1 av 5 i yrkesaktiv alder går på trygd

[Gjest Poirot]

Alltid når man har denne debatten så strømmer det frem folk med usynlige syke som blir sinna fordi man kritiserer folk som er uberettighet borte fra jobb. Nei-alle sykdommer synes ikke. Ja-det forekommer at man allikevel kjenner folk godt nok til å vite at friske folk bruker sykedager.

På min arbeidsplass er en jente aldri syk, unntatt sammenfallende med helger hun må jobbe og som hun på forhånd har fortalt om at en venn skal ha fest el. Her en dag fikk hun ikke byttet vakt, respnsen var "Da er jeg syk". Hun var syk 3 dager og det var umulig å få tak i henne på mobilen (som hun ellers lever i symbiose med). Tilfeldig? Nei. Umoralsk? JA.

Jeg har også en venninde somer syk i hy og ne fodi hun "ikke orker trynet på" de damene hun jobber med. Hun innrømmer gladt at hun ikke er syk ovenfor oss venner, og er med oss som vanlig i det sosiale liv. Ikke alle har hemmelige sykdommer de ikke vil snakke om til andre.

Noen av oss har gode venner, kollegaer og familie man kjenner godt nok til å vite om de lyver på seg sykdom eller ei.

Sånne mennesker finnes SELV OM en del her inne har usynlige sykdommer. Og de menneskene har man full rett til å irritere seg over og kritisere.

[Gjest Malena]

14062003 skrev:

Jeg kan godt være borte fra jobb en dag og ende opp på en pub på kvelden med gode venner.

Jeg vokter meg faktisk vel for å kritisere folk som er borte fra jobben pga sykdom, og vet at folk kan feile masse som ikke viser utenpå. Men man må vel få reagere når noen er for syke til å gå på jobb, men klarer å karre seg på puben for så å være borte igjen i dagevis etterpå... Jeg er ihvertfall innprentet med at dersom jeg var borte fra skolen så fikk jeg ikke få utfor døren. Dette har jeg videreført til mine barn - for jeg mener at det er noe av det viktigste de kan ta med seg ut i yrkeslivet.

[14062003]

Jeg er ihvertfall innprentet med at dersom jeg var borte fra skolen så fikk jeg ikke få utfor døren. Dette har jeg videreført til mine barn - for jeg mener at det er noe av det viktigste de kan ta med seg ut i yrkeslivet.

Det er jeg også - og dette mener jeg i utgangspunktet er riktig. Er man syk, så er man syk - er mitt utgangspunkt. Og jeg er også av den oppfatning at man virkelig skal være syk for å være borte fra skole/jobb. Til stor frustrasjon er det ikke alltid at en sykdom er slik at man blir frisk av å holde seg innenfor døren selv om man ikke er på jobb. Noen blir faktisk friskere av å bevege seg på utsiden av døren når de er syke. Å gå på pub er å dra dette litt vel langt. Å dra på kafé synes jeg er et bedre eksempel. Eller enda bedre bare det å gå en tur. Fysisk aktivitet er i alle fall noe som er vesentlig i generelle anbefalinger for selvbehandling av depresjon (i den litteraturen jeg har lest i alle fall).

Jeg kan vel sette det på spissen og si at jeg hater de som er borte fra jobb uten å være syke. Det er vel en del av disse som også gjør det vanskelig for de virkelig syke å få hjelp av det offentlig - de som virkelig egentlig har rett på hjelpen, men ikke får det fordi noen har vært "syke" før dem og "tatt" pengene ut av kassa før dem.

Jeg har imidlertid ingen tro på at det er noe særlig å gjøre med disse "syke". Kanskje melde fra til arbeidsgiveren at denne personen faktisk ikke er syk. Arbeidsgiver har rett til å kreve sykemelding fra lege dersom de mistenker misbruk av egenmeldinger. De har også rett til å kreve en uttalelse fra annen lege (feks. bedriftshelsetjeneste) dersom de tviler på arbeidstakerens behandlende leges sykemeldinger.

