Han er pedofil, men ikke overgriper

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3836292.ece

Lang historie kort, for de som ikke gidder lese (selv om jeg vil oppfordre på det aller strengeste å lese hele artikkelen).

"Kristoffer" er pedofil, og han mener å ha vært det siden han var liten. Allikevel, han er ikke en overgriper.

Det som blant annet kommer fram i artikkelen, er at han opplevde å vokse opp og omtrent bli opplært av samfunnet til at han ikke hadde et valg; han måtte bli en overgriper.

Heldigvis har "Kristoffer" tydeligvis skjønt hvordan dette henger sammen, og mener å ha såpass kontroll over sin egen seksualitet at han påstår han aldri kommer til å blir en overgriper.

Dessverre er det (tilsynelatende) slik i samfunnet idag, at det ikke er rom for pedofile. De fleste av oss (vær ærlig nå..) tenker mer eller mindre automatisk på ufyselige overgripere som skulle vært kastrert, når det blir snakk om pedofile.

Allikevel er det altså slik at her finnes pedofile, som aldri har gjort noe galt. Bør det ikke da være rom for disse? Bør ikke disse kunne være likeverdige med alle oss andre?

Vi har alle våre smådjevler i skapet, har vi ikke? Det er ikke noe galt med slike smådjevler i skapet tror jeg, så lenge vi har en viss kontroll over dem - noen bør aldri slippes ut. Så lenge de holder seg der, bør de kunne få være en privatsak.

Jeg føler den artikkelen i seg selv bør være et svært godt grunnlag for en god diskusjon rundt dette, og er litt nysjerrig på å høre hva andre mener..

[Gjest Dhanu]

Jeg har intet imot pedofile, så lenge de ikke begår eller bidrar til overgrep mot barn. I mine øyne er det en persons handlinger som definerer hvem den personen er.

[AnonymBruker]

Bør det ikke da være rom for disse?

Definér "rom". Folk kan være så pedofile de vil for meg, så lenge de ikke begår overgrep. Men akkurat som at mine venner av ymse seksuelle legninger ikke prakker på meg deres seksuelle preferanser (jeg er generelt veldig lite interessert i å snakke om dette med andre, om de så er homo, hetero, bi eller hva de er) så forventer jeg at ikke jeg trenger å skape "rom" i form av toleranse for at noen tenner på barn. De kan da bare oppføre seg som normale folk og holde legningen sin for seg selv (slik veldig mange ikke-pedofile gjør)? Eller ønsker du noe annet av meg i dette "rommet"? Jeg er nemlig ikke klar for å ha "åpen diskusjon" rundt temaet, eller for å si at "ja, jeg forstår deg" eller noe i den duren, og regner med at jeg ikke er alene om det.

Jeg er forøvrig ikke en av de som tror at alle pedofile er overgripere, men jeg kan alikevel ikke strekke meg lenger enn til å si "greit, dere er pedofile ikke-overgripere."

[Mann 42]

Poenget som ble gjort i artikkelen, eller et av dem, var at pedofile, pga stigmatiseringen av dem, blir ganske isolert, og derfor kan utvikle seg tankemessig i en uheldig retning som leder til mulige overgrep. Dette fordi de ikke kan snakke med noen om følelsene sine, og derfor heller ikke kan få noen korreks fra andre når deres følelser og tanker utvikler seg i en gal retning. Kristoffer i artikkelen beskriver f.eks en tanke som begynte å feste seg hos ham på et tidspkt, om at dersom han var varsom og hadde et forhold med et barn, basert på kjærlighet, så ville ikke barnet ta skade av det. Sexologene mener at det er en meget reell risiko for at barn vil ta skade av å involveres i voksen seksualitet, uansett motivasjon og varsomhet hos den voksne. Men det fortoner seg nok ikke som en selvfølge for alle pedofile. Andre tanker som mange gjør seg (ble ikke nevnt i artikkelen) er at barnet på en måte selv tar initiativ. Barn har et erotisk aspekt, og kan oppleves som flørtende, selv om hensikten fra barnets side ikke er seksuell. Men denne opplevelsen kan brukes av den pedofile til å rettferdiggjøre hans eller hennes forførelse av barnet, og projisere initiativet over på barnet.

