InsideInformation

[LadyLiss]

Dagens spørsmål:

HVA I HELVETTE SKAL JEG MED DETTE LIVET?

Det er jo bare dritt!

1. Jeg soser rundt på universitetet uten å få til noe som helst, har null oversikt, null plan. Dessuten er det klin umulig å få seg venner her, det er skikkelig ukoselig og nå begynner jeg snart å gråte. Alle andre i "klassen" min kjenner noen, og det er håpløst å komme seg inn i klikkene. Jeg har prøvd! Jeg takler seriøst ikke dette all by my self, jeg trenger noen å prate med, samarbeide med. Bare et bittelite nettverk! Er jeg virkelig så frastøtende?

2. Jeg er steinblakk, og får ikke penger før 15. november. Fikk stipend på tirsdag, men alt forvant på husleie, strøm, telefon og ei uke full av festing. Dessuten skylder jeg folk masse penger (rundt 5000 til sammen), som absolutt skulle være betalt. Fikk penger av pappa i forrige mnd, så jeg tør ikke spørre nå også. Og UKA (kulturfestival) har akkurat begynt, og det er masse som skjer fremover som jeg har lyst til å være med på. Hyyyl!!!

3. Jeg har akkurat spist to boller. Faen.

4. Jeg har dumpa typen, og har null kjærlighetssorg. Steindødt. Er jeg virkelig så kald? Hvorfor er jeg ikke i stand til å elske noen? Jeg har seriøst aldri opplevd å vært skikkelig forelsket, enda jeg har hatt 3-4 lange forhold. Hva faen er det som er galt med meg?

5. Jeg er drittlei av å ikke kunne spise det jeg vil, når jeg vil. Jeg er drittlei av å ha dårlig samvittighet, jeg er drittlei av å lyve. Jeg er drittlei psykologer, leger og kvakksalvere. Jeg er drittlei av å være hoven i halsen av å spy. Jeg er drittlei av å passe på at ingen ser kuttene mine. Jeg er drittlei av å telle kalorier, av å droppe sosiale sammenkomster fordi det innebærer mat. Jeg er drittlei av å måtte bli passet på som en unge. Jeg er rett og slett drittlei av den fuckings spiseforstyrrelsen.

[Gjest Candyfloss]

Du vennen, du må ikke rakke så mye ned på deg selv. Du har godt av mat nå, du TRENGER mat. Tenk heller sånn! Det blir feil å si at du "fortjener" mat, som mange sier til meg, da blir det sånn at jeg svarer "jeg fortjener ikke en jævla dritt". Så jeg sier, du TRENGER mat. Skjønte du forskjellen?

Du må bare ta vare på deg selv så godt du kan. Faktisk kan det være godt å være singel når du har problemer med mat. At en annen part blander seg inn i ditt matproblem gjør det ikke akkurat bedre.

Ha en fin helg..og værsåsnill, kos deg. Ikke tenk og overvei alt du skal spise. Bare lev. Gjør det du føler for DER OG DA :D

Og du, ikke kutt deg selv...snakk heller med noen.gjerne meg hvis du vil!

*føler meg litt dobbeltmoralsk,men :oops: *

[LadyLiss]

Atter en mandag...

Har spist i helga:

2 knekkebrød

4 vaffelplater

1 skål med tomatsuppe

I dag: en pose saltsild :o , og skal spise potetgull i kveld...

Av en eller annen grunn er det mer "lov" å spise snop. Ikke bra!

De siste dagene har jeg vinglet veldig mellom

a) Gi slipp på kontrollen, spise det jeg vil. Prøve å bli frisk, få tilbake livet mitt. Vise at jeg greier meg uten sykdommen. Har holdt på lenge nok nå!

B) Kjempe meg tilbake til undervekt og kontroll. Drite i hva de rundt meg sier, bare gi totalt blaffen. Være fornøyd med kroppen min, vise hvor sterk jeg er. Har ikke kommet skikkelig i gang enda, men bare vent!

Greier liksom ikke å bestemme meg, og i mellomtiden holder jeg det gående med en slags mellomting. Det som er så dritt er at jeg

a) hele tiden er sulten, fordi jeg går å "erter" magen min med litt mat nå og da, men aldri nok til å bli mett, og aldri lite nok til at den gnagende sulten opphører og erstattes med rus.

