Noen som har blitt alenemor med vilje

[AnonymBruker]

Kanskje litt fordi at om menn vil ha barn eller vil kjenne barnet sitt så har han nada han skulle sagt?

Det finnes nok av menn som ikke ønsker kontakt med barnet sitt også, så det går begge veier.

[AnonymBruker]

Det er en norsk blogg om en voksen kvinne som veldig ønsket seg barn. Uten kjæreste og årene som gikk så ble det sæddonor i Danmark. Klarer ikke å finne igjen bloggen og håper at andre kan hjelpe til her.

Å bare velge en på byen/ons er ikke ok. Ikke når man vet selv hva man gjør.

[Steinar40]

PS: Hvorfor tar dere menn dere nær av at enkelte kvinner ønsker å få barn uten å leve sammen med en mann?

Det er en uheldig samfunnsutvikling. Barn trenger impulser både i fra en mors- og en farsfigur.

[Heisannmannen]

PS: Hvorfor tar dere menn dere nær av at enkelte kvinner ønsker å få barn uten å leve sammen med en mann?

Jeg tar meg ikke nær av det.

På vegne av et eventuelt barn tar jeg meg nær av at du har lavere krav til barnets far enn du har til din kjæreste/samboer/mann. Er ikke mannen bra nok for deg bør han ikke være bra nok for ditt barn.

[Optimist40]

Samfunnet vil ikke dømme deg, hvorfor skulle noen det? Ingen har rett til å stille seg til doms over andres valg i livet, derimot ser jeg ikke det som noen menneskerett i det å få barn.

Det er et valg du selv må ta ut fra hvor viktig dette er for deg, hvor mye du har å tilby og ut fra hva du tror du kan gi et barn og om du kan strekke til i alle situasjoner og gi barnet alt det behøver slik at det ikke sitter igjen med et savn du ikke kan dekke.

Adoptivbarn vil alltid lure på hvem som er deres opphav, fosterbarn opplever samme sorgen, "ville ikke mor / far ha meg og hvorfor".

Hvordan vil et donor barn oppleve oppveksten uten å kjenne sin far? Vet ikke, det er nok veldig individuelt. Men som alenemor med kjent far til barna bærer jeg hele tiden med meg den vonde følelsen av å ha frarøvet barna mine noe ved å ikke bo sammen med far, selv om vi bor nærme og har en god ordning for barna.

Kjenner sorgen fra egen oppvekst med skilte foreldre og far som ikke var tilstede, ikke brøy seg..

Så ikke tenk på hva omverdenen vil tenke, det er ikke interressant. Du må flyte fokus over til et evt barn og se nøye på alle eventualiter som du ikke kan oppfylle.

Ingen har en oppskrift på hva som er perfekt et barn, de aller fleste vokser opp og blir flotte mennesker uansett om de har hatt en eller to foreldre,

Så ditt valg, men sørg for at det er gjennomtenkt for barnets skyld og din egen, Et barn med en forelder som elsker det over alt i verden og virkelig ønsket det barnet har uansett et godt utgangspunkt

Endret 4. oktober 2010 av Optimist40

[Gjest strykebrett]

Det er en uheldig samfunnsutvikling. Barn trenger impulser både i fra en mors- og en farsfigur.

Enig med deg. Syns det er utrolig egoistisk å sette barn til verden når man ikke har det beste å tilby; to foreldre. Min mor er flott, og hun hadde sikkert greid å oppdra meg helt fint alene, men jeg kan ikke engang prøve å se for meg hvordan det skulle være å ikke ha en far. Så mye som min far har gitt meg unner jeg ingen barn å være farløs.

Nå kan man si at mange unger greier seg fint om faren er død eller har stukket av, men jeg tror nok uansett de hadde hatt det bedre med en tilstedeværende far. Og man skal ha det beste å tilby et barn før man setter det til verden, noe annet er bare det mest egoistiske jeg kan komme på.

[AnonymBruker]

Enig med deg. Syns det er utrolig egoistisk å sette barn til verden når man ikke har det beste å tilby; to foreldre. Min mor er flott, og hun hadde sikkert greid å oppdra meg helt fint alene, men jeg kan ikke engang prøve å se for meg hvordan det skulle være å ikke ha en far. Så mye som min far har gitt meg unner jeg ingen barn å være farløs.

