Hun er sammen med en på 35

[Ethereal]

Hvis det var min datter hadde jeg tatt meg en tur til 35åringen og spurt hva han trodde han dreiv med.

[Gjest Mariann]

Jeg skjønner meg ikke på damer som vil være sammen med menn som ligger med små jenter. Greit nok, det er sikkert kult når man er 16, men når man selv blir voksen bør det jo ringe noen bjeller. Det er ikke de oppegående mennene som finner seg en fjortis.

Nei men nå er hun ikke 14 år da.

Jeg er selv 34 år og jeg har forandret meg svært lite siden jeg var 16. Folk sier jeg skal ta meg sammen og tenke nøye igjenom hva jeg gjorde og hvordan jeg oppførte meg da jeg var 16 "for da vil du se hvor mye du har forandret deg". Vel nei da ser jeg bare enda bedre hvor lite jeg faktisk har forandret meg.

[Gjest Airi Chikako]

Nei men nå er hun ikke 14 år da.

Jeg er selv 34 år og jeg har forandret meg svært lite siden jeg var 16. Folk sier jeg skal ta meg sammen og tenke nøye igjenom hva jeg gjorde og hvordan jeg oppførte meg da jeg var 16 "for da vil du se hvor mye du har forandret deg". Vel nei da ser jeg bare enda bedre hvor lite jeg faktisk har forandret meg.

akkurat det sier vel mest om deg?

[Gjest Gjest]

Selv ble jeg sammen med en på 30 da jeg var 16. Han var riktig nok 5 år yngre, men det blir da mye det samme. Det verste av alt var at mine foreldre blandet seg borti det, nektet meg å være med han, sa at "det kommer til å bli slutt før du vet ordet av det", osv.

I dag er jeg 22 år. Har to fantastiske barn i lag med denne mannen. Vi har kjøpt hus, bil og båt og er gjeldsfri i tilegg (for en voksen mann har faktisk litt greie på økonomi i forhold til en 20-åring så bruker opp lønnen før en uke har gått!).

Våre barn ser hans foreldre jevnlig. Mine foreldre treffer barna 1-2 ganger i året.

Jeg har ingen kontakt med de i hverdagen, men sender en sms når vi kommer til byen der de bor en gang om sommeren og en gang om vinteren.

Det er synd når det ender på denne måten, man kutter all kontakt med sin familie pga at de ikke forstår at en 16-åring kan ha sterke følelser og knytte seg til en annen - selv om han er eldre.

Heldigvis har jeg en fantastisk svigerfamilie som har tatt i mot meg med åpne armer, og min svigermor og jeg har vel et bedre forhold enn jeg og min mor noen gang har hatt (eller kommer til å ha).

Dette var jo et tankevekkende innlegg. Synes du skal la datteren din bestemme selv, ts. Prøv å bli kjent med mannen og vis en positiv innstilling. Uansett er det datteren din som må ta avgjørelsen selv om hun vil fortsette å være sammen med han.

[Gjest Gjest]

Jeg er selv 34 år og jeg har forandret meg svært lite siden jeg var 16. Folk sier jeg skal ta meg sammen og tenke nøye igjenom hva jeg gjorde og hvordan jeg oppførte meg da jeg var 16 "for da vil du se hvor mye du har forandret deg". Vel nei da ser jeg bare enda bedre hvor lite jeg faktisk har forandret meg.

Jeg er enig i at man ikke trenger å ha forandret seg så mye siden man var 16. Noen 16-åringer er mer modne enn andre. Dersom man skjønner at man ikke trenger å røyke eller ligge med gutter for å bli akseptert, men heller velger å følge sin egen overbevisning, er man moden. Noen er såpass moden når man er 13 år, mens andre blir det ikke før de er nærmere 20.

[Gjest Mariann]

akkurat det sier vel mest om deg?

Det gjør det selvsagt, men jeg har også hørt andre si det samme. Jeg hadde en veldig vanskelig barndom jeg tror det er derfor jeg ble slik jeg er i dag så fort. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i snakk som at husker du da du var ung og dum. Klart jeg også har tatt feil og sagt ting på en dum måte av og til men gjort dumme ting fordi jeg var ung? Jeg har aldri skjønt hvorfor eller poenget med å gjøre dumme ting bare fordi man var 16.

Men det jeg ville med innlegget mitt var bare og sette fokus på at 16 åringer er veldig ulike.

[Niennas]

Er det egentlig noe verre å ha sex med en på 35 enn en på 21 eller være kjærester? Er det ikke ganske vanlig for ei 16 år gammel jente å være samen med på 20-22 år? Kan ikke det være like mye utnytting da enn en på 35? Eller hva med en 19-åring?

