten,rent kynisk) og som derfor må skape en mening i livet for å stå opp om morgenen.

Rent generelt så skaper jeg en mening i livet mitt gjennom positive opplevelser, karriere/utdanning og relasjoner med andre mennesker. Klisjeaktig, jeg vet

Jeg tror mye av poenget er å skape seg roller i livet som stemmer med den man er som person. Man må være "ekte" i alle roller (arbeidstaker, datter, forelder, partner, venn osv), hvis ikke blir de for slitsomme å leve i.

[Tinker8ell]

det som får meg opp av senga om morgenen er ansvarsbevissthet. jeg må på jobb, ellers går det ut over noen.

når det gjelder utdannelse er det min kjære som gir meg mening. jeg vet at tar jeg alle eksamenene mine kan jeg flytte sammen med ham i en annen by, der jeg skal studere og han komme nærmere hjem.

hobby har jeg også: er musiker og spiller fløyte og piano. gir mye mening for meg.

[Gjest komplisert]

Takk for alle svar

Som kvinne, så er det vel kjærligheten som driver meg..

Men ettersom det har vært utrolig mye frem og tilbake med min kjære, så har jeg på en måte mistet litt av "det som pleide være der før".

Jeg vet ikke helt jeg, gitt.....

Vil liksom ha noe som driver MEG, noe jeg gjør, for meg selv, slik at jeg kan smile og le hver dag og bare nyte det jeg gjør.

Har vært litt innom Yoga/Pilates.. Finner det helt ubeskrivelig herlig og kunne få en slik kontakt med meg selv på disse timene!

Hm.. Jeg skulle bare ønske alt var STABILT..

Livet er ikke enkelt, det er sikkert og visst

[Gjest Kiro]

Takk for alle svar

Som kvinne, så er det vel kjærligheten som driver meg..

Men ettersom det har vært utrolig mye frem og tilbake med min kjære, så har jeg på en måte mistet litt av "det som pleide være der før".

Jeg vet ikke helt jeg, gitt.....

Vil liksom ha noe som driver MEG, noe jeg gjør, for meg selv, slik at jeg kan smile og le hver dag og bare nyte det jeg gjør.

Har vært litt innom Yoga/Pilates.. Finner det helt ubeskrivelig herlig og kunne få en slik kontakt med meg selv på disse timene!

Hm.. Jeg skulle bare ønske alt var STABILT..

Livet er ikke enkelt, det er sikkert og visst

Hvis alt hadde vært helt stabilt så hadde det nok blitt kjedelig... Jeg har tro på at man må ha noen nedturer for å få maksimalt ut av de gode stundene. Jeg tror man må ha noen harde stunder for å virkelig se når man faktisk har det bra.

Men det er lurt å finne noe som driver deg. Jeg tenker mye på dette selv. Jeg tror det som lenge har drevet meg har vært tanken på å få barn. Barn gjør meg glad. Jeg føler jeg kan være 100 % meg selv når jeg er med barn. Disse uskyldige, intet-anende vesenene som ler hysterisk av det du sier. Barn er ærlige, seg selv fullt ut. Barn nyter livet gjennom lek og morro. De er uansvarlige, klossete, nysgjerrige. Jeg har 3 nieser og en nevø, og det er ingenting som gir meg så mye glede som når disse barna sier de er glad i meg, og at de har lyst å være med meg. Deres fantastiske smil som bare lyser mot meg. De er nydelige!

Tanken på at jeg forhåpentligvis en gang skal sette et barn til verden gjør meg varm om hjertet.

Mitt problem er at jeg sliter med angst for at jeg ikke kan få barn.. Jeg føler jeg må finne noe annet som driver meg.

Jeg har hobbyer. Jeg har kjæreste. Vi eier en leilighet sammen. Jeg har en gjeng fantastisk gode venner. Vennene er gull verdt! Folk som bryr seg, som tror på deg, som støtter deg, som viser at de er der når verden går deg i mot. En kjæreste som tar ansvar når du ikke klarer.

Musikk. Sang. Yoga. Jogge en tur. kjenne at blodet pumper. At kroppen kjemper. At du lever.

Mitt tips til deg er å fortsette med yoga. Prøv ut meditasjon. Det gir ro i sjelen. Reduserer stress. Du blir fokusert. Du får alenetid med deg selv. Hold fokuset på pusten og ikke la tankene fly vilt. Det er som en energipille!

Takk for at du startet denne tråden - det fikk meg til å tenke! =)

[Gjest komplisert]

Hvis alt hadde vært helt stabilt så hadde det nok blitt kjedelig... Jeg har tro på at man må ha noen nedturer for å få maksimalt ut av de gode stundene. Jeg tror man må ha noen harde stunder for å virkelig se når man faktisk har det bra.