Nå kan man si at mange unger greier seg fint om faren er død eller har stukket av, men jeg tror nok uansett de hadde hatt det bedre med en tilstedeværende far. Og man skal ha det beste å tilby et barn før man setter det til verden, noe annet er bare det mest egoistiske jeg kan komme på.

Man kan alltid ha det bedre, så blir litt feil å bruke det argumentet. Jeg kjenner folk som har vokst opp med en aleneforeldrer som likevel har hatt et enklere liv enn meg som har vokst opp med to ressurssterke foreldre. Jeg tror ikke det om man har en eller to foreldre er avgjørende for om man får et lykkelig liv.

[Gjest strykebrett]

Jeg tror ikke det om man har en eller to foreldre er avgjørende for om man får et lykkelig liv.

Øh, nei, det er ikke avgjørende for om man får et lykkelig liv, men det er et dårligere utgangspunkt enn de som har to foreldre. Og man skal ikke sette barn til verden uten å ha et godt hjem å tilby. Man bør ikke få barn om man ikke har råd til det, eller om man ikke har helse til å følge opp ungen ordentlig. På samme måte mener jeg at man ikke bør få barn dersom man ikke har noen pappa til ungen.

Som en annen her sa, så kommer et barn som ikke har noen far sannsynligvis til å savne en farsfigur, og ikke minst føle et behov for å vite hvor halvparten av genene kommer fra. Uansett hvordan man vrir å vender på det er det en stor mangel i en persons liv å være uten far. Det syns jeg ikke noen har fortjent. Uansett hvor god mor man må være så er man fortsatt ikke en far.

[Gjest BabyBlue]

Ja, men er da ikke vår skyld at dagens menn ikke er noe å samle på.

Ja, for en dame som ligger med en ukjent mann for så å bli gravid med vilje er så mye bedre? Uetisk rett og slett. Stakkars unge.

"Mamma, hvem er pappa?"

"Vel, lille venn, en mann jeg tok med hjem en kveld for å få et raskt ligg. Også fikk jeg deg!"

Vent heller til du finner den rette, og frys ned eggstokkene eller noe hvis det er så krise. Skaff deg en katt å klappe på imens.

[AnonymBruker]

Øh, nei, det er ikke avgjørende for om man får et lykkelig liv, men det er et dårligere utgangspunkt enn de som har to foreldre. Og man skal ikke sette barn til verden uten å ha et godt hjem å tilby. Man bør ikke få barn om man ikke har råd til det, eller om man ikke har helse til å følge opp ungen ordentlig. På samme måte mener jeg at man ikke bør få barn dersom man ikke har noen pappa til ungen.

Som en annen her sa, så kommer et barn som ikke har noen far sannsynligvis til å savne en farsfigur, og ikke minst føle et behov for å vite hvor halvparten av genene kommer fra. Uansett hvordan man vrir å vender på det er det en stor mangel i en persons liv å være uten far. Det syns jeg ikke noen har fortjent. Uansett hvor god mor man må være så er man fortsatt ikke en far.

Hvis alt skal være perfekt er det veldig få som bør få barn. Derfor synes jeg ikke man kan tenke sånn. Mange savner et eller annen i livet, men man kan være lykkelig og glad for at man lever likevel. Jeg hadde og har gifte foreldre, men det er mamma som har vært omsorgspersonen. Pappa har mer vært en som bare var der, og som har hjulpet meg litt med praktisk ting, men tryggheten fant jeg hos mamma. Det viktigste er at barnet har voksenpersoner rundt seg som det stoler på. Kanskje jeg finner en mann også, men det er ikke sikkert, og da ønsker jeg meg likevel barn. Jeg har like godt utgangspunkt for å oppdra et barn som det gjennomsnittet av norske foreldre har.

[AnonymBruker]

Ja, for en dame som ligger med en ukjent mann for så å bli gravid med vilje er så mye bedre? Uetisk rett og slett. Stakkars unge.

"Mamma, hvem er pappa?"

"Vel, lille venn, en mann jeg tok med hjem en kveld for å få et raskt ligg. Også fikk jeg deg!"

Vent heller til du finner den rette, og frys ned eggstokkene eller noe hvis det er så krise. Skaff deg en katt å klappe på imens.

Og hvem har sagt at det er sånn det skal skje? Kan folk vennligst fokusere på spørsmålet mitt og droppe moralpreken?

[Gjest strykebrett]

Jeg har like godt utgangspunkt for å oppdra et barn som det gjennomsnittet av norske foreldre har.

