Jeg blir gærn av maset

[Gjest Anonymous]

Jeg og mannen min har ikke barn selv -ennå, men det kommer om et år eller så Det som gjør meg sprø er alt maset i fra barna til familie og venner. De ringer omtrent hver helg og mange ganger i uka og spør om å få være hos oss. Hvis vi er opptatt og ikke rekker å svare tlf eller ikke er hjemme, så ringer de fort 5-10 ganger -med tillatelse fra foreldrene.

Jeg har en hobby som tar mye tid, studerer og jobber ved siden av, så den lille fritiden jeg har vil jeg gjerne fortsette å ha... Ikke er jeg spesielt "glad" i unger heller, selv om jeg selvfølgelig er glad i familie og venners barn. Det er ikke det at jeg aldri vil ha dem her, men det er så vanskelig å få foreldrene til å forstå at ungene deres ikke dør om de ikke får være hos oss flere ganger i mnd. De kan gjerne være her av og til, det synes jeg også er hyggelig. Men når det er mas hver helg, så blir jeg sprø. Barna det er snakk om har fedre og besteforeldre som de besøker/kan besøke (bor sammen med mødre og stefedre), men de vil heller hit.

Jeg har forsøkt å snakke med noen av foreldrene, men de vil ikke forstå. De vet at vi har mye og gjøre og sjelden er hjemme før 8-9 om kvelden. De sier bare "jammen barna synes det er så fint hos dere, for dere har så god tid til dem" Ja vi snakker mye med dem når de er her, men det betyr ikke har vi har så mye bedre tid en foreldrene. Det er så frustrerende og det nytter ikke å forklare barna at vi ikke har tid heller -de ringer bare igjen dagen etter...og dagen etter.. (Jeg vet jo at barn ofte bare tenker i nuet, og forventer ikke at de skal forstå alt, men hva med foreldrene...)

Det er ikke så mye annet jeg kan gjøre, enn å si nei når det ikke passer... men det var bare litt godt å få ut frustrasjonen her Jeg blir bare så irritert av dette, og da blir det _aldri_ hyggelig å ha barn her.

[Gjest Kinga]

Ta henvendelsene som komplimenter, men vær aldri redd for å si nei (med god samvittighet) når det ikke passer.

Gjerne ikke like lett å "alltid" føle at man sier nei til barna (siden de ringer såpass ofte). Hvorfor ikke ta dette opp enda en gang med foreldrene til barna det gjelder? Forklar situasjonen med at det blir mye besøk, liten tid til å være "hjemme alene" når dere allerede har en travel hverdag. Be dem rett og slett å forklare barna sine at dere trenger tid for dere selv og at det gjerne blir mye for dere hver eneste helg. Gjør dem oppmerksomme på hvor mange henvendelser dere faktisk får.

Du kan jo gjerne si til foreldrene at neste gang vil du gjerne stå for invitasjonen - og ikke bare ta imot gjester som inviterer seg selv (nettopp fordi det kanskje er vanskelig å si nei til barna selv).

Når ting begynner å koste mer enn det smaker, er det på tide å begynne å tenke litt mer på seg selv.

12

[Gjest Anonymous]

Jøss? Hva mener foreldrene? Er det greit at barna kan være borte hver helg om det var mulighet.?

Her må du sette grenser overfor foreldre og barna.

Si til foreldre at om de trenger barnepass, så spør helst i god tid.Og ikke hver helg.

Til barna får du si når de ringer, at slike avtaler må deres mor/far ringe om.

Ellers så kan du kjøpe en slik sladrer så du ser hvem som ringer.

[Gjest Anonymous]

Takk for støtten! Jeg lurte litt på om jeg virker som DEN heksa, men jeg er litt sliten og lei. Vi har nummerviser på telefonen, men det er SÅ irriterende når man ikke orker å ta tlf også ringer de igjen...og igjen...