Skulle jo nesten tro det var tryggere med en voksen kar på 35 med hus, bil, stabil økonomi og en jobb enn en guttevalp på 21 med rusten skraphau på to hjul til bil, bor hjemme hos mamma, halveis jobb på mcd... (jeg jeg satt det på spissen)?

Eller hva om det var gutt på 16 med dame på 35? Ville det blitt like stor ståhei?

Mulig å få et svar uten å bli kledd naken, kuttet av puppene, pisket på rumpa og satt i gapestokk for så å bli spyttet på?

Ja, jeg ville si at det er mye verre å være sammen med noen som er 35 istedet for 21.

Det er ikke aldersforskjellen som jeg reagerer på, men det er de forskjellige stadiene i livet.

Han er, som du sier (nå snakker vi om en gjennomsnittlig 35åring)en fyr som har hus, bil, stabil økonomi og en god jobb. Han neste steg BURDE være å finne seg noen å dele livet sitt med, få barn med.

Hun er 16, synes fortsatt det er spennende å drikke alkohol og feste, for hun er fortsatt for ung til å gjøre det. Hun konfirmerte seg for et års tid siden! Hun har akkurat begynt på videregående, og lurer fælt på hva hun skal utdanne seg som, eller hvor hun kan skaffe seg en deltidsjobb, sånn at hun kan få råd til billappen om to år.

Og hvis disse to gjennomsnittlige personene blir sammen, så tror jeg at en av de kommer til å bli ulykkelige. Enten:

A: Han er kjempeforelsket, og har lyst til å vise hvor seriøs han er, så de flytter sammen. Det blir MASSE krangling fordi hun har lyst til å dra ut på byen, han føler at hun flørter med andre, og ikke minst det økonomiske. Noe av de største kranglene til par er pga økonomi. Du får ikke betalt så mye for lønninga di fra Statoil som deltidsarbeider.

Eller

B: Hun flytter sammen med han, skaffer seg hus, og blir gjerne gravid. Hun sitter der tre år etterpå, og angrer som en hund fordi hun sitter nå fast et sted i livet, og hun vil gjerne være med vennene sine, og gjøre vanlige ting... Og om et år så kan hun jo til og med kjøpe sprit!...

Jeg sier ikke at alle er sånn. 16åringer kan være modnere enn det jeg framstilte, og 35åringer trenger ikke å være "så seriøse". Jeg er selv en 21åring som er "veldig moden", dvs byen interesserer meg egentlig ikke, jeg har lyst på barn nå, og skal gifte meg til neste år.

Alle utvikler seg gjennom hele livet. Er det ikke da større sannsynlighet for at et forhold kommer til å fungere hvis dere begynner på samme nivå, og utvikler dere i samme retning?..

[Gjest Airi Chikako]

Det gjør det selvsagt, men jeg har også hørt andre si det samme. Jeg hadde en veldig vanskelig barndom jeg tror det er derfor jeg ble slik jeg er i dag så fort. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i snakk som at husker du da du var ung og dum. Klart jeg også har tatt feil og sagt ting på en dum måte av og til men gjort dumme ting fordi jeg var ung? Jeg har aldri skjønt hvorfor eller poenget med å gjøre dumme ting bare fordi man var 16.

Men det jeg ville med innlegget mitt var bare og sette fokus på at 16 åringer er veldig ulike.

Jeg vil si det skal mye til å ikke ha forandret seg det minste på 18 år. Det være seg fra man er 16 til 34 eller fra 34 til 52. Man står ikke på stedet hvil selv om man var moden som 16åring. Men jeg var egentlig ikke ute etter å lage dårlig stemning her inne, synes bare ikke det er det beste argumentet.

[Gjest Mariann]

Jeg vil si det skal mye til å ikke ha forandret seg det minste på 18 år. Det være seg fra man er 16 til 34 eller fra 34 til 52. Man står ikke på stedet hvil selv om man var moden som 16åring. Men jeg var egentlig ikke ute etter å lage dårlig stemning her inne, synes bare ikke det er det beste argumentet.

Nei jeg mener heller ikek at et er det beste argumentet. Mener mer at folk er så forskjellige noen finner den rette når de er 14 og er sammen med denne personen hele livet.

Når det er sagt så hadde jeg heller ikke likt at min datter ble sammen med en som var så mye eldre.Jeg hadde nok blitt fristet til å flytte med min datter til en annen kant av landet.

Vanskelig situasjon som en tror en gjør klokest i å bare akseptere.

[Gjest gjest]

Som vanlig, florerer det av hysteriske kvinner og synsing over en lav sko. De som mener dette er pedofili, overgrep og alt mulig rart, burde virkelig begynt å lese litt mer enn bare SeOgHør og VG. Dere har en pervers fantasi om at alt her i livet skal skje på deres egne premisser, og avvik fra deres egne definisjoner på normalt fremstilles som noe totalt negativt.

La oss først dette med Kardemommenloven, aller kjenner til den? Flott.

