Feire barnets bursdag sammen med eks?

[Gjest Pappa]

Jeg har en jente på fem år sammen med ekssamboer. Vi skilte lag for to og et halvt år siden. Har 50/50 ordning og har en fin tone og et velfungerende samarbeid. De siste månedene har jeg hatt en kjæreste. Vi bor ikke sammen enda, men hun har truffet datteren min flere ganger. Datteren min er ganske sjenert, men har gitt uttrykk for at hun synes det er ok og det virker som hun trives.

Siden bruddet har jeg og ekssamboer feiret barnets bursdag sammen med familie på begge sider. Dette har fungert veldig fint og har vært koselig. Nå nærmer den sjette bursdagen seg og vi hadde tenkt å feire den slik vi pleier. Jeg har invitert kjæresten min med på feiringen, som skal være hos meg dette året.

Hun har reagert negativt på dette og mener at det er en uting å feire barnets bursdag sammen med barnemor. Hun sier hun er veldig ukomfortabel med en slik ordning og at det ikke er noe hun kan trives med. Hun mener det burde være en selvfølge at vi feiret separat, og at jeg ikke har mer kontakt med eks enn høyst nødvendig.

Jeg må si jeg er veldig usikker ift. dette. Hva bør jeg gjøre? Jeg vet at ekssamboer, datteren vår og nær familie venter at vi skal feire sammen, men bør jeg ta hensyn til kjæresten min her?

Mvh

Usikker pappa

[Pimp]

jeg synes du skal spørre barnet ditt og ta hensyn KUN til henne

[LukaFrost]

Er problemet at du treffer x-en eller er problemet at nydama di må treffe henne? Tror du bør finne ut av hva som er problemet for kjæresten din.

Så lenge det fungerer for begge familiene å treffes uten at dere leker familie (om du skjønner) syne jeg dere bør fortsette. da får begge familiene feiret barnet på rett dag.

[AnonymBruker]

Samboeren min feirer barna sin bursdag sammen med eks, hennes familie og hans familie, akkurat som da de var sammen. Jeg er i denne sammenhengen persona non grata, og må bare finne meg i at det er sånn.

Ikke at jeg kunne tenke meg å delta heller, men det kunne jo vært ok å blitt spurt om hva jeg mener om dette.

[Gjest brutal_mann]

Tvihold på ditt. En kvinne som ikke klarer å se det positive i at begge foreldre, og begge familer, har en god tone er ikke verdt en dritt.

[Cata]

Jeg synes kjæresten din uten videre burde akseptere fellesfeiringen så lenge hun også er invitert og så lenge du og barnet mor ellers ikke omgås utenom det som samarbeidet om barnet krever.

Jeg ville forstått henne bedre om hun hadde vært utelukket fra feiringen, men selv da synes jeg hun burde akseptert det - i allfall så lenge dere ennå ikke er samboere. At hun er ukomfortabel med å feire med barnets mor er til en viss grad forståelig, men ikke desto mindre så synes jeg hun burde svelge den kamelen. Her er det tross alt snakk om noe som trolig er hyggelig for din datter og da bør den voksne kunne finne seg i det en dag i året.

[AnonymBruker]

Jeg er også skilt, og kunne aldri tenke meg å feire med min eks og hans familie. Men det var ikke noe pent brudd, og har vært mye dritt mot meg (som person) fra både ham og familien hans etterpå. Så ungene feirer to ganger.

Var i mange år sammen en mann som feiret både julaften og bursdager med sin eks og hennes nye samboer. Helt i orden for meg. De hadde et veldig godt forhold, og ungene var vant til det. Var ikke min plass å si hva han skulle gjøre.

Saken stiller seg annerledes den gang du eventuelt får barn med kjæresten din. Ellers synes jeg hun får la være å bry seg. Noen måneder er heller ingen tid i forhold til å komme og ødelegge en ting som fungerer for dere.

[AnonymBruker]

Dette høres skremmende likt ut sånn som vi hadde det....

Eksen og jeg gjorde det slutt da barnet var 1 år. Fint og rolig brudd, supergod kommunikasjon og samarbeid for barnet. Jeg fant meg ny mann etter noen år og giftet meg med han. Mannen min og eksen kom godt overens, hjalp hverandre med tunge "mannfolkting" som f.eks å skifte vinduer osv...