For foreldrenes del kunne barna omså bodd her.. Det ene foreldre paret blir glad om barna er her litt, for så å bli sur om vi ikke orker å ha dem igjen en eller to uker etterpå. Det andre paret har barn som er hos biologisk far + to sett med besteforeldre, så de er ikke så himmla mye hjemme. Jeg reagerer sånn på at barna selv får velge hva de vil. Det er sånn at om de ikke vil til far, men til oss så er det helt greit, omså hver gang. Det blir kun opp til oss om de skal til far eller ikke, rart? JA!!

Jeg tror nok jeg begynner å bli en typisk kvinne: løper for andre, får dårlig samvittighet hvis jeg sier nei, er sliten og lei. Det er vanskelig å si nei, men jeg gjør det ofte nå -og får dårlig samvittighet. Tenk så morro å kunne invitert barna hit når vi har tid, istedet for å grue seg til hver helg (fredagsmaset) og hver gang telefonen ringer.

Jeg forsøkte å snakke med den ene mammaen om dette, vi snakket sammen på en pen måte og hun var veldig forståelsesfull. Helt til hun senere snakket med datteren på 10 år og sa til henne at vi ikke likte at hun tok kontakt..(Jeg sa klart og tydelig at det er hyggelig med kontakt, men ikke tusen telefoner for dagen..) Jenta ble veldig såret og ville ikke se meg mer. Jeg snakket med henne om det etterpå og vi er gode venner nå (jeg er skuffet over den mora som sa det på en så stygg måte til datteren). Hun maser ikke mer, nå har vi "normal" kontakt og det koselig å se henne Et annet par snakket jeg og med (de er slektninger), sa at vi kunne ha den eldste her av og til siden jeg jobber mye og leser (studier) i helgene. Det var også helt ok helt til jeg hørte på bygda om at mammaen snakket stygt om oss på bygda. "Vi orket bare å ha den ene, for hun er eldst -10 år- og enklest å ha på besøk. Og vi satt henne bare foran dataen for å få fred selv.. Den yngste gidder vi aldri å ta oss av" og det er IKKE sant.

Jeg vet ikke helt, men det virker som om de mener at vi ikke har noe liv siden vi ikke har barn. Vi har jo bare fri bestandig liksom, og burde selvfølgelig prioritere helgene til å passe ungene.

Det ER koselig at barna vil hit, og jeg er glad for at de liker å være sammen med oss, men alt med måte. Det er så mange små ting inne i dette, jeg kan omså skrive side opp og side ned om forholdet mellom oss, barna og foreldrene.

Takk for at du har orket å lese så langt, kjedelig situasjon det her. Jeg har nesten lyst til å flytte langt bort, eller kjøpe en hytte som ingen vet hvor er...

[Gjest Kinga]

Hei igjen Anonym!

Du er IKKE noen heks som føler det slik du gjør, langt ifra!

Du er overhode ikke automatisk ansvarlig for pass av andres barn. Hva som blir sagt på bygda om deg om du sier nei, burde jo si mer om foreldrene, enn deg - tror du ikke folk flest ser tvers igjennom dette? (Skjønt det spørs vel gjerne hvem som har best "media"...).

Veldig godt du fikk et fint forhold igjen til denne jenten som ikke ville ringe en stund. Kanskje det hadde vært lurt å ta en forklarende prat med barna som ringer stadig vekk nå? Dette burde jo være foreldrenes oppgave; men om du er engstelig for at ting blir sagt feil av foreldrene så kan det jo være greit å gi ungene din egen versjon? Unger flest forstår og godtar utmerket godt en grense som blir satt for dem.

Ta vare på deg selv!12

[tettra]

Fy flate!!! Ble veldig irritert over idiotiske voksne som snakker stygt om deg og mannen din på bygda!!!!!!!

Så unødvendig!!!!!!!

Men det er dem selv det går utover på sikt. Tror du ikke at "bygdafolket" slarver vider om hu som satte i gang det hele? Jepps det gjør de!!! Da får de helt sikkert høre at de sender bort unga til andre, og at de er udugelige foreldre,- (høre det av deg til slutt kanskje?

Vet at slikt er slitsomt. Hadde det litt sånn i en perionde selv...

Folka sa ikke ifra om når de kom. Var lei av dem tilslutt ja. Men det roet seg når vi dro på besøk til dem.. Hadde en baby også da, så da var det xstra ivrige....