De som virkelig er syke, har for det første ingenting i mot slik "ekstravurdering" - og de har definitivt ingen problemer med å få en godkjennelse av sykefraværet ved slik "ekstravurdering". Selv bruker jeg aldri egenmeldinger lenger - for å vise at jeg har mitt på det tørre. Siden legen min kan være noe slapp på sjekk før h*n skriver sykemelding, vurderer jeg selv når jeg er frisk nok til å jobbe - og kommer gjerne tilbake før sykemeldingen går ut. Jeg har også frivillig bedt om kontakt med bedriftshelsetjenesten på grunn av langvarig fravær. Alle virkelige syke burde være såpass åpne og villige til å få en best mulig løsning på sykefraværet/sykdommen.

Alltid når man har denne debatten så strømmer det frem folk med usynlige syke som blir sinna fordi man kritiserer folk som er uberettighet borte fra jobb.

Kanskje dette er fordi vi føler oss truffet? Slik er det for meg i alle fall. Jeg vil bidra til en økt forståelse for "usynlige" sykdommer. Dersom diskusjonen hadde tatt høyde for de som faktisk er syke av usynlige sykdommer og ikke bare "syke", så hadde jeg ikke svart. Andre belyser sine meninger fra sitt ståsted, jeg belyser mine meninger fra mitt ståsted.

[Gjest Shivani]

Kanskje dette er fordi vi føler oss truffet? Slik er det for meg i alle fall. Jeg vil bidra til en økt forståelse for "usynlige" sykdommer. Dersom diskusjonen hadde tatt høyde for de som faktisk er syke av usynlige sykdommer og ikke bare "syke", så hadde jeg ikke svart. Andre belyser sine meninger fra sitt ståsted, jeg belyser mine meninger fra mitt ståsted.

Ja, slik er det. Siden det er vi som har erfart disse (dessverre) usynlige sykdommene, så uttaler vi oss naturlig nok fra vårt ståsted. Akkurat som de som kjenner folk som åpenbart snylter gjør. Det er rett og rimelig at vi også skal få uttale oss om våre erfaringer, og dette burde ikke være problematisk siden debatten nettopp dreier seg om "usynlig sykdom". At "målgruppen" skal få si sitt er en selvfølge.

Og det er nettopp det; at når denne kritikken kommer hele tiden så føler man det på sjela, så og si. Særlig når man har fått høre at man er en "sånn en" og er blitt stempla i all offentlighet på jobben som en systemsnylter som lyver og "sikkert koser seg hele dagen".

[Gjest Zalomine]

. Det burde gjøres noe med systemet' date=' og alle burde revurderes hvert år. Jeg vet at det er mange som ikke kan jobbe, det er greit nok, men det er også mange som rett og slett ikke gidder å jobbe. Derfor burde alle sjekkes hvert år, av forskjellige leger eller faste leger som kun har med dette å gjøre.[/quote']

Aner du hva dette ville bety for noen? Ja, for å få tak på dem som jusker, så er sikkert dette noe lurt. Men, hva med dem som faktisk er syk da?

Min mor er uføretrygdet, hun kan aldri jobbe, og det trur jeg heller ikke noen av dere ville kunne hevde, dette er en kvinne som tidvis ikke kan kle på seg selv, som kan være sofaliggende i et par måneder i strekk, bare bevege seg for å gå på do, som tidvis ikke kan vaske håret fordi hun ikke får armene så langt opp, etc.

Før hun ble "endelig uføretrygdet" måtte hun gjennom tre evalueringer, med noen års mellomrom. Tre ganger måtte hun skrive en vurdering av sin egen situajson, og legen sulle undersøke henne og skrive sin vurdering, og så skulle en eller annen oppe i systemet lese dette og se om hun kunne få være ufør i et par år til. Den tredje gangen var endelig. Aner du hvordan det tar på et menneske å måtte forklare hvorfor en mener en ikke kan jobbe, forklare sin livssituasjon i detalj, og deretter krysse fingrene (i tankene, fysisk kan hun neppe gjøre det) og håpe på at noen skjønner det. Det var trukket fram at de ville for all del ha henne tilbake i arbeid, og de var slett ikke sikker på om det var rett av henne å gå hjemme. Dette er ikke akkurat psykisk lett... Den LETTELSEN for min mor når hun fikk den endelige godkjennelsen, selv om det selvsagt er et lite nederalg å vite at hun aldri mer kommer til å være i stadn til å jobbe....

