Fadderbarn?

[Gjest gurimalla]

Det er ikke noe galt i å ha kontakt med en familie, men jeg tror at de fleste ikke skal ha for store forhåpninger om hva de kommer til å lære om Norge. Det er mange analfabeter i utviklingsland og hvis man har stor tro på at de skal ha stort utbytte av å ha en "venn" i Norge er man litt vel naiv. Tror ditt tilfelle, hvor faren kan skrive engelsk er et unntak.

For øvrig - tenk på alt frivillige kunne gjort i stedet for å oversette brev... Det er også en stor administrasjon som skal til for å sende og motta brev rundt om kring, selv om mange gjør det frivillig koster det også penger.

[Gjest Zalomine]

Jeg er da ikke så opptatt av hva de lærer om Norge i seg selv... men verdien av kontakt.

Om de ikke kan engelsk, så hjelper jo andre til med å oversette og skrive brev, på diktat eller hjelpe til med formuleringene.

Denne jenta går faktsik på skole. Hun er 5 år, men lærer etterhvert å skrive, så analfabet er hun ikke. DET er ikke mora heller, hun bare kan ikke engelsk.

Det er nok mange analfabeter ja, men har ikke de glede av bilder, postkort og små gaver de da?

Visst koster det litt, men det gir masse også!

[Gjest gurimalla]

Joda det er sikkert hyggelig med kontakt, men ikke overvurder hva det betyr for de som mottar hjelpen.

Jeg mener fremdeles at Redd Barna sin måte å hjelpe på er bedre for de når ut til flere og de arbeider i større grad ut fra landets egne planer om reduksjon av fattigdommen. I den sammenhengen mener jeg at bilder og postkort blir lite verd....

[Gjest Zalomine]

Men undervurder heller ikke hva det med kontakten kan bety da...

Jaja, jeg gidder ikke diskutere dette frem og tilbake i det evige, vi blir ikke enige.

Så fint at det finnes forskjellige løsninger da, så kan alle velge det som passer dem best

[Azi]

Vi er også fadder til en liten gutt fra Sør Amerika.

Synes det er stas å få bilder og tegninger til å med kort fra han

Har prøvd å sende ham kort jeg også. Men fikk den i retur Men han vet sikker at vi bryr seg uannset om korte ikke kom fram!

Vil få oss en til fadderbarn. Men denne gangen har vi lyst å hjelpe Iran.

[Gjest Zalomine]

Får du post DIREKTE fra ham, og prøvde å sende DIREKTE? (Vurdert å høre med organisasjonen hvordan det kan være mulig å sende ham post da?)

Det kan ikke vi, vi får og sender via Plan, på den måten kommer det frem. Postvesenet er ikke så velutvikla der, men plan-folka bærer fram posten...

[Azi]

Fikk full adresse og navn når jeg ble fadder for ham

Tror det var der han bor. Men er veldig usikker nå siden kortet kom tilbake igjen.

Men men det gjør meg ingen ting. Har fått mange tegninger og kort i fra ham, så jeg vet at han er der..

Men jeg fikk ett brev og der det stod at de ikke anbefalte å sende brev eller gave gjennom post for de ikke har postkontor der de er.

Ska finne brevet og forklare det bedre heller

Sender ikke penger direkte nei hvis det var det du trodde?! Pengene blir trekt hver mnd fra kontoen.

[Gjest Zalomine]

Har ikke fått noen adresse vi, og er bedd om å ikke gi dem vår. De har uansett ikke postvesen der, men vi skal ikke gi dem vår adersse for at vi skal slippe bønn om penger, for det har vi ikke lov til å sende...

Men, vi merker med fadderbarnets navn og nummer, sender til Plan, og de sender det videre. funker utmerket. Vel, tar en evighet da, men det kommer frem

[Nala]

Att Gurimalla:

Hvis denne personlige kontakten er det som skal til for at flere velger å gi, så ser jeg utelukkende på det som noe positivt. Beklager. Du må gjerne betrakte både meg og alle andre som velger disse organisasjonene som egoistiske, mene at vår gave er lite gjennomtenkt osv, men det bryr jeg meg ærlig talt ikke om.

Har selv ei ung jente i familien som er fadder. Hun er 16. Hun ringte selv rundt til ulike organisasjoner og spurte om deres opplegg. Hun stilte krav om personlig kontakt, for hun ville gjerne ha noe igjen for å gi av egne kommepenger. Mulig du synes det er smålig, jeg synes det er storveis av ei ung jente.

Vi har tydeligvis ulike oppfatninger av dette. Sånn er det bare.

[Gjest Zalomine]

16 år og fadder... ja, jeg drømte om det fra jeg var 14, men jeg hadde ikke nok lommepenger til at det dekket beløpet, om jeg så brukte alt... Jeg var 23 da jeg gjennomførte jeg da, for det ble liskom utsatt, da jeg var student...

(forøvrig kom de en popup fra Plan for meg på ei avis nå nettopp, det sto man måtte være 18, men man kan vel ordne det i navnet til en som er yngre dersom foresatte undeskriver, eller noe slikt...)

synes det er fantastisk flott at jenta er fadder jeg!

Og jeg synes det er flott at vi får denne kontakten med folk som lever helt annerledes enn oss.

Dette har inspirert meg til å skrive et nytt brev til Stella. I morgen skal jeg ut og kjøpe litt klistremerker og sånn, som jeg skal putte med (klistremerker kan jeg putte oppi brevet, det teller ikke som "gave" gjør det vel? Det får vi bare sende to ganger i året, av kostnadshensyn, men å bare putte noen få klistremerker oppi brevet, eller å lime dem på... det må da gå )

[liv]

ikke for å skremme men vi hadde et fadderbarn som vi i ettertid vet 100% ikke eksisterer. Pappa var tifeldig i nærheten og møtte opp med bilde. De hadde aldri sett barnet på bildet i den sos byen

[Gjest Zalomine]

Vel, et eller annet barn har laga tegning til oss i alle fall.

Jeg antar det er den jenta vi har fått bilde av....