B) ikke går noe ned i vekt, fordi forbrenningen min = 0. Jeg legger faktisk på meg av den lille maten jeg spiser, tro det eller ei!

Æsj

[LadyLiss]

Takk for hilsen og kloke ord, Candyfloss, bare så synd at det ikke nytter å banke vett inn i skallen min... Jeg vet jo at kroppen min trenger mat, men jeg fornekter det på en måte. Det der med kuttinga er ikke noe stort problem egentlig, gjør det ikke så ofte. Problemet er bare at det bruker så himla lang tid på å gro! Dermed synes det konstant at jeg gjør det, selv om det kanskje er to uker siden sist.

[LadyLiss]

Oh Lord!

Fikk akkurat tlf fra min kjære eks, han kommer på besøk i morgen! Og jeg som har elefant-mensen! :o

Får prøve å trikse med de små runde, men tviler på at det hjelper på så kort varsel...

Dusjen

[LadyLiss]

I dag tror jeg jammen det er gi faen-dag. Har allerede spist to rundstykker og en sjokolade. Uæ!!!

[Soul]

Hei og takk for hilsen Håper du har det ålreit idag, kom eksen på besøk forresten ? *nysgjerrig*

:trøste: til deg fra meg

[LadyLiss]

Takk for hilsen, *soul*! Har besøk av eksen ja. Han kom i går, og i dag er senga mi ødelagt

Hmm... Er ikke riktig sikker på hvordan ståa er i dag. *kjenne etter* Har veldig lyst på mat, men jeg spiste middag i går. Svær posjon med biffsnadder...uffameg. Egentlig driter jeg i alt i dag, jeg er ikke helt meg selv. Kan ha noe å gjøre med alle alkoholene jeg putta i meg i går!

Hmm. Jeg er ganske fortvila for tiden, over at jeg ikke greier å la vær å spise. Fikser ikke engang min egen spiseforstyrrelse, liksom... Har funnet ut at det beste er å være sammen med folk, ikke være alene. Da får jeg utrolig nok en slags trass-følelse, og det er mye mindre sjanse for å sprekke. Dersom jeg er alene hjemme en kveld, derimot...

Hendene mine blir noen andres, de er ikke mine. Helt av seg selv styrer de og fikser og lager seg mat, mens stemmen i hodet mitt skriker at jeg for guds skyld ikke må spise. Og mens jeg spiser vet jeg hva som skal skje etterpå, er fullstendig klar over at jeg kommer til å gå å kaste opp. Innimellom hender det at jeg ikke greier det, at det rett og slett ikke kommer opp noe annet enn slim og etterhvert blod. Total, fullkommen viten om at jeg er misslykket. Vurderer å drikke av flaskene i kjøkkenskapet under vasken, de med giftige saker oppi. Kanskje jeg kaster opp da? Ender med at jeg setter meg i senga med et barberblad, hylgråter og kutter meg opp. Og angrer etterpå, føler meg om mulig enda mer misslykket.

I det siste har jeg lurt på å stikke innom apoteket en dag, kjøpe noe avføringsgreier. Det må da være mye bedre? Da kan jeg jo spise, uten at det gjør noe, liksom. Er litt usikker på om det er noe bra for psyken min, men det må da være bedre enn å kutte seg til blods?

Jeg må seriøst få veid meg snart...må ha lagt på meg noe enormt siden sist. Jeg greier jo faen ikke å gå ned i vekt! Det kan da ikke være så forbannet vanskelig? Har bestemt meg for å gå ned til 52 før jul. Det veide jeg for en stund siden, og trivdes bra! Men da trenger jeg en vekt, sånn at jeg kan holde motivasjonen oppe...

Æsj, jeg høres jo helt sjuk ut

[Gjest Candyfloss]

Avføringspiller synes på vekten, men de hjelper ikke i vekttap. Det eneste som skjer er at de fucker opp tarmsystemet ditt :-? Så anbefales IKKE, vennen!