Her er det for det første ingenting i lovverket som legger noen begresninger på dette, så lenge hun er over 16. Punktum.

Så kommer noen med noe vås om at å unndra denne jenten fra foreldrens omsorg, er staraffbart. Og det er riktig, men det var vel ikke nevnt fra trådstarter, så dette er ikke tema. Barnevernet ville heller aldri gjort noe som helst, så lenge dette ikke har noe med rus eller overgrep å gjøre. Og overgrep? Har vi allerede slått fast at det er foregått noen overgrep her?

Så, over til det folk synes er helt forferdelig, nemlig alderen. Nei gud forby, noe så forferdelig. Stakkars jente, her trengs nok psykologer til hele familien, for dette jo bare være helt forferdelig.

Hallo, er det noen hjemme i det hele tatt? Er noen skade skjedd, bortsett fra hun hysteriske moren som tydeligvis ikke takler at avkommet er på vei til å få et selvstendig liv? Dere begår akkurat den samme generaltabben som majoriteten i dette landet også gjør, dere legger klare føringer på hva som er rett og galt i forhold til denne jenten sin egen seksualitet. Ja de har hatt sex tydeligvis, hvorfor er det så ille egentlig? Kan noen forklare dette?

Flesteparten i dette lander setter et likhetstegn om seksualitet som noe stygt og hemmelig, frem til ihvertfall 16 års alderen (og helst frem til de er gift, for å sette det litt på spissen). Forventer dere da at avkommet deres plutselig over natten skal et idealistisk, romantisk og perfekt syn på seksualitet da? bare det at de brukte kondom, viser jo at her er ikke barn planlagt med det første, så hva er problemet? Både pedagoger og sexologer fremhever at seksualitet er først og fremst noe personlig og at alle har rett til sitt egen seksualitet. Denne setningen fra Thore Langfeldt oppsumerer ganske enkelt sammenhengen mellom teori og praksis:

"Hvis vi voksne er hemmelighetsfulle med vår egen seksualitet, får ikke barnet den forståelse som er nødvendig for normale fantasier og fornemmelser. Ser de voksne på seksualitet som noe griseri, vil barnet også oppfatte det slik."

Og det er i høyeste grad denne hysteriske moren gjør i dette tilfellet, nemlig at dette er griseri.

Vil bare sitere Thore Langfeldt igjen, mange kloke ord her, men som desverre mange er hysteriske til pga mange hundrede år hvor seksualitet ble sett på som noe svært negativt:

"I generasjoner har vi sett på seksualitet som noe negativt som utstanselig skaper problemer. Derfor er det ikke lett å snu dette i positiv retning. Vi kan ikke vente at den oppvoksende slekt skal greie denne oppgaven hvis ikke vi som foreldre og oppdragere kan markere en endre holdning. Vi må selv kunne godta at seksualitet er noe som gjør livet rikere. Det er bedre å oppmuntre barnet på et tidlig tidspunkt framfor å vente at det selv finner fram til et eller annet. Det betyr ikke at vi snakker om seksualitet døgnet rundt, men at vi er i stand til å speile barnet på en positiv måte når barnet viser sin seksualitet."

Jenten i denne saken trenger råd og vennlig veiledning, ikke god gammeldags kristenmoralisme. Forhold i ung alder er like dramatiske og intense som voksne forhold, hvem husker vil ikke sine første store forelskelser og hvor vondt det gjorde når man ikke fikk kjærligheten sin? Dere som er så mye i mot dette, setter denne jentens mentale alder langt tilbake og behandler henne i prakis som et barnehage barn, hvor hennes egne meninger og følelser er underordnet, her er det tydeligvis mor sitt syn på andres liv som er det viktigste. Hvorfor i det hele tatt legge seg opp i andres liv? Har dere ikke nok å gjøre i deres eget liv? Kontrollbehov? Dere syter og klager og mener alle som ikke gjør som dere selv, er selve fanden i seg selv og jeg kan ikke se at dere har noe konstruktiv eller positivt å komme med. Bare en evig negativitet, som sikkert ikke hjelper denne jenten i dette tilfellet.

Som ansvarlige foreldre, vil de fleste sine barn vel. Prat med mannen da vel, uten balltre og en gjeng som står klar for å ta hen. Bruk litt sunn fornuft, er dette noe denne jentet vil og ønsker? Hvordan er denne mannen egentlig, hva vet vi om det? Dere andre forutsetter automatisk at her må det være noe riv ruskende galt, men heldigvis er det noen hederlige unntak i debatten som avkrefter at dette alltid er tilfelle.

Ikke rart det er krig og elendighet i verden med sånne holdninger.

[AnonymBruker]

Hei TS..

Da jeg var 15 ble jeg sammen med en som var 25 (altså mye yngre enn "kjæresten" til datteren din).

