Feire barnets bursdag sammen med eks?

[AnonymBruker]

Syns det blir feil å gå ut fra at barnet absolutt vil ha alle på en bursdag. Det kan være like morsomt, eller morsommere for barnet å få feire TO bursdager! Nå er ting forandret, og far har fått kjæreste; da er det normalt at det kan bli endring på bursdagsfeiring, julefeiring osv. Trenger ikke være noe negativt med det. Var sjøl ukonfortabel med å dra til mannen min sin eks, så han syntes det var greit at vi laga en koselig bursdag hos oss, med barnets farmor og farfar og søskenbarn og tanter og onkler.Ungen syntes også at det var helt greit, og var glad for at JEG hadde pynta og laga fin kake til han.

Skal vedde på at hvis ungen kunne ha valgt ville han ha hatt en stor bursdag med alle han er glad i rundt seg, deg inkludert. Såklart han sa til deg at det var greit, hva annet skulle han ha sagt?

Synes det er dumt at voksne ikke kan legge sine egne følelser til side for en dag, og la barnet være i fokus. Hva når dagen for konfirmasjon gjelder seg? Skal dere ha to konfirmasjoner? En hos far og en hos mor fordi du ikke liker å være sammen med mor og mors familie? Vet om familier som har gjort det sånn, barna lider..

[Mir]

Nå er ting forandret, og far har fått kjæreste; da er det normalt at det kan bli endring på bursdagsfeiring, julefeiring osv. Trenger ikke være noe negativt med det. Var sjøl ukonfortabel med å dra til mannen min sin eks, så han syntes det var greit at vi laga en koselig bursdag hos oss, med barnets farmor og farfar og søskenbarn og tanter og onkler.Ungen syntes også at det var helt greit, og var glad for at JEG hadde pynta og laga fin kake til han.

Så du mener at ny kjæreste skal bestemme hvordan man skal feire barnets bursdag, noe som alltid har vært greit før? Være så egoistisk at man tenker på seg selv når det ikke engang handler om seg selv? "Meg meg meg". Når alt har gått fint før hvorfor skal det endres på fordi det nye kvinnfolket ikke takler det? Da hadde jeg sendt dama på dør og sagt beklager, dette fungerer ikke. Noen mennesker må få alt til å handle om seg selv. Vi er voksne mennesker, vi klarer å holde oss normale i et par timer!

[Piper]

Syns det blir feil å gå ut fra at barnet absolutt vil ha alle på en bursdag. Det kan være like morsomt, eller morsommere for barnet å få feire TO bursdager! Nå er ting forandret, og far har fått kjæreste; da er det normalt at det kan bli endring på bursdagsfeiring, julefeiring osv. Trenger ikke være noe negativt med det. Var sjøl ukonfortabel med å dra til mannen min sin eks, så han syntes det var greit at vi laga en koselig bursdag hos oss, med barnets farmor og farfar og søskenbarn og tanter og onkler.Ungen syntes også at det var helt greit, og var glad for at JEG hadde pynta og laga fin kake til han.

Jeg syns det blir feil, å komme inn som ny og være den som skal bestemme hva man skal gjøre fremover med hensyn til bursdagsfeiringer. Og jeg vil nå si at det er forskjell på julefeiring og bursdagsfeiring. Og barnet har bursdag en dag i året, og klarer man ikke å gi såpass mye til sitt nye familiemedlem, bør man kanskje revudere å gå inn i et forhold der det allerede finnes barn.

At du lager fin kake, skulle faktisk bare mangle når du har satt krav om at barnet ikke får feire sammen med hele familien. Og jeg tror nok at de fleste barn vil ønske å feire bursdagen sin sammen med mor, far og resten av familien, i stedet for å dele det opp til to dager.

Og ønkser man ikke å dra hjem til mor eller far til barnet, kan man fint holde seg hjemme. Jeg vil nå tro at barnet vil være fornøyd om mor og far feierer sammen med barnet. Og når man ahr vært sammen ën stund, vil jeg regne med at man gjerne setter sine egne følelser tilside, for å kunne glede dette barnet. For det du sier, er at du var den viktigste her, og barnet måtte tilpasse seg deg og dine krav. I stedet for at du tilpasset deg til barnet. Noe som skjer veldig ofte, der man tenker mer på seg selv og sine følelser, i stedet for å tenke på barnets følelser.

