På depresjonens rand..

[Gjest smoothie22]

Jeg har ingen diagnose på depresjon,derimot har jeg det på en ganske heavy migrene.forebyggende for denne går jeg på sarotex og topimax,som jeg vet at kan ha en litt depressiv effekt. Denne migrenen henger sammen med en rekke andre symptomer som legen ikke finner utav,jeg er sliten mentalt av dette. I tillegg har jeg nå bodd i samboers by i 10mnd,sliter med og stifte nye bekjentskaper..føler meg superensom. Store humørsvingniger.. Var kjempeoptimistisk tidligere idag,nå bare tenker jeg masse og har kjempelett for og ta til tårene. Om det er ensomheten eller medisiner (tar jo også cerazette) ELLEr helsa,som gjør meg down-jeg aner ikke..men jeg sliter..

Prøver og sette det i perspektiv,folk har det verre enn meg-men det er vanskelig,er derfor jeg begynner og tro at det er noe galt inni hodet mitt. Jeg er ikke så opptatt av utseende lenger,samme kan det være liksom..og når jeg misunner folk som dør,da begynner jeg og lure. Jeg var ikke sånn før. I tillegg begynte jeg nettopp i ny jobb,helt forferdelig vanskelig og forholde seg til enda en jobb på 10 mnd. Jeg har hatt kun vikariater etter at jeg flyttet. Lurer på hva livet vil meg.. Ønsker at noen kan svare meg på det,selvom ingen kan det..

[AnonymBruker]

Du er bare deprimert, derfor du tenker sånn, jeg har vært der og er der av og til fortsatt selv.

Jeg tror trening, trening, trening hjelper. Gå turer ute i skog og mark, ha en hund eller katt. Spise sunt og ikke så mye sukker og hvitt mel.

Prøve noe nytt, et nytt kurs f.eks, da kan man bli kjent med andre mennesker og man får noe gøy å gjøre. Det kan jo være hva som helst av kurs egentlig.

[Gjest smoothie22]

Takk for fint svar. Jeg sliter mest med alle tankene,de kan holde meg våken en hel natt eller la meg sove gjennom store deler av dagen.

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med depresjoner tidligere, men har det veldig bra nå.

Det som hjalp meg var kognitiv terapi. Jeg gikk først til psykolog og så på et "kurs" der vi skulle lære å mestre depresjonen.

Her er en innføring i kognitiv terapi: http://www.kognitiv.no/filarkiv/File/Kognitiv_terapi_En_presentasjon_fmXGI.pdf

Noen kan klare å jobbe med dette for seg selv, men jeg tror det er en absolutt fordel om man har en profesjonell til å hjelpe seg.

Gå til legen og be om hjelp! Det er første steget på veien mot å bli frisk.

[Gjest Gjest]

Er cerazetten der av tvingende årsaker medisinsk sett, eller som prevensjon? Jeg hadde vurdert å kutte den for å se. Kondomfri sex er ikke verdt helsa..

[Gjest smoothie22]

Cerazetten skal holde hormonene på plass da min migrene også er hormonell. Nå får jeg snart et panikkanfall.. De har jeg kun hatt en gang før og håper jeg slipper det nå..men det føles som om det er påvei,grusomt:(

[Gjest Gjest]

Sett deg ned, pust. Ned i magen med lufta.

Når toppene kommer, finn klokka. De fleste har topper på max 5-20 minutter. Du overlever

[Gjest smoothie22]

Er alt sammen som overvelder meg..hvordan-skal jeg takle denne nye jobben hvor jeg har null erfaring,samt deale med helsa og være ensom på samme tid.. Det er for mye for meg:(

[Gjest Troja]

Er alt sammen som overvelder meg..hvordan-skal jeg takle denne nye jobben hvor jeg har null erfaring,samt deale med helsa og være ensom på samme tid.. Det er for mye for meg:(

Å starte i en ny jobb kan være en stor omveltning for de fleste, akkurat den biten blir bedre etterhvert - det kan jeg nesten garantere! Det jeg reagerer mest på er at du føler deg så ensom - enda du har samboer? Jeg skjønner at det er vanskelig å flytte til et nytt sted og få nye venner, men jeg mener jo at din kjære må hjelpe deg litt i starten, hjelp til å vise deg rundt på stedet/byen, introdusere deg for venner og familie og kanskje finne på ting med deg og vennegjengen hans evt? Det er vel ikke meningen at du skal sitte ensom fordi du valgte å flytte for å satse på forholdet deres?

