Dyr bil som varer eller billig bil som kan byttes ut etter hvert

[Rhiannon]

Samboeren og jeg må muligens få oss bil nå i høst. Vi har ikke hatt bil før. Hva slags type bil og slikt er ikke så nøye - den må være kjørbar og billig i drift.

Her er vi noe uenige. Jeg mener at vi like gjerne kan kjøpe en nyere og dyrere bruktbil, som gjerne varer en del år. Han mener at vi kan kjøpe en skrapkasse som holder i et par år, og så heller bytte den ut når den er gåen.

Det skal nevnes at vi gifter oss neste år, og sannsynligvis kommer til å kjøpe oss eget bosted samme året. Det blir dermed mye utgifter det året.

Økonomisk sett har vi råd til en nyere bruktbil, om nødvendig, så det er ikke innkjøpsprisen det nødvendigvis står på.

Hva tror dere?

[AnonymBruker]

En bil som varer..mere miljøvennelig

[AnonymBruker]

En nyere bil er mye tryggere å kjøre. Hadde jeg hatt anledning så hadde jeg byttet ut min gamle tvert. Har vært i kollisjon og kjenner konsekvensen på kroppen.

[bananbåt]

å ha gammel bil er mer økonomisk for lommeboka di.. en bil til 5-15 000 som starter og går og går, og som man ikke gidder og gjøre noe med, før det ikke starter.

har hatt slike billige biler i mange år,fylt på litt olje når motoren begynte å tikke fordi den var helt tom, bytta starter, og batterier... og kjørt med bare ansvarsforsikring som er veldig mye billigere enn full kasko, som de fleste ønsker og ha dersom de har en dyrere bil.

Har nå byttet ut de gamle bilene, men merker det på lommeboka. garanti koster mange tusen hver gang, (gruer meg til reg.reim bytte!) vi kjører laaangt årlig, så forsikringa er grisedyr, snakker da nærmere 20 000 i året på to biler med full kasko. Men det er mere allright å ha ny bil, og syns du det er verdt det så er det bare å kjøre på.. Nye biler taper seg også masse i verdi i forhold til en gammel som har tapt seg det som er mulig allerede så og si, så å bytte nybil ofte eller ha til det ikke er noe igjen kan ofte være det mest lønnsomme.

De gamle bilene brukte forøvrig ikke noe mer drivstoff enn de nye (har bare hatt småbiler som toyota corolla, corsa, colt osv:)

[Epifant]

VW Boble? Rimelige i innkjøp, veteranbiler koster under en tusenlapp i året i forsikring og årsavgift, delemarkedet er enormt og veldig behagelig priset, alt er så enkelt at man kan reparere det selv (eller få hjelp av noen som har hatt Boble selv, og de er det MANGE av), og bilen i seg selv er sjarmerende.

Regn med å måtte gi +/- 20 000,- for et bra eksemplar. Hva med denne? http://www.finn.no/finn/car/used/object?finnkode=24312053

[ferdig]

jeg kjøpte dyr bil for noen år siden men solgte den etter et år da de daglige utgiftene blei for dyre til at det løndte seg, snakker da om servicer, forsikring, lån osv.

både før og etter det har jeg bare kjøpt biler til 5-15000, da har du billigere forsikring, du kan ta servicer selv eller sette de bort til bekjente som gjør det billig, du har ikke lån på bilen og om noe må byttes er det billige deler på thorshow-biltema-mekonomen osv.

og du får mye bra for en billig penge spesielt om du ikke går for de mest populære mærkene.

golf er et eksempel på billige og greie biler, skoda er byggd på en golf, dvs golf motor osv, mye bil for pengene.

ford-ruster om de ikke blir tatt veldig godt vare på, men gode å kjøre, bra sikkerhet og veldig rimelig i innkjøp.

japanske biler går som regel evig, noe rust problem på de også og de er som regel lit dyrere.

renualt- kremgode biler og kjøre og trass i et dårlig rykte har ingen av de jeg kjenner som kjører renualt hatt problemer noen gang.

[TheaH]

Husk på at dersom du bytter ut bilen ofte så taper du en del penger på omregistreringsavgift.