Grunnen til at jeg ble sammen med han var hormoner, rebalskap og jeg hadde et behov for å føle at noen var glad i meg og at jeg kunne vise noen at jeg var glad i dem. Det var ingenting i veien med denne mannen, han var snill som bare det, men ja, vi hadde sex, heldigvis var han veldig nøye på beskyttelse i form av kondom. Jeg følte meg litt viktig og voksen siden han hadde en jobb, bil og hus. Så vi lekte hus i ca 3 år før jeg gjorde det slutt fordi jeg ble forelsket i en annen. (som var to år eldre enn meg til min mors glede).

I begynnelsen da mor og far oppdaget dette ble de rasende og nektet meg å møte denne mannen og krevde at jeg skulle gjøre det slutt. Jeg løy og sa at jeg hadde gjort det slutt. I virkeligheten så hadde jeg ikke gjort det slutt selvfølgelig.. jeg begynte å snike meg ut om natten for å treffe han.

Da foreldrene mine skjønte hva som foregikk ble kjæresten min kalt inn på teppet til "avhør". Han var kjempenervøs og pappa avhørte han om alt mulig rart.

Det ble satt opp strenge regler og dette fungerte fint. Jeg hadde noen krangler med foreldrene mine om noen av grensene.. da feks kjæresten skulle på julebord og jeg ville være med (som 16-åring).. jeg følte meg jo så voksen.. mamma sa at ingen 16 åring hadde noe på julebord å gjøre. Det var endel fighter, stakkars foreldrene mine. Men det de faktisk oppnådde var at kjæresten min ikke ble så interessant for meg ettersosm tiden gikk.

Jeg skjønner så utrolig godt at du er beskymret. Denne mannen burde ikke interessere seg for datteren din. Hva skulle de ha felles? Hvilken framtid skulle det bli?

Hvis jeg var deg så hadde jeg gjort som mine foreldre gjorde.. jeg ville invitert han hjem til deg/dere på en formel,stiv og ubehagelig middag/avhør. (datteren trenger ikke være tilstede engang). Spør hvilke fremtidsplaner han har for datteren deres? Hva kan han tilby? Spør og grav. Så opplyser dere om reglene. Dere kan jo feks si at det er greit om de treffes, men da vil det bli med deg/dere tilstede så får dere se om dette er en person dere vil datteren skal tilbringe tid sammen med.

Evt kan dere få tak i en gutt som datteren deres ser opp til og få han til å tilbringe tid med datteren deres. Forklar han situasjonen og fortell han hva dere prøver å oppnå. Hvis denne mannen er bad news (noe han høyst sannsynlig er) så kanskje det hjelper datteren deres at andre snakker ned om denne mannen. Forteller henne hva han er ute etter..ja legger litt tjukt på for å skremme henne vekk.

[Monica1968]

Alle utvikler seg gjennom hele livet. Er det ikke da større sannsynlighet for at et forhold kommer til å fungere hvis dere begynner på samme nivå, og utvikler dere i samme retning?..

Det er det åpenbart, men vi vet ikke hvilket stadium noen av partene er på. 16 - åringer er forskjellige, i likhet med 35 - åringer.

Det er fullt mulig at de er på forskjellige plan, men det vil de i så fall finne ut av selv. Det er dog slett ikke noen selvsagthet at de er det; det er nok av 35 - åringer som hverken vil ha barn eller slutte å gå på byen(jeg var en av dem, og er "der" fremdeles, i en alder av 42), og det er nok av 16 - åringer som ikke har noen interesse av festing og som ønsker å etablere seg med barn i løpet av få år. Selvsagt, med en så stor aldersforskjell er sannsynelighet større enn den ellers ville vært for at de ikke har de samme fremtidsvisjonene, men jeg synes det er viktig å få frem at de kan ha det.

[Snart Frue]

Si til henne at om 10 år så er hun en flott ung dame med alle muligheter foran seg.. mens han om 10 år begynner å tenke på hva han skal bruke pensjonisttiden sin på. Kjedlig for dem begge. Når han er 65 og sannsynligvis pensjonist så må hun fremdeles jobbe i 19 år.. kanskje en måte å åpne øynene hennes på? Og når hun endelig kan nyte sin egen pensjonisttid så vil han enten være død eller hun må bruke tiden sin på å pleie en gammel mann. Jaja, vi har alle muligheten til å velge hva slags liv vi vil ha..

Sannsynligvis vil denne forelskelsen skli over med tiden. Hun er jo bare 16 år og de kommer helt sikkert ikke til å ende opp sammen. Dette er nok bare en av mange kjærester hun vil ha før hun finner den rette om mange år. Bare pass på at hun ikke blir gravid med denne mannen og du kan kreve at han tester seg for div sykdommer. Kjedlig tid men håper dette går bra for dere alle sammen!