Hvor fjern går det an å bli!

[Gjest Eurodice]

Er du født på den 16. kanskje?

[Gjest Eurodice]

Da barna var små, moret vi oss med å snakke bakvendt og vri og vrenge på ord. Så var det før jul engang, jeg stod ved fiskedisken i en butikk og ventet på å bli ekspedert. Da det ble min tur, sier jeg at jeg skal ha to kilo fitelusk. "Unnskyld, hva sa du?" spør ekspeditrisen lettere sjokkert. Da gikk det opp for meg hva jeg hadde sagt .

[Cata]

Jeg hater tidvis det faktum at jeg ser dårlig.

Om kvelden skifter jeg ofte fra linser til briller. En kveld var jeg i overkant trøtt der jeg lå på sofaen og leste så jeg la fra meg bok og briller og sovnet. Jeg våknet av at telefonen ringte (min mor). Et godt stykke uti samtalen gikk det opp for meg at jeg så innmari dårlig, så jeg begynte å famle etter brillene på stuebordet. Niks briller.

Mer leting, denne gang på gulvet (jeg kunne jo teoretisk sett ha lagt dem der, ikke sant?)

Niks briller.

Samtale med mor ble avsluttet i lett panisk tilstand. Hvor i huleste heiteste var brillene????? (Ikke så lett å finne bortkomne briller når man ikke ser...)

En lang leteaksjon, og mange stygge, ord senere så fant jeg dem - godt parkert mellom sofaens sete og ryggstø. Jeg hadde lagt dem fra meg på pleddet på brystet mitt før jeg sovnet og så hadde de glidd ned mellom sete og rygg da jeg vred meg for å ta telefonen.

......

Men linser kan også være til frustrasjon. For mange år siden hadde jeg harde kontaktlinser. En morgen mens jeg kjørte til skolen (var student) gikk det opp for meg at jeg så uvanlig dårlig på langt hold. Situasjonen vedvarte i flere dager inntil jeg omsider kom på at jeg kanskje skulle prøve å sette venstrelinsa på høyreøyet og vice versa. Synet bedret seg mirakuløst raskt, gitt. (Det var vel en grunn til at det sto "L" og "R" på hulrommene i linseetuiet.)

[-Fiona-]

Jeg hater tidvis det faktum at jeg ser dårlig.

Om kvelden skifter jeg ofte fra linser til briller. En kveld var jeg i overkant trøtt der jeg lå på sofaen og leste så jeg la fra meg bok og briller og sovnet. Jeg våknet av at telefonen ringte (min mor). Et godt stykke uti samtalen gikk det opp for meg at jeg så innmari dårlig, så jeg begynte å famle etter brillene på stuebordet. Niks briller.

Mer leting, denne gang på gulvet (jeg kunne jo teoretisk sett ha lagt dem der, ikke sant?)

Niks briller.

Samtale med mor ble avsluttet i lett panisk tilstand. Hvor i huleste heiteste var brillene????? (Ikke så lett å finne bortkomne briller når man ikke ser...)

En lang leteaksjon, og mange stygge, ord senere så fant jeg dem - godt parkert mellom sofaens sete og ryggstø. Jeg hadde lagt dem fra meg på pleddet på brystet mitt før jeg sovnet og så hadde de glidd ned mellom sete og rygg da jeg vred meg for å ta telefonen.

......

Men linser kan også være til frustrasjon. For mange år siden hadde jeg harde kontaktlinser. En morgen mens jeg kjørte til skolen (var student) gikk det opp for meg at jeg så uvanlig dårlig på langt hold. Situasjonen vedvarte i flere dager inntil jeg omsider kom på at jeg kanskje skulle prøve å sette venstrelinsa på høyreøyet og vice versa. Synet bedret seg mirakuløst raskt, gitt. (Det var vel en grunn til at det sto "L" og "R" på hulrommene i linseetuiet.)