Jeg sier ikke at du er dårligere enn noen annen enkeltperson, men du er fortsatt ikke en far, og det kan du aldri bli. Det er ingen måte du kan få til å fylle den rollen på. Så du er ikke noe dårligere enn andre mødre vil jeg tro, men du er dårligere enn et foreldrepar.

Å si at man bør ha tilfredssstillende helse, økonomi og i tillegg være to personer for å få barn syns jeg er milevis fra å si at "alt må være så perfekt".

[Gjest Tsunade]

Jeg sier meg enig i det Optimist40 skrev.

[Gjest Tsunade]

...og som alenemor selv(nei, ikke planlagt) så må jeg si meg en smule provosert over å bli kalt "dårligere enn et foreldrepar".

Takk for den, strykebrett!

Akkurat som alle foreldrepar er så bra for barna sine?

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at du er dårligere enn noen annen enkeltperson, men du er fortsatt ikke en far, og det kan du aldri bli. Det er ingen måte du kan få til å fylle den rollen på. Så du er ikke noe dårligere enn andre mødre vil jeg tro, men du er dårligere enn et foreldrepar.

Å si at man bør ha tilfredssstillende helse, økonomi og i tillegg være to personer for å få barn syns jeg er milevis fra å si at "alt må være så perfekt".

Det finnes mange dårlige foreldrepar, og man blir ikke nødvendigvis bedre bare fordi man er et par. Faktisk tror jeg de er bedre for et barn å vokse opp med en foreldrer, enn å først ha to for så å oppleve at de skilles (noe som er mer regelen enn unntaket)

[AnonymBruker]

Det viktigste er at barnet blir lykkelig, ikke hvor mange foreldre det har.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha en som kun er bra nok, og jeg vil ikke vente med å få barn til jeg er 40.

Slutt å vær så jævlig egoistisk og heller tenk på at ungen også burde få en far. Ikke en tøsette mor som ligger med hvem som helst forde hun er så desp etter en unge.

[AnonymBruker]

Slutt å vær så jævlig egoistisk og heller tenk på at ungen også burde få en far. Ikke en tøsette mor som ligger med hvem som helst forde hun er så desp etter en unge.

Ja, for å bruke en donor er sååå tøsete!

[AnonymBruker]

...og som alenemor selv(nei, ikke planlagt) så må jeg si meg en smule provosert over å bli kalt "dårligere enn et foreldrepar".

Takk for den, strykebrett!

Akkurat som alle foreldrepar er så bra for barna sine?

Jeg mener at et barn trenger både mannlig og kvinnelig rollemodell. Jeg tror ikke noen mener at du er dårligere enn et foreldrepar hva omsorgsevner angår, det er ikke slik ment, men en enslig mor kan aldri bli et mannlig forbilde. Du har forøvrig rett i at det finnes foreldrepar som verken er gode omsorgspersoner eller forbilder, men det er vel strengt tatt ikke tema for denne diskusjonen heller.

[Gjest strykebrett]

...og som alenemor selv(nei, ikke planlagt) så må jeg si meg en smule provosert over å bli kalt "dårligere enn et foreldrepar".

Takk for den, strykebrett!

Akkurat som alle foreldrepar er så bra for barna sine?

Det var på ingen måte meningen å støte eller være frekk mot de som er alenemødre. Jeg har full forståelse for at ting skjer og at ikke alt blir som planlagt bestandig. De jeg diskuterer er de som er planlagte alenemødre, der barnet ikke har kontakt med far, eller det er valgt ut en donor slik at barnet ikke en gang har mulighet til å vite hva som er sitt opphav. De som har foreldre som er skilte av forskjellige grunner har jo fortsatt to foreldre, og det mener jeg er en vesentlig forskjell. Beklager hvis jeg var utydelig på det.

Ikke alle foreldrepar er bra såklart, ikke alle aleneforeldre er bra heller, eller skoler, besteforeldre, dagmammaer og så videre. Men man vil jo det beste for barn, og det mener jeg er å ha to foreldre som man vet hvem er og har kontakt med. Det finnes jo barn av narkomane som greier seg fint, eller barn av sinnsyke foreldre som greier seg helt fint, men det er fortsatt ikke ideelt (uten sammenligning forøvrig). Som forelder mener jeg man skal ta ansvar for å legge til rette for en best mulig oppvekst ofr eventuelle barn, og det mener jeg da altså at man ikke gjør ved å utelukke far fra regnskapet.