-Men jeg flyttet fra samboer av diverse grunner....Så nå ser jeg dem ikke.

De kom altid uanmeldt, og heldst hele familien på fem. Tre villinger til unger.....

Og da vi dro på ferie, kom de jammen etter på samme campingplass, uanmeldt så klart. Skulle være overaskelse.

Og ikke nok med det.... De skulle dusje inne i hytta vår på ferieturen, og ha maten sin i kjøleskapet vårt, ettersom de ikke hadde råd til å leie en egen hytte med dusj og eget kjøleskap..... Følte meg innvandert ja....

Slitsomt slikt. Jeg sa ikke noe om det, verken til samboeren min, eller noen andre.

Men det finnes sikkert tellefoner som kan stilles inn på lydløs når ett bestemt nummer det ringes fra om dere er lei ringingen. Men dette er jo bare på kort sikt.

Det går åpenbart ikke å snakke med slike folk du sliter med, som ikke har fantasi nok til å underholde sine egne unger!!!

Har dere ikke en campingvogn som står fast en plass, eller noe? Da kan dere jo dra på "hyttetur hver helg .... (-Ikke helt min stil med campigvogn da.....) Kanskje de kommer etter å kjøper seg en de også.

.. Det er faktisk mange unger på campingplassene, så da kan jo ungene spring fritt!!!.... Legg inn ett forslag om at de kan kjøpe campingvogn, og skryt uhemmed av det.... Så kanskje du er kvitt "problemet" Si det til dem

*klem*

12

[Freetime]

Blir helt sjokkert over enkelte foreldre som bare dytter ansvaret over på andre...og ikke har tanke for at andre også kan være slitne etter en lang uke med arbeid!!

Nå er jeg i den foreldrekategorien,og det ville aldri falt meg inn å sende 1-2-3 eller 4 av barna mine til andre for at jeg skulle slappe av!!Har man valgt å få barn,så får man også ta ansvaret.

Ungene her får heller ikke bestemme eller ringe til mormor eller tanter for å si at nå kommer de...skal vi noen plass så gjør vi det sammen med barna og etter avtale.

Det er da noe som heter å ta hensyn??

Kan bare nevne i samme slengen at jeg har ei alenemor i nær familie,som stadig ringer oss og sier at datteren har lyst å komme hit for noen dager,"dere er så mange barn fra før av og hun liker å være hos dere"...joda,greit nok det,men vi er da mange nok??

Noen bruker ikke hodet avogtil...

Nei..stå på ditt du,og si ifra,så får folk heller bli sure,skal ikke bli sånn at man må rømme huset fordi man er redd for besøk!!

At foreldre setter ungene opp mot dere er helt forkastelig,sier mere om de som foreldre enn dere som nær familie...

Lykke til

Klem fra Freetime

[Leia]

Kjenner til dette. Har selv vært utnevnt til favoritttante i mange år, og sambo er favorittonkel. Det er jo et kjempekompliment, og når de blir eldre er jeg glad for den tiden jeg brukte med dem da de var små, for man får et spesielt bånd.

Men en ting som plager meg litt, er at når vi reiser på besøk, så blir vi automatisk sett på som en slags Duracell kanin som skal klare å leke hele dagen på barnas nivå, fra ankomst til avreise. Sist gang endte jeg opp med kraftig influensa. Enden på visa er at når vi skal ha en nødvendig ferie fra krevende jobb og studier så orker vi ikke familiebesøk. Batteriene trenger opplading! Det er jo veldig trist, for da ser vi jo familie ekstra skjelden... Tror nok når jeg en gang blir mamma, at jeg kommer til å gi besøket noen pauser... La barna klare seg selv i en time etter middag for eksempel... Selv være den strenge som sier at X ikke kan leke akkurat nå.

Kjenner selv at jeg får kjempedårlig samvittighet... Vanskelig å forklare dette til foreldre, som lett kan ta det som mangel på kjærlighet...

[Gjest Anonymous]

Åhhh, dere er så snille

Klem fra meg, som føler meg litt bedre nå