Bursdager ble og feiret som en dag med begge familier fra begge sider. Foreldrene mine er og skilt, men både min far og stemor, og min mor og stefar kom samtidig uten noen problmer, også klart tanter, onkler og søkenbarn på begge sider. Og meg min mann og barnets far da.

Så fikk far kjæreste. Jeg møtte også henne ved en anledning, og hun virket som ei grei dame. Hun kom også i bursdag til barnet den første bursdagen etter de møttes, og det virket ikke som om hun hadde det fælt.

Men så snudde hun plutselig da de var blitt samboere. Hun nektet all kontakt med meg og barnefaren, han får ikke komme til oss i det hele tatt, henting/levering utenom barnehage skjer igjennom farmor. Helt forferdelig situasjon, og jeg skal innrømme jeg er pissforbanna på barnets vegne, for det er barnet som lider for en så tåpelig oppførsel. Både fra fars samboer og fra far selv som ikke setter foten ned og ser at barnet lider.

Så nå er all familiekontakt helt splittet, og jeg tenker med gru på hvordan en evt konfirmasjon måtte bli.....de kommer nok til å forlange to stk...

Så tenk deg nøye om og trå varsomt...dette kan være sjalusi som ligger bak, og vil bare ta helt av etterhvert som dere blir mere etablerte og kjæresten din mere "husvarm"..

[Christina_]

Spør ungen om hva den vil - seperat eller med begge!

For øvrig, syns jeg det er en dårlig holdning fra din kjæreste. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å treffe din eks, men det handler faktisk ikke om henne den dagen - det handler om barnet ditt - og hvis barnet er fornøyd med ordningen, så er det jo ingen grunn til å slutte med den.

[Gjest Gjest]

Så lenge ordningen fungerer for dere og nye kjæresten er invitert med så burde alt være på stell. Jeg kan skjønne at et menneske som er litt usikker på seg selv blir ukomfortabel i en situasjon hvor hun ikke "hører hjemme." Det blir veldig tydelig at dere er familien og hun er den fremmede. En som er trygg på seg selv vil takle det helt fint, mens andre som er mer utrygg vil oppleve det som ubehagelig.

Personlig så ser jeg ingen grunn til at ikke bursdager kan feires slik dere gjør det, men vær litt obs. Om denne kvinnen blir mor til ditt neste barn så kan det fort bli problemer.

Er selv stemor og er aldri invitert i noe som har med mine stebarn å gjøre. Våre felles barn er heller ikke invitert, stort sett blir ikke far ønsket velkommen heller.

Kun hele resten av hans familie. Så jeg vil si at din nye kjæreste er heldig som blir ønsket velkommen. Synd at hun ikke ser dette selv.

[Disturbed]

Dette synes jeg datteren din skal få være med å bestemme; det er hennes dag og hun er vant til å feire slik. Og når alle er venner høres det ut som en veldig fin og hyggelig feiring også!

Kjæresten din må nesten innfinne seg med at hun kommer i andre rekke i denne sammenhengen. Det at hun vil føle seg ukomfortabel og misliker feiringen deres, er hennes problem som hun må bearbeide. Datteren din skal iallefall få slippe å måtte ta stilling til kjæresten din sine følelser.

Så jeg synes du skal ta hensyn til din datter utelukkende.

[AnonymBruker]

Hør på datteren din her! Ellers kommer du til å angre oppover i årene, hvis du lar din nye kjæreste dikedere allerede nå!

Det finnes mange kvinner der ute som mer enn gjerne hadde møtt opp med en hyggelig tone i en slik anledning.

[Ava Mae]

Tvihold på ditt. En kvinne som ikke klarer å se det positive i at begge foreldre, og begge familer, har en god tone er ikke verdt en dritt.

