Smarte barn sliter på skolen

[Gjest wild bird]

Ingen av dere kritikere som har opplevd udugelige lærere, altså? Merkelig, for det kryr jo virkelig av dem, dessverre.

Problemet for lærere, er at de ikke vet hva de skal gjøre med de få, flinke barna. De er altfor opptatt av å ta vare på "problembarna". De er unektelig de som opptar mest av lærernes tid. Middelhavsfarerne og de flinke klarer seg alltid.

Trist, men sant. Jeg var også flink, streber og flittig elev. Hjelper lite det, når mange lærere aldri ser deg, fordi de er opptatt med de mer krevende. Som over snittet flink, blir man overlatt til seg selv. Ansvar for egen læring starter tidlig...

[Gjest Trajan]

Janteloven er ikke annet en. En dårlig unnskyldnig som brukes av mennesker som ikke lykkes med det de vil.

Ta ansvar selv og slutt og bruk janteloven som en unnskylding

[AnonymBruker]

jeg ble også satt sammen med svake for å hjelpe dem, var alltid ferdig etter ti min med alt vi skulle gjøre, sluttet å gjøre lekser som 11 åring og begynte å bråke i timene- fortsatte hele ungdomsskolen , eneste året jeg gjorde lekser var første året på videregående. syns det er litt rart at en kan gå ut videregående med fem i snitt uten å ha gjort lekser siden barneskolen. må være den der reform 94 eller noe, trengte jo ikke lære noenting i språkfag- eller kanskje jeg hadde dumsnille lærere....uansett har det kun gått utover meg selv seinere, og tar sf fullt ansvar, men føler skolen var helt feil lagt opp på barneskolen og ungdomsskolen. ingen merker jo at du egentlig dropper ut hvis du er flink, fordi du gjør like mye som de andre i en svak klasse og får gode karakterer. og de svakeste som fikk 90 prosent av oppmerksomheten i matte og norsktimer etc burde egentlig blitt fanget opp av barnevern etc- fordi det var den virkelige grunnen til at de var så skolesvake- de var jo helt traumatisert hjemmefra.

[Linnea Adriana]

Tre av mine venninner i parallell klassen gjorde seg ferdig med hele boka (de skulle ha 3 til 5 klasse tror jeg det var ) den første skole uka. Læreren ble skikkelig sinna for den dårlige oppførselen og de måtte pent nødt til å viske ut alt for dette skulle de jo jobbe med i flere år fremover.

Jeg synes dette er helt typisk det jeg har sett av norsk skole i tillegg til lærere som mobber elever dårlig inne miljø seksuell trakassering fra lærer mot elever, rasistiske lærere voldelige lærere osv osv osv.

Det verste er at jeg har hatt ufattelig mange ulike lærere og har gått på ulike skoler og dette er det inntrykket jeg har av norsk skole. Jeg har imidlertid vært så heldig og ha hatt 1 herlig og vidundrlig lærer og 3 ok lærere i løpet av min 14 år lange skolegang!

Jeg har ikke hatt godt av norsk skole. Jeg gikk i gata i et fattig la med noen venner i utlandet. Vi ble omringet og ranet og to av de jeg gikk la med ble alvorlig knivstukket. Venninnen min lå bevistløs og blødde på bakken og ingen ville hjelpe. Det hele var skremmende men det verste var at det minnet meg sånn om barneskolen det var rett og slett som og oppleve barneskolen på nytt.

Jeg gruer meg til jeg får barn og de skal begynne på skolen. Må innrømme at jeg er sterkt fristet til å drive med hjemmeundervisning

[fink]

En skal huske at det er flere sider av samme sak, og sikkert en del misforståelser ute og går. Flere av historiene her kjøper jeg rett og slett ikke.

Jeg har alltid vært skoleflink, men kjenner meg ikke igjen i så mye av det dere forteller. Det eneste må være å bli plassert i en svak gruppe, men det synes jeg man må tåle! Man skal omgås og samarbeide med andre mennesker i mange situasjoner i livet, og det er ikke alltid man kan velge selv med hvem.

