Gamle bekjente som vil slå av en prat

[Rights]

Det hender jeg treffer på gamle bekjente (folk jeg har gått på skolen med eller lignende).. Dette skjer som oftest på matbutikker (ja for jeg er glad i mat skal vite!).

Jeg sier alltid "HEI", og går videre med engang (bevisst). MEN! Det hender at jeg får slengt en "HVORDAN GÅR DET?" tilbake.. Og da baller det raskt på seg... "Hva driver du med da?.. bla bla bla"... De VERSTE kan faktisk bable i evigheter om hvor supert det er i byen de har flyttet til, hvor bra de tjener, og hvor supert livet deres er. ZZzzzzz..

Det er vel kanskje litt stygt av meg, men selv om en slik samtale kan virke helt vanlig, så er det eneste jeg tenker inni meg: "NOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO! Jeg gir så faen i deg & ditt liv. No offense!".. Om de så later som om de bryr seg, eller kun legger ut om det ene og det andre i deres liv - det blir feil UANSETT. Det er en grunn til at vi ikke har hatt kontakt siden skolen. I don't care!

Heldigvis fungerer det som regel bra med å ta en spansk en, det gjelder bare å finne det rette tidspunktet.. for det er ikke alltid lett å avbryte visse mennesker: "Jeg har dårlig tid, jeg må videre".

Jeg har lurt litt på grunnen hvorfor de absolutt må slå av en liten prat, og ofte gjerne skryte av seg selv.

- Er det fordi dette er "vanlig" (Altså slik meningsløs tomprat) ? (Div. at jeg er litt unormal som ikke liker å prate så mye. Spesielt ikke med mennesker jeg har null interesse for)

- Fordi de er nysjerrige (På samme måte som hvorfor folk har en syk trang til å vite sladder om kjendiser) ?

- Fordi de har munn diare?

- De tror selv de har oppnådd noe i livet og tror jeg bryr meg ?

Jeg skjønner det bare ikke helt. Vi har ikke kontakt, ergo - ingen bryr seg om hverandre..

Altså, det er bare "tom prat".. og jeg misliker slik tom prat sterkt!

Er jeg den eneste?

Neste gang jeg treffer på en gammel bekjent som begynner å mase om hvor super gøy det er i byen de flyttet til osv, eller annet meningsløst skryt.. Så skal se dem i øynene, stappe en finger i nesen, og begynne å "grave" - selvsagt mens jeg later som ingenting.. For deretter å late som jeg slikker fingen etterpå. Nam nam, skal jeg si. Det var hyggelig å se deg, men nå må jeg gå! Ha det bra! Eller ikke...

[addict]

... eller kanskje fordi de synes det var hyggelig å se deg igjen?

Men jo. Jeg er litt enig. Jeg hater også tomprat. Spesielt etter jeg fikk baby. Jeg er jo en av de første på trinnet og altså ung mor. Man ser tydelig at de tenker "oi.. stakkars deg". Men jeg driter i det, jeg trives

[AnonymBruker]

Jeg kjenner deg ikke, og jeg har aldri møtt deg, men du fremstår som en idiot. Synes det høres merkelig ut at folk gidder å stoppe opp og prate med deg, det hadde aldri jeg giddet!

Jeg synes det er koselig når gamle klassekamerater f.eks stopper opp for å prate. Noen synes jeg det er hyggelig å se igjen, men det har bare aldri blitt sånn, og det er ikke sånn at selv om jeg ikke har kontakt med alle gamle kjente, betyr ikke det at jeg ikke ønsker kontakt. Det er ikke alltid tiden strekker til, men man skal ta vare på tilfeldige øyeblikk. Noen ganger kan man til og med gjenoppta kontakten med folk man har mistet kontakten med.

[Kråkesaks]

De prater vel fordi de synes det er hyggelig å møte deg og lurer på hvordan det går med deg. Så tror de og håper på at du synes det er hyggelig å møte dem og at du vil vite hvordan det går med dem.