Minner meg om en kollega som gikk til optikeren fordi hun var skråsikker på at noe var galt med de nye linsene hennes - hun så jo ingenting! Optikeren kunne fortelle henne at hun hadde satt begge linsene på samme øyet

Jeg har så mange øyeblikk at jeg ikke vet helt hvor jeg skal starte. Men jeg har to episoder jeg får høre igjen ganske ofte. Den første er den gangen jeg jobbet på hotell. Det var veldig stille en natt, så jeg bestemte meg for å støvsuge korridorene i alle etasjene i den ene fløyen. Startet i 1. etg, støvsugde korridoren fra innerst og utover til heisen, støvsugde heisen siden jeg var så godt i gang, tok heisen opp til 2. etg, og gjorde som i etasjen under - støvsugde fra innerst til ytterst, og heisen. Først i 3. etg gikk det opp for meg at heisen er jo den samme i alle etasjene

Den andre får jeg høre igjen hver gang jeg forsøker å multitaske. Jeg er så fæl til å prøve å gjøre flest mulig ting på en og samme tid. Så var det den kvelden jeg sto på badet og skylte munnen med munnskyllevann, fant ut at det var for lite produktivt så jeg bestemte meg for å skru av litt lys samtidig. At jeg hadde munnen full av flux hadde jeg selvsagt glemt da jeg bestemte meg for å blåse ut lysene på stuebordet... Fikk slukket lysene OG sørget for at verken stuebordet eller dekorasjonen i nærheten fikk noe karies

[isbjørnungen]

Jeg bruker 3 mail på å sende en mail med vedlegg.

1) Mail med vedlegg, men alltid feil format (Pages istedenfor Word)

2) Mail hvor jeg skriver at vedlegget nå kan åpnes

3) Mail hvor vedlegget både er vedlagt og kan åpnes

[Kystpia]

Haha, for en fantastisk tråd!

Som mange andre her er jeg også til tider veldig distrè og jeg har nikket gjenkjennende til mye her.

Det å sette seg inn i feil bil er nærmest blitt en vane for meg. Det er dog to episoder som skiller seg ut..huff.

En gang skulle min daværende kjæreste vente i bilen mens jeg handlet. Jeg kom ut fra butikken og fikk plutselig lyst å skremme han litt. Knisende krøkte jeg meg sammen mens jeg listet meg mot førersiden. Da jeg kom opp til det halvåpne vinduet spratt jeg fram og skrek"BØØØ!!"

...til en vilt fremmed mann som så ut som han holdt på å dø av sjokk og skrekk.

Rødmende ba jeg om unnskyldning til den vettskremte mannen og tuslet flau mot nabobilen der kjæresten min satt og gapskrattet.

En annen gang satte jeg meg inn i bilen, stakk begge hendene mellom bena mine og ropte lettere fortvilet "kjør! Kjør NÅ for jeg holder på å tisse meg ut!"

Rart jeg ikke tisset der og da da jeg omsider oppdaget at en fremmed mann stirret forfjamset på meg.

Jeg har også lett etter mobilen mens jeg snakket i den, trodd at et mirakel hadde skjedd over natta fordi jeg har glemt å ta ut linsene, prøvd å betale i butikken med førerkortet/spillkortet ol, kommet inn i et rom og glemt hva jeg skulle der.

Èn gang gikk jeg til en ansatt på Rema og spurte "om de var fri for grøteflatinerte poteter??"

Eller den gangen jeg sa til min tidligere samboer at jeg kunne tenkt meg en Corder Bollie.

[pluttipott]

Jeg bruker innesko på jobb, sånne stygge Crocs eller hva de nå heter. En dag skulle jeg gå hjem fra jobb, og på vei mot bussen oppdager jeg at det ikke er de vanlige skoene jeg er på vei til bussen med, men Crocs'ene... Andre ganger har jeg vært på vei hjem med sånne blåposer på føttene.

Jeg pleier alltid å sjekke om ytterdøra er låst før jeg legger meg, og jeg pleier å ikke ha på meg så mye klær når jeg skal sove. Og flere av gangene jeg har sjekket døra, har den tilfeldigvis ikke vært låst likevel, og man tar litt ekstra hardt i døra siden man trodde den var låst. Og to-tre ganger har tilfeldigvis nabomannen på 70+ stått i vinduet og beskuet det hele...

