Hun er sammen med en på 35

[IdaEmilia]

Må innrømme at jeg vanligvis ikke har fordommer mot aldersforskjeller, men dette høres helt grusomt ut! Det som er ekkelt med det er at i et vanlig 16-35 års forhold så er 35-åringen faren til 16-åringen. Her er det "kjæresten" og det gir meg litt frysninger nedover ryggen. Det er veldig lett for meg å tenke at denne mannen faktisk utnytter dattra di seksuelt, i og med at du fant den kondomen i søpla. Hadde han faktisk vært forelsket i dattra di ville kan kanskje ventet, i og med at hun faktisk er så ung som hun er? Enhver klok person vet at dattra di med stor sannsynlighet vil angre på dette i senere tid. Jeg har møtt veldig mange jenter på min alder som har vært sammen med eldre menn og de angrer veldig mye. Noen har til og med fått større psykiske problemer p.g.a det, fordi de innså at disse fyrene bare var ute etter sex og å utnytte dem.

Jeg aner ikke hva du kan gjøre. Faktisk så syns jeg at det er utrolig problematisk at du ikke har lovlig rett til å gjøre noe i en slik situasjon. Det burde ha vært en slags regel eller lovramme rundt et slikt forhold, kanskje en formell lov som gikk på aldersforskjeller i forhold? Desverre er det ingenting som finner sted i dag. Så du sitter bare igjen med kommunikasjon. Du kan snakke med både datteren din og fyren. Du kan sitte deg ned sammen med dattra di å ta en real mor til datter prat om forholdet. Men da må du åpne deg opp for henne hvis du er interessert i at hun skal gjøre det samme for deg. Du må også være forberedt på å høre ting du kanskje føler er ubehagelige, men du kan ikke klandre henne eller peke fingeren. Du som mor står til ansvar for å verne din datter fra gursomme ting. Du kan ikke alltid gjøre det, men du bør i hvert fall prøve. Det er enkelt å bare sette grenser for ting, f.eks. å ikke gi henne lov til å treffe denne fyren, men å prate sammen er i noen tilfeller bedre! Alle kortene ned på bordet, litt forståelse og øye-til-øye kontakt vil gjøre underverket dersom det blir utført riktig og begge partene er med på det.

jeg kjenner jeg blir litt forbanna egentlig. Og jeg skal prøve å ikke bli sint nå, selv om jeg er det. For det er normalt at mennesker for følelser for andre mennesker, og det er også normalt å få følelser for noen som ikke er født på samme dato som deg! Det finnes modne 16-åringer (selv om det ikke er mange av dem). Det finnes også voksne menn som faller for yngre damer, men som er snille og ikke har til hensyn å utnytte folk.

Jeg er snart 18. Jeg tror faktisk aldersforskjell er grunnleggende i et forhold. For min del hadde jeg aldri klart et forhold til en mann som var like gammel som meg. Eller to år eldre. Eller fem år eldre. 15 hadde vært et minimum for meg.

Og jeg blir oppgitt over hvor trangsynt mange er. De fleste har vel hørt noen si at kjærlighet har ingen aldersgrense. Og det stemmer. Hvis du er 20, og møter drømmemannen i ditt liv. Dere har alt til felles, og alt stemmer, og du vet at han er den rette. Og du vet at dette er mannen du vil tilbringe resten av livet sammen med. Er det virkelig noen som ville latt være på grunn av en aldersforskjell?? Uasett om det er 10, 20, eller 30 år?`Jeg håper virkelig ikke det... Ingen kan noe for hvem de får forelsker seg i. Men desverre er dagens samfunn så opptatt av uskrevne regler at de ikke klarer å se forbi alderen og på personene bak. For det at de har det bra sammen er faktisk det viktigste. Noe det kan hende de har!

Og en formell lov som går på aldersgrense i forhold???? Enkelte ting gjør meg bare vanvittig sint. Det at noen faktisk mener dette, er en av tingene. Tenk på alle personene som lever i et forhold med aldersforskjell (og som har det bra sammen). Skal ikke de ha lov til å være sammen fordi noen som styrer har bestemt at det er en aldersgrense for å være sammen? Det er å gå alt for langt. Denne tråden er ikke en politisk debatt i sånn sammenheng, men staten har virkelig ikke noe med kjærlighetslivet til folk, og de blander seg alt for mye inn i private ting allerede!!