Sånn jeg oppfatter artikkelen, er tanken at samfunnets stigmatisering av pedofile, fører til at de fremmedgjøres i en sånn grad at sosialiseringen deres hemmes, og risikoen for at de skal begå overgrep, faktisk øker, heller enn minsker. Sexologer og andre terapeuter som behandler pedofile, sier at de fleste av deres klienter kommer til dem ETTER at de har begått overgrep. Og man kan ikke annet enn undre seg om hvordan det ville vært dersom de kunne kommet før.

[Gjest Gjest]

Ikke alle er så tolerante. Noen mener til og med at de bør straffes!

[Gentle]

Ikke alle er så tolerante. Noen mener til og med at de bør straffes!

Ja, straff alle som tenker på noe vi alle mener er galt!!

Spesielt hvis noen skulle tenke på bankran, og det er min bank! Jahh, nakkeskudd!

Vi har alle tanker av og til som vi ikke snakker høyt om, der vi ville blitt straffet hvis vi gjennomførte dem. Men så tar fornuften oss, og det blir med tanken. Selvsagt, siden vi alle har opplevd det.

[Gentle]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3836292.ece

Lang historie kort, for de som ikke gidder lese (selv om jeg vil oppfordre på det aller strengeste å lese hele artikkelen).

"Kristoffer" er pedofil, og han mener å ha vært det siden han var liten. Allikevel, han er ikke en overgriper.

Det som blant annet kommer fram i artikkelen, er at han opplevde å vokse opp og omtrent bli opplært av samfunnet til at han ikke hadde et valg; han måtte bli en overgriper.

Heldigvis har "Kristoffer" tydeligvis skjønt hvordan dette henger sammen, og mener å ha såpass kontroll over sin egen seksualitet at han påstår han aldri kommer til å blir en overgriper.

Dessverre er det (tilsynelatende) slik i samfunnet idag, at det ikke er rom for pedofile. De fleste av oss (vær ærlig nå..) tenker mer eller mindre automatisk på ufyselige overgripere som skulle vært kastrert, når det blir snakk om pedofile.

Allikevel er det altså slik at her finnes pedofile, som aldri har gjort noe galt. Bør det ikke da være rom for disse? Bør ikke disse kunne være likeverdige med alle oss andre?

Vi har alle våre smådjevler i skapet, har vi ikke? Det er ikke noe galt med slike smådjevler i skapet tror jeg, så lenge vi har en viss kontroll over dem - noen bør aldri slippes ut. Så lenge de holder seg der, bør de kunne få være en privatsak.

Jeg føler den artikkelen i seg selv bør være et svært godt grunnlag for en god diskusjon rundt dette, og er litt nysjerrig på å høre hva andre mener..

Jeg har snakket med flere pedofile, noe som gjør at jeg har litt blandet tanker om dette.

Noen av disse er faktisk kyniske overgripere som ikke forstår at de gjør noe galt, andre, som linken handler om, har jeg stor respekt for.

Pedofili er å føle seg seksuelt tiltrukket av barn, altså oppfattes barn som en likeverdig seksuell partner. Jeg finner ikke linken, men menes at ca 80% av overgripere er pedofile.

Resten, ca 20%, er situasjonelle overgripere, altså de vil ha sex og det de har tilgang på er barn.

Selv har jeg gått gjennom temaet av grunner de fleste vil unngå, og har tro på større refleksjon og åpenhet rundt temaet.

Temaet er så vanskelig for de fleste at de ikke greier å snakke naturlig om det.

[Gjest Gjest]

Ja, straff alle som tenker på noe vi alle mener er galt!!

Spesielt hvis noen skulle tenke på bankran, og det er min bank! Jahh, nakkeskudd!

Vi har alle tanker av og til som vi ikke snakker høyt om, der vi ville blitt straffet hvis vi gjennomførte dem. Men så tar fornuften oss, og det blir med tanken. Selvsagt, siden vi alle har opplevd det.

Jeg mente ikke at jeg var en av dem som ønsket straff da.

