Hvor gamle var dere som førstegangsfødende...?

[Sannasol]

Jeg var 24 da min førstefødte kom. Så var jeg 29 da min andre kom.

Nå er jeg 32 og har lyst på tredjemann....

[Gjest Anonymous]

Javel - hva er det med dagens samfunn da?

det er så mye å gjøre -annet enn å få barn.. ; utdannelse, reise osv

vi har gode muliheter til å la være; prevensjon

og som sagt; jeg ser det som galskap.. jeg forventer ikke at du skal gjøre det samme..

lag alle de barna du bare vil, du.. så lenge jeg slipper 8)

[~Adrielle~]

Er 21, og håper jeg snart blir gravid. Føler meg helt klar for det.

Men som mange her sier, slikt er jo veldi individuelt da. Har mange venninner som vil vente mange år enda.

[Gjest gjest1]

Jeg var nesten tjuetre med første, drøyt tjueseks med nummer to og tjueni med nummer tre. Alle tre før jeg fylte tretti! Og det er jeg glad for.

Nå er mine tjueto, atten og femten og jeg er fremdeles ung. Det krever en del energi å ha tenåringer i huset, og da er det greit å ikke nærme seg seksti sjøl, for å si det sånn...

[Salamandra]

Jeg var 23 med min første og "driver og lager" nestemann nå.. (28 år)

23 år var påfallende godt representert her, er det noe som skjer med jenter når de er 22 år?? Er det da verpesjuken setter inn?

[minniepus]

Kommer vel til å være ca 27 (og jeg som i hvert fall ikke skulle være så gammel som mamma når jeg fikk barn!! Hun var 27 1/2...)

[Gjest Hilde K S]

Jeg gikk lenge rundt og sa at jeg var 23 da jenta ble født. Ved nærmere ettertanke blir hun ti i januar og jeg er da trettito.. Det betyr vel at jeg nok bare var 22 da hun ble født.

Alle aldre har sin fordel, men biologisk sett er du mest fruktbar og moden mellom 23 og 25 år. Har lest det et eller annet sted.

Men nå er det jo ikke alltid det passer å få barn i den alderen.

[minniepus]

Sto i avisene i går at den beste alderen å føde er 22...

[Gjest Anonymous]

Syns det blir så feil å fokusere på alder når det gjelder å få barn. Mange sier at jeg hadde bestemt meg for å ikke være "så-og-så-gammel" og i hvert fall ikke så gammel som min mor før jeg fikk barn (ikke noe negativt til siste innskriver ).

Først må man finne seg en livsledsager som vil og kan få barn, og når jeg leser innlegg her så virker det jo som om mange jenter ser mer på alderen sin, enn på livssituasjonen sin før de får barn. Som om det handler om å få barn så tidlig som mulig liksom, og kanskje uten at en selv og partneren har fått muligheten til å finne ut om de to passer sammen. Det syns jeg er trist.

[Labella]

Jeg hadde nettopp fylt 17 - veldig ung, men har klart oss bra! Satser på å få nummer to og tre når jeg er mellom 31 og 35 :blunke:

Fordeler og ulemper med alle aldre, tror jeg. Også er det jo ikke alltid livet blir helt slik som man tenker seg...

Men det er jo et tankekors at veldig mange har problemer med å bli gravide - man VET jo at fruktbarheten synker med alderen. Det virker som om mange synes de må ha levd ferdig livet før de får barn. Man kan jo gjøre veldig mye selv etter at man har blitt foreldre!

[Gjest Mayamor]

Jeg var 24 år da gutten min ble født.

Nå er jeg 31 år og venter nr. 2.

Tiden er moden - når du føler for det...

Mayamor

[Gjest Madam Felle]

Angst!

Så mange vanvittig unge mødre her inne.. :o

Galskap å få barn (i dagens samfunn) så tidlig!!

Alt før 25 høres totalt sprøtt ut for meg..

Det er deg

[Gjest Solskinn]

Jeg vil akkurat ha fyllt 31 når vi får vårt første barn. Det var sånn det ble og da er det vel akkurat passe!

Da jeg var i begynnelsen og midten av 20 åra hadde jeg ikke tanke for barn, engang. Alle er forskjellige! :D

[Gjest Primula]

Jeg var 21, passe for meg :D

[Gjest agurk]

Og så er det jo ofte sånn at når man først har begynt så fortsetter man.. Synes kanskje det var tidlig når jeg var 20. men nå vet jeg jo ikke hva jeg har gått glipp av heller da av "ungdomstid", utdannelse går jo bra alikavel.

Men har man fått en vil man gjerne fortsette og få alle de barna man vil ha, selv om man er ung. Er jo ikke noe særlig og måtte starte nytt mange år etter bare for at man var kjempeung med første. (jaja, mener nå jeg da)

Når man er klar for barn er vel veldig individuelt, men man vokser jo veldig med ansvaret!

[@lfa]

Jeg var 22.

[Såpebobla]

Var 22 da jeg ble mor.

Fins det egentlig et tidspunkt i livet som passer helt?

Det eneste jeg kan si er at jeg syns man kan vente litt, altså være passert 16,17 og kanskje 18 iallefall...

[Nala]

Jeg var 25. Perfekt for meg For meg var det viktig å være etablert i et forhold (var gift) og å være ferdig med utdannelsen.

[Gjest sunshine-t]

jeg var 21 da min datter kom til verden.

[Labella]

Men har man fått en vil man gjerne fortsette og få alle de barna man vil ha' date=' selv om man er ung. Er jo ikke noe særlig og måtte starte nytt mange år etter bare for at man var kjempeung med første. (jaja, mener nå jeg da)[/quote']

Må bare kommentere dette, siden jeg er en av dem som begynte tidlig, men fortsetter "sent". For det første er jeg veldig glad for at jeg ikke fortsatte å få barn rett etter at jeg fikk det første. Jeg har gjort veldig mye spennende sammen med datteren min som jeg nok ikke hadde fått mulighet til om jeg hadde fått flere barn veldig tidlig.

Nå føler jeg på ingen måte at jeg "må starte på nytt" når jeg (forhåpentligvis) får barn med mannen i mitt liv (som jeg ikke møtte før jeg var 27). Men det er faktisk det riktige for oss. At jeg da har blitt over 30 og at mine barn får en tenåring til storesøster blir vår situasjon. Ikke helt A4, men jeg er helt sikker på at det vil fungere for oss.

Som jeg sa i mitt første innlegg i denne tråden; det er ikke alltid livet blir helt som man hadde tenkt seg, men det kan bli veldig bra likevel!