De fleste forteller om positive ting når de møter bekjente på den måten. Det kan være fordi de er stolte og vil skryte, eller at det føles mer naturlig å fortelle at de er gift og har barn enn at de nettopp har vært hos legen med en vond urinveisinfeksjon.

Jeg synes ofte det er koselig å treffe kjentfolk, men jeg synes av og til det er vanskelig å vurdere hvorvidt jeg skal si mer enn bare hei, hva jeg skal fortelle om meg selv og hva jeg skal spørre vedkommende om.

Endret 27. september 2010 av Kråkesaks

[Gjest Mahareth]

Jeg synes det er litt hyggelig jeg! Men bare så lenge jeg har noe å si. Hadde en opplevelse der ei jeg jobba med i ei uke stoppa, ville tomprate, og hun sa jo ingenting engang! :dåne:

[Gjest Anjelika]

Jeg foretrekker også bare å si "hei" og beine videre, med mindre det er noen jeg virkelig hadde god kontakt med en gang og faktisk lurer på hvordan det står til med.

Føler folk gjør det litt av plikt/høflighet, man skal liksom stoppe opp når man ser noen gamle kjente og spørre hva de gjør i livet. Blir ofte litt kleint, for begge gir vel egentlig blanke faen men føler de må ramse opp den gamle regla med hva de driver med og hvor de bor og høre på motparten fremføre sin opptygde monolog om det for hundrende gang. Etterpå blir det en småpinlig stillhet hvor begge lurer litt på hva de skal si for å gjøre det naturlig å avslutte samtalen og gå videre.

Ikke sjelden at jeg bare later som jeg ikke ser dem. Og ser tydelig at de later som de ikke ser meg. Det settes pris på.

Endret 27. september 2010 av Anjelika

[AnonymBruker]

Hender det irriterer meg, hvis jeg har en dårlig dag/dårlig tid/er noen jeg ikke liker. Og generelt er jeg ikke så flink på tomprat, men noen er jo enklere å pjatte med enn andre.

MEN.. jeg ville heller holde ut med en og annen slik samtale, enn å leve i et samfunn der det er om å gjøre å ha minst mulig interesse for hverandre og å ta kontakt. Om enn bare for tomprat og oppdatering av siste tids gjøren og laden. Huff, vi er da ikke roboter.. eller?

Plikt eller høflig, kanskje det, men dette er jo en viktig del av et sivilisert samfunn. Ville vært en trist verden om alle bare ga blanke faen hele tiden. Dessverre kommer vi visst nærmere dit for hver generasjon som kommer og går..

[Gjest Raindrops]

Jeg foretrekker også bare å si "hei" og beine videre, med mindre det er noen jeg virkelig hadde god kontakt med en gang og faktisk lurer på hvordan det står til med.

Føler folk gjør det litt av plikt/høflighet, man skal liksom stoppe opp når man ser noen gamle kjente og spørre hva de gjør i livet. Blir ofte litt kleint, for begge gir vel egentlig blanke faen men føler de må ramse opp den gamle regla med hva de driver med og hvor de bor og høre på motparten fremføre sin opptygde monolog om det for hundrende gang. Etterpå blir det en småpinlig stillhet hvor begge lurer litt på hva de skal si for å gjøre det naturlig å avslutte samtalen og gå videre.

Ikke sjelden at jeg bare later som jeg ikke ser dem. Og ser tydelig at de later som de ikke ser meg. Det settes pris på.

Jeg har det på nøyaktig samme måte, unngår gamle bekjente så godt det lar seg gjøre. Noen er det for all del koslig å møte på, men det er ikke flertallet.

[AnonymBruker]

Jeg liker å snakke med de som jeg kjenner igjen. Synes det er trivelig å se kjente ansikter i havet av ukjente ( bor i oslo ). Hvem vet, kansje man får en venn ut av det. I hjembygda er det hakket mere kleint..enm når jeg tenker på det så hilser jeg der også.