Det som kunne blitt gjort fra skolens side derimot, er å følge opp hver enkelt i gruppearbeidet, slik at man kan vurdere individuelt. Det er nemlig ikke gøy at standpunktkarakteren farges av en gruppekarakter som ikke egentlig er representativ for innsatsen og evnene.

[Piper]

En ting er sikkert, og det er en vanvittig utakknemlig jobb å være lærer. Lærere skal være oppdrager, omsorgsarbeider, utdanner, forbilde og helst psykolog også. Og så må de tåle å ta i mot all den driten som kommer, for enkelte mener tydeligvis at alle lærere er like. Hvorfor ikke bli lærer selv, om man mener at det er behov for bedre lærere i skolen?

En utakknemlig jobb, men som mange dyktige lærere utfører hver eneste dag. De går på jobb, fordi de liker jobben sin. De elsker å arbeide med barn og unge, og dagene får mening sammen med elevene. De fleste prøver så godt de kan, men det er en utrolig vanskelig jobb å klare å få til et undervisingsopplegg som passe alle elevene i klassen. De svake får gjerne ekstra ressurs, fordi de har krav på det. De sterke blir kanskje lidende til en viss grad, om noen ikek gir de ekstra arbeid. Men som regel er undervisingen lagt opp til å passe de som ligger midt på. For det er som regel der de fleste er, og som lærer når man flest elever.

Men det er omtrent en umulig oppgave å lage individuelle planer for alle elevene i en klasse, for da må man ha inn flere lærere i klassen.

Det finnes en del dårlige lærere, men jeg velger å tro at det finnes mest dyktige lærere som virkelig liker jobben, og som gjør hverdagen bedre for mange barn og unge.

[Gjest Vampen]

Oi av meg, her var det mye rart.. Jeg må si meg enig med både Piper og Fink, noen av historiene høres ganske suspekte ut. Jeg kjenner meg heller ikke igjen, verken som elev i norsk skole, eller som lærerstudent.

Jeg har også vært en elev som har sust gjennom skolen med gode resultater, men jeg har aldri opplevd noe av det som beskrives her. Som lærerstudent kan jeg heller ikke si at jeg kjenner igjen bildet som males, verken fra egen praksis eller observasjon av lærere. Her virker det som om sterke elever pr definisjon ikke får oppfølging, noe jeg syntes er underlig. I dag heter det seg at det er skolen som skal tilpasse seg elevene, ikke omvendt, og alle elever, også de sterke, skal ha undervisning tilpasset sitt nivå. I praksis har vi også fått grundig opplæring i å tilpasse undervisningen til alle. Som Piper er inne på, man planlegger kanskje en undervisningsøkt med en middelverdi i tankene, men man skal også ha tatt med både de svake og sterke elevene i planleggingen. Er opplegget for vanskelig for Kari, vel, så må man ta høyde for å planlegge et eget opplegg for henne på siden. Og er det for lett for Ole, så må man også sørge for å ha med oppgaver og opplegg som som passer til ham. Dette er grunnleggende praksis. Selvfølgelig finner man lærere som ikke passer i jobben sin, det gjør man i alle yrker, men jeg er på ingen måte enig i at det er slik i norsk skole at man ignorere de sterkes behov. Snarer tvert i mot, loven gir de krav på og rett til tilpasset undervisning.

Når det er snakk om å sette sterke og svake elever sammen, så vil jeg tro det er det som i pedagogikken omtales som peer-tutoring. Meningen med et slikt opplegg er ikke at den sterke skal ha noe å gjøre for at læreren ikke klarer å finne på noe annet, men fordi en del forskning viser at det er et opplegg som både den sterke og den svake eleven kan tjene på. Den svake fordi han får ekstra hjelp, og den sterke fordi han må tenke gjennom, forklare og kanskje "vri litt" på sine egne tanker for å få den andre til å forstå. Jeg vet med meg selv at jeg kan få enda bedre forståelse av å forsøke å forklare for andre, f. eks medstunder. Det er i utgangspunktet ikke noe i veien med en slik praksis, men det skal, som med alt annet, gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Jeg ville f. eks ikke ha gitt et slikt par/eller gruppe felles karakter, og jeg ville nok også passet på hvor ofte og hvordan jeg gjennomførte noe slikt. Ser det ut som elevene trives med opplegget og får noe ut av det? Hvis ikke er liksom litt av poenget borte.

