Gå til innhold

Da var jeg singel...


Fremhevede innlegg

Skrevet

vil også legge til bitter der..

Du er klar over at jeg vet hvem av KG brukerene du er. Så du kan like godt slutte og hjemme deg bak annonymbruker og forfølge meg som den bruker du er

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nå har jeg hatt et par-tre dager uten kontakt.

På godt og vondt. Jeg har grått fra meg, føler meg ganske tom og likegyldig nå. Samtidig er jeg ikke sint på han lengre.

Vi snakket sammen i dag og nei; jeg klarte ikke gjøre det slutt. Snakket ut om alt og han er god til å snakke for seg. Var enig i at lørdagens oppførsel var gal, men at jeg hadde gjort minst like ille ting tidligere (fra hans ståsted, jeg er uenig). Han mener og at jeg må vær så god stille krav og komme med ting han skal forbedre.

Sjalusien vil han jobbe med. Han vil ikke at vi skal gå ut sammen mer (kanskje etter en god stund med tillittsbygging). Han sa at han ikke skulle feste særlig mye mer fremover, men at jeg skulle få lov til å gå ut alene som jeg ville.

Jeg tok opp det med at han ikke virker særlig seriøs, men han forklarte det med at han ikke kunne tenke seg å bo sammen med meg pga jeg var foreløpig så hjelpesløs (derfor måtte jeg endre meg før vi kunne evnt flyttet sammen).

Han sa hvor glad han var i meg, men at han syns jeg var vanskelig å lese og han har generellt vanskelig for å stole på folk.

Vi ble enige om å være med hverandre i morgen. Kan ikke si jeg gleder meg, fordi nå føles alt så tomt. Føler jeg nesten har vært gjennom bruddet mentalt i mitt eget hode. Føler meg utmatta, har verken negative eller positive følelser.

Jeg vet ikke hva det blir til. Egentlig hadde jeg jo bestemt meg for å slå opp, men nå føles det som om han virkelig vil prøve å gjøre sitt beste for at vi skal fungere sammen.

Æsj, skal ikke være lett! Angrer nesten på at jeg ikke bare slo opp i raserier på søndag, nå er jeg så godtroende og tilgivende. Vi snakker problemene i hjel, så er det greit. Frem til neste helg han skal ut å feste...

TS

Skrevet

Ta til fornuft å slå opp, du fortjener en kar som er MYE bedre, og det finnes det mange av! Nei, vær sterk, se igjennom ordene den psykopatiske typen din lirer av seg og kom deg ut av forholdet, jo før jo bedre!

Be strong! Lykke til!

Skrevet

Æsj, skal ikke være lett! Angrer nesten på at jeg ikke bare slo opp i raserier på søndag, nå er jeg så godtroende og tilgivende. Vi snakker problemene i hjel, så er det greit. Frem til neste helg han skal ut å feste...

TS

Hvor mange sjanser fortjener en og samme person å få?

Gjest Kevlarsjäl
Skrevet

Vi ble enige om å være med hverandre i morgen. Kan ikke si jeg gleder meg, fordi nå føles alt så tomt.

TS

Her er jo hele essensen! Du burde virkelig gjøre det slutt, for din egen del.

Vi kan jo snu litt på situasjonen:

Hadde du giddet å bruke tid på en venninne som fikk deg til å føle deg slik som ham? Eller hadde du heller valgt å være alene/med andre venninner?

Det rette er alltid å være med den personen som får deg til å føle deg glad, spesiell, elsket og verdsatt - og som du i gjengjeld liker, setter pris på, ønsker alt godt.

Forholdet du har med denne mannen er basert på angst, krangel, uenighet, maktspill og slitsomme fyllehistorier. Er det noe du orker å fortsette med?

Hvis du synes det er veldig vanskelig å dumpe ham (og jeg skjønner det, for han sitter med all makt i forholdet deres og han bestemmer alt!) så gjør det på en måte som er enkel for deg. Jeg synes det er utrolig barnslig å dumpe folk over telefonen for eksempel - men hvis det er det som må til for at du skal klare det så gjør du det. Bare kom deg vekk fra ham!

Det forholdet her er rett og slett ikke bra for deg.

(PS, jeg kjenner selvfølgelig ikke dere to, og vet derfor ikke alt. Det kan jo hende dere har det bra innimellom osv, men slik du forklarer situasjonen i innleggene dine, virker det ikke helt slik)

Skrevet

Jeg tok opp det med at han ikke virker særlig seriøs, men han forklarte det med at han ikke kunne tenke seg å bo sammen med meg pga jeg var foreløpig så hjelpesløs (derfor måtte jeg endre meg før vi kunne evnt flyttet sammen).

Her tror jeg du er inne på noe viktig. På meg ser det ut som du har dårlig selvtillit og dårlig selvbilde, og at han utnytter dette. Det er sikkert lett for meg å si, men du bør jobbe med å øke selvtilliten din - mye! Da vil du ikke virke hjelpeløs lenger, heller.

På toppen av det hele tror jeg at en bedret selvtillit vil medføre at du ikke gidder å henge sammen en sånn kar som ham lenger, og får kontakt med mye bedre menn :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...