Smarte barn sliter på skolen

[Gjest -L-]

Om ikke kjefting, så skal man ikke lete lenge for å finne historier fra skoleflinke hvis lærere har syntes at det har vært et problem at de har ligget foran og ønsket flere utfordringer. I andre land hadde man inspirert elevene til å stadig strekke seg lengre, utfordre dem mer. I pottittnorge er det et problem å være smart.

Det er et "problem" å være smart om man får en dårlig lærer den kan eg være enig i, men igjen man kan ikkje feie hele systemet under en kam. Det er også noe som heter ansvar for egen læring. Hvis man vill ha flere utfordringer kan man søke opp pensum for fagene og gjøre ting i forveien. Om man ville gått endå dypere inn i det kunne man lænt bøker på biblotek. Eg syntes ikkje det er riktig å legge alt ansvaret på læreren, men selvfølgelig en god lærer hadde hjulpet til og oppmuntret.

[Linnea Adriana]

Det er et "problem" å være smart om man får en dårlig lærer den kan eg være enig i, men igjen man kan ikkje feie hele systemet under en kam. Det er også noe som heter ansvar for egen læring. Hvis man vill ha flere utfordringer kan man søke opp pensum for fagene og gjøre ting i forveien. Om man ville gått endå dypere inn i det kunne man lænt bøker på biblotek. Eg syntes ikkje det er riktig å legge alt ansvaret på læreren, men selvfølgelig en god lærer hadde hjulpet til og oppmuntret.

Men problemet er vel at det ikke er noe system for å ivareta skoleflinke?

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne sett deg som førsteklassing dra på biblioteket for å fordype deg! Man har ikke ansvar for egen læring på barneskolen og det er der problemet er størst. Tror du virkelig en barneskolelærer hadde akseptert at en elev tok med seg bibliotekbøker inn i timen og hadde med kjøpte oppgavebøker for et høyere klassetrinn?

[Gjest Vampen]

Husker jeg at jeg irriterte meg grusomt over å ha alltid bli satt sammen med en med skikkelig dårlig arbeidsmoral fordi jeg var flink. Når lærerne lagde grupper på barn eog ungdomsskolen ble jeg alltid paret sammen en skolesvak elev. resultatet ble alltid at jeg måtte jobbe for to personer + bli forstyrret av den idioten jeg ble satt på gruppe sammen med. Trippel jobb. Jeg ville jo ikke ha dårlig karakter derfor jobbet jeg 3x når jeg ble satt sammen med en idiot.

Til den lærerstudenten som at elevene var fornøyd med peer- tutoring. Jeg har har opplevd en eneste person, verken med dårlig arbeidsmoral eller flink som likte den ordningen der.

Jeg skrev vel strengt tatt ikke det? Jeg skrev at jeg personlig ville ha sett an om opplegget med peer-tutoring fungerte, bla om elevene trivdes og fikk utbytte av det. Og joda, jeg har møtt mange elever som liker det. Det er ikke noe galt med peer-tutoring per se, det kommer an på rammene og opplegget rundt. Jeg ville f. eks ikke ha satt en sterk elev på gruppe med flere umotiverte elever og forventet en positiv form for peer-tutoring.

Endret 20. september 2010 av Vampen

[Gjest Vampen]

Jeg har ikke helt sansen for peer-tutoring. Når er det blitt en god ide at en elev skal ha ansvaret for en svakere elevs læring? Her vil kun den svake få gevinst, slik jeg ser det. Den flinkere eleven vil ha større utbytte av å få bryne seg på andre flinke.

Men likhetsprinsippet har gått helt av hengslene her i landet. Alle skal være helt like, uansett. Og jeg som er sosialist burde jo syns at det er en god ting, men nå syns jeg rett og slett det har gått for langt.

Å si at alle skal ha like muligheter er jeg helt for. Men da må det settes ut i praksis også. Og omfatte de flinke på lik linje med andre. Det må være lov å glitre litt i jantelandet også. Vi trenger flinke mennesker for å være konkurransedyktige på verdensbasis.