[mousepad]

Jeg har også vært en elev som har sust gjennom skolen med gode resultater, men jeg har aldri opplevd noe av det som beskrives her. Som lærerstudent kan jeg heller ikke si at jeg kjenner igjen bildet som males, verken fra egen praksis eller observasjon av lærere. Her virker det som om sterke elever pr definisjon ikke får oppfølging, noe jeg syntes er underlig. I dag heter det seg at det er skolen som skal tilpasse seg elevene, ikke omvendt, og alle elever, også de sterke, skal ha undervisning tilpasset sitt nivå. I praksis har vi også fått grundig opplæring i å tilpasse undervisningen til alle. Som Piper er inne på, man planlegger kanskje en undervisningsøkt med en middelverdi i tankene, men man skal også ha tatt med både de svake og sterke elevene i planleggingen. Er opplegget for vanskelig for Kari, vel, så må man ta høyde for å planlegge et eget opplegg for henne på siden. Og er det for lett for Ole, så må man også sørge for å ha med oppgaver og opplegg som som passer til ham. Dette er grunnleggende praksis. Selvfølgelig finner man lærere som ikke passer i jobben sin, det gjør man i alle yrker, men jeg er på ingen måte enig i at det er slik i norsk skole at man ignorere de sterkes behov. Snarer tvert i mot, loven gir de krav på og rett til tilpasset undervisning.

Er dette regler på papiret eller er det noe som etterfølges i praksis og i så tilfelle , hvilke tiltak iverksettes for sterke elever i skolen idag og hvilke tiltak ble iverksatt for deg ( siden du sier du var en sterk elev ) da du gikk på skolen ?

[Twink]

Og det høres veldig merkelig ut å velge vekk fag, som faktisk er krav på enkelte høyere studier, som for eksempel biologi. Da fjerner man den muligheten for elver å søke på visse studier, noe jeg tviler på at de har lov til å gjøre.

Husker ikke helt alle detaljene rundt dette, men var ikke snakk om en stor skole med flere hundre elever dette her. Mener å huske at de egentlig skulle ha den lette fordypningsmatten, men så var det veldig mange som ønsket å ha den vanskeligere istedet, og da ble klassen enige om at de skulle gjøre det slik. De hadde vel bare en realfagslærer, og da kunne de ikke velge både og, da denne læreren ikke kunne ha så mange timer. Nå ble jo ikke dette et problem her siden alle var enige (liten klasse), men tenkte bare det var greit å nevne at det faktisk er noe som har skjedd andre steder og.

Jeg vet om mange som ikke har fått oppfølging siden de har vært over snittet. Sjekk ut foreningen "lykkelige barn" og alle historiene der inne. Men nå begynner det å bli en stund siden jeg gikk på skolen, og har et inntrykk av at det har forandret seg til det bedre de siste årene? Det virker som det er blitt mye mer fokus på det at også de flinke skal ha noe å strekke seg etter, i større grad en tidligere. Foreldrene mine tok opp det at jeg var over gjennomsnittet interessert og allerede kunne mye før jeg begynte, men fikk ikke noe ekstra av den grunn. De ble til og med frarådet å la meg begynne ett år tidligere fordi det ikke ville være sunt for meg (jeg leste bøker og kunne basic regning før jeg begynte på skolen).

Edit: Ser at mange andre her nevner det med å suse gjennom automatisk, og det med å slite med studieteknikk senere. Jeg kjener det nå når jeg har begynt på studier igjen, at jeg sliter veldig, noe som er veldig uvant for meg. Studieteknikk er helt klart noe den norske skolen i dag mangler, er mange som får sjokk den dagen de går fra vgs og ut i høyere utdanning.