[AnonymBruker]

Poenget som ble gjort i artikkelen, eller et av dem, var at pedofile, pga stigmatiseringen av dem, blir ganske isolert, og derfor kan utvikle seg tankemessig i en uheldig retning som leder til mulige overgrep. Dette fordi de ikke kan snakke med noen om følelsene sine, og derfor heller ikke kan få noen korreks fra andre når deres følelser og tanker utvikler seg i en gal retning. Kristoffer i artikkelen beskriver f.eks en tanke som begynte å feste seg hos ham på et tidspkt, om at dersom han var varsom og hadde et forhold med et barn, basert på kjærlighet, så ville ikke barnet ta skade av det. Sexologene mener at det er en meget reell risiko for at barn vil ta skade av å involveres i voksen seksualitet, uansett motivasjon og varsomhet hos den voksne. Men det fortoner seg nok ikke som en selvfølge for alle pedofile. Andre tanker som mange gjør seg (ble ikke nevnt i artikkelen) er at barnet på en måte selv tar initiativ. Barn har et erotisk aspekt, og kan oppleves som flørtende, selv om hensikten fra barnets side ikke er seksuell. Men denne opplevelsen kan brukes av den pedofile til å rettferdiggjøre hans eller hennes forførelse av barnet, og projisere initiativet over på barnet.

Sånn jeg oppfatter artikkelen, er tanken at samfunnets stigmatisering av pedofile, fører til at de fremmedgjøres i en sånn grad at sosialiseringen deres hemmes, og risikoen for at de skal begå overgrep, faktisk øker, heller enn minsker. Sexologer og andre terapeuter som behandler pedofile, sier at de fleste av deres klienter kommer til dem ETTER at de har begått overgrep. Og man kan ikke annet enn undre seg om hvordan det ville vært dersom de kunne kommet før.

Det var jeg som skrev innlegget over. Jeg leste artikkelen og oppfattet den slik som deg, men jeg lurer fortsatt på hva slags "rom" det er TS etterlyser. Hvis en venn av meg kom og fortalte meg at han/hun var pedofil og gikk til behandling/hjelp/hvasomhelst for å kontrollere dette ville det blitt møtt med støtte (og applaus) hos meg. Jeg ville fortsatt ikke latt barna mine være alene med vedkommende, bare for å være sikker. Jeg er helt enig i at man bør synliggjøre problemet mer, og at det skal finnes masse hjelp og flere forum de skal kunne henvende seg til for å snakke om disse følelsene, men jeg kan ikke strekke meg lenger enn som nevnt ovenfor i å skape et "rom" for dem.

[...]

Allikevel er det altså slik at her finnes pedofile, som aldri har gjort noe galt. Bør det ikke da være rom for disse? Bør ikke disse kunne være likeverdige med alle oss andre?

Vi har alle våre smådjevler i skapet, har vi ikke? Det er ikke noe galt med slike smådjevler i skapet tror jeg, så lenge vi har en viss kontroll over dem - noen bør aldri slippes ut. Så lenge de holder seg der, bør de kunne få være en privatsak. [...]

Jeg er også helt enig i at pedofile alltid blir portrettert som monstre, og at dette helt sikkert gjør noe med tankegangen deres og synes deres på seg selv. Men er det slik at denne legningen (jeg velger å kalle det det her, ser andre kaller det psykologisk lidelse osv. ikke heng dere opp i det) skal bli godkjent på lik linje med andre legninger, så lenge det ikke utføres overgrep? Eller er det greit å si at "du, dette orker faktisk ikke jeg å høre om, og jeg klarer ikke å sette meg inn i ditt sted, så du må faktisk få profesjonell hjelp"? Jeg etterlyste egentlig klartekst av hva TS forsøker å si med "likestilling", "rom" og "en privatsak".

- NN

[Gentle]

Årsaken til at pedofili ikke blir betraktet som en -fili er følgende:

Vi mennesker er seksuelle vesener hele livet, fra vi blir født til vi dør.

Disse følelsene modnes etterhvert som vi blir eldre, slik at vi tiltrekkes av en partner som vi oppfatter som en likeverdig seksuell partner, som ligger på ca samme modenhetsnivå som oss selv, altså i nærheten av alder.