Og til slutt: anngående sex. Det er faktisk normalt, hvis to mennesker får følelser for hverandre, og er glad i hverandre, at de da vil ha sex. Tro det eller ei...

[Independent_]

^ Jeg leser dine svar og kan forstå at du tar til deg mitt innlegg siden du føler deg som den unge jenta. Selvfølgelig fins det modne 16-åringer. Da jeg var 16, var jeg veldig moden og voksen av meg. Men det er lett å glemme at den psykiske reisen aldri slutter, ergo så utvikler mennesker seg hele livet, spesielt psykisk. Våre verdier endrer seg, og ikke minst våre grenser for hva vi selv godtar/ikke godtar og hva vi føler er normalt for oss som individ. Mange 16-åringer er voksne av seg, men de vet enda ikke hvordan det de gjør som 16-åringer vil påvirke de sent i 40-årene. Mange voksne mennesker sliter veldig med fortregning, å det at de har fortrengt en del av fortiden fordi de gjorde ting i barndommen/ungdomstiden som de nå angrer på. Det handler om verdier og grenser. De hadde en annen grense når de var yngre enn de har nå.

Det er stor forskjell på å være trangsynt og å være beskyttende. En mor med ei 16 år gammel jente vil selvsagt falle i den siste kategorien, nettopp fordi hun kanskje er like gammel som denne mannen dattra er sammen med. Hun har vært 16 år selv og VET at man ikke er den samme personen. Noen ganger kan det være ekte kjærlighet selvfølgelig, men er det virkelig forsvarlig at en 35-åring blir kjæreste med ei jente som ikke en gang er myndig? Alle forelsker seg, men det er fult mulig å ikke gjøre noe med det - spesielt dersom jenta ikke er voksen enda. Det går ikke bare på uskrevne regler og normer, men det går på at det psykiske aspektet her er vilt! Mange 16 år gamle jenter er naive, og tror alt som blir sagt til dem. Og det er der vi finner problemet. Mange eldre menn utnytter yngre jenter som er naive. Seksuelt og emosjonelt. DU ble kanskje ikke utnyttet som 16-åring, men tenk på alle de som ble. Tenk på følgene det fikk i det senere liv. En 16-åring kan bli utnyttet av en 18-åring også, men som sagt så er 18-åringen ikke utviklet mentalt enda, og har i hvert fall ikke samme sympati og empati som en 35 åring bør ha utviklet.

[Gjest Gjest]

Jeg ser det er mange som mener det ikke er noe du kan gjøre rent juridisk, men Straffelovens § 216 kan, og bør, brukes i slike tilfeller:

"Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg.

Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet"

Så her er det bare å true 35 åringen med at samvær mellom din datter og han er uønsket fra din side, og at han har plikt på seg til å vise din datter bort om hun oppsøker han, om ikke så vil ethvert samvær mellom de to resultere i anmeldelse fra din siden - så får vi jo etterhvert se hvor festlig det er å leke med "småjenter"

[IdaEmilia]

^ Jeg leser dine svar og kan forstå at du tar til deg mitt innlegg siden du føler deg som den unge jenta. Selvfølgelig fins det modne 16-åringer. Da jeg var 16, var jeg veldig moden og voksen av meg. Men det er lett å glemme at den psykiske reisen aldri slutter, ergo så utvikler mennesker seg hele livet, spesielt psykisk. Våre verdier endrer seg, og ikke minst våre grenser for hva vi selv godtar/ikke godtar og hva vi føler er normalt for oss som individ. Mange 16-åringer er voksne av seg, men de vet enda ikke hvordan det de gjør som 16-åringer vil påvirke de sent i 40-årene. Mange voksne mennesker sliter veldig med fortregning, å det at de har fortrengt en del av fortiden fordi de gjorde ting i barndommen/ungdomstiden som de nå angrer på. Det handler om verdier og grenser. De hadde en annen grense når de var yngre enn de har nå.