Jada, det er mange som snylter og jeg skulle gjerne gitt hver og en av dem 5% av hva min mor sliter med, så hadde de nok angra seg. Alle disse latsabbene som ikke gidder løfte på rompa, de skulle hatt et spark bak. Men, trur dere uføretrugd er noe å bli rik av? Min mor er minstepensjonist hun. Det har hun vært i mange år. Ja, minstepensjonist i en alder av ca 40 år. Avhengig av min far, selvsagt, ikke baer økonomisk, ikke minst fysisk/praktisk.

Det er så lett å henge seg opp i de som jukser. Klart de skulle fått en smekk på fingrene og et spark bak, og kanskje fårr oppelve hva en kronisk sykdom er.

Men jeg vil aldri, aldri, ALDRI støtte et forslag om at alle uføretrugdede skal vurderes hvert år. De tre gangene min mor måtte gjennom er MER ENN NOK! Fatter egentlig ikke hvordan det r mulig å jukse jeg, når jeg vet hvor mye min mor måtte slite for å bli trygdet. Når jeg vet hvordan min tante enda ikke har fått noen trygd, fordi hun ikke har fått en endelig diagnose av legen sin (eller, jo, jeg trur hun har fått diagnosen nå, men fra min mor fikk diagnosen sin til hun ble trygdet (første gang, fortsatt flere år med evalueringer) gikk det ganske så mang år ja. År hvor hun slet for å få legen til å skjønne hvordan hun hadde det, og år hvor systemet brukte evigheer på å vurdere søknaden, inhente enda litt flere vurderinger, spørre enda litt flere leger om hvordan de mente hun EGENTLIG hadde det.

Det er alltid minst to sider ved en sak. Jeg ser den fra en annen side enn dere, tydeigvis.

[Lilleba]

Hvis man skal lage et vanntett system, slik at INGEN kan snyte på våre gode sosiale ordninger, så ville det medført så mye kontroll og så mange flere ansatte, at man trygt kan si at vinningen ville gå opp i spinningen!

Det er selvsagt forståelig og menneskelig at man irriterer seg over folk som skulker på jobben, slik at andre må gjøre mer. Men hvis det virkelig er et problem, så må man ta det opp med ledelsen og be om å få ekstrahjelp/ vikarer, og gjerne begrunne det med at NN er så ofte vekke at det stresser oss andre.

Jeg synes ikke dere skal bruke energi på å irritere dere over dem. De har sannsynligvis et mye dårligere liv enn deg. Bruk heller energien på positive måter. Disse menneskene dere snakker om, har neppe noen stor framtid foran seg i arbeidslivet heller, sjefen forfremmer dem neppe!

Og slutt med det tytet om at det er så j..... lett å bli trygdet her i landet! Fredagsbarns beskrivelse er et glimrende eksempel på hvor vanskelig det faktisk er!

Og hvis man synes at trygdede ser så frisk og rask ut "at hvorfor er de ikke i arbeid", så bør man tenke på at det er kanskje nettopp det at de slipper å gå på arbeid, som holder dem noenlunde oppegående! Eller man ser dem kanskje akkurat den ene timen for dagen de er "god".

Vær raus, du som er frisk, og unn de trygdede å ha et noenlunde levelig og verdig liv! Eller mener dere at man må være sengeliggende og nær døden for å få trygd?

Og når det gjelder "de som utnytter" alle egenmeldingsdagene. Kanskje det at de kan "utnytte" disse dagene, gjør at de holder ut å jobbe? Kanskje alternativet hadde vært at de hadde møtt veggen og fått en lengre sykemelding? Det er faktisk det som skjer med mange av oss "flinke" som aldri "utnytter" egenmeldingsdagene ("vi er jo aldri syk").