[AnonymBruker]

Skulle kjøre til Danmark i sommer, og en kamerat var på mobilhøytaleren siden jeg satt bak rattet midt i trafikken og hovedveien. Jeg ga ikke mye respons, jeg var fokusert på veien. Lurte på hva han ville, og trodde han skjønte dette med at jeg var på veien! Men han fortsatte med småpratingen "Jasså, Danmark" "Jah!" "småprat".. Men han er en tankeløs tulling av en småprater. Ringer å prater uten mål og mening. De andre i baksetet begynte å mase på om at han måtte ta danskebåten og henge seg etter

[Pimp]

jeg synes det er hyggelig å snakke med folk jeg kjenner. Punktum. Er det så vanskelig å forstå? Alltid koselig å treffe mennesker jeg har jobbet med, vært nabo til, osv

I noen land er det helt vanlig å småprate med folk man ikke kjenner i det hele tatt (bl.a. på toget, bussen,osv)

[Gjest BabyBlue]

Jeg kan ikke fordra det når klassekamerater jeg aldri har likt og ikke har sett på evigheter kommer opp til meg og vil slå av en prat. Klassens bitch som var en skikkelig vel.... bitch mot meg og flere skal plutselig være supersosial og gjøre opp for hvordan hun oppførte seg før med å ta kontakt med alle hun kommer over, men face it jente! Jeg er ikke interessert i å høre om livet ditt! Det verste er at det alltid bare er sånn tomprat om ting jeg ikke har lyst til å vite om engang. "Omg, har du hørt at hun er sammen med han nå?!" Spar meg.

Og det flaueste jeg vet er når beskjente av mamma/pappa kommer opp til meg og forteller meg hvor stor jeg har blitt. Jeg kan ikke navnet på de engang Skummelt...

[tomgang]

Tror det kommer ann på dagsformen for meg. Noen ganger kan jeg gjerne stoppe opp og "prate litt sjit"...mens andre ganger blir det bare et nikk med hodet og etterfulgt av et "hei" i forbifarten.

[AnonymBruker]

Er enig i det ts skriver i sitt innlegg. Jeg er blandt de som også hater tomprat med bekjente! Synes det blir helt meningsløst. Liker ikke tomprat generellt, forresten.

Tørrprat og tomprat om vær og vind f.eks, er jeg særs dårlig på. Hva er det med disse temaene som folk finner så interessant? Lever de helt i sin egen lille verden, der tankene kretser rundt været, strikketøyet eller den siste sydenturen?

[Gjest A. Caron]

Hmm, jeg kjenner jeg blir en smule skremt av innleggene i denne tråden. Er det virkelig så ille å veksle noen ord med folk dere har gått på skole i 9-10, og kanskje flere år, bodd i samme nabolag med, eller hatt en barndom sammen med?

Jeg synes da virkelig bare det er trivelig å støte på slike gamle bekjente, få høre nytt om deres utvikling, familie osv... Om ikke for å legge de til på vennelista, så i allefall for å vise at man faktisk bryr seg om hvordan folk man en gang kjente har det i dag, og kanskje også utveksle nytt om felles bekjente.

Nå er ikke jeg fra Oslo eller noen annen by, og føler vel til en viss grad at dette kanskje er et typisk storbyanliggende. Man ser jo stadig skrevet om (og opplever i RL) hvordan folk ihvertfall i Oslo foretrekker å omgås fremmede, naboer osv, les strener ned Karl Johan med blikket stivt fremover, skylapper på og helt i sin egen verden. Naboen over gangen i blokka har man ingen form for kjennskap/omgang med, og ei heller bryr man seg om å veksle noen ord med medpassasjeren på bussen, trikken o.l.

Det sier jo unektelig litt om hvor kynisk, kaldt og egosentrisk samfunnet i urbane strøk er i ferd med å utvikle seg, og hvor utrolig lite gjestmildt og medmenneskelig forholdene åpenbart er i disse områdene.

