Gjøre sitt beste- bli uunnværlig på jobb?

[Rachel]

Hei!

Spørsmål til alle yrkesaktive: Hva gjør du for å gjøre deg uunnværlig på jobben?

Hva gjør du når du virkelig vil være en mønsteransatt, og gjøre ditt aller, aller beste?

Gjør du det som kreves av deg, pluss litt til? Eller holder du deg til å gjøre akkurat det som er forventet av deg?

[punkyB]

Jeg jobber med systemutvikling dokumenterer minst mulig av det jeg gjør - slik at jeg er den eneste som har oversikten

Spøk til alvor - først og fremst skal man jo gjøre den jobben man er satt til. Dernest synes jeg man skal være sosial - bry seg om miljøet og de andre kollegaene. Man skal vise initiativ - spørre etter nye oppgaver hvis man er lei , spørre etter mer å gjøre hvis man har ekstra tid , oppdatere seg faglig ved kurs o.l. . Jeg synes også det er viktig at man er 'negativ' i den forstand at man sier fra når noe ikke er bra - på en riktig måte til riktig person.

[Rapitap]

Gir hele tiden mer enn forventet...(Phu!)

Men det er heller usikkert for jeg får noe igjen av alt slitet....Men men.....

=/

[Rachel]

Jeg jobber med systemutvikling dokumenterer minst mulig av det jeg gjør - slik at jeg er den eneste som har oversikten

Smart!

Tror akkurat den strategien er vanskelig i min stilling. For å si det enkelt, alle kan gjøre den jobben jeg gjør.

[Rapitap]

Smart!

Tror akkurat den strategien er vanskelig i min stilling. For å si det enkelt, alle kan gjøre den jobben jeg gjør.

Så om du skulle bli påkjørt av bussen så stopper hele syklysen til avdelingen opp? Det er jo ikke bra.....?! Da vil de nok merke hvordan du jobbet ja.....

[Gjest gurimalla]

Selv ønsker jeg å gjøre en god jobb og å bidra med noe. Jeg har ikke noe ønske om å bli uunværlig på jobben. Det er utrolig dumt å gjøre seg avhengig av én person, hva når du skal ha ferie og som Anafugia sier, hva hvis du må på sykehuset?

Det er ikke så mange som kan gjøre jobben min, men det er et par til her på avdelingen + at det ikke er umulig å lære seg (for de som har samme utdanning som meg).

[Kaktus]

Jeg fikk jobben jeg har nå fordi jeg kjenner kunden ut og inn. Kollegaene mine får lettere panikk hvis jeg er syk eller på ferie, og ringer flere ganger om dagen. De kan fint lære seg deler av det jeg gjør, men mye er rutine og ting jeg har oppi hodet mitt.

Hmm - lurer på hvordan det blir når jeg skal ut i svangerskapspermisjon...

[Gjest lmari]

Spørsmål til alle yrkesaktive: Hva gjør du for å gjøre deg uunnværlig på jobben?

Hva gjør du når du virkelig vil være en mønsteransatt, og gjøre ditt aller, aller beste?

Gjør du det som kreves av deg, pluss litt til? Eller holder du deg til å gjøre akkurat det som er forventet av deg

?

Jeg gjør det som kreves av meg, og helst myyye mer. Tar ansvar for at ting blir gjort, og gjør jobben min grundig, det er viktig i denne bransjen.

Men det viktigste tipset er egentlig å være blid og positiv. Har lært meg hvor viktig det er å hele tiden være hyggelig mot folk, presentere meg hvis jeg er ny, snakke også med vaskedamene som vasker pulten min, være hyggelig mot damene på sentralbordet. Ikke minst er det viktig for meg at jeg har tid til å høre på folk, tid til å høre på det sjefen sier.

Og ta i mot beskjeder på en skikkelig måte... Når sjefen spør meg om "kan du fikse ditt og datt?" så er det viktig for meg å være positiv i måten jeg svarer på.

Har fått beskjed om at jeg scorer veldig høyt på dette av tidligere sjefer, så det funker!