Edit: del av innlegget fjernet, pga moraliserende troll.

Endret 10. april 2015 av pluttipott

[AnonymBruker]

Jeg bruker 3 mail på å sende en mail med vedlegg.

1) Mail med vedlegg, men alltid feil format (Pages istedenfor Word)

2) Mail hvor jeg skriver at vedlegget nå kan åpnes

3) Mail hvor vedlegget både er vedlagt og kan åpnes

Sorry at dette er slemt, men jeg hater sånne som deg som skaper masse ekstra spam i epost-innboksen min..

Jeg kan også være utrolig sløv til tider, men jeg forsøker alltid å skjerpe meg i tilfeller der sløvheten min går ut over andre. Spesielt om man vet det er noe man surrer ofte med, da kan man være ekstra oppmerksom på det punktet.. Om man jobber med barn eller eldre så får man faktisk bare skjerpe seg, og ikke surre rundt og glemme folk på do.. Tenk om de som jobbet i barnehagen til barnet ditt glemte barnet ditt på tur og bare "åja jeg er litt sløv jeg".. det går faktisk ikke an. Så sløv kan man ikke være uten å ta noen grep og gå litt i seg selv og skjerpe seg!

Anonymous poster hash: 64e0c...9a9

[pluttipott]

Sorry at dette er slemt, men jeg hater sånne som deg som skaper masse ekstra spam i epost-innboksen min..

Jeg kan også være utrolig sløv til tider, men jeg forsøker alltid å skjerpe meg i tilfeller der sløvheten min går ut over andre. Spesielt om man vet det er noe man surrer ofte med, da kan man være ekstra oppmerksom på det punktet.. Om man jobber med barn eller eldre så får man faktisk bare skjerpe seg, og ikke surre rundt og glemme folk på do.. Tenk om de som jobbet i barnehagen til barnet ditt glemte barnet ditt på tur og bare "åja jeg er litt sløv jeg".. det går faktisk ikke an. Så sløv kan man ikke være uten å ta noen grep og gå litt i seg selv og skjerpe seg!

Anonymous poster hash: 64e0c...9a9

Du tenker ganske svart-hvitt her. Jeg er helt enig i at man ikke skal glemme folk på do og at det ikke går an å holde på slik, men noen ganger handler det faktisk om ting som gjør at det blir vanskelig å bare "skjerpe seg". Jeg hater å høre folk si at man bare må "skjerpe seg" for det er det altså ikke alle som kan.

Edit: deler av innlegget fjernet, pga moraliserende troll.

Endret 10. april 2015 av pluttipott

[Zenobia]

Mitt bidrag til å få tråden inn på sporet igjen; etter det jeg forstår, ble den ikke opprettet for å moralisere over andre folks fjernhet (som forøvrig er NOE HELT ANNET enn å være sløv), bare "dokumentere" den (anekdotisk )

Syntes stereoanlegget var litt fremmed

NB! Jeg måtte jukse litt, det er jo ikke selvopplevd.

Endret 8. april 2015 av Zenobia

[pluttipott]

Nå kom jeg på den gangen jeg klarte å sende en pinlig e-post til arbeidsgiveren min

Jeg liker å sende skoleoppgaver pr. e-post til et familiemedlem som er språklærer, sånn at vedkommende kan se over det. I fjor en gang skulle jeg ha hjemmeeksamen, og midt i denne perioden drev jeg også og sendte inn papirer til arbeidsgiveren for sommerjobben jeg skulle ha.

Et par måneder etterpå skulle jeg finne noe i e-post-arkivet mitt, og hva tror dere jeg finner? Skoleoppgava mi sendt til arbeidsgiveren min sin e-post Med smilefjes i tillegg

Verste er når man oppdager at man har gjort noe så pinlig, lenge etterpå, sånn at man ikke kan komme tilbake og si "ups, sendte visst feil"

[Honey Dew]

I morges hadde jeg et lite fjernt moment.