Det er stor forskjell på å være trangsynt og å være beskyttende. En mor med ei 16 år gammel jente vil selvsagt falle i den siste kategorien, nettopp fordi hun kanskje er like gammel som denne mannen dattra er sammen med. Hun har vært 16 år selv og VET at man ikke er den samme personen. Noen ganger kan det være ekte kjærlighet selvfølgelig, men er det virkelig forsvarlig at en 35-åring blir kjæreste med ei jente som ikke en gang er myndig? Alle forelsker seg, men det er fult mulig å ikke gjøre noe med det - spesielt dersom jenta ikke er voksen enda. Det går ikke bare på uskrevne regler og normer, men det går på at det psykiske aspektet her er vilt! Mange 16 år gamle jenter er naive, og tror alt som blir sagt til dem. Og det er der vi finner problemet. Mange eldre menn utnytter yngre jenter som er naive. Seksuelt og emosjonelt. DU ble kanskje ikke utnyttet som 16-åring, men tenk på alle de som ble. Tenk på følgene det fikk i det senere liv. En 16-åring kan bli utnyttet av en 18-åring også, men som sagt så er 18-åringen ikke utviklet mentalt enda, og har i hvert fall ikke samme sympati og empati som en 35 åring bør ha utviklet.

Jeg mener ikke at alle på 35 som er sammen med jenter på 16 er av det av ren kjærlighet, og selvfølgelig finnes det mange som er ute etter å utnytte situasjonen. Men det blir feil å skjære alle over en kam. Og jeg mener ikk at den jenta var særlig moden heller, for det vet jeg absolutt ingenting om. Men det finnes faktisk 16-åringer som har opplevd mye mer enn en person på 40, og som har gått igjennom mer. Og som kanskje har kommet over feststadiet i livet, er moden og ønsker og slå seg til ro. De fleste er ikke det, men det blir feil å si at et forhold mellom ei jente på 16 og en mann på 35 blir feil UANSETT. Og jeg forstår situasjonen til moren her i saken, og jeg mener absolutt ikke at hun er trangsynt. Det er alle andre som absolutt skal mene at det er feil uten å vite noe annet om saken enn alderen.

[AnonymBruker]

Mange 16 år gamle jenter er naive, og tror alt som blir sagt til dem. Og det er der vi finner problemet. Mange eldre menn utnytter yngre jenter som er naive. Seksuelt og emosjonelt. DU ble kanskje ikke utnyttet som 16-åring, men tenk på alle de som ble. Tenk på følgene det fikk i det senere liv.

Slutt å vær så overbeskyttende, en 16-åring er myndig om to år, og det er nå hun eventuelt bør begynne å lære litt om livet. Det er ikke så traumatisk å brenne seg i kjærlighet som enkelte her skal ha det til, alle gjør det i den alderen, og det er en del av en normal utvikling for å bli ett voksent og selvstendig individ.

Da jeg var tenåring ble jeg sammen med en fyr som mishandlet meg. Kjipt da det pågikk, men i etterkant er jeg glad jeg lærte den leksen da jeg var fri og frank, og bare kunne gå fra han etter kort tid, heller enn å oppdage noe sånt etter å ha giftet meg og fått barn, og ende opp med å være stuck i ett destruktivt forhold i tjue år, som mange voksne kvinner gjør.

Og hva vil dere helst? At datteren deres skal utforske og lære disse tingene mens hun bor under deres tak, og dere har mulighet til å følge med fra sidelinjen, eller at hun skal vente til hun er myndig, og kan flytte inn hos han, og kutte kontakten med mor, så dere ikke hører noen ting før hun eventuelt ringer etter å havnet skambanket på legevakta og krisesenteret? (Bare for å forutsette ett worst-case scenario)

Så er det jo selvsagt også en mulighet for at han er en fin fyr, som er hennes livs store kjærlighet, eller bare en fase, og da er det jo synd å sabotere det for henne også.

[AnonymBruker]

Hm, vanskelig situasjon.

Jeg tror de fleste 35åringer som er sammen med 16åringer er det noe litt galt med. Men det kan jo hende at det er ekte kjærlighet...

Det kan hende at han er veldig umoden og hun veldig moden, så de er på ca samme mentale nivå og at det funker. I så fall vil datteren din, når hun blir litt eldre, se hvor umoden han er og dumpe han.

Kankje det også gir henne status blandt venner å være sammen med noen som er mye eldre? Det var det iallefall i min vennekrets da jeg var 14-15 år.

