Gå til innhold

Hva var du redd for som liten?


Fremhevede innlegg

Gjest strykebrett
Skrevet

Jeg var livredd for hun skumle heksa i Narnia. Så for meg at hun sto bak tærne og så på meg når jeg gikk ute i mørket.

Jeg var også redd for Bic og Bac i Shagma. Det kan jeg ikke helt forstå nå, der er jo ganske så gøyale figurer, men man får jo litt rare forestillinger når men er barn.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Spøkelser

Hufsa og Hattifnatter fra Mummitrollet

Porselensdukker (en veninne på barneskolen fortalte en skummel spøkelseshistorie om slike dukker og etter det var jeg livredd de :gjeiper: )

Uff, hattifnattene var jeg også livende redd kommer jeg på. Ekle rett og slett! Mummitroll-serien var jo reneste skrekkfilmen! :tristbla:

Så husker jeg at jeg var redd den hodeløse rytteren i nettopp Disneys "Den hodeløse rytter".

Skrevet

Av ufarlige ting så tilhører jeg Pompel og Pilt generasjonen. Jeg var livredd dem. Mr. Nelson i Pernille-serien skremte meg også for jeg syntes han var så dum :ler: .

Og så var jeg redd loftstrappa. Jeg følte alltid at "noe" så på meg når jeg skulle opp i 2. etasje.

Av mer alvorlige ting så hadde jeg fullstendig krigsangst. Jeg vokste opp på -70 tallet da den kalde krigen var på sitt kaldeste og snikleste nok litt for mange artikler om de skumle russerne. I allfall ble de skumle for en åtteåring som leste artikkelen "Russerne kommer om natten" som sto i et daværende ukeblad. Leseevnen var vel bedre utviklet enn livserfaringen... Bare noen nevnte "krig" eller "russerne" så fikk jeg fullstendig mageknip og panikk. :sjenert:

Skrevet

Hadde kasett som jeg fikk i peppeklubben når jeg var liten (sånn pusse tennene klubb, med peppe pepsodent for de som husker dette).

På den kasetten var en historie hvor skurkene Kaptein Von Plakk og Doktor Hull hadde skumle planer.

Jeg var overbevist om at de lusket på utsiden av soveromsdøren min, og det var utrolig skummelt i mange uker.

Skrevet

Var redd for rever og da spesielt reven i boka "Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen". Jeg var livredd, og ingen måtte finne på å synge revens god-natt-sang til meg, for da fikk ikke de være i fred den natten.

Husker en episode som skjedde på hytta vår. Vi har egentlig hytta plassert nede ved vannet, men eiendommen går langt opp i skogen, og der var det blitt observert rev. Mamma og pappa (som der og da hadde glemt helt ut at jeg var redd for rever) begynte å skravle i vei om rever i skogen, og jeg som hadde lekt høylytt med dukkene mine, ble plutselig stille. Da la mamma fort til "men nå har den rømt over til Jørpeland, så nå er den langt borte." Eneste problemet var jo bare at vi måtte gjennom Jørpeland for å komme tilbake til Stavanger, så jeg var rimelig skeptisk de gangene vi kjørte gjennom der :P

Gjest brutal_mann
Skrevet

Min mor.

Ellers så var noen av ungene i gata redde meg... (Det var en gate vi nettopp hadde flyttet til og jeg hadde aldri sett noen av disse ungene før. De var redde meg i alle de årene jeg bodde der).

Skrevet

Var redd for krokodillene som bodde under senga mi , og tenk om jeg måtte på do iløpet av natta! Det fikset jef ved å legge ut bøker på gulvet, for tråkket jeg på de , så var jeg trygg :fnise:

Måtte også snu et lykketroll som sto på hylla mi til natta , likte ikke at det så på meg mens jeg sov..

Storebroren min hadde en svart , tung skilpadde . Jeg fikk ikke leke med den, så han sa at hvis jeg lekte m den, og mistet den i gulvet , ville den bli stor og levende. Så torde jo ikke leke med den , må skjønne...

Gjest Hard Ride
Skrevet

Da vi flytta inn i et nytt hus var det noen som sa at den lille jenta som bodde der før hadde dødd i huset (det var ikke sant). En natt da jeg skulle sove var jeg overbevist om at jeg så spøkelset av en liten jente som stirret på meg når jeg lå i senga.

Pga. det må jeg alltid ligge med ryggen mot en vegg, og ansiktet må vende ut i rommet, slik at jeg kan se at det ikke er noen der. Nå er det bare et instinkt på en måte, tror ikke på spøkelser, men jeg har en urasjonell frykt for at det skal komme zombier, spøkelser, eller andre dauinger hvis jeg vender ryggen til et mørkt rom.

Jeg var også redd for nøkken, siden vi hadde en ganske skummel liten dam (var sikkert bare 30 cm dyp hehe) bak huset, og alle snakket om