sliter psykisk, tror jeg

[AnonymBruker]

vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men som overskriften sier, så sliter jeg psykisk tror jeg.

Jeg har nettopp begynt å studere igjen etter et halvt års pause. Jeg går et tøft studium, som krever mye arbeid, noe som i og for seg er greit, men jeg går på en privat høgskole så studiet koster penger, noe som innebærer at i tillegg til studiene må jeg jobbe for å kunne leve og å betale husleie.

Jeg er stort sett et strukturert menneske, og klarer på vanlige dager å håndtere alt dette, men i perioder så føles det som alt faller sammen rundt meg. Jeg har i perioder slitt med depresjoner, og kanskje er det noe av det samme nå også, men jeg er ikke i stand til å søke hjelp. Jeg føler at den hjelpen som er å få bare vil ta energien fra meg enda mer. Jeg er redd for å ikke klare å gjennomføre studiet, og at mine foreldre vil se ned på meg enda mer enn de allerede gjør. Jeg er redd for å ikke kunne gjennomføre studiet jeg har begynt på både på grunn av depresjoner, men også fordi jeg tror at studiet kanskje ikke er det rette. Fordi jeg ikke vet hva det rette er. Fordi jeg ikke vet hva jeg vil.

Jeg klarer ikke finne meningen med livet, vet det høres klisèaktig ut eller noe sånt, men jeg klarer ikke tanket på å være født for å dø. Klarer ikke tanken på å fullføre et studium og begynne i en jobb jeg ikke brenner for, bare fordi jeg må tjene penger for å leve for å dø. Klarer ikke forestille meg tanken på å en dag ikke lengre eksistere, klarer ikke tanken på å miste de rundt meg som jeg er glad i. Jeg bekymrer meg allerede i en alder av noen å tjue, for å dø.

Jeg har ingen nære venner, og de vennene jeg har bor enten ikke i nærheten, eller så har jeg mistet mye kontakt med de. Jeg har ikke spesielt enkelt for å få kontakt med folk jeg stoler på og som jeg klarer å la komme innpå meg. Jeg føler meg til tide ensom, men trives også ofte alene.

Jeg har til tider så dårlig selvbilde og selvtillitt at det kan ødelegge hele dagen min. Jeg sliter med å forholde meg til hvordan jeg ser ut, jeg sliter med mat, trening og ønsker til tider at jeg aldri prøvde å bli frisk fra spiseproblemene jeg hadde da jeg var yngre. Til tider føler jeg meg mer "syk" nå enn da jeg var tynn. Fordi jeg føler meg så tykk.

Hvor jeg vil med dette innlegget vet jeg ikke. Jeg bare trenger å få utløp for ting. Vet ikke hva jeg skal gjøre, trenger hjelp, men vet ikke hvor jeg skal finne den.

[Plutseliten]

Har du vurdert å snakke med psykolog? Det høres ut som du kunne trengt å snakke med noen profesjonelle om dette.. Det løser seg ikke av seg selv om du ikke gjør noe med det.. Det er vanskelig å ta steget og skaffe hjelp, men det er kanskje det som må til...

[AnonymBruker]

TS her:

Jeg har vurdert det, men har hatt dårlig opplevelse med psykolog før, så er vanskelig for meg å skjønne at det skal hjelpe. Men jeg tror jeg må gjøre noe, er vanskelig å gå sånn hele tiden også.

[Gentle]

Snakk med legen din om det, les bøker som handler om hvordan du kan øke selvfølelsen din, f eks Jesper Juul "livet i familien" (boken handler om relasjoner til andre mennesker)

Tenk over at din verdi ikke er det du yter, hvordan du ser ut, hva du tjener. Din verdi er deg, dine egenskaper, kvaliteter, tanker, omsorg, empati, kjærlighet, osv

Dine venner bør være venner som verdsetter deg som du er, uten at du trenger yte noe spesielt for dem utover å være en venn.

Hvis du smiler til et menneske, smiler det som regel tilbake. Det tar tid å skaffe seg gode nære venner, men de finnes overalt rundt deg. Men kanskje du må smile og snakke først.

Når det kommer til de eksistensielle spørsmålene er det naturlig at men på ett eller annet tidspunkt må undersøke dem.

Jeg er selv ateist og har ingen frykt for å dø, døden er jo bare en stille innsovning, smertefri, behagelig. Døden er ikke farlig Rent bortsett fra at du dør.

Uansett hva du måtte tro på, er det ganske så sikkert at vi dør. Hvis du skal til himmelen, må du som regel dø først.

Det er vanlig at tanken på døden modnes etterhvert som vi blir eldre, på slutten av livet vet vi at det skjer når som helst, uten at vi kan gjøre noe med det.

Depresjon kan du lese om på nettet, det er helt vanlig å være deprimert av og til.

Det finnes piller du kan spise, men det beste hadde vært hvis det fantes en årsak (reaktiv depresjon) som du kunne gjøre noe med. En psykolog kan hjelpe deg med det.

At du har dårlig erfaring med psykolog forteller meg to ting: Du har trengt en før, altså dette er ikke første gang du sliter, og for det andre har du kanskje vært uheldig med den du hadde. Få en ny, prøv igjen.

At du søker hjelp når du trenger det, betyr ikke på noen måte at du er dårlig eller lite verd. Det er heller et tegn på kvalitet og selvinnsikt.

I det hele tatt er det at du skriver her et tegn på at du har gode kvaliteter, som du trenger å bli bevisst på.

Håper det går bra med deg