Der jeg kommer fra (og her jeg bor nå) opplever jeg det stikk motsatte faktisk, her slår man absolutt av en prat med både nære og fjerne bekjente, holder kontakt med barndomsvenner og medstudenter langveisfra via Facebook, MSN osv, og er i det hele tatt glad for å få kontakt med mennesker man ikke har sett eller hørt fra på flere tiår.

Noe annet er jo bare totalt uforståelig...

Jammen er jeg glad jeg bor på et sted med medmenneskelighet

[Gjest Raindrops]

For min del handler det først og fremst om at de aller fleste aldri brydde seg om meg da vi gikk på skolen, tvert i mot så mobbet eller ignorerte de meg. Så når de stanser meg med et falskt smil midt på gata, så vil jeg egentlig bare be dem dra seg til helvete. Folk jeg hadde et godt forhold til er selvsagt noe helt annet.

Endret 3. oktober 2010 av Raindrops

[Gjest A. Caron]

For min del handler det først og fremst om at de aller fleste aldri brydde seg om meg da vi gikk på skolen, tvert i mot så mobbet eller ignorerte de meg. Så når de stanser meg med et falskt smil midt på gata, så vil jeg egentlig bare be dem dra seg til helvete. Folk jeg hadde et godt forhold til er selvsagt noe helt annet.

Akkurat det har jeg ingen problemer med å skjønne. Har det vært snakk om ren mobbing ønsker man selvsagt ingenting mer med slike å gjøre. Var det derimot folk man ikke helt matchet på ungdomsskolen kan jo både vedkommende og en selv ha forandret seg i årenes løp, og faktisk gi grunnlag for et nytt vennskap.

Folk forandrer seg som kjent hele tida, derfor blir det for meg feil å gå omveier forbi gamle kjente uten å i det minste kjenne på nåværende kjemi med vedkommende i form av å veksle noen ord...

Jeg har selv flere eksempler på vennskap som har funnet sted med personer jeg slett ikke hadde sansen for i skoletida.

Men som sagt, mobbere fortjener ingen ny sjans.

[Sequax]

Det hender jeg treffer på gamle bekjente (folk jeg har gått på skolen med eller lignende).. Dette skjer som oftest på matbutikker (ja for jeg er glad i mat skal vite!).

Jeg sier alltid "HEI", og går videre med engang (bevisst). MEN! Det hender at jeg får slengt en "HVORDAN GÅR DET?" tilbake.. Og da baller det raskt på seg... "Hva driver du med da?.. bla bla bla"... De VERSTE kan faktisk bable i evigheter om hvor supert det er i byen de har flyttet til, hvor bra de tjener, og hvor supert livet deres er. ZZzzzzz..

Det er vel kanskje litt stygt av meg, men selv om en slik samtale kan virke helt vanlig, så er det eneste jeg tenker inni meg: "NOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO! Jeg gir så faen i deg & ditt liv. No offense!".. Om de så later som om de bryr seg, eller kun legger ut om det ene og det andre i deres liv - det blir feil UANSETT. Det er en grunn til at vi ikke har hatt kontakt siden skolen. I don't care!

Heldigvis fungerer det som regel bra med å ta en spansk en, det gjelder bare å finne det rette tidspunktet.. for det er ikke alltid lett å avbryte visse mennesker: "Jeg har dårlig tid, jeg må videre".

Jeg har lurt litt på grunnen hvorfor de absolutt må slå av en liten prat, og ofte gjerne skryte av seg selv.

- Er det fordi dette er "vanlig" (Altså slik meningsløs tomprat) ? (Div. at jeg er litt unormal som ikke liker å prate så mye. Spesielt ikke med mennesker jeg har null interesse for)

- Fordi de er nysjerrige (På samme måte som hvorfor folk har en syk trang til å vite sladder om kjendiser) ?

- Fordi de har munn diare?