Jeg ville gått for en bil som varer; kjøper man eldre bil så må man som regel regne med at det går med en del penger i diverse reparasjoner i tillegg til at man taper penger ved å til stadighet omregistrere biler. I tillegg er nyere biler tryggere enn eldre biler. En nyere bil behøver nødvendigvis ikke være dyr; Skoda for eksempel er gode men rimelige biler, man får mye for pengene. Mamma har en Mazda som har gått som en klokke i 11 år; ikke mange kronene ho har brukt på verksted i de årene. Renault ville jeg ikke satset på; kjenner ett par stykker som har det og de sliter skikkelig med bilen - stopper og starter når den selv vil det og på verkstedene finner de ikke ut hva som er i veien. Volvo er fantastiske biler; men da må du nok litt opp i pris.

Vil du unngå høy forsikring så kjøp en bil med mindre motor; jo større motoren er jo dyrere er bilen å forsikre. Vil du ha en bil som er rimelig i bruk så kjøp en sånn miljø-bil; det er flere bilmerker som her slike biler men vet ikke hvilke andre enn Volvo, Volvo sine heter i allefall Drive. Kjørte forresten en Volvo S40 Drive i helga da vår bil var på reparasjon, og den var veldig god å kjøre og brukte bare 0,5 på mila ved varierende kjøring (både by og landvei).

[Epifant]

Skadestatistikkene dikterer hvor dyr forsikringen er, ikke motorstørrelsen. Jeg har hatt bil med ~200 originale turbomatede hk som kostet 6900,- i året med leiebil og fullkasko. Og det var ingen "kjip" familiebil med stor motor, det var en bil som hovedsaklig betegnes som leketøy og ralllyikon, men ingen typisk ungdomsbil. En E36 BMW 316 vil sannsynligvis være langt dyrere å forsikre enn en 2.0 Toyota Carina E, nettopp fordi sistnevnte er mye mindre involvert i uhell som medfører forsikringsoppgjør. Satt litt på spissen, men.

[TheaH]

Skadestatistikkene dikterer hvor dyr forsikringen er, ikke motorstørrelsen. Jeg har hatt bil med ~200 originale turbomatede hk som kostet 6900,- i året med leiebil og fullkasko. Og det var ingen "kjip" familiebil med stor motor, det var en bil som hovedsaklig betegnes som leketøy og ralllyikon, men ingen typisk ungdomsbil. En E36 BMW 316 vil sannsynligvis være langt dyrere å forsikre enn en 2.0 Toyota Carina E, nettopp fordi sistnevnte er mye mindre involvert i uhell som medfører forsikringsoppgjør. Satt litt på spissen, men.

Motorstørrelsen har også noe å si på hvor dyr forsikringen er, men det er selvfølgelig flere momenter når forsikringsselskapet skal finne ut risikoen. Jeg vet litt om dette siden jeg er spesialisert innen forsikringsrett og har jobbet med forsikringer tidligere.

Vi har en Volvo XC70 med orginale 210hk og 2,4liter. Den er svindyr å forsikre mye pga motoren; er ikke helt sikker på hva vi betaler for den, men for den og en VW Transporter betaler vi rundt 22000kr i forsikringer, og da har mannen 60 eller 70 i bonus. Har hørt med forskjellige forsikringsselskaper og ikke mulig å få forsikringen lavere. Mannen, som er forsikringstaker, har ikke i løpet av sine 12 år som sjåfør hatt noen skader, heller er ikke XC70 en bil som er typisk uhell-bil slik som en BMW 3-serie er; så grunnen til høy forsikring på vår volvo er ikke skadestatestikk. Men når det er sagt så tror jeg nok at dersom en mann i 40-årene skulle forsikre en BMW 3-serie så ville nok han ha betalt en del mindre i forsikring enn hva en 18-åring ville ha gjort for akkurat samme bil; forsikringspremien går jo også mye på forsikringtakers alder, jo lavere alder jo større sannsylighet for skade.

[Epifant]

Mente ikke at motorstørrelse ikke hadde noen innvirkning overhodet, ser at innlegget mitt kunne oppfattes litt påståelig eller ensidig Og førerens/førernes alder har nok også endel å si ja. Vil også tro at delepriser og antall arbeidstimer i forbindelse med skade vil ha en viss innvirkning. Bilen jeg hadde var på størrelse med en Golf, så alt var kronglete, tettpakket og krevde som regel demontering av flere andre ting for å komme til. Slike ting er jo i mange tilfeller momenter som følger økt motorstørrelse, fordi motorrommet er like stort uansett.

Men nå sporer vi litt av. Jeg savner egentlig å høre litt mer av trådstarters tanker rundt innspillene som har kommet.

[AnonymBruker]

Husk på at dersom du bytter ut bilen ofte så taper du en del penger på omregistreringsavgift.