[Gjest Malena]

Hos oss blir det sett negativt på mennesker som "tviholder" på sine egne arbeidsoppgaver - og ikke lar andre få innblikk. Dette er utrolig utbredt og noe mange gjør nettopp for å bli sett på som "uunværlig". Vi satser på rotasjon nettopp for å få slutt på å "personifisere" jobbene.

Klart at vi alle har bedre kjenneskap til enkelte felter innen jobben, men den flinke arbeideren er den som lar andre få innblikk i arbeidsoppgavene sine - og en god leder sørger for at det alltid er mer enn en person som kan utføre jobben.

Mitt råd til deg er å jobbe masse, ikke skulke unna kjedelige arbeidsoppgaver, men være positiv, vennlig og imøtekommende. I begynnelsen tror jeg faktisk man ikke kommer noen vei uten å jobbe mye mer enn de andre.

[Bertha]

Det er mange råd her om å jobbe masse, være blid og i møtekommende, fleksibel og sørge for å holde på kunnskapen for å bli uunnværlig.

Bare være obs på at denne fokusen - "flink pike syndromet" om man vil - fort kan lede til det motsatte dersom man ikke samtidig har fokus på seg selv.

Å ensidig fokusere på hva arbeidsgiver ønsker vil vanligvis gi postive virkninger på kort sikt, men dersom man samtidig glemmer seg selv oppe i dette så vil resultatet fort bli utbrenthet. Og da er man i hvert fall ikke verdt noe for arbeidsgiver lenger.

En uunnværlig ansatt er en som utfører sine oppgaver korrekt og i tide, samtidig som man interagerer med sine kolleger på en måte som vitner om et snev av sosial intelligens. Ofte er 80-20 godt nok!

Denne kombinasjonen tror jeg ikke er mulig uten at man er i balanse med seg selv, det vil si at man har et fornuftig forhold mellom jobb, familie og fritid. En person som har funnet roen på dette området, vil også fungere bedre og mer effektivt i arbeidet sitt.

[Mitsi]

Akkurat nå sitter jeg på begge sider av dette. Jeg har nettopp skiftet jobb, og i den jobben jeg hadde var jeg uunværlig. Og det var ikke bare bare å forlate den jobben. Hadde en lang periode med opplæring for den som skulle overta, men det er alltid noen småting en ikke kommer over, og da har hun ingen som kan hjelpe henne. Firmaet jeg jobbet i er et lite firma, og da sier det seg selv, at få personer sitter på mye informasjon. Men jeg bygget opp min jobb selv, ingen hadde hatt den før meg, så alle rutiner etc var laget av meg, og kun utført av meg. Så nå bruker jeg enormt lang tid på å bli ferdig med den gamle jobben.

I den bedriften jeg nå har begynt jobber et menneske, som har et enormt behov for å være uunværlig. Hun lever for den jobben. Hun liker ikke fridager, gjør alt som er forventet av henne, og alt som ikke er forventet, står på pinne for sjefen osv. Dette er vel og bra, og hennes problem, men det blir også mitt, for hun vil ikke slippe meg til. Deler av min jobb, er å avlaste henne, men hun vil helst ikke det. Hun vil ikke sette meg inn i rutinene, og jeg føler hun er livredd for at jeg skal komme innpå hennes territorie. At hun gidder. Hun får ingenting igjen for det, ikke så mye som et takk, og jeg blir småsur på henne.

Dette var kanskje litt på siden, men jeg mener ingen burde være uunværlige. Dyktige og pliktoppfyllende, ja. Uunværlige, nei.

[Gjest Liten]

Overskriften hørtes ut som min strategi for å få forlengelse og med tiden fast stilling i den jobben jeg har nå! :enig_animasjon: Ble "hentet inn" til et vikariat for et år siden og har allerede fått forlenget med et år, så strategien har ikke vært helt på trynet.

For min del så handler dette selvfølgelig om å gjøre en god jobb, men også om å være en som ser nye muligheter - muligheter for arbeidsgiver og muligheter for meg. Jeg sier ikke nei med mindre jeg faktisk ikke har mulighet til å ta meg av tingene. Noen ganger kan det være oppgaver som ikke er så spennende, andre ganger kan de være mange hakk for spennende, men jeg sier stort sett ja. Både for å være en positiv medarbeider og for å lære noe selv. Jeg driver støtt og stadig med ting jeg aldri har gjort før og som jeg egentlig ikke har bakgrunn for å gjøre, men jeg blir vist tillit, tør å prøve og det går faktisk bra.