Men det er lurt å finne noe som driver deg. Jeg tenker mye på dette selv. Jeg tror det som lenge har drevet meg har vært tanken på å få barn. Barn gjør meg glad. Jeg føler jeg kan være 100 % meg selv når jeg er med barn. Disse uskyldige, intet-anende vesenene som ler hysterisk av det du sier. Barn er ærlige, seg selv fullt ut. Barn nyter livet gjennom lek og morro. De er uansvarlige, klossete, nysgjerrige. Jeg har 3 nieser og en nevø, og det er ingenting som gir meg så mye glede som når disse barna sier de er glad i meg, og at de har lyst å være med meg. Deres fantastiske smil som bare lyser mot meg. De er nydelige!

Tanken på at jeg forhåpentligvis en gang skal sette et barn til verden gjør meg varm om hjertet.

Mitt problem er at jeg sliter med angst for at jeg ikke kan få barn.. Jeg føler jeg må finne noe annet som driver meg.

Jeg har hobbyer. Jeg har kjæreste. Vi eier en leilighet sammen. Jeg har en gjeng fantastisk gode venner. Vennene er gull verdt! Folk som bryr seg, som tror på deg, som støtter deg, som viser at de er der når verden går deg i mot. En kjæreste som tar ansvar når du ikke klarer.

Musikk. Sang. Yoga. Jogge en tur. kjenne at blodet pumper. At kroppen kjemper. At du lever.

Mitt tips til deg er å fortsette med yoga. Prøv ut meditasjon. Det gir ro i sjelen. Reduserer stress. Du blir fokusert. Du får alenetid med deg selv. Hold fokuset på pusten og ikke la tankene fly vilt. Det er som en energipille!

Takk for at du startet denne tråden - det fikk meg til å tenke! =)

Tusen takk for svar

Tenker tanken selv ofte også, om det og få barn..

Tror dersom det blir stabilet mellom meg og sambo, så vil det skje ting i løpet av år 2011

Men i mellom tiden så vil jeg helst bare fokursere på meg selv da

Livet generellt

Gi ubetinget kjærlighet

Vil melde meg inn på det Yoga senteret vi har her i byen, vanlig Yoga etc ved trenings senter, er ikke helt det samme føle jeg..

Det er en helt annen stemning, instruktørene er en ren inspirasjon, jeg elsker følelsen jeg har både under og etter en Yoga time

Hadde jeg kanskje hatt litt mer selvtillit, så kunne jeg startet ett eget senter, og undervist timer selv.

Har en ubeskrivelig følelse når det kommer til den energien jeg får gjennom yoga/meditasjon.

Livet generellt er vel kjærlighet i seg selv.

By på seg selv til andre.

Gi..

Føler det hele her ble litt spirituellt

Takk for interessante innlegg i tråden uansett

Jeg missunner dere som har en "mening med livet", som vet hvorfor dere er her og har en drive !

[Gjest Kiro]

Jeg har brukt mye tid på å tenke i det siste. Det er ikke enkelt når livet går i mot deg, og du ikke ser noen mening.

En ting jeg har tenkt på i fht dette med barn er at det ikke er rett av meg å lage et barn - å sette et barn inn i en verden som jeg ikke trives i selv. Jeg ser ingen mening i mitt liv, så derfor lager jeg et nytt menneske - hvem skal lære det mennesket å se meningen i sitt liv?

Jeg ønsker å bli glad i livet FØR jeg skal lære et annet menneske noe som helst. For livet blir ikke plutselig bra av å få barn. Man blir ikke lykkelig over natten. Er man ulykkelig før man får barn, så er man ulykkelig etterpå også.

Men hvordan kan det ha seg at vi som lever i verdens beste land, ikke føler at vi har noe å leve for? Vi har MYE å være takknemlige for, likevel klarer vi ikke å sette pris på det?

[Gjest komplisert]

Jeg har brukt mye tid på å tenke i det siste. Det er ikke enkelt når livet går i mot deg, og du ikke ser noen mening.

En ting jeg har tenkt på i fht dette med barn er at det ikke er rett av meg å lage et barn - å sette et barn inn i en verden som jeg ikke trives i selv. Jeg ser ingen mening i mitt liv, så derfor lager jeg et nytt menneske - hvem skal lære det mennesket å se meningen i sitt liv?

Jeg ønsker å bli glad i livet FØR jeg skal lære et annet menneske noe som helst. For livet blir ikke plutselig bra av å få barn. Man blir ikke lykkelig over natten. Er man ulykkelig før man får barn, så er man ulykkelig etterpå også.