Forskning viser at også de sterke elevene har nytte av det. Men her tror jeg det er viktig å skille mellom svak og umotivert/lat/underyter elev. Om jeg skal snakke av personlig erfaring, så har jeg på eget iniativ hjulpet noen av mine svakere medstudenter, og det har jeg lært mer av enn å jobbe med sterke medstundeter. Det er noe med det at for å hjelpe en svak elev/student, så må man klare å forklare ting på forskjellige måter og svare på spørsmål. Det krever ofte en dypere forståelse enn å "suse i vei" med andre sterke elever. For min del, så har peer-tutoring gjort at jeg må reflektere mer rundt stoffet og sette meg enda bedre inn i stoffet. Det jeg stoffet jeg har jobbet med på denne måten er det som virkelig sitter som et skudd, og som jeg sikkert kunne lagt ut om i det vide og brede i søvne.

[Gjest Vampen]

Er dette regler på papiret eller er det noe som etterfølges i praksis og i så tilfelle , hvilke tiltak iverksettes for sterke elever i skolen idag og hvilke tiltak ble iverksatt for deg ( siden du sier du var en sterk elev ) da du gikk på skolen ?

Dette kommer inn under tilpasset opplæring, og er således en plikt. Hvilke tiltak som iverksettes kommer helt an på eleven. Det er ingen fasit som sier hva man skal gjøre og hva som er best for den eleven. Men for å ta et eksempel, jeg har hatt barneskoleelever som var veldig sterke i noen fag, og for dem ble løsningen å la dem jobbe med ungdomsskolepensum i disse fagene. Det trivdes elevene med, og de fikk utfordringer i alle fag, også fag de var sterke i. Jeg fikk noe av det samme opplegget når jeg gikk på skolen, oppgaver og bøker ect. som passet til mitt nivå, selvom det kanskje var høyere enn det klassen jobbet med.

[Gjest Vampen]

Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Kravet om at opplæringen skal være tilpasset elevenes evner og forutsetninger, er nedfelt i opplæringsloven § 1-2, som også er lovens formålsbestemmelse. Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-/6/3/4.html?id=441463

Min uthevning. Alle elever inkluderer også sterke elever. Selvfølgelig finnes det skoler og lærere som ikke er flinke nok til dette, eller som ikke har ressurser nok. Slik er det dessverre på mange områder, ikke bare i forbindelse med sterke elever. Men det er ikke sånnd et skal være, og skolen er pliktig å gi opplæring tilpasset eleven.

[AnonymBruker]

I dag har man i det minste en paragraf å vifte i ansiktet på udugelige lærere, men for oss som vokste opp under Enhetsskolen så reparerer det ingenting. Å gå dag ut og dag inn uten intellektuell stimuli, uten å lære seg studieteknikk, uten å bli oppmuntret til å tilegne seg den kunnskapen man higer slik etter har faktisk vært hverdagen for skremmende mange. Vi er mange som har blitt holdt tilbake fordi "alle skulle lære samtidig". Du kan gjerne komme med optimistiske fraser, Vampen, men skaden har allerede skjedd.

[Christina_]

Mimrer første året på videregående. En i klassen min og jeg jobbet oss gjennom hele matteboken og ekstraoppgavene til læreren første semester av skoleåret. Andre semester trengte vi å møte opp, og si til læreren at vi var på skolen - også kunne vi gå... Det var et fint halvår gitt!

Lærerene jeg hadde siste året på VGS er grunnen til at jeg valgte å slutte, og nå tar fagene som privatist. Angrer ikke et sekund! Hadde blitt gærn med de lærerne. Jeg har ikke noe interesse om å høre om menustrasjonssyklusen til norsklæreren!

Så TS! Føler med deg. Synd du opplevde året ditt på VGS på den måten...

Endret 20. september 2010 av Christina_

[Linnea Adriana]

Lærerene jeg hadde siste året på VGS er grunnen til at jeg valgte å slutte, og nå tar fagene som privatist. Angrer ikke et sekund! Hadde blitt gærn med de lærerne. Jeg har ikke noe interesse om å høre om menustrasjonssyklusen til norsklæreren!

Vi fikk høre klasseforstanderen våres sine detaljerte beskrivelser om hvor mye diare hun hadde. Det var også hun som brøt taushetsplikten da hun mente det var viktig at vi viste ditt og datt om andre elever. Veldig ubehaglig og vite mer om folk i klassen en det vi ønsket og vite, og mer enn de ønsket at vi skulle vite. Vi hadde også en rasistisk lærer og jeg har aldri skjønt hva som er greia med lærere og fortelle om sex livet sitt til elevene?

