Gå til innhold

Hvor gamle var dere som førstegangsfødende...?


Cajsa

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Du er klar når du er klar.

Er man 16 og tror man er klar, er man det nesten 100% ikke.

Det er forskjell på å tro man er klar og å være voksen nok og vite man er klar.

Når hver enkelt føler man er klar, vet bare den enkelte selv.

Selv var jeg noen dager unna 23 da jeg fikk min første.

Glad det ikke hendte meg før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fyller 32 år rett før min førstefødte kommer. For meg er det helt passe, selv om alderen min er høy. Det har tatt tid å finne roen i livet til å ønske denne enorme omveltningen - og jeg har vært opptatt av jobb og venner lenge...

Håper bare jeg ikke blir en "gammel mor", men at jeg klarer å følge med.

Det finnes jo ingen fasit for når man "bør" få barn - men en gang mellom 25 og 30 tror jeg ofte er OK - dersom forholdene i livet ligger til rette for det. Da er man ferdig med ungdomstiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg gifter meg har jeg fylt 23. Godt å høre at to av dere var 23 også. Redd for det med ungdomstid osv. osv., men jeg har jo begynt å glede meg til småbarn allerede.. :P Da regner jeg med at 23 ikke er for tidlig..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 år var jeg. Synes det er passe. Ok å få den første såpass tidlig.

Dette er individuelt. Noen er klar som bare det når de er 20, andre føler seg aldri klar i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sankk med din mann. Hva tenker han om saken. Har dere likt syn på ting? Hva har dere forskjellig syn på per i dag? Er det noe dere kan overkomme? Er dere begge innstilt på å prioritere dere selv til slutt? Vil han kunne gi den hjelp du tror du kommer til å trenge, den hjelp du ønsker å få? Osv.

Dere er to om det. Snakk dere frem til deres løsning.

23 år er ikke for tidlig synes jeg. Men det kommer også an på modenhet, både hos deg selv og hos din mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for bra svar, Joplaya.. Forlovenden min er klar for å prøve med en gang vi blir gift.. Men han er noen år eldre enn meg. Gleder meg sånn! Men ser samtidig at det er et veldig avgjørende valg. (det viktigste i livet?) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vanessa

Sånt vet man best selv. Jeg er 20 og aldeles ikke klar for barn. Dvs, jeg har ikke lyst på noen foreløpig. Likevel tror jeg nok jeg hadde blitt en god mor om jeg hypotetisk sett tilfeldigvis skulle få barn nå.

Mange ganger har ikke alder så mye å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 28 og ikke klar. Men veldig klar da jeg var 24. Rart, ikke sant? Men kanskje egentlig ikke likevel. Livet var annerledes da - og det tok ulike vendinger både i den ene og den andre enden - nå kan jeg ikke gjøre annet enn å si at timingen var perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg levde singellivets gleder og sorger til jeg var 29, hadde jo noen kjærester innimellom men ingen som endte opp som mannen i mitt liv. De fleste fikk reisepass etter 3-6mnd, et 4år forhold 16-20 år.

Mannen i mitt liv traff jeg når jeg var 29, flyttet sammen etter et år(min første samboer=) og fikk barn tre år etter vi møttes.( jeg 32 han 35) Passet oss perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Herlig! Nå høres det ut som det er stemning for at det første blir som nygifte.. 23-24 år.. Synes det høres perfekt ut! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var 27.. og det var passe for meg. Passe fordi jeg hadde roet meg etter å ha brukt livet rem til 25 på å være individualist og gjøre det jeg ville... reise, studere og testa noen menn...

Som 27-åring var jeg klar for barn, jeg og mannen min hadde vært sammen i seks år og hadde fått være kjærester sammen en stund.

For meg var det perfekt... men jeg tror det er helt individuelt.

Jeg har venninner som er godt over 30 og langt fra barneklare (om de noen gang blir det) og jeg har venninner som fikk barn veldig tidlig, fordi det var det de hadde lengtet etter og drømt om hele livet.

Det er helt opp til hver enkelt hva som er riktig.

Mitt råd er: følg stemmen i magen! Og om du er veldig ung: tenk deg om to ganger og vær sikker på at du vet hva det innebærer.

Men det er uansett et valg du aldri kommer til å angre på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var akkurat fylt 23 da jeg fikk min første. Nå er jeg 40 og eldstesønnen min er 17 1/2 - setter stor pris på at jeg nå har tid til egne interesser - barna krever sitt på en annen måte enn da de var små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...