For perfekt for meg

[AnonymBruker]

Det var da svært så bombastisk du var.

Tror veldig mange blir litt "er jeg bra nok" når de er forelsket/betatt. Jeg har selv tatt meg i å tenke over ting, og begynt å lure... Ofte er jo "brillene" på, og da opplever jo en kun de positive tingene.

Ta tiden til hjelp og se hvor det ender =)

Jeg syntes ikke det er bombastisk. Det å være usikker på om man er bra mok er helt greit. Det å syntes man er bran nok er fint. Det å uttale at man i kraft av å være mann/kvinner er mer verd enn det andre kjønn er arogant og det er respektløst. Dersom du ikke respekterer den du er sammen men så skal du ikke komme å fortelle meg at du elsker. Kjærlighet uten respekt = LØGN!

Dersom du ikke respekterer og elsker så bør forholdet avsluttes snarest mulig for det er basert på løgn og fanteri.

NB: Nå ser jeg at TS har moderert uttalelsene sine. Det er bra. Men ut fra det hun hadde skrevet da jeg responderte syntes jeg ikke jeg var bombastisk. Jeg var klar og utvetydig.

[AnonymBruker]

Har du mensen eller pms? Mange får dårligere selvtillit i de periodene. (seriøst ment!)

Hehe, nei jeg har ikke det;) (men du har sikkert rett i det du sier!)

Greia er liksom at jeg generellt er ganske kresen, og derfor har jeg ikke den største erfaringen med å utvikle forhold. (Men herregud, vi har jo nettopp trefftes, så det er jo ikke sånn at jeg går rundt og antar at det skal bli noe forhold! ) For de fleste som har vist interesse for meg, og som jeg kanskje har kjent en liiten tiltrekning til, har jeg funnet feil med som gjør at jeg ikke vil at det skal bli noe mer.

Det er nesten sånn at jeg har følt meg for bra for dem. (IKKE bra å tenke sånn, jeg vet det, men jeg stiller kanskje litt høye krav da:S)

Og nå er problemet liksom omvendt. Denne fyren finner jeg ikke noen umiddelbare feil med, og da får jeg litt angst fordi jeg selv har en del feil.

KANSKJE er det sånn at som oftest så har de mennene jeg har hatt noe på gang med enten har hatt supre personligheter men ikke et utseende som jeg har fallt pladask for, eller så har de sett veldig bra ut men hatt en del andre verdier og interesser enn meg.

Og når denne mannen tiltaler meg på alle måter så blir jeg såå redd for å ødelegge det hele ved å ikke leve opp til det han "fotjener".

Herregud, dette høres jo helt merkelig ut, men jeg er bare så redd for å gjøre noen feil, for dette er virkelig en fyr jeg kunne tenkt meg å bli bedre kjent med (og ikke bare som venner)

Og når vi er kollegaer så er det jo ekstra ille hvis ting går galt..

[nymfo88]

Hææææ? Som kvinne er du uansett way beyond HIS league, og det gjelder uansett hvordan du og han ser ut. Kvinner er verdt uendelig mer enn menn, glem aldri det.

Blitt banka eller no?

[Gjest Anjelika]

Det er nesten sånn at jeg har følt meg for bra for dem. (IKKE bra å tenke sånn, jeg vet det, men jeg stiller kanskje litt høye krav da:S)

Jeg skjønner hva du mener.

Det finnes kanskje en viss trygghet i å ha noe på gang med noen som er under den berømte ligaen man selv mener man er i. Som om man har noen ekstrapoeng eller overtaket. Han kan da ikke stusse på noen feil hos deg når hans er større, og han ikke kan få bedre liksom.. Men dette er en falsk trygghet, ting kan like fort gå på trynet da fordi dere ikke passer sammen.

Det er også som du sier ikke en bra måte å tenke på, det er et elendig utgangspunkt enten du møter en "under" deg som du ikke vil klare å få noe seriøst med pga denne innstillingen eller som nå at du finner en du mener er "over" deg og dermed blir usikker og mister den falske tryggheten du er så vant med.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener.

Det finnes kanskje en viss trygghet i å ha noe på gang med noen som er under den berømte ligaen man selv mener man er i. Som om man har noen ekstrapoeng eller overtaket. Han kan da ikke stusse på noen feil hos deg når hans er større, og han ikke kan få bedre liksom.. Men dette er en falsk trygghet, ting kan like fort gå på trynet da fordi dere ikke passer sammen.

Det er også som du sier ikke en bra måte å tenke på, det er et elendig utgangspunkt enten du møter en "under" deg som du ikke vil klare å få noe seriøst med pga denne innstillingen eller som nå at du finner en du mener er "over" deg og dermed blir usikker og mister den falske tryggheten du er så vant med.

Du har så rett!

Det er akkurat sånn jeg føler det - at jeg har noen ekstrapoeng og dermed kan slappe av. Da kan jeg bare være meg selv og ikke være redd for å gjøre noe feil, for jeg vet at jeg ikke er den eneste, på en måte.

Men nå slapper jeg IKKE av. Jeg er livredd for å drite meg ut. Jeg føler likevel at jeg er meg selv, men analyserer alt jeg gjør og er kanskje altfor kritisk til meg selv. Dette er jeg ikke vant med!

Jeg pleier som oftest å føle meg ganske "kompetent" mtp. personlighet, humor, utseende, interesser osv. (ikke selvgod altså, men jeg tror i hvert fall ikke at jeg er en kronidiot) Men i forhold til denne karen som har hoppet inn i livet mitt så føler jeg meg som en liten, ubetydelig jente..

Kanskje er det bare fordi jeg er så forelsket? Eller jeg vet ikke om jeg kan kalle det forelsket siden vi bare har møttes noen svært få ganger, men jeg er i hvert fall mer betatt av denne mannen enn jeg har vært av noen annen.

Uansett - tusen takk for svar alle sammen! Dere har mye klokt å komme med:)