Endret 20. september 2010 av Twink

[AnonymBruker]

Jeg finner det merkelig at flere mener vi ikke snakker sant, fordi de selv ikke kjenner seg igjen i historiene. Dette er veldig avhengig av den enkelte lærer. Jeg har selv opplevd å bli ferdig med hele norskboka på et par uker i førsteklasse. Resten av året gikk med til å tegne og vente på de andre. Det var aldri snakk om å gi ekstraoppgaver eller mer utfordrende oppgaver. Særlig populær blant andre elever blir man heller ikke når man får "fri" mens de andre sliter med en og en bokstav i alfabetet.

[AnonymBruker]

Edit: Ser at mange andre her nevner det med å suse gjennom automatisk, og det med å slite med studieteknikk senere. Jeg kjener det nå når jeg har begynt på studier igjen, at jeg sliter veldig, noe som er veldig uvant for meg. Studieteknikk er helt klart noe den norske skolen i dag mangler, er mange som får sjokk den dagen de går fra vgs og ut i høyere utdanning.

Den sliter jeg også med. Allmen påbygging gikk som en lek i forhold.

Jeg begynte ett år for tidlig på skolen, og har (bortsett fra noen rebelske år fra jeg var 15-18) alltid vært over gjennomsnittet skoleflink. Men jeg føler ikke på noen måte at den norske skolen har holdt meg tilbake. Jeg husker at jeg av og til savnet større utfordringer på barneskolen,men alt i alt så har jeg ingenting å klage på.

Det har irritert meg å bli satt på gruppe med noen som ikke gidder å jobbe, for at jeg liksom skal "hjelpe" dem. Men jeg tok opp dette da jeg gikk på vgs, og de begynte å dele opp gruppene tilfeldig istedenfor. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Jeg finner det merkelig at flere mener vi ikke snakker sant, fordi de selv ikke kjenner seg igjen i historiene. Dette er veldig avhengig av den enkelte lærer. Jeg har selv opplevd å bli ferdig med hele norskboka på et par uker i førsteklasse. Resten av året gikk med til å tegne og vente på de andre. Det var aldri snakk om å gi ekstraoppgaver eller mer utfordrende oppgaver. Særlig populær blant andre elever blir man heller ikke når man får "fri" mens de andre sliter med en og en bokstav i alfabetet.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver og synes også det er veldig merkelig at folk tror det ikke er sant.

Hvorfor tror dere vi dikter det opp?

Jeg blir litt provosert og veldig trist over at folk aldri tror på det jeg sier i slike debatter om skole. Det viser at folk ikke vel tro på problemet eller at de er fult klar over det men bare vil skyve det under teppet...

[Gjest Serena]

Husker jeg at jeg irriterte meg grusomt over å ha alltid bli satt sammen med en med skikkelig dårlig arbeidsmoral fordi jeg var flink. Når lærerne lagde grupper på barn eog ungdomsskolen ble jeg alltid paret sammen en skolesvak elev. resultatet ble alltid at jeg måtte jobbe for to personer + bli forstyrret av den idioten jeg ble satt på gruppe sammen med. Trippel jobb. Jeg ville jo ikke ha dårlig karakter derfor jobbet jeg 3x når jeg ble satt sammen med en idiot.

Til den lærerstudenten som at elevene var fornøyd med peer- tutoring. Jeg har har opplevd en eneste person, verken med dårlig arbeidsmoral eller flink som likte den ordningen der.

[Twink]

Peer-tutoring kan nok fint fungere om gruppen som er satt sammen er motivert. Jeg jobber en del i gruppe nå på universitetet, ikke alle er like flinke i alt. Jeg lærer jo da av å lære bort det jeg kan, og drar nytte av de som kan mer enn meg på andre omåder. Sammen drar vi hverandre opp, alle er like motiverte og interesserte i å gjøre en god jobb, og strekke oss lengst mulig. Vi er alle på noenlunde samme nivå.