Hvis man opplever et overgrep når man er 10, kan modningen av disse følelsene stanse.

Det betyr at vi som voksne kan oppfatte en 10-åring som en likeverdig seksuell partner.

Ergo har vi en psykisk skade som er årsak til at vi er pedofil.

Vi kjenner, etter det jeg forstår, ikke til noen metode for å få igang den seksuelle modingen på, derfor oppfatter vi pedofili som uhelbredelig.

Av den grunn arbeides det med å få den pedofile til å forstå hvilken skade han (eller hun, ca 5% eller mer) potensielt kan påføre barn, der empatien får den pedofile til å forstå at han skal unngå barn.

Men, det kan jo være variasjoner som ikke er beskrevet eller utredet, der noen faktisk er ekte pedofil. Det vet jeg ikke noe om, men leste med stor interesse.

Eller det kan være fortrengte minner hos denne personen som er årsaken.

Uansett mener jeg det er mer virkningsfullt å trekke slike personer til seg, enn å utstøte dem. Det kan bli en selvoppfyllende profeti for den pedofile hvis vi ikke tar i et tak.

Ellers er jeg enig i at vi holder våre barn unna slike mennesker, eller lar dem forstå at de må holde seg unna barn.

Jeg tror åpen kommunikasjon er løsningen på mange av våre problemer, også dette.

[Vera Vinge]

Det er et hav av forskjell mellom tanke og handling, og man kan selvfølgelig ikke straffe noen for tanker og følelser de måtte ha, så lenge de ikke skader noen med det. Men jeg syns samtidig ikke man skal skape for mye aksept i samfunnet rundt selv "uskyldige" pedofile fantasier, da det vil kunne legitimere handlinger forbundet med dette. Og om jeg hadde en venn med pedofile følelser, ville jeg ikke latt mine hypotetiske barn være sammen med vedkommende, selv om h*n bedyret aldri så mye at h*n ikke omsatte fantasier i handling.

Men, jeg ser også at det absolutt ikke er gunstig å støte disse menneskene ut av samfunnet, at isolerte mennesker eller mennesker som grupperer seg i spesielle subgrupper, kan være mer til skade for samfunnet enn de som inkluderes i det vi kan kalle normal sosial omgang. Så blir det jo et spørsmål hvordan man i praksis ville forholdt seg til en person som erkjente å ha pedofile tendenser, da det hele åpenbart er et betent tema, spesielt om man har barn selv.

Og så syns jeg det å snakke om pedofili som en legning er et solid feilspor, for de som omtaler det sånn. Jeg tenker sånn delvis av hensyn til signaleffekt (fordi det da kan virke mer legitimt og absolutt) og delvis fordi jeg rett og slett ikke ser det som sidestilt med heterofili og homofili i kvalitet (snakker da ikke om det faktum at jeg liker hetero/homofili bedre, mer at jeg ser det som helt forskjellige ting).

Endret 5. oktober 2010 av Vera Vinge

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet.

Kråkesaks.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet.

Kråkesaks.

[AnonymBruker]

Det er flott at vedkommede det er snakk om her ikke ønsker å begå overgrep. Det virker som han har satt seg inn i skaden som en pedofil påfører et barn.

Det jeg blir irritert av, er hvor stor grad han synes synd på seg selv! Det virker som hver gang en pedofil intervjues så skal det greies ut om hvor forferdelig trist det er for dem å leve livet alene.

Jeg klarer bare ikke å synes synd på dem, for livet kan fint nytes på egen hånd!

Det finnes nydelig natur i verdenen vi lever i, vakre hjem, gode venner og familie.

Det å være i et forhold er IKKE alt i livet.

[AnonymBruker]

Rettelse, jeg mente skaden som en pedofil kan påføre et barn om de begriper seg på dem.

[Ciara]

Jeg syntes det var en bra artikkel i A-magasinet. Jeg har faktisk stor sympati med pedofile så lenge de ikke begår overgrep. Tenk så forferdelig at man er skrudd sammen slik at man elsker noen man aldri kan få - at man aldri kan oppleve lykkelig kjærlighet.