I tillegg prøver jeg å være så fleksibel som mulig også på tvers av avdelingene - både fordi jeg synes det gjør arbeidsdagen mer spennende og variert, og med tanke på å bli til den trivelige poteten de ganske enkelt ikke vet hvordan de skal klare seg uten.

Så langt har hvertfall taktikken funket bra. Krysser fingrene videre...

[Felicia]

Jeg jobber med systemutvikling dokumenterer minst mulig av det jeg gjør - slik at jeg er den eneste som har oversikten

...slike mennesker har en tendens til å "ufrivillig forsvinne" fra jobbene sine etterhvert...

Det viktigste for meg er ikke å bli uunværlig, men å bli en ressurs for firmaet jeg jobber i og for mine kolleger.

Det å være proaktiv - og å kunne holde seg selv i arbeide - uten å måtte løpe rundt til andre kolleger "Nå er jeg ferdig med oppgavene mine, har du noen flere til meg?"

Det å være en problemløser. En som personer kan henvende seg til med et problem og vite at jeg tar tak i det. Mine kollegaer skal være trygge på at har de latt en oppgave over på meg så blir denne løst på beste måte uten at de trenger å bekymre seg for hvorvidt den blir gjort eller ikke og til hvilken tid og kvalitet.

Når jeg i tillegg klarer å være et positiv glimt i det sosiale på jobben også, da har jeg en bra jobb.

Der jeg jobber forsøker vi alle å ha det som mål og gjøre hverdagen lettere for hverandre. Vi tar tak der det trengs når det trengs. Om vi skulle løpe rundt å gjemme informasjon for hverandre og kjempe seg selv frem for å bli uunnværlig vil det muligens skape kortsiktig gevinst for noen av oss, men i det lange løp ville dette forlenget alle våre prossesser (Vi lærer ikke av hverandre), forsinket leveringstider (færre som kan gjøre div. jobber) og forsuret arb. miljøet (Mistrivsel på jobb = dårligere arbeidsinnsats).

Hva gjør du for å gjøre deg uunnværlig på jobben?

Jeg må si som en av mine kunder sa til meg her om dagen: "Kirkegården er full av uunværlige mennesker"

[Rachel]

Synes Felicia skrev mye fornuftig.

Er alle enige i at den beste arbeidstakeren ikke er den som gjør seg uunværlig, men den som gjør sitt aller beste?

(Kanskje disse to overlapper hverandre innimellom, ubevisst?)

[Gjest Liten]

Er alle enige i at den beste arbeidstakeren ikke er den som gjør seg uunværlig, men den som gjør sitt aller beste?

(Kanskje disse to overlapper hverandre innimellom, ubevisst?)

For meg er dette to sider av samme sak, jf innlegget mitt tidligere i tråden. Jeg ser ingen grunn til å monopolisere kunnskap og erfaringer, men satser på å bli en så stor ressurs i organisasjonen at de ikke helt skjønner hvordan de skal klare seg uten meg.

[Gjest Turi]

Jeg er enig med Felicia ja. Det viktige for meg er ikke å bli uunværlig, men å bli en ressurs for firmaet jeg jobber i og for mine kolleger.

Etter å ha hatt en sånn jobb som SiBa snakker om (ikke uunværlig men ganske tung å erstatte) har jeg vært kjempeopptatt i min nye jobb av å være mest mulig unnværlig. Automatiserer alle oppgavene jeg kan, dokumenterer alt jeg gjør, jobber veldig gjerne med grupper av "rådgivere" (har en selvstendig stilling) for at flere skal få innsikt, og forteller om oppgaver til alle som gidder å høre på. GJETT om jeg er glad for det nå, som jeg er gravid og skal ha permisjon! Det gikk lett å finne vikar, og jeg gleder meg til å se hva vedkommende har gjort med jobben min når jeg kommer tilbake. Sikkert utviklet den i retninger jeg aldri ville tenkt på.

Min første sjef sa alltid at "ingen er uunværlige", og det er jeg enig i.