Slik vil det sjelden være på offentlig skole på lavere nivå, det er alltid en del av klassen som ikke er interessert i å gjøre ting. Og da blir det slik som jeg og andre har fortalt, unnalsuntrerne lever godt på de flinke, mens de flinke må jobbe for flere mann for at de skal holde på resultatene sine. Synes altså dette her er en skikkelig uting.

Hadde vi hatt det sånn på studiet mitt nå, med en eller to som ikke viste interesse og som hadde veldig dårlig arbeidsvilje og kunnskapslyst, hadde jeg meldt meg ut av gruppen. Man lærer ikke mye nytt av å bruke all tid på å lære opp en annen person slik at man ikke har tid til å jobbe med nytt stoff selv.

[Heisannmannen]

Dette er jo typisk for SV-skolen. Vi har jo i dag en utdanningsminister som mener det er fint at de flinke elevene kan lære de mindre flinke. Målet er jo at vi skal bli like (middelmådige).

[Gjest Serena]

Jeg følte at jeg ble "straffet" for å ha god arbeidsmoral ved å bli plassert sammen med en med lav arbeidsmoral. I dag opplever jeg at jeg kan ha nytte av å forklare stoffet til en person som ikke kan det. Men, og det her er et stort men, den personen jeg snakker med i voksen alder har interesse for stoffet.

Endret 20. september 2010 av Serena

[fink]

Jeg finner det merkelig at flere mener vi ikke snakker sant, fordi de selv ikke kjenner seg igjen i historiene. Dette er veldig avhengig av den enkelte lærer. Jeg har selv opplevd å bli ferdig med hele norskboka på et par uker i førsteklasse. Resten av året gikk med til å tegne og vente på de andre. Det var aldri snakk om å gi ekstraoppgaver eller mer utfordrende oppgaver. Særlig populær blant andre elever blir man heller ikke når man får "fri" mens de andre sliter med en og en bokstav i alfabetet.

Historien du sikter til kan jeg godt tro på, noen lærere er ikke helt gode. - Men at en enkelt elev har fått tildelt ansvaret for at andre elever skal komme tidsnok, eller at elever har fått kjeft for å ha jobbet gjennom pensum for tidlig, det tror jeg må ha vært en misforståelse.

[Gjest wild bird]

Jeg har ikke helt sansen for peer-tutoring. Når er det blitt en god ide at en elev skal ha ansvaret for en svakere elevs læring? Her vil kun den svake få gevinst, slik jeg ser det. Den flinkere eleven vil ha større utbytte av å få bryne seg på andre flinke.

Men likhetsprinsippet har gått helt av hengslene her i landet. Alle skal være helt like, uansett. Og jeg som er sosialist burde jo syns at det er en god ting, men nå syns jeg rett og slett det har gått for langt.

Å si at alle skal ha like muligheter er jeg helt for. Men da må det settes ut i praksis også. Og omfatte de flinke på lik linje med andre. Det må være lov å glitre litt i jantelandet også. Vi trenger flinke mennesker for å være konkurransedyktige på verdensbasis.

[AnonymBruker]

Om ikke kjefting, så skal man ikke lete lenge for å finne historier fra skoleflinke hvis lærere har syntes at det har vært et problem at de har ligget foran og ønsket flere utfordringer. I andre land hadde man inspirert elevene til å stadig strekke seg lengre, utfordre dem mer. I pottittnorge er det et problem å være smart.

[Gjest -L-]

Var det ikkje mulighet for å bytte klasse?. Et annet alternativ kunne vært å ta fagene som privatist. Det er vanskeligere å få god karakter, men da får du iallefall gjort noe.

Eg må si at situasjonen du har vært oppi er veldig kjip, men man kan ikkje dømme hele skole systemet ut fra et enkelt tilfelle. Smarte barn generelt sliter ikkje på skolen. Du var veldig uheldig med lærer og klasse.