Skulle rengjøre ørene med q-tips, sto der i flere minutter før jeg kom på hvor øret var. Tok den først i nesen (WTF). Litt fjern om morgningen kanskje

Har gjort noe lignende selv, men det var ikke q-tips. Jeg bruker sov-i-ro og den ene gangen puttet jeg en av dem i nesen istedet for ørene

[Tøytigern]

Dro meg ut av senga, tømte innpå med kaffe, drasset kroppen min ut i bilen, kom til jobben og oppdaget at jeg stod der i pysjamasbukser.

[super-s]

Jeg kom på en. En gang stod jeg på soverommet og sang, og så lurte jeg på om naboene kunne høre meg igjennom vinduet. Så da gikk jeg like så godt ut på verandaen for å høre etter....

edit: skrivefeil

Endret 8. april 2015 av super-s

[MarenogAron]

Mitt bidrag til å få tråden inn på sporet igjen; etter det jeg forstår, ble den ikke opprettet for å moralisere over andre folks fjernhet (som forøvrig er NOE HELT ANNET enn å være sløv), bare "dokumentere" den (anekdotisk )

Syntes stereoanlegget var litt fremmed

NB! Jeg måtte jukse litt, det er jo ikke selvopplevd.

Men virket virkelig nøkkelen i feil bil?!

[AnonymBruker]

En sen sommerkveld: begynte å pusse tennene da jeg merket at det var veeldig rar smak på tannkremen. Så ned på tuben i hånden og oppdaget at det var kortisonkrem mot eksem jeg hadde brukt..

Anonymous poster hash: afaea...460

[AnonymBruker]

Onkelen min hadde vondt i hodet og skulle ta noen smertestillende, så tok han epilepsi medisinene til bikkja... Snakk om å være i sin egen verden😂 gikk heldigvis bra

Anonymous poster hash: 8d157...6ea

[skruf]

Fjernt øyeblikk i morges...... skulle tømme ut en halv kopp med kaffe som var blitt kald. Åpner skapdøra inn til bossdunken og tømmer kaffen der istedet for i vasken.

[soloyo]

Herlig tråd! :D

Jeg gjør utrolig mye fjernt, men må bare fortelle en historie om min kjære mamma.

Hun har en tendens til å gjøre utrolig mye rart når hun er stressa.. Og dette tok kaka.

Vi skulle inn på et kjøpesenter for å handle (endel år siden nå). Mamma var superstressa for et eller anna, og skulle ta ut penger i minibanken før vi skulle handle. Hun løp mot "minibanken" før jeg rakk å skjønne hva hun drev med.

Så sto hun der å prøvde å stappe inn kortet og ble mer og mer frustrert.. Så sier hun plutselig irritert "hvorfor i alleste dager står det BUNNEN først!?"....

"Mamma.. Det er en pantemaskin..."

Vi lo så vi grein begge to. Og den dag i dag er det fortsatt like artig å dra fram den historien.. Hvordan ER det egentlig mulig!? 😂😂

[Minya]

Jeg stod i butikken og skulle kjøpe røykte grisknoker da en jeg var kraftig avstandsforelsket kom bort til kjøttdisken og ventet på å bli ekspedert.

Jeg ble så forvirret og tanken på hva jeg egentlig skulle ha, kom ut av munnen min på denne måten:

Eh, jeg skal ha 9 nøykte gnisegnoker og 3 ninekottenetter.

Han som stod ved siden av meg klarte ikke å stoppe å le. Jeg vet enda ikke om han forstod hvorfor jeg var så forvirret.

:skratte:

Ååååååhhh, jeg døde akkurat litt av krampelatter her jeg sitter. :D

Da barna var små, moret vi oss med å snakke bakvendt og vri og vrenge på ord. Så var det før jul engang, jeg stod ved fiskedisken i en butikk og ventet på å bli ekspedert. Da det ble min tur, sier jeg at jeg skal ha to kilo fitelusk. "Unnskyld, hva sa du?" spør ekspeditrisen lettere sjokkert. Da gikk det opp for meg hva jeg hadde sagt .

Plutselig var det ikke så flaut at jeg har prestert å si både boskefiller, kaskefiker og basusjernet i full offentlighet...