Det å bli brent av kjærlighet er jo noe alle må igjennom, men det å få seksuelle grenser tråkket over, særlig i så ung alder, kan være veldig ille. Når man er så ung som 16 er det jo ofte at man ikke helt vet hvor sine egne grenser går, hvis man ikke har veldig mange seksuelle erfaringer fra før. Man kan gi etter for press fra kjæreste, eller gjøre ting bare fordi det blir ansett som "kult" av venner. Man er jo ofte lett påvirkelig som 16åring. Hvis hun gir etter for press fra kjæresten om å ha sex kan det gi samme ettervirkninger som ren voldtekt.

Hvis hun på noen som helst måte har blitt seksuelt misbrukt før er det også veldig forståelig at hun velger seg en så gammel kjæreste, noe som igjen kan føre til retraumatisering. Eventuelt kan hun ha et stort behov for oppmerksomhet og litt omsorg, hvis hun har fått lite av dette i oppveksten eller senere år, og hopper i armene til den første og beste som gir henne det.

Som sagt, det kan hende at det er ekte kjærlighet og ingen skumle hensikter, men jeg tviler. Høres ut som en hebefil (voksen som er tiltrukket av barn i puberteten, en form for pedofili) mann, eller en som bare er for umoden og dum til å få seg kjæreste på sin egen alder.

Det er overhodet ikke meningen å gjøre deg engstelig, bare ramser opp alle scenarioer jeg kan komme på. Det er mange forhold med stor aldersforskjell som funker fint, men i mine øyne blir det bare feil når en som er 16 er sammen med en på 35. Hadde vært stor, og mye bedre forskjell hvis det hadde vært 18 og 37.

Men det kan selvfølgelig hende at forholdet er helt fint, og at datteren din bare opplever det som godt.

However, du er moren hennes, og har ansvaret for at hun får en god og trygg oppvekst.

I mitt hode skurrer hele greia. En mann på 35 bør ha null seksuell og emosjonell interesse av et barn på 16. Man kan være aldri så moden som 16åring, men man er fremdeles et barn.

Mitt råd er å gjøre en innsats for å bli kjent med fyren, be han over til middag ofte, som flere over har nevnt også. Gi datteren din lov til å ha han på besøk hjemme hos dere, da får du kanskje et inntrykk av hvordan hun har det når de er sammen. Hvis han ser henne mye sammen med deg vil det kanskje også gå opp for han at han er sammen med et barn.

Å nekte dem å være sammen vil kunne virke mot sin hensikt. Hvis en tenåring virkelig vil noe, er det ingen trusler eller formaninger som kommer til å stå i veien.

Forsøk å legge fra deg alle fordommer og engstelser snakk med henne om forholdet. Forsøk å ha en åpen dialog, og gjøre henne trygg på at du ikke dømmer henne og tar i mot alt hun har å si på en god måte. Hvis hun opplever deg som lite dømmende (eller noe sånt) og åpen er det kanskje større sjanse for at hun vil fortelle deg hvis det er noe som er galt i forholdet.

Da jeg var 14 ble jeg sammen med en som var 4 år eldre enn meg som utsatte meg for noe overgrep etter at forholdet hadde vart en god stund, men moren min frika ut hver gang hun hadde en liten mistanke om at jeg kanskje hadde sex. Hun reagerte med sinne og hysteri mot meg, noe som førte til at når han faktisk begynte å tråkke over grensene, mine turte jeg ikke å si noen ting.

Jeg vil tro at hvis du klarer å legge fra deg all frykten for at han skal gjøre datteren din noe og avskyen du føler over folholdet, og har en god og åpen dialog med datteren din om det, hva hun føler osv, kan du få et veldig godt innblikk i hvordan hun har det med han.

En annen mulighet er jo å inngå et kompromiss med datteren din. En god psykolog vil mye lettere kunne oppfatte faresignaler hos henne. Det høres kanskje veldig teit ut, men jeg skriver alt jeg kommer på som kan hjelpe:) Du kan si at du godtar at hun er sammen med han, mot at hun går jevnlig til en psykolog. Hun vil kanskje også lettere kunne åpne seg for en person som hun ikke er i familie med, og som har taushetsplikt. En god psykolog vil jo si i fra hvis h*n mistenker at noe ulovlig foregår, evt støtte henne i ta valg som er bra for henne selv.

Det kan også hende at selv om mannen er litt skrudd, at det overhodet ikke vil ha noen negativ virkning på datteren din.