Jeg veldig glad det går an og ta fag som privatist på videregående skole synd det ikke går an på noen universitet eller høyskoler jeg lærer så mye mer av og legge opp undervisningen selv:)

[mousepad]

Dette kommer inn under tilpasset opplæring, og er således en plikt. Hvilke tiltak som iverksettes kommer helt an på eleven. Det er ingen fasit som sier hva man skal gjøre og hva som er best for den eleven. Men for å ta et eksempel, jeg har hatt barneskoleelever som var veldig sterke i noen fag, og for dem ble løsningen å la dem jobbe med ungdomsskolepensum i disse fagene. Det trivdes elevene med, og de fikk utfordringer i alle fag, også fag de var sterke i. Jeg fikk noe av det samme opplegget når jeg gikk på skolen, oppgaver og bøker ect. som passet til mitt nivå, selvom det kanskje var høyere enn det klassen jobbet med.

Fikk de noen oppfølging av noen slag eller ble det bare delt ut bøker og lykke til på ferden ?

Hvor mange hakk oppover får de sterke elevene rykke opp nå , er det 2 år eller flere ?

Mener ikke å grave altfor mye , men er interessert i hvordan dette har endret seg ( hos de beste mest engasjerte lærerne som selvsagt ikke er alle vil jeg tro ) i senere tid , altså holdningene man har til sterke elever .

[Christina_]

Vi fikk høre klasseforstanderen våres sine detaljerte beskrivelser om hvor mye diare hun hadde. Det var også hun som brøt taushetsplikten da hun mente det var viktig at vi viste ditt og datt om andre elever. Veldig ubehaglig og vite mer om folk i klassen en det vi ønsket og vite, og mer enn de ønsket at vi skulle vite. Vi hadde også en rasistisk lærer og jeg har aldri skjønt hva som er greia med lærere og fortelle om sex livet sitt til elevene?

Jeg veldig glad det går an og ta fag som privatist på videregående skole synd det ikke går an på noen universitet eller høyskoler jeg lærer så mye mer av og legge opp undervisningen selv:)

Ja, vi fikk også høre mye rart. Heldigvis ingen historier om diare. Jeg har heller ikke skjønt det der med å fortelle om sexlivet sitt til elevene sine - men noen tror hvis at alt er interessert for andre.

Ble det noen konsekvenser av læreren som brøt taushetsplikten?

Jeg er også veldig glad for at det går ann å ta fag som privatist. Det er den løsningen jeg har valgt selv.

Edit: Skrivefeil

Endret 20. september 2010 av Christina_

[Gjest -L-]

Men problemet er vel at det ikke er noe system for å ivareta skoleflinke?

I utgangspunktet så er det et system som skal ivareta skoleflinke. Skolen er pliktig til å gi flinke elever tilpasset opplæring til deres nivå, iallefall fra 1-10, usikker på om det er slik på vidergående, men det kommer jo ann på læreren om han/hun gjør jobben sin. Saken er at det finnes andre problemer i skolen enn at de flinke elvene ikkje får tilpasset opplæring. Elever som ikkje eier oppdragelse, ikkje er motivert til skolen suger opp tid og energi hos læreren. I tilegg finnes det elever som har lærevansker, adhd, asberger osv som trenger ekstra oppfølging og som også har rett på det. De krever også veldig mye tid. Det er slik at lærere har et hvis antall timer i uken de får betalt for og de får ikkje overtid om de sitter ekstra igjen på skolen. Mange bruker fritiden sin på å jobbe og rette prøver/bøker osv. Dersom læreren skulle tatt hensyn til alle går det endå mer utover fritiden enn det det allerede gjør. Da syntes faktisk eg mer synn i de som har lærevansker og ikkje får hjelpen de trenger enn skoleflinke som får med seg det de skal. Det er ikkje så enkelt å være lærer som enkelte har inntrykk av.

Hvis det er en feil i systemet så er det at de presser for mye arbeid på lærerne som de ikkje kan utføre på den tiden de har blitt gitt.