- De tror selv de har oppnådd noe i livet og tror jeg bryr meg ?

Jeg skjønner det bare ikke helt. Vi har ikke kontakt, ergo - ingen bryr seg om hverandre..

Altså, det er bare "tom prat".. og jeg misliker slik tom prat sterkt!

Er jeg den eneste?

Neste gang jeg treffer på en gammel bekjent som begynner å mase om hvor super gøy det er i byen de flyttet til osv, eller annet meningsløst skryt.. Så skal se dem i øynene, stappe en finger i nesen, og begynne å "grave" - selvsagt mens jeg later som ingenting.. For deretter å late som jeg slikker fingen etterpå. Nam nam, skal jeg si. Det var hyggelig å se deg, men nå må jeg gå! Ha det bra! Eller ikke...

Helt enig med deg! Hater tomprat med bekjente, så jeg går fort videre og ser en annen vei hvis jeg får øye på noen jeg ikke gidder å snakke med!

[Gjest A. Caron]

Det hender jeg treffer på gamle bekjente (folk jeg har gått på skolen med eller lignende).. Dette skjer som oftest på matbutikker (ja for jeg er glad i mat skal vite!).

Jeg sier alltid "HEI", og går videre med engang (bevisst). MEN! Det hender at jeg får slengt en "HVORDAN GÅR DET?" tilbake.. Og da baller det raskt på seg... "Hva driver du med da?.. bla bla bla"... De VERSTE kan faktisk bable i evigheter om hvor supert det er i byen de har flyttet til, hvor bra de tjener, og hvor supert livet deres er. ZZzzzzz..

Det er vel kanskje litt stygt av meg, men selv om en slik samtale kan virke helt vanlig, så er det eneste jeg tenker inni meg: "NOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO! Jeg gir så faen i deg & ditt liv. No offense!".. Om de så later som om de bryr seg, eller kun legger ut om det ene og det andre i deres liv - det blir feil UANSETT. Det er en grunn til at vi ikke har hatt kontakt siden skolen. I don't care!

Heldigvis fungerer det som regel bra med å ta en spansk en, det gjelder bare å finne det rette tidspunktet.. for det er ikke alltid lett å avbryte visse mennesker: "Jeg har dårlig tid, jeg må videre".

Jeg har lurt litt på grunnen hvorfor de absolutt må slå av en liten prat, og ofte gjerne skryte av seg selv.

- Er det fordi dette er "vanlig" (Altså slik meningsløs tomprat) ? (Div. at jeg er litt unormal som ikke liker å prate så mye. Spesielt ikke med mennesker jeg har null interesse for)

- Fordi de er nysjerrige (På samme måte som hvorfor folk har en syk trang til å vite sladder om kjendiser) ?

- Fordi de har munn diare?

- De tror selv de har oppnådd noe i livet og tror jeg bryr meg ?

Jeg skjønner det bare ikke helt. Vi har ikke kontakt, ergo - ingen bryr seg om hverandre..

Altså, det er bare "tom prat".. og jeg misliker slik tom prat sterkt!

Er jeg den eneste?

Neste gang jeg treffer på en gammel bekjent som begynner å mase om hvor super gøy det er i byen de flyttet til osv, eller annet meningsløst skryt.. Så skal se dem i øynene, stappe en finger i nesen, og begynne å "grave" - selvsagt mens jeg later som ingenting.. For deretter å late som jeg slikker fingen etterpå. Nam nam, skal jeg si. Det var hyggelig å se deg, men nå må jeg gå! Ha det bra! Eller ikke...

Høh... man kan saktens undre seg over hvorfor disse uinteressante gamle bekjente overhode gidder å prøve å ha noe med deg å gjøre...

Forresten, ta og fjern alt jeg ikke har uthevet med fet skrift i innlegget ditt, og se så for deg personen bak det som står igjen. Er dette en person DU ville brydd deg om å ha noe med å gjøre??

[Rights]

Må ta ting man leser med en klype salt