Om du virkelig er bekymret, er jo barnevernet noen du kan kontakte. De skal jo verne om barn, og en 16åring er definitivt et barn på mange måter. Men det er igjen veldig drastisk og kan ende i et veldig stort rot.

Og hold deg unna søpla, dagboka, pc'n, mobilen hennes o.l. Hvis hun oppdager at du har vært inne på noe så privat vil hun antageligvis miste tilliten til deg, og aldri fortelle noe om hvordan hun har det.

Såh, dette ble et langt svar, håper noe var somewhat nyttig.

Lykke til, håper alt ordner seg til det beste for datteren din:)

[Gjest Carline]

Det er vel ikke til å stikke under en stol at en 35 åring som føler at han har mye til felles med en 16 åring er litt rar/spesiell? Jeg har akkurat begynt på nytt studie hvor de fleste er ca 19-20, selv er jeg 25 og har studert i 5 år allerede og vi har ikke veldig mye til felles.

Er bare å sitte på bussen og overhøre en samtale mellom to ungdomskoleelever som skal til for å skjønne at man ikke er helt på nett med de unge lengre.

[AnonymBruker]

Det å bli brent av kjærlighet er jo noe alle må igjennom, men det å få seksuelle grenser tråkket over, særlig i så ung alder, kan være veldig ille. Når man er så ung som 16 er det jo ofte at man ikke helt vet hvor sine egne grenser går, hvis man ikke har veldig mange seksuelle erfaringer fra før.

Min personlige erfaring er at jevnaldrende gutter var mye dårligere på å respektere grenser enn voksne menn. 16-årige gutter tenker ofte bare på å få pult, uten tanke for hvordan det oppleves for den andre parten, tenåringer har også dårligere utviklet empati enn voksne. Mens de eldre mannfolka jeg har vært sammen med har alltid vært veldig bevisst aldersforskjellen og hvordan det påvirker mine grenser og forholdsdynamikken, og derfor vært den som holder igjen.

Så lenge hun er 16 år og dermed over den seksuelle lavalder bør man ikke automatisk forutsette at det er noe suspekt med hans interesse.

[Gjest BennyBorg]

Jeg er også 35, er dattra di fin da, og hvor gammel er du da mor? Er det misunnelse ute og går tro, kanskje jenta di kapret McDreamy foran snyteskaftet ditt?

[Gjest Gjest]

ta å dukk opp på døra hans. det er dattra di!! hello!?! han må ha noen jævla gode svar for å date/pule henne! han er 35 og en gammal gris! jeg på 26 år kunne ikke en gang tenke meg en på 35 år! hun er jo bare jentungen! hun er ung, teit og naiv! HVA er hans undskyldning??

[AnonymBruker]

Du burde nekte henne å treffe ham. Jeg synes det faktisk er din plikt som forelder og oppdrager å hindre dattera di å bli utnyttet på denne måten. Be han komme tilbake når dattera er 18. Elsker han henne, venter han. Sannsynligvis er han uinteressant for dattera di når den tid kommer.

Jeg synes foreldre nekter ungene sine alt for lite. Alt for mange får gjøre som de vil, og det får sine konsekvenser på mange forskjellige måter.

Hilsen ungdomsskolelærer.

[AnonymBruker]

Du må prate med henne og sette noen grenser. Som 16 åring føler mange seg moden for alderen. Det samme gjelder 18-19 åringer, men de er myndige. Men en nittenåring som fokuserer på hvor moden hun var som 16 år har ikke modnet så mye som hun ønsker. Å modnes tar tid og det er ikke bare erfaringer i livet som gjør at man utviklet seg. Det har mye med å se tilbake og vurdere ting på avstand.

I Norge er sexuell lavalder 16 år mens mange andre vestlige land har 18år. Som mor ville jeg snakket med 35-åringen og fortalt at om han virkelig har følelser og respekt for jentungen, bør han vente i alle fall til hun nærmer seg 18, men først ville jeg snakket med min datter og fortalt at det er flere grunnet til at jeg reagerer selv om jeg vet at hun er forelsket. Jeg ville latt de møtes til søndagsmiddag hos meg, men hadde forventet at de viste at de forstod alvoret.

Min første tanke var å ta med datteren og reise til en annen del av landet, dra inn mobilbruk og pc-bruk og husarrest om hun ble funnet i løgn, men jeg ville først snakket med begge og også blandet inn hennes far og kanskje hans familie.