Rått og brutalt men her er jeg faktisk enig med den brutale mannen. Og når hun allerede få måneder inn i forholdet legger føringen for hvordan du og din eks skal forholde dere til hverandre og barnet dere har sammen når dere allerede har et samarbeid som fungerer godt men ikke passer henne så ville jeg enten satt foten kraftig ned med en gang for å vise hvor grensa går eller rett og slett revurdert hele greia. Det finnes faktisk jenter som fint klarer å forholde seg til bonusbarn og ekser på en grei og konfliktfri måte, men slik jeg leser innlegget ditt ligger det nok desverre ikke i kortene her.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal spørre barnet. Hva skal en 6-åring svare? Hun er jo vant med å feire bursdagen sin både med mamma og pappa, og har vel aldri tenkt at noe annet er mulig. Jeg synes du skal skjerme henne, og feire bursdagen hennes slik den alltid har blitt feiret.

Hvis kjæresten din blir sur for en bursdagsfeiring synes jeg du skal være litt på vakt. Tenk fremover, og snakk ut om det. Spør hvorfor hun er ukomfortabel med deres ordning. Hva vil skje den dagen dere to har flyttet sammen, evt. får barn sammen? Jeg synes hun skal godta denne ordningen, men det virker ikke som om hun tenker på datteren din, men mest på seg selv.

[AnonymBruker]

Hvis du ikke ser faretegnene allerede hos denne nye madammen TS, så anbefaler jeg deg å ta en titt på tråden jeg linker til under. Det er fra en far som fulgte med på det den nye kjæresten sa og krevde fordi hun hadde problemer med å takle at han hadde en ex og barn, og endte opp med å ha 0 kontakt med sine egne døtre pga at han ikke satt foten ned.

Klikk her for den tråden

[Piper]

Det må jo være fantastik for barnet deres, at dere voksne klarer å være der for henne og feire henne sammen. Derfor syns jeg kjæresten din er urimelig, og du bør rett og slett ikke ta hensyn til henne. Det mener jeg i beste mening, for barnet er faktisk viktigst her. Hvorfor endre noe som fungerer?

Kanskje du bør sette deg ned med kjæresten din, og forklare henne hvor viktig et godt samarbeid er med barnets mor. Og hvorfor skal barnet måtte feire dagen to ulike dager, når dette har fungert godt til nå? Fantastik at dere klarer å få det til, og bekymringsfult at din nye kjæreste vil sette stopp for noe som fungerer godt. Er hun sjalu på barnets mor? Om hun ikke ønsker å møte barnets mor, kan hun vel holde seg hjemme den dagen da. Men samtidig, hva gjør dere om dere eventuelt blir samboere, vil hun fortsette med kravene dine?

[Gjest Gjest]

Ja enig med siste skribent.

Om du velger å bli samboer med henne og får barn sammen så tror jeg nok du må rekne med at dei eventuelt nye barna aldri kommer til å få feire sitt søskens bursdag om du ikke "føyer" ny kjæreste/samboer om dere skulle flytte sammen.

Har selv stebarn som feirer 2 bursdager, men dei er ikke vandt til noe annet siden moren og faren helst vil se minst mulig til hveerandre etter bruddet for 5 år siden.

[FangeLiv]

Jeg ble sammen med mannen min da hans sønn var litt over året. Barnets foreldre hadde IKKE noe pent brudd. Men vi la da vekk bitterhet og surmuling slik at guttungen fikk fine bursdager. Vi feiret alle mann alle sammen, ekser og nye og alt som er. At det er mulig å være så selvopptatt at man velger å drite å fokusere på ungen??? Vi holdt for øvrig på med slik storfeiring til ungen selv sa at han var blitt for stor til det, nå vil han ha kameratbursdag i steden.

[SmallTalk]

I denne saken skal du drite i hva dama di sier og gjøre det som er til det beste for barnet. I dette tilfellet så høres det ut til å feire sammen med deg, moren og resten av familien, uavhengig av hva dama di mener.

[Gjest Murr]

Syns det blir feil å gå ut fra at barnet absolutt vil ha alle på en bursdag. Det kan være like morsomt, eller morsommere for barnet å få feire TO bursdager! Nå er ting forandret, og far har fått kjæreste; da er det normalt at det kan bli endring på bursdagsfeiring, julefeiring osv. Trenger ikke være noe negativt med det. Var sjøl ukonfortabel med å dra til mannen min sin eks, så han syntes det var greit at vi laga en koselig bursdag hos oss, med barnets farmor og farfar og søskenbarn og tanter og onkler.Ungen syntes også at det var helt greit, og var glad for at JEG hadde pynta og laga fin kake til han.