*klem*

[Soul]

Takk for hilsen, *soul*! Har besøk av eksen ja. Han kom i går, og i dag er senga mi ødelagt

He he spennende da :blunke:

Enig med Candyfloss i det med avføringspiller forresten,tror det først og fremst vann/væske som minsker, ikke fett. Og det kan visst ødelegge tarmen.Men men ekke så lett detta livet alltid

Ha en fin natt forresten

[LadyLiss]

Har vært hos psykologen i dag, så jeg er litt sliten i hodet nå...men jeg var ganske flink, ble faktisk overrasket over meg selv. Greide å sette ord på saker og ting uten å gråte. Det føltes bra!

Spiste vafler og ei brødskive i går. Har ikke spist noe i dag.

Nå må jeg løpe!

[LadyLiss]

Møkkadag!

Spiste masse masse mat i går, føler meg diger som ei ku.

Sliter litt på vennefronten for tida, føler meg tilsidesatt, oversett, utestengt av mine beste venner. Det er skikkelig kjipt, jeg har et enormt behov for å være godtatt. Det er egentlig bare masse små bagateller, men mange bekker små gjør stor å, er det ikke slik?

Skulle veldig ønske at det fantes en sånn spoleknapp, så jeg kunne spole over denne dagen...

[LadyLiss]

Oi, lenge siden sist...

Vel, nå er jeg endelig på riktig spor igjen. Har bestemt meg for å fullføre dette nå, ingen skal få stoppe meg. Så, hva vil det si å fullføre? Jeg vet ikke. Bli tynn, føle at jeg har kontroll til å styre kroppen min hvis jeg vil det. Egentlig tror jeg at jeg trenger å virkelig bli syk før jeg tør å begynne å bli frisk. Leste en artikkel i Dagbladet her om dagen, om jenter med anoreksi. Da snakker jeg skikkelig anoreksi - avmagret - innlagt. Dette er helt sykt, men jeg tok meg selv i å misunne de, i å ville være som de. De har i allefall lykkes! Hvorfor tenker jeg slik? Hva er det som gjør at jeg faktisk ønsker å være syk? Uansett - det virker som det er det jeg trenger for å få opp øynene. Så da er vi i gang igjen...

Dagen i dag:

2 kopper te

1 kopp solbertoddy

...og jeg skal ikke voldta kjøleskapet når jeg kommer hjem i kveld.

[LadyLiss]

Oioi, for en bærtur jeg var på i går. :oops:

Vel, i dag er alt meget bedre, og jeg har spist en brødskive til frokost pluss litt (mye :oops: ) snop. Det er rart med den godterigreia mi altså, lurer på hvorfor det er sånn. Det er liksom - jaja, skal du (kroppen min) absolutt ha noe, så skal du i allefall ikke få noe som er sunt for deg! Det henger jo ikke på greip, for man blir jo hverken tynnere eller penere eller sunnere av å putte i seg sjokolade fremfor grovbrød. Vel, nå er det ingen som har sagt at spiseforstyrrelser er logisk heller da.

I dag har jeg forresten vært flink jente, sittet på skolen og skrevet ferdig heeele den umulige semesteroppgaven min, som såvisst var mulig å få til likevel. Derfor har jeg nå vært og påspandert meg selv en ny genser, enda så blakk jeg er. Den er så fin og rød, atte! :D

Nå skal jeg ta meg en velfortjent ligge-på-sofaen-og-glo-på-tv-kveld.

Når jeg tenker meg om har jeg egentlig lyst til å gå ut å drikke meg sørpe full.

Ingen penger-ingen ledige venner....tror jeg drar hjem. Oh, det er FRIENDS i dag, jo! :D Har jeg ikke sett på lenge.

Nei, nå er det bare fjolleri på meg.

Så da gikk jeg.

[LadyLiss]

Ny dag!

Er ganske fornøyd med livet om dagen, har gjort unna de værste oppgavene dette semesteret, og har begynt å lese til eksamen. Driver å oppdager at det slett ikke er så ille og uoverkommelig!

