Hva var du redd for som liten?

[Capricorn]

Hahaha!

Jeg var redd foreldrene til en i klassen min. Var sikker på at moren var en heks. Hun snakket rart, hadde et skummelt blikk og var streng.. Det luktet alltid annerledes i gangen deres enn hos andre. Det var ute eller i gangen ungene måtte vente på at gutten skulle bli ferdig med middagen sin før han ble med ut og lekte. Hos alle andre fikk man vente på stua eller på rommet til den man ventet på.. Vi lurte på hva som foregikk i det huset som fikk det til å lukte sånn.

Jeg også husker masse rare lukter hjemme hos folk da jeg var liten, men nå vokste jeg opp på en tid da det var helt vanlig å røyke både det ene og det andre inne

Jeg var veldig skeptisk til klovner og er det ennå

[Gjest Trajan]

ingenting

[Knøttet]

Jeg var livredd for varulver. Det hadde jeg lest om et sted, og var overbevist om at de levde i skogen jeg måtte gå gjennom for å gå til venninnen min. Gikk greit så lenge det var lyst, men når jeg skulle gå hjem i mørket måtte jeg synge, for hvis jeg skyndte meg gjennom skogen mens jeg sang eller plystret var jeg litt tryggere

Jeg var redd spøkelser, og pappa fortalte meg at jeg måtte plystre eller synge- da kunne de ikke gjøre meg noe. En annen ting som vistnok skulle hjelpe var å ha noe av jern, det tålte visst ikke spøkelsene.

Jeg var redd for Snødronningen, vampyrer og spøkelser. Fikk med meg serien "are yoy afraid of the dark", og etter det ble livet mitt aldri det samme

Jeg var (er) alt for lettpåvirkelig og hadde vel egentlig ikke godt av å se de seriene ...

Var redd for krokodillene som bodde under senga mi , og tenk om jeg måtte på do iløpet av natta! Det fikset jef ved å legge ut bøker på gulvet, for tråkket jeg på de , så var jeg trygg

Jeg hadde også ting (hekser, monster, spøkelser ++) under senga som jeg måtte gjemme meg for ...

Ellers var jeg redd for mørket, redd for å se i speilet når det var mørkt (for mange bloody mary- historier/spiritisme osv.), utedoer (dodraugen), spøkelser, monster, hekser (hadde ei venninne som fortalte meg at det bodde hekser under trappa ... ). Ja, det var jo litt av det jeg var redd for- mer enn nok, spør du meg ...

[The Kitten]

Jeg var livredd gamle damer i månedsvis etter å ha sett Heksene av Roald Dahl.

[AnonymBruker]

Jeg var livredd gamle damer i månedsvis etter å ha sett Heksene av Roald Dahl.

Den filmen skremte meg kan jeg huske.....Jeg lå på samme rom som storesøstra mi etter at jeg så den filmen. Men det var bare for en natt og det gikk over etter det.

[Gjest Applecore]

Jeg var livredd gamle damer i månedsvis etter å ha sett Heksene av Roald Dahl.

Boka var nesten skumlere!

Noen som husker de seriene som gikk etter Midt i Smørøyet?

En av dem het "Det Levende Lik" eller noe, den var skummel den!

[mia83]

Jeg var redd for skraphaugen i Fraglene og Hufsa i Mummidalen.

Jeg var også "redd" for en episode av Marikken og Lisabeth når de skulle lakke julegaver, og Lisabeth brente seg. Det ville jeg IKKE se på. Da holdt jeg meg for ørene og snudde meg vekk.. :dåne:

[Gjest Sommertid]

Jeg var merkelig nåkk aldri redd Hufsa, men synes synd på henne(?). Hun var jo så missforstått og jeg kan ikke huske at hun noen gang gjorde noen noe vondt. Slik tengte jeg som liten. hehe

Jeg var kjempe redd trollet i skogen. Fikk for meg at det var et kjempe stort troll der som skulle ta meg. Venninda mi måtte alltid følge meg hjem på kvelden selv om det var 10 sek å gå fra hennes dør til min.

Endret 6. oktober 2010 av Sommertid

[Troilltøva]

pompel og pilt

[Daniel84]

serien som gikk på nrk, are you afraid of the dark eller noe.. scarrrrrrryyyyy... iallfall introen :O

Endret 6. oktober 2010 av Daniel84

[Purple Basil]

Jeg var livredd for Hufsa og Hattifnattene, var heeelt sikker på at de var ekte og at de var ute etter meg hvis jeg var ute om kveldene. Benny fra The Julekalender var jeg også redd for, så hele tiden for meg at han skulle flytte inn hos oss på samme måte som han gjorde med bøndene. Og så var jeg redd for tyver

[Blondie<3]

Det må nokk ha vært hufsa fra mummidalen.

[Gjest hogwash]

Min mor og huffsa.

[Aelita]

serien som gikk på nrk, are you afraid of the dark eller noe.. scarrrrrrryyyyy... iallfall introen :O

Ja, denne husker jeg at jeg var redd for også.

[Plutseliten]

Var redd for hufsa fra mummitrollet, heksa i narnia og stefaren min. Var nok redd for mye annet også, men husker dette spesielt.

[Meridian]

Jeg var redd for den lange hvite armen som kom for å ta meg da jeg skulle springe opp trappen fra kjelleren som barn.

Det var en stor hvit hånd, som hadde en lang hvit arm som snodde seg langs trappen opp, mens jeg løp forran. Jeg var glad og lettet hver gang jeg klarte å åpne døra og smelle den igjen bak meg.

Kjelleren var veldig gammel, og der hadde vi en matbod med fryseboks og alle godsakene var i matboden og i fryseboksen.

Det var mur på alle veggene, bortsett fra på to av rommene som kunne brukes som soverom. Nei, det var skummelt der nede.

[Gjest scorpius]

Lyn og torden...

[Kayli]

Jeg var redd for at det skulle begynne å brenne i huset om natten.

Fra TV-verden var jeg redd for Pompel og Pilt og Katla fra Brødrene Løvehjerte.

Da "Twin Peaks" gikk på TV var jeg blitt ganske stor , men Ben skremte livskiten ut av meg likevel...

[Alice123]

ALT.

Jeg var redd omtrent alt som barn. Jeg var redd for "dyrene i skogen" (og jeg bodde praktisk talt i skogen), jeg var redd mørket, jeg var redd for fremmede biler og mennesker (mamma gjorde nok en litt for bra jobb med å skremme meg til å ikke ta i mot godterier fra fremmede ).

Da jeg var veldig liten var jeg redd for sølepytter, jeg trodde de var så dype at jeg kunne drukne i dem. Jeg var også redd helikoptere for jeg trodde de skulle ta meg. Fluer, eddekopper, veps, bier... Alle insekter, egentlig. Å være alene i kjelleren...

Og monstre og troll under senga og bak dører og i taket (dette er en frykt som henger igjen i dag, jeg må ALLTID se bak døra og i taket før jeg går inn i et rom).

Jeg hadde en ekstremt livlig fantasi som barn, så jeg så for meg de grusomste ting. Alle lyder ble til monstre og alle skygger ble til drapsmenn. Jeg var nesten nevrotisk som barn, husker at til og med Barne-TV på NRK skremte meg til jeg hylgråt av redsel flere ganger.

[Betty2]

Var livredd fraglene på barnetv og gravemaskiner som sto på byggeplasser