Men hvordan kan det ha seg at vi som lever i verdens beste land, ikke føler at vi har noe å leve for? Vi har MYE å være takknemlige for, likevel klarer vi ikke å sette pris på det?

Helt enig med deg

Tror mange mennesker tar en del for gitt her i livet......

Helt unge friske, frie mennesker..

Jeg vet det å få barn uten og være tilfredstillt med eget liv ikke er bra, eller gjør din indre glede noe særlig bedre.

Det er en så kalt "quick fix", med ubetinget kjærlighet fra barnet, men i det lange løp, så fikser det ingenting for deg selv.

Jeg skal nokk finne utav det, og være helt klar for alt når jeg og min sambo planlegger å lage ett nytt liv sammen.

Takk for mange innspill

[cyanid]

kjærlighet, medmenneskelighet og glede +Gud... banalt kanskje, men mye bedre enn å henge seg opp i materielle goder, de gleder bare i øyeblikket mens en positiv innstilling er der (forhåpentligvis ) alltid

ja og kunst.. elsker å male og lage miniatyrdekorasjoner... begynner å bli en liten alvelandsby i stua hjemme nå, tror de fleste ville blitt ganske stressa av å sitte her mer enn 5 min. Ganske psykedelisk, men jeg liker det sånn :D Også musikk, ordentlig ekte musikk du hører at de mener det de driver med... gojira, tool, royksopp, rage against the machine.. gi mæ det!

[cyanid]

Glemte å nevne en ting; å være bevisst på å sile ut hva som er tøys og tull og falske inntrykk (sånn skal du se ut, sånn skal du oppføre deg, denne musikken skal du høre på, så ofte skal du ha sex, denne holdningen skal du ha til livet og ikke tenke på egenhånd)... jeg tenker og funderer veldig mye, ikke overanalysering, men mer sånn at jeg ser ting fra flere perspektiver, og finner ut at ting ikke er så ille som det robotiske systemet skal ha oss til å tro. Jeg elsker å være fri til å være den jeg er og danse meg gjennom livet, det er mye bedre enn å gi næring til de negative tankebanenene som vi alle sliter med av og til!

Om jeg har lyst til å kle meg som en galning eller danse til musikk jeg forbipasserer i gatene fordi det gir meg en fet vibb, så gjør jeg heller det enn å bekymre meg over rare blikk jeg kan risikere å få. :-D

Hoho tok helt av for meg nå her..

[Sequax]

Det som driver meg er tankene på framtiden, på alt jeg vil gjøre, alle planer, noe NYTT! Elsker å ha nye prosjekter på gang, elsker å oppdage interessen for noe nytt, samtidig som jeg er en tradisjonselsker av rang. Tanken på selvforbedring og å gjøre bedriften min bedre er også noe som gjør at jeg med glede står opp om morgenen.

Jeg koser meg med tanken på den lille som ligger i magen min og vokser seg større og sterkere for hver dag som går, og selvfølgelig er pappaen til barnet en svært viktig trivselsfaktor i livet mitt

Hadde jeg ikke hatt så mange rundt meg som jeg bryr meg om og som jeg er glad i, hadde det nok blitt hakket tyngre å stå opp om morgenen. Menneskene og dyrene i mitt liv er gull verdt!

Voldsomt så rosenrødt livet mitt så ut på trykk! :rødme:

Jeg klager ikke!!

[frøken_øst]

Jeg har brukt mye tid på å tenke i det siste. Det er ikke enkelt når livet går i mot deg, og du ikke ser noen mening.

En ting jeg har tenkt på i fht dette med barn er at det ikke er rett av meg å lage et barn - å sette et barn inn i en verden som jeg ikke trives i selv. Jeg ser ingen mening i mitt liv, så derfor lager jeg et nytt menneske - hvem skal lære det mennesket å se meningen i sitt liv?

Jeg ønsker å bli glad i livet FØR jeg skal lære et annet menneske noe som helst. For livet blir ikke plutselig bra av å få barn. Man blir ikke lykkelig over natten. Er man ulykkelig før man får barn, så er man ulykkelig etterpå også.

godt sagt, jeg er helt enig i dette. Hvis jeg får barn, håper jeg inderlig ikke de arver mitt sinn og psyke

[cyanid]

Det er jo bare fint at livet er rosenrødt :-D

Tror det er viktig å ikke lete og grave etter meningen med livet, men heller gi hver dag en mening!

ÅHÅ shit der stopper jeg...

[samfunnsfiende]

Hvorfor må man leve for noe? Hvorfor ikke bare eksistere? Hvorfor skulle det gi noe mer mening å dø enn å leve?