Endret 20. september 2010 av -L-

[Gjest -L-]

Jeg skulle gjerne sett deg som førsteklassing dra på biblioteket for å fordype deg! Man har ikke ansvar for egen læring på barneskolen og det er der problemet er størst. Tror du virkelig en barneskolelærer hadde akseptert at en elev tok med seg bibliotekbøker inn i timen og hadde med kjøpte oppgavebøker for et høyere klassetrinn?

Eg svarte på et innlegg om vidergående skole, ikkje barneskolen. En kunne ikkje forventet at en første klassing skal fordype seg i noe på egenhånd, men når man er 16+ så mener eg at man kan forvente det ja.

Endret 20. september 2010 av -L-

[Gjest Serena]

I utgangspunktet så er det et system som skal ivareta skoleflinke. Skolen er pliktig til å gi flinke elever tilpasset opplæring til deres nivå, iallefall fra 1-10, usikker på om det er slik på vidergående, men det kommer jo ann på læreren om han/hun gjør jobben sin. Saken er at det finnes andre problemer i skolen enn at de flinke elvene ikkje får tilpasset opplæring. Elever som ikkje eier oppdragelse, ikkje er motivert til skolen suger opp tid og energi hos læreren. I tilegg finnes det elever som har lærevansker, adhd, asberger osv som trenger ekstra oppfølging og som også har rett på det. De krever også veldig mye tid. Det er slik at lærere har et hvis antall timer i uken de får betalt for og de får ikkje overtid om de sitter ekstra igjen på skolen. Mange bruker fritiden sin på å jobbe og rette prøver/bøker osv. Dersom læreren skulle tatt hensyn til alle går det endå mer utover fritiden enn det det allerede gjør. Da syntes faktisk eg mer synn i de som har lærevansker og ikkje får hjelpen de trenger enn skoleflinke som får med seg det de skal. Det er ikkje så enkelt å være lærer som enkelte har inntrykk av.

Hvis det er en feil i systemet så er det at de presser for mye arbeid på lærerne som de ikkje kan utføre på den tiden de har blitt gitt.

Nå har skolessvake fått all oppmerskomhet, tid og ressurser i alle år. Det er på tide og ta de som er faglige sterke på alvor istedenfor og legge død den "de klarer seg selv" mentaliteten. Alle trenger oppfølging og utvikling, selv de sterke!! Kanskje spesielt de sterke fordi å konstant oppleve at det ikke blir satt pris på at en som elev er faglig sterk, faktisk blir straffet for det, gjør at man til slutt ikke gidder.

[AnonymBruker]

Det er helt utrolig at barnevernet ikek tok en 16 år gammel jente som mente at en utdannelse var det viktigste på alvor, når bare litt over 30% av barnevernsbarna tar eksamen fra videregående. Man skulle tro at de ville legge seg litt mer i selen og ta vare på sånne ungdommer. Det er faktisk forskjell på ungdommer, og ikke alle barn og unge som er under barnevernets omsorg har lære/sosiale vansker. At de svake alltid prioriteres og de sterke "klarer seg selv" føles veldig jantete.

[Gjest Vampen]

Fikk de noen oppfølging av noen slag eller ble det bare delt ut bøker og lykke til på ferden ?

Hvor mange hakk oppover får de sterke elevene rykke opp nå , er det 2 år eller flere ?

Mener ikke å grave altfor mye , men er interessert i hvordan dette har endret seg ( hos de beste mest engasjerte lærerne som selvsagt ikke er alle vil jeg tro ) i senere tid , altså holdningene man har til sterke elever .

Selvfølgelig fikk de oppfølging, på lik linje med alle andre elever. Opplegget som utarbeides i forkant for noe slikt innebærer ikke bare å gi dem en bok og si lykke til. Utover det har jeg ikke lyst til å utdype så veldig mye, rundt trinn, hvor mange år de "hoppet" eller detaljer i opplegget, pga fare for eventuell gjenkjenning og taushetsplikt.