Hva vil hun tenke om deg når hun blir voksen hvis du ikke gjør noe nå? Hun bør ha oppmerksomhet på utdannelse og venninner. Hvis de likevel hadde overbevist meg om at de burde få møtes, måtte kontakten minskes til hun ble 18 og kan bestemme selv.

Hvis han ikke viste meg at han forstår mine poeng, ville jeg sett på han som en lavpannet idiot og spurt om han er klar over at 16års regelen ikke er satt som annet enn veiledende og at det ikke er uten grunn at det er 18 års grense for å prosituere seg.

Hvis min sønn hadde vært 35 og kommet hjem med en 16 år gammel unge og presentert henne som sin kjæreste, ville jeg bedt han hjelp.

[Gjest Blondie65]

Trådstater: du skal gjøre ingenting annet enn å sette grenser i ditt eget hjem!

Du skal sørge for at jenten vet hva prevensjon er og hvordan den brukes og du skal sørge for at han vet ditt og jentens syn på abort dersom den dagen kommer.

Videre - klart du kan forby sex i ditt eget hjem, men det er vel neppe noen voldsom komplikasjon for jeg regner med at 35 åringen har egen bolig?

Forøvrig skal du drite i alle forslag her om husarrest og forbud mot å møte han - de kommer til å ha motsatt effekt og du støter din datter fra deg. Den beste medisinen er å gjøre dette minst mulig utfordrende og spennende - så selv om du forbyr sex under ditt tak, hva med å invitere de på middag og koselig slaberas. Dersom han er useriøs og kun opptatt av en stram og deilig 16 åring så vil en påtrengende svigermor som ønsker å bli god kjent med sin kommende svigersønn fungere som kjølevæske i forholdet mellom dem. Det blir litt kleint og klamt rett og slett. Er han derimot en skikkelig kar som er seriøs vil du bli nødt å forholde deg til han uansett og da kan det jo være greit å ikke begynne med en krigserklæring.

Jepp jeg forstår at dette er trist og vanskelig. Personlig har jeg store og ikke så pene meninger om en 35 åring som har seg med en 16-åring og forstår godt sinnet. Men grensen mellom å få utløp for sinnet sitt og å miste sin datter for godt er hårfin.

Føler med deg, ønsker lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg er litt uenig med deg Blonde65 og selv om jeg er i mot straff mener jeg det kan være nyttig noen ganger. Hun er 16 år og hvis hun stikkker av med han ville konsekvensen vært at jeg kontaktet barnevernet, men jeg ville forklart begge at det ville bli en konsekvens. Jeg ville bedt han vente hvis han trodde det var ekte kjærlighet. Hvis han ikke er villig til å vente par år ville jeg forklart datteren at jeg ikke har mer tillit til han når han ikke forstår at jeg respekterer deres forelskelse men at han ikke viser respekt.

Jeg ble forelsket i en på 25 da jeg var 15. Vi bodde på et lite sted og kom aldri lenger enn å kysse litt etter at jeg fylte 16. Mine foreldre pratet med han og ba han vente til jeg ble litt eldre. De var åpen rundt det med meg og jeg lyttet til det de sa. Han lyttet også på mine foreldre og vi sluttet å date selv om vi var forelsket. Nå er han en av mine voksne venner og jeg ser ikke på han som annet enn en venn. Jeg så at jeg ikke passet sammen med han som kjæreste når jeg ble 18 og litt mer moden. Vi prøvde å finne tilbake til forelskelsen, men den var borte.

[Gjest redstar]

Herregud jeg hadde klikket. Jeg hadde troppet opp på døra til denne pedojævelen med backup (dvs. flere personer).

ENIG! Det er rett og slett discusting med slike mannfolk, huff nei få dattara di vekk fra ham med en gang, så hjelper du henne ut av en sitvasjon hun lenge leeeeenge kommer til å angre på om hun fortsetter å være med ham!

[Gjest Blondie65]

Jeg er litt uenig med deg Blonde65 og selv om jeg er i mot straff mener jeg det kan være nyttig noen ganger. Hun er 16 år og hvis hun stikkker av med han ville konsekvensen vært at jeg kontaktet barnevernet, men jeg ville forklart begge at det ville bli en konsekvens. Jeg ville bedt han vente hvis han trodde det var ekte kjærlighet. Hvis han ikke er villig til å vente par år ville jeg forklart datteren at jeg ikke har mer tillit til han når han ikke forstår at jeg respekterer deres forelskelse men at han ikke viser respekt.