Men "skape rom" - det er jo uansett et ikke-tema. Jeg vil anta at pedofile som Kristoffer utad i samfunnet framstår som evig single, og ikke akkurat kringkaster at de er pedofile. Det er nok lurt også, all den tid de naturlig nok vil bli møtt med enorm skepsis.

Det jeg blir irritert av, er hvor stor grad han synes synd på seg selv! Det virker som hver gang en pedofil intervjues så skal det greies ut om hvor forferdelig trist det er for dem å leve livet alene.

Jeg klarer bare ikke å synes synd på dem, for livet kan fint nytes på egen hånd!

Det finnes nydelig natur i verdenen vi lever i, vakre hjem, gode venner og familie.

Det å være i et forhold er IKKE alt i livet.

Det er sant, men for de fleste av oss er det et mål å leve i et kjærlighetsforhold. De som ikke gjør det, håper ofte at de vil finne seg en partner. Er man som Kristoffer har man ikke engang håpet igjen. Selvsagt er det mange måter å finne mening i tilværelsen på, men at dette er et savn synes jeg ikke er rart.

[Berentsens]

Jeg har det synet på pedofile at de er potensielle barnemishandlere. De har et begjær i seg. De liker barn på en seksuell måte. Derfor er dette til en viss grad skremmende for meg som forelder. Jeg ønsker ikke at pedofile skal ha nær kontakt med mine barn. Av den grunn er det skremmende at mange pedofile søker seg til jobber som gjør at de er i nær kontakt med barn. Dersom enkelte pedofile ikke vil forgripe seg på barn, hvorfor utsetter de seg da for fristelser ved å jobbe med barn?

[Gjest Gjest]

Jeg har det synet på pedofile at de er potensielle barnemishandlere. De har et begjær i seg. De liker barn på en seksuell måte. Derfor er dette til en viss grad skremmende for meg som forelder. Jeg ønsker ikke at pedofile skal ha nær kontakt med mine barn. Av den grunn er det skremmende at mange pedofile søker seg til jobber som gjør at de er i nær kontakt med barn. Dersom enkelte pedofile ikke vil forgripe seg på barn, hvorfor utsetter de seg da for fristelser ved å jobbe med barn?

Jeg er enig med dem som skriver at pedofile ikke skal rettsforfølges og straffes med fengsel for sin legning så lenge de ikke har forvoldt noen skade (selv om det kan diskuteres om deres tankevirksomhet kan være skadelig for andre). Det må likevel være riktig å advare nærmiljøet ved å bekjentgjøre at mannen som bor på den aktuelle adressen, er pedofil.Ansvaret for at dette gjøres, bør ligge på den pedofile selv. På denne måten kan barn advares og foreldre ta nødvendige forholdsregler.

[AnonymBruker]

Dersom enkelte pedofile ikke vil forgripe seg på barn, hvorfor utsetter de seg da for fristelser ved å jobbe med barn?

Av samme grunn som at heterofile utsetter jeg for fristelser ved å jobbe med det motsatte kjønn - de liker jobben? "Normale" pedofile har like mye selvkontroll som "normale" heterofile - de fleste går ikke rundt og sliter med å holde kontroll på egne handlinger. Problemet er jo at det er de som ikke har kontroll på handlingene som får fokus. Husk at det nok er mange flere pedofile rundt oss enn vi aner, men de fleste vurderer aldri tanken om å gjøre noe som skader et annet menneske. Husk også at mange barneovergripere IKKE er pedofile. Dermed er det litt naivt av deg å ha som syn at alle pedofile er potensielle barnemishandlere når sannheten er at ALLE mennesker er potensielle barnemishandlere.

Men jeg ser selvfølgelig poenget ditt, man vil jo ta sine forholdsregler der man kan.

[Berentsens]

Det er ikke navit å tro og mene at pedofile har større sjanse for å forgripe seg mot barn enn det andre har. De har et begjær i seg.

Dersom pedofile ikke vil forgripe seg, så bør de tenke seg godt om før de får seg en jobb som innebærer nær kontakt med barn. Det blir litt som at en alkoholiker skal begynne å jobbe på et bryggeri. Eller at en sjokoholiker jobber på Freia. Enkelte fristelser holder man seg unna.