Nå skal jeg søren meg gå på butikken å kjøpe meg et eple, har nemlig en ny plan: En brødskive til frokost, et eple til lunch, salat til middag og buljong til kvelds. Ved å spise litt, men ofte og regelmessig, håper jeg å styre unna overspisingsanfallene. De kommer som regel etter at jeg har fastet i noen dager, og plutselig sprekker. Resultatet er

selvfølelse= - 1000

...og jeg må straffes med å ikke ha lov til å spise på f. eks. en uke. Noe som aldri går, fordi jeg sprekker...altså, prakteksempel på vond sirkel. Men nå har jeg altså en plan, og med den håper jeg å

-reparere fordøyelsen

-øke forbrenningen

-få et mer normalt forhold til mat

-over tid gå ned i vekt

Så, hva synes dere? Høres bra ut, sant?

[Soul]

Hei LadyLiss! Takk for kjempekoselig hilsen i dagboka, det gjorde meg i godt humør Håper jeg kan inspirere deg til å kjempe for du fortjener å ha det godt og det er mulig å få det bedre, selvom det er tøft. Det har vært en lang vei å gå og jeg er vel ikke såkalt "frisk" enda, men livet er myyyye bedre :D Skal dra og se på den nye Matrix- filmen på kino nå, spent på hvordan det hele ender... Så må du ha lykke til med oppgava og studier og stelle pent med deg selv

[Gjest Vanessa]

Hei LadyLiss!

Takk for hilsen i dagboken min! Så flott at du er ferdig med semesteroppgaven din, det er deilig å bli ferdig med sånt. Jeg trives som student og kunne aldri tenkt meg å ikke studere, men iblant er det et slit, det må jeg bare innrømme.

Det er trist å lese hvordan du "roter" med maten. Har du prøvd å lese en bok som heter "Det sultne hjerte" av Geneen Roth? Anbefaler den på det varmeste. Ellers synes jeg det høres veldig smart ut at du har bestemt deg for å spise regelmessig, det vil helt sikkert hjelpe mot trangen til å overspise. Lykke til!

[LadyLiss]

Takk for koselige hilsener, det varmer. Og takk for boktips, Vanessa, men jeg har litt angst for sånne bøker...styrer helst unna. Vel, var hos psykologen i dag, fikk grått ut litt og fortalt hvor fortvilet jeg er, det hjalp faktisk.

I dag:

-eple til frokost

-sjokolade til lunch (fy! *smekk på fingrene*)

-har to epler til som jeg skal spise til middag

[LadyLiss]

Lenge siden sist, gitt! Hva skal jeg si...jeg er frisk. Spiser normalt, uten å kaste opp. Som så mange ganger før har det glidd over, helt av seg selv.

Når var det du kom? Jeg husker ikke lenger når jeg falt for deg. Hva var det du ville? Du sa det aldri, og nå har du gått. Sneket deg bort, like glidende som du kom inn i livet mitt.

Jeg står alene igjen, forvirret. Naken. Voldtatt av deg. Faen, du har ødelagt meg. Ødelagt hodet mitt. Hvordan skal jeg vite om og når du kommer tilbake? Hvordan skal jeg vite hva du tar neste gang? Det er urettferdig at jeg alltid må leve med denne frykten. Det er urettferdig at jeg må gå rundt i angst, dødsangst, mens jeg venter på at du skal slå til igjen. Jeg ropte aldri på deg, du ble aldri ønsket velkommen.

Som jeg savner deg. Ønsker meg tilbake til tiden da du var bare min, da jeg kunne hengi meg til deg og la lidenskapen føre meg til din verden, ditt univers. Da jeg trygt kunne hvile i din favn, uvitende om alle krigene som skulle komme.

Når skal du gi slipp på tankene mine? Når skal du slutte å plage meg? Når skal du gi meg fred, la meg leve igjen? Når skal du…komme tilbake til meg, kjære?

[LadyLiss]

Fortsatt frisk... Men hva faen er frisk? Er jeg frisk nå, bare fordi jeg spiser? Hva med hodet mitt, som er totalt fucka opp? Hva med vissheten om at jeg på under fjortendager har blitt feit, fordi jeg ikke har noen anelse om hvor mye det er normalt å spise? Jeg spiser jo konstant nå, for liksom å "ta igjen" det tapte. Greier ikke å slutte, og føler meg mer mislykket en noen gang. Arrgh, jeg blir så frustrert! :-?