Jeg ble forelsket i en på 25 da jeg var 15. Vi bodde på et lite sted og kom aldri lenger enn å kysse litt etter at jeg fylte 16. Mine foreldre pratet med han og ba han vente til jeg ble litt eldre. De var åpen rundt det med meg og jeg lyttet til det de sa. Han lyttet også på mine foreldre og vi sluttet å date selv om vi var forelsket. Nå er han en av mine voksne venner og jeg ser ikke på han som annet enn en venn. Jeg så at jeg ikke passet sammen med han som kjæreste når jeg ble 18 og litt mer moden. Vi prøvde å finne tilbake til forelskelsen, men den var borte.

Jeg er ikke i mot straff dersom den har en misjon. Jeg antar at de som taler for husarrest til jenten er 18 ikke er opptatt av straff men å holde dem fra hverandre. DET har like stor effekt som bensin på bål som slukningsmiddel.

Ellers er jeg helt enig i at dialog er beste metode.

[tingeling]

Sommeren jeg var 16 år var jeg sammen med en mann på 32. Min far kom og hentet meg og tok en lang alvorsprat ("veldig skuffet, bekymret, skjønner at det er spennende, men det er ikke balanse i et forhold mellom to med så stor aldersforskjell" osv.). Jeg var rasende, snakket ikke med foreldrene mine på et par uker og kom siden over det. Og det gikk heller ikke så lang tid før jeg selv begynte å se på det som ganske ekkelt. Fyren hadde på toppen av det hele en datter som var 3 år yngre enn meg... ...

Konklusjon: få pappan til jenta til å ta en skikkelig prat med henne og fortelle henne litt om hva aldersforskjellen innebærer.

[Piper]

jeg kjenner jeg blir litt forbanna egentlig. Og jeg skal prøve å ikke bli sint nå, selv om jeg er det. For det er normalt at mennesker for følelser for andre mennesker, og det er også normalt å få følelser for noen som ikke er født på samme dato som deg! Det finnes modne 16-åringer (selv om det ikke er mange av dem). Det finnes også voksne menn som faller for yngre damer, men som er snille og ikke har til hensyn å utnytte folk.

Jeg er snart 18. Jeg tror faktisk aldersforskjell er grunnleggende i et forhold. For min del hadde jeg aldri klart et forhold til en mann som var like gammel som meg. Eller to år eldre. Eller fem år eldre. 15 hadde vært et minimum for meg.

Og jeg blir oppgitt over hvor trangsynt mange er. De fleste har vel hørt noen si at kjærlighet har ingen aldersgrense. Og det stemmer. Hvis du er 20, og møter drømmemannen i ditt liv. Dere har alt til felles, og alt stemmer, og du vet at han er den rette. Og du vet at dette er mannen du vil tilbringe resten av livet sammen med. Er det virkelig noen som ville latt være på grunn av en aldersforskjell?? Uasett om det er 10, 20, eller 30 år?`Jeg håper virkelig ikke det... Ingen kan noe for hvem de får forelsker seg i. Men desverre er dagens samfunn så opptatt av uskrevne regler at de ikke klarer å se forbi alderen og på personene bak. For det at de har det bra sammen er faktisk det viktigste. Noe det kan hende de har!

Og en formell lov som går på aldersgrense i forhold???? Enkelte ting gjør meg bare vanvittig sint. Det at noen faktisk mener dette, er en av tingene. Tenk på alle personene som lever i et forhold med aldersforskjell (og som har det bra sammen). Skal ikke de ha lov til å være sammen fordi noen som styrer har bestemt at det er en aldersgrense for å være sammen? Det er å gå alt for langt. Denne tråden er ikke en politisk debatt i sånn sammenheng, men staten har virkelig ikke noe med kjærlighetslivet til folk, og de blander seg alt for mye inn i private ting allerede!!

Og til slutt: anngående sex. Det er faktisk normalt, hvis to mennesker får følelser for hverandre, og er glad i hverandre, at de da vil ha sex. Tro det eller ei...