Slilsmissebarns hverdag

[Gjest Pappa]

Takk for alle svar.

Jeg har tenkt igjennom saken i dag og kommet frem til at jeg ønsker å gjennomføre bursdagen som planlagt. Når det gjelder min datter vet jeg at hun synes det er veldig stas å få være sammen med begge familier på én gang. Så sånn blir det. Jeg synes det er veldig synd at kjæresten min ikke klarer å innfinne seg med dette, spesielt siden jeg inkluderer henne og i tillegg har selskapet hos meg, slik at hun ikke trenger å være gjest i min eks' hjem.

Det skal sies at jeg er en smule usikker rundt forholdet mitt. I begynnelsen gikk det veldig fint, men de seneste ukene har jeg merket en liten forandring. Jeg begynner å lure på om kjæresten min sliter med sjalusi, og jeg ser for meg at det kommer til å bli en utfordring med tanke på at jeg har en datter som alltid vil komme i første rekke. Jeg kjenner at evt. samboerskap er laaangt frem i tid, for å si det sånn.

Jeg vil bare understreke for sikkerhets skyld at det absolutt ikke er noe romantisk mellom meg og min eks lenger, bruddet var veldig gjensidig og ingen har noen gang vist noen interesse for gjenforening. Men vi har fremdeles stor respekt for hverandre som mennesker og har en fin tone. I tillegg hadde jeg en veldig fin svigerfamilie gjennom mange år som det er hyggelig å treffe igjen nå og da.

[Mir]

Jeg synes du virker som en svært oppegående mann,og jeg er glad for at du skriver det du skriver. At voksne mennesker kan føle sjalusi - ja, det er ok - men man må kunne klare å sette seg selv i andre rekke. Dette er jo enda viktigere når det gjelder barn i bildet. Om hun har problemer med å takle dette så kan man jo lure på hvorfor hun involverer seg med en mann som har barn.

Stå på videre for deg og datteren din, en flott dame vil du nok finne uansett, som aksepterer livet ditt og det som måtte følge med!

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å spørre datteren din! Hold henne langt unna sånne avgjørelser. Det er hennes bursdag. Hun skal bare få kose seg, og slippe å bry seg med de vanskelighetene de voksne måtte ha.

Jeg synes det er rart at kjæresten din har truffet datteren din flere ganger etter bare noen måneder. Jeg synes det er rart at hun er invitert, og jeg synes det er utrolig rart at du bryr deg om hva hun måtte mene om en ordning som fungerer for alle involverte parter, og har gjort det i flere år.

Her har du funnet deg en skikkelig kravstor drama queen. Skal du unngå å bli helt slukt, må du begynne å sette beina ned på bakken NÅ. Her er du på tynn is.

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å spørre datteren din! Hold henne langt unna sånne avgjørelser. Det er hennes bursdag. Hun skal bare få kose seg, og slippe å bry seg med de vanskelighetene de voksne måtte ha.

Jeg synes det er rart at kjæresten din har truffet datteren din flere ganger etter bare noen måneder. Jeg synes det er rart at hun er invitert, og jeg synes det er utrolig rart at du bryr deg om hva hun måtte mene om en ordning som fungerer for alle involverte parter, og har gjort det i flere år.

Her har du funnet deg en skikkelig kravstor drama queen. Skal du unngå å bli helt slukt, må du begynne å sette beina ned på bakken NÅ. Her er du på tynn is.

Leste ikke ditt siste innlegg før jeg skrev dette.

Du høres ut som en mann datteren din kan være ordentlig stolt av

[crazyforgum]

Jeg synes ikke du skal spørre barnet. Hva skal en 6-åring svare? Hun er jo vant med å feire bursdagen sin både med mamma og pappa, og har vel aldri tenkt at noe annet er mulig. Jeg synes du skal skjerme henne, og feire bursdagen hennes slik den alltid har blitt feiret.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar.