Jeg ville gått for en bil som varer; kjøper man eldre bil så må man som regel regne med at det går med en del penger i diverse reparasjoner i tillegg til at man taper penger ved å til stadighet omregistrere biler. I tillegg er nyere biler tryggere enn eldre biler. En nyere bil behøver nødvendigvis ikke være dyr; Skoda for eksempel er gode men rimelige biler, man får mye for pengene. Mamma har en Mazda som har gått som en klokke i 11 år; ikke mange kronene ho har brukt på verksted i de årene. Renault ville jeg ikke satset på; kjenner ett par stykker som har det og de sliter skikkelig med bilen - stopper og starter når den selv vil det og på verkstedene finner de ikke ut hva som er i veien. Volvo er fantastiske biler; men da må du nok litt opp i pris.

Vil du unngå høy forsikring så kjøp en bil med mindre motor; jo større motoren er jo dyrere er bilen å forsikre. Vil du ha en bil som er rimelig i bruk så kjøp en sånn miljø-bil; det er flere bilmerker som her slike biler men vet ikke hvilke andre enn Volvo, Volvo sine heter i allefall Drive. Kjørte forresten en Volvo S40 Drive i helga da vår bil var på reparasjon, og den var veldig god å kjøre og brukte bare 0,5 på mila ved varierende kjøring (både by og landvei).

nye biler må like ofte repareres som gamle. Nye biler er avanserte, med sensorer og airbager og mye elektronikk, og jo mer fancy en bil er, dess mer kan gå galt. men ja, de er selvsagt tryggere på alle måter. men i forhold til pris på å holde dette her, er det mye å spare på å kjøre en gammel tralle! Forsikringsmessig også, så er det dyrere å ha en ny bil, full kasko og stor motor. Jeg har ingen stor motor i min bil, (1,6 bensin) men betaler allikevel 10 000 i året for å kunne kjøre 20 000 km. Jeg har 60%bonus og full kasko. Den gamle bilen jeg hadde betalte jeg 2500 kroner i året i forsikring for, men hadde da bare ansvarsforsikring.

På tre år kostet min 20 år gamle bil meg dette i forsikring og rep:

-bilens pris 12 000 kr.

-omreg 1500 kr

-starter 200 kr på høgger'n.

-dynamo 200 kr på høgger'n.

-en 4L dunke med olje på biltema ca 150 kr.

-forsikring 2500 kr i året.

-vindusviskere biltema 100 kr.

Min 4 år gamle bil har kostet meg dette på 1 år:

-bilens pris 170 000 kr. Med 45 000 kr egenkapital=2600 kr i mnd i lån.

-forsikring 10 000 kr.

-Service 7000 kr.

-naf kjøpstest 1900 kr.

-omreg 6500 kr ca.

[AnonymBruker]

Vi har to biler - en dyr (2006-modell) og en billig (tror det er 1997-modell). Jeg bruker den nye bilen siden jeg leverer barna i barnehagen, mannen bruker den andre til og fra jobb.

Syns egentlig den billige er kjempegrei jeg. Kjøpte den for 8500 og måtte bytte registerreim, brukte ca 2000 på dette (mannen fikk hjelp av en mekanikerkompis). Ellers er det ingen problemer med den. Går som en klokke! Om det er noe som ryker fikses det av mannen, men det har ikke skjedd til nå. Man trenger ikke gå i taket om man får en ripe eller bulker bilen litt. Skjer det med den dyre bilen er det litt krise...

Vi regner med å kunne ha bilen i 2-3 år, og med en kjøpspris på 8500 blir det ikke store summen pr mnd for bilen. Ikke lån på den heller... Vi setter av penger slik at vi har rundt 10 000 til å kjøpe ny den dagen bilen ryker og det blir for dyrt å fikse den, så ender den hos høggern.

Det positive med nye biler ligger vel mest i komfort og sikkerhet vil jeg tro.

[Rhiannon]

Ser det er mye forskjellig å tenke på

Nå er det ikke sikkert det blir bil på oss i nærmeste fremtid likevel, men det er jo greit å ha litt peiling.

av de fleste jeg har snakket med om dette, så har jentene stort sett sagt 'kjøp ny' og gutta sagt 'kjøp gammalt'

nå kjenner ikke vi en sjel med mekanikerpeiling, desverre, så vi måtte nok belage oss på å sende bilen på verksted hver eneste gang den fusket. Vil anta det teller mot å skaffe eldre bil...