Og jeg syns det er veldig stor forskjell på 16 og 20 år, for en på 20 blir ansett som voksen, mens en på 16 blir ansett som midt i verste tenåringstiden. og jeg hadde aldri akseptert at noen av mine barn var sammen med en så voksen person. Og da kan jeg faktisk snakke av erfaring, siden jeg selv var sammen med en som var 32 da jeg var 16. og jeg skulle virkelig ønsket at mine foreldre var tøffe nok og stoppe meg, for uansett hvor moden jeg selv mente jeg var, så var jeg alt for ung for å gå inn i et slikt forhold.

Og det er ingen som noen gang får meg til å mene at det er helt greit at en på 16 og en på over 30 er kjærester. Og man har faktisk et ansvar for 16 åringen, uansett hvor moden denne 16 åringen tror hun er.

Og en 35 åring som faller for en 16 åring, har ikke et sunt forhold til det man kaller for kjærlighet mellom to mennesker. Beklager, men det er min mening. Det er faktisk noe alvorlig gale med en mann som er over 30, som ønsker et forhold med en 16 åring. Snill eller ikke, spiller ingen rolle. Og foreldre til 16 åringen er de som akng jøre noe, men de må være listige for ellers risikerer de at hun bare møter han i skjul. Ingen lett sak, men om ejg så måtte flyttet til andre kanten av landet, så hadde jeg gjort alt i min makt for å stoppet dette. For det er min jobb som foreldre å stoppe et slikt forhold, som ejg selv anser som usunt for mitt barn. En 16 åring skal ikke inn i en voksen manns liv, for de skal være tenåringer, og ikke leke hus med en på 35.

[Gjest gurimalla]

Enig med Piper her, det er stor forskjell på 20 og 16 i slike tilfeller.

I tillegg er jeg enig med de som er skeptiske til 35 åringen. Hvem er det som vil være sammen med en jente på 16 når de selv er 35? De må i beste fall være fryketlig umodne og litt smådumme.

[AnonymBruker]

Mannen på 35 trenger ikke å være pedofil, gal eller noen ting.

Han kan nok ha følelser han også, som hun, og kanskje de er utrolig forelsket i hverandre.

Selv ble jeg sammen med en på 30 da jeg var 16. Han var riktig nok 5 år yngre, men det blir da mye det samme. Det verste av alt var at mine foreldre blandet seg borti det, nektet meg å være med han, sa at "det kommer til å bli slutt før du vet ordet av det", osv.

For hver gang de motarbeidet forholdet vårt, for hver gang ble kontakten mellom oss dårligere. Og da vi hadde vært sammen i 2 mnd begynte et nytt skoleår, jeg byttet skoleplass til en skole i nabobyen og måtte derfor flytte på hybel. Og ja, jeg flyttet sammen med min kjære.

Mine foreldre kunne ikke gjøre allverden. De ville jo så klart at jeg skulle fullføre videregående, og da måtte jeg bo på hybel i nabobyen. De prøvde alt de kunne for å gjøre det slutt mellom oss. Men det resulterte bare i at kontakten mellom oss ble dårligere og dårligere. Jeg hadde ingen interesse av å ha kontakt med foreldre som ikke ville godta mannen jeg hadde funnet meg.

I dag er jeg 22 år. Har to fantastiske barn i lag med denne mannen. Vi har kjøpt hus, bil og båt og er gjeldsfri i tilegg (for en voksen mann har faktisk litt greie på økonomi i forhold til en 20-åring så bruker opp lønnen før en uke har gått!).

Våre barn ser hans foreldre jevnlig. Mine foreldre treffer barna 1-2 ganger i året.

Jeg har ingen kontakt med de i hverdagen, men sender en sms når vi kommer til byen der de bor en gang om sommeren og en gang om vinteren.

Det er synd når det ender på denne måten, man kutter all kontakt med sin familie pga at de ikke forstår at en 16-åring kan ha sterke følelser og knytte seg til en annen - selv om han er eldre.

Heldigvis har jeg en fantastisk svigerfamilie som har tatt i mot meg med åpne armer, og min svigermor og jeg har vel et bedre forhold enn jeg og min mor noen gang har hatt (eller kommer til å ha).

Så min tanke er; ikke døm denne mannen før du kjenner han. Inviter ham på middag, bli kjent, dra på bowling, anything.

Det blir verre om du skyver jenta fra deg. Og i allefall om du gjør det for godt.