Jeg har forøvrig aldri merket negative eller likegyldige holdninger til sterke elever, snarere tvert i mot, I dag er det forøvrig ganske mye nivåbasert undervisning som er en naturlig del av skolehverdagen. Mange læreverk, f. eks matematikk, kommer gjerne med graderte oppgaver, lette, middels og vanskelige, til hvert kapittel. Om de ikke er bra eller vanskelige nok, så kan man finne eller lage oppgaver. For min del er det like naturlig og selvfølgelig at jeg tar med en del vanskelige oppgaver til de sterke, som at jeg tar med lettere oppgaver til de svake. Man tar jo også nivå med i betraktningen når man jobber med fagene. Både svake og sterke elever kan f. eks få samme skriveoppgave, f. eks skriv ditt eget eventyr med minst 5 sjangertrekk fra eventyr. Her ville jeg ha ha hatt elevens nivå i tankene når jeg skulle vurdere (ikke karakterer, men vurdering i forbindelse med f. eks prosessorientert skriving) og jobbe videre med teksten. Jeg ville nok ha lagt lista høyere, jo høyere elevens nivå er, og tatt utgangspunkt i det når jeg skal finne utviklingsmuligheter for teksten og eleven.

Endret 21. september 2010 av Vampen

[mousepad]

Selvfølgelig fikk de oppfølging, på lik linje med alle andre elever. Opplegget som utarbeides i forkant for noe slikt innebærer ikke bare å gi dem en bok og si lykke til. Utover det har jeg ikke lyst til å utdype så veldig mye, rundt trinn, hvor mange år de "hoppet" eller detaljer i opplegget, pga fare for eventuell gjenkjenning og taushetsplikt.

Jeg begynner jo å lure på hvilken idealistisk planet du befinner deg på når det er en selvfølge at sterke elever får annen opplæring enn utdeling av en bok som ligger max 2 trinn opp , som de "får lov til " å jobbe med i et hjørne for seg selv .

Dette er jo nettopp historien til ganske mange foreldre til barn som ligger endel over gjennomsnittet idag ( Altså de forteller om hva som har blitt gjort for barna deres i skoleverket ) .

Selvfølgelig en liten forbedring ifra den skolen de som er voksne idag , vokste opp med , men å kalle det et "system" for sterke elever , syntes jeg er å dra det så langt at hele meningsinnholdet i begrepet system blir borte .

[Gjest -L-]

Nå har skolessvake fått all oppmerskomhet, tid og ressurser i alle år. Det er på tide og ta de som er faglige sterke på alvor istedenfor og legge død den "de klarer seg selv" mentaliteten. Alle trenger oppfølging og utvikling, selv de sterke!! Kanskje spesielt de sterke fordi å konstant oppleve at det ikke blir satt pris på at en som elev er faglig sterk, faktisk blir straffet for det, gjør at man til slutt ikke gidder.

Eg er ikkje uenig i at de flinke burde få skikkelig oppfølging slik at de kan utvikle seg, men når en lærer må prioritere mener eg at de svake burde komme først. Nettopp fordi de ikkje "klarer seg selv" slik som flinke elever har evner til å gjøre. Denne typen problemstilling tror eg vil være så lenge man ikkje deler klassene inn i hvilket nivå elevene er på. Folk hadde snakket om klasse skille osv dersom en hadde gjort det, men at det hadde vært det beste for elevenes læring er ikkje eg i tvil om. Da kunne lærerne fokusert på ett eller to nivå per klasse og fått det lettere med å lage tilpasset opplegg. Slik det er nå er det ørten elever og lage tilpasset opplæring til og de flinke blir holdt tilbake av at andre elever ikkje tar ting like fort som dem. I tilegg kunne lærerne gått igjennom pensum i et tempo tilpasset der alle hadde fått med seg de skal av pensum før man går videre til et nytt kapittel. Å dele klassene opp i nivå er kanskje ikkje den beste måten å gjøre det på, men at de som har lærevansker hadde fått kommet i en egen gruppe tror eg hadde vært bra både for dem og alle andre elever.

[AnonymBruker]

Veit godt hvordan det er selv, til slutt bare droppet jeg hele skoleundervisningen. Jeg satt i klassen og brydde meg ikke en dritt om hvordan de andre lå an, jeg skrudde bare på MP3 spilleren min og jobbet meg videre med boka. Og i gruppearbeider så gjorde jeg gjerne hele greia alene sånn at jeg slapp andre som dro karaktersnittet ned. For så og dele ut gavepakket til de andre i gruppa