Om det er slik at du ikke får noen slags støtte fra din samboer, kan det være best at du flytter tilbake til et sted der du har venner og familie? Din situasjon høres ikke helt bra ut, og jeg ønsker deg uansett lykke til videre!

[Gjest smoothie22]

Hei og Takk for svar:) ja,jeg er livredd den nye jobben. Hadde min første uke sist uke å er bare waaaaay out of my comfort zone.

Typens venner er også flytta,vi er i litt samme situasjon han og jeg. Klart, vi har jo hverandre-og vi er bestevenner. Men jeg er et sosialt dyr. Nå sitter jeg bare på rævva hjemme i min egen tankeverden og gruer meg til jobb på fredag. :'( føler meg ensom og alene.

[Gjest smoothie22]

I tillegg føler jeg at jeg ikke burde syte fordi det finnes mennesker som har det verre her i verden. Men jeg sloter faktisk..magen knyter seg helt og jeg får ikke sove:(

[AnonymBruker]

Først og fremst: kan du skrive innleggene dine på fullt norsk slik at det ikke blir blanding av engelsk og norsk?

Jeg har også følt det som deg. Jeg flyttet til et annet land, og kjenner ingen selv. Har nå samboer, men jeg kan eller vil ikke legge så mye ansvar på han for å "aktivisere" meg. Jeg er da et eget individ. Er vanskelig å få kontakt med folk på skolen, og jeg har kun et par bekjente. Ellers er jeg veldig mye for meg selv om dagene, og da min samboer om kvelden.

Spørsmålet er hva vi selv kan gjøre med det? Skal vi sitte å deppe fordi vi ikke kjenner noen eller fordi livet er litt vanskelig til tider? Det er det for alle. Perioder som ikke er gode. Du har vel fått denne jobben av en grunn? Når man starter i en ny jobb må de fleste læres opp litt! Det er da ikke noe å tenke på. Tenk om 2 mnd går det sikkert bra der, men i en startfase vil det ofte føles veldig tungt, man sover kanskje mye, hodepine, sliten. Dette er utslag av stresset man opplever.

Har lært å holde meg selv aktiv med ting slik at jeg føler jeg ikke sitter og tenker over alle ting. Husarbeid, studier, en hobby, trener mye, går i byen og vinduskikker eller koser meg på Hennes & Mauritz(dette gjorde jeg jo i Oslo også) etc. Slik går dagene greit =) Jeg har alltid hatt lettere for å bli kjent med folk via en jobb, og stortrives når jeg jobber. Nå som jeg er student er alt snudd på hodet. Gleder meg til det er over!

[Gjest marbel]

Jeg har ingen diagnose på depresjon,derimot har jeg det på en ganske heavy migrene.forebyggende for denne går jeg på sarotex og topimax,som jeg vet at kan ha en litt depressiv effekt. Denne migrenen henger sammen med en rekke andre symptomer som legen ikke finner utav,jeg er sliten mentalt av dette. I tillegg har jeg nå bodd i samboers by i 10mnd,sliter med og stifte nye bekjentskaper..føler meg superensom. Store humørsvingniger.. Var kjempeoptimistisk tidligere idag,nå bare tenker jeg masse og har kjempelett for og ta til tårene. Om det er ensomheten eller medisiner (tar jo også cerazette) ELLEr helsa,som gjør meg down-jeg aner ikke..men jeg sliter..

Prøver og sette det i perspektiv,folk har det verre enn meg-men det er vanskelig,er derfor jeg begynner og tro at det er noe galt inni hodet mitt. Jeg er ikke så opptatt av utseende lenger,samme kan det være liksom..og når jeg misunner folk som dør,da begynner jeg og lure. Jeg var ikke sånn før. I tillegg begynte jeg nettopp i ny jobb,helt forferdelig vanskelig og forholde seg til enda en jobb på 10 mnd. Jeg har hatt kun vikariater etter at jeg flyttet. Lurer på hva livet vil meg.. Ønsker at noen kan svare meg på det,selvom ingen kan det..

[AnonymBruker]

Få alle tankene ut ett sted, om det er gjennom en blogg eller prate med venner, skrive en dagbok, bare finne noe som passer deg.

Bare det å få tankene ut et sted gjør det oftere lettere for en selv, i tillegg til å være aktiv og spise sunt. Helt fantastisk hvordan slike ting kan gjøre så mye bra for psyken.