Jeg har tenkt igjennom saken i dag og kommet frem til at jeg ønsker å gjennomføre bursdagen som planlagt. Når det gjelder min datter vet jeg at hun synes det er veldig stas å få være sammen med begge familier på én gang. Så sånn blir det. Jeg synes det er veldig synd at kjæresten min ikke klarer å innfinne seg med dette, spesielt siden jeg inkluderer henne og i tillegg har selskapet hos meg, slik at hun ikke trenger å være gjest i min eks' hjem.

Det skal sies at jeg er en smule usikker rundt forholdet mitt. I begynnelsen gikk det veldig fint, men de seneste ukene har jeg merket en liten forandring. Jeg begynner å lure på om kjæresten min sliter med sjalusi, og jeg ser for meg at det kommer til å bli en utfordring med tanke på at jeg har en datter som alltid vil komme i første rekke. Jeg kjenner at evt. samboerskap er laaangt frem i tid, for å si det sånn.

Jeg vil bare understreke for sikkerhets skyld at det absolutt ikke er noe romantisk mellom meg og min eks lenger, bruddet var veldig gjensidig og ingen har noen gang vist noen interesse for gjenforening. Men vi har fremdeles stor respekt for hverandre som mennesker og har en fin tone. I tillegg hadde jeg en veldig fin svigerfamilie gjennom mange år som det er hyggelig å treffe igjen nå og da.

Jeg gir deg stående trampeklapp!!! Så bra at du setter din datter først, og tar hensyn til henne....

Og hos meg blinker alle varsellamper urifra det lille du beskriver din nye kjæreste... Hos oss har skrekkhistorien om "den onde stemor" slått til..

Det begynte bra så lenge eksen og den nye kjæresten var kjærester. Hun likte vår datter, kom i bursdagsselskaper, tok en kopp kaffe når hun var med og hentet jenta for samvær.

Etter de ble samboere og hun ble gravid skar det seg helt.. Aner virkelig ikke hvorfor hun var så sjalu (eksen min ba meg unnskylde henne med at hun var sjalu pga hormoner, og vår datter måtte lide under det), jeg og eksen hadde et fredsommelig brudd, no hard feelings, og alle følelser var svunnet hen for evigheter siden. I tillegg hadde jeg vært gift med mitt livs kjærlighet i noen år.

Hun sendte meg og meldinger at jeg ikke fikk kontakte barnefar med mindre det gjalds sykdom eller barnehage. Barnet fikk heller ikke ringe, da anropene kom fra min tlf. Hun ba og eksen gå ned i samvær, da det ble for slitsomt for henne. Så vi gikk ned fra 60/40 til at han hadde barnet annenhver helg. Likedan nektet hun han å stille opp på foreldremøter, for da måtte han jo møte meg...

Og sånn gikk nå dagene....nå er deres fellesbarn 2 år, og svangerskapshormonene har tydeligvis ikke fallt på plass enda, for situasjonen er likedan. Og jeg ga opp for et år siden.....barnet blir mere og mere knyttet til min mann, og har lite lyst til sin far.

Så det var vår historie... Trist og sørgelig for barnet som hadde det veldig bra, og synd at et voksent menneske skal være så usikker på seg selv at det ødelegger for et barn....

[The Kitten]

Du bør ta hensyn til datteren din og hennes beste. Altså feire på det viset som dere har gjort tidligere.

[Piper]

Jeg gir deg stående trampeklapp!!! Så bra at du setter din datter først, og tar hensyn til henne....

Og hos meg blinker alle varsellamper urifra det lille du beskriver din nye kjæreste... Hos oss har skrekkhistorien om "den onde stemor" slått til..

Det begynte bra så lenge eksen og den nye kjæresten var kjærester. Hun likte vår datter, kom i bursdagsselskaper, tok en kopp kaffe når hun var med og hentet jenta for samvær.

Etter de ble samboere og hun ble gravid skar det seg helt.. Aner virkelig ikke hvorfor hun var så sjalu (eksen min ba meg unnskylde henne med at hun var sjalu pga hormoner, og vår datter måtte lide under det), jeg og eksen hadde et fredsommelig brudd, no hard feelings, og alle følelser var svunnet hen for evigheter siden. I tillegg hadde jeg vært gift med mitt livs kjærlighet i noen år.

Hun sendte meg og meldinger at jeg ikke fikk kontakte barnefar med mindre det gjalds sykdom eller barnehage. Barnet fikk heller ikke ringe, da anropene kom fra min tlf. Hun ba og eksen gå ned i samvær, da det ble for slitsomt for henne. Så vi gikk ned fra 60/40 til at han hadde barnet annenhver helg. Likedan nektet hun han å stille opp på foreldremøter, for da måtte han jo møte meg...

Og sånn gikk nå dagene....nå er deres fellesbarn 2 år, og svangerskapshormonene har tydeligvis ikke fallt på plass enda, for situasjonen er likedan. Og jeg ga opp for et år siden.....barnet blir mere og mere knyttet til min mann, og har lite lyst til sin far.

Så det var vår historie... Trist og sørgelig for barnet som hadde det veldig bra, og synd at et voksent menneske skal være så usikker på seg selv at det ødelegger for et barn....

En stor skam at faren aksepterer slike ting,og lar henne styre på som hun vil. Kunne aldri falle meg inn å måtte spørre min mann om jeg fikk lov til å snakke med faren til mitt barn, og der han satte krav til hva det måtte gjelde for at vi skulle snakke. Og bare det å nekte barnet å ringe far, fordi barnet ringer fra din telefon er og blir horribelt. Men far har faktisk akseptert dette, og er en person som tydeligvis ikke klarer å stå opp for sitt barn, men aksepterer at barnet blir behandlet på denne måten. Hadde enda flere fedre satt foten ned, ville det kanskje ikke vært så store problemer. Men beklageligvis så setter de kjæresten fremfor sitt eget barn, noe som aldri burde forekommet.

[LitaPia]

Din nye dame burde akseptere at dere gjør det slik dere alltid har gjort. Når det er barn inne i bildet burde de voksne partene klare å svelge sin egen sjalusi og stille barnet først. Bra at du har satt foten ned og feirer slik dere alltid har gjort

[AnonymBruker]

Man kan jo spørre - hva tenker disse personene med? De som skal sette seg selv foran barna? Tenker de at ens nye kjæreste kun er ens egen, og ikke skal deles med barna? Er det en tankegang at "til slutt er det jeg som kommer først, vi må bare få et barn sammen først" ? Det virker nesten sånn... at et barn kan få en til å stille krav som er helt uforståelige. At man skal føle seg på 1.plass uansett.

1.plass skal barna alltid ha.

[Piper]

Takk for alle svar.

Jeg har tenkt igjennom saken i dag og kommet frem til at jeg ønsker å gjennomføre bursdagen som planlagt. Når det gjelder min datter vet jeg at hun synes det er veldig stas å få være sammen med begge familier på én gang. Så sånn blir det. Jeg synes det er veldig synd at kjæresten min ikke klarer å innfinne seg med dette, spesielt siden jeg inkluderer henne og i tillegg har selskapet hos meg, slik at hun ikke trenger å være gjest i min eks' hjem.

Det skal sies at jeg er en smule usikker rundt forholdet mitt. I begynnelsen gikk det veldig fint, men de seneste ukene har jeg merket en liten forandring. Jeg begynner å lure på om kjæresten min sliter med sjalusi, og jeg ser for meg at det kommer til å bli en utfordring med tanke på at jeg har en datter som alltid vil komme i første rekke. Jeg kjenner at evt. samboerskap er laaangt frem i tid, for å si det sånn.

Jeg vil bare understreke for sikkerhets skyld at det absolutt ikke er noe romantisk mellom meg og min eks lenger, bruddet var veldig gjensidig og ingen har noen gang vist noen interesse for gjenforening. Men vi har fremdeles stor respekt for hverandre som mennesker og har en fin tone. I tillegg hadde jeg en veldig fin svigerfamilie gjennom mange år som det er hyggelig å treffe igjen nå og da.

Din datter er veldig heldig, som har deg som far

[kamela]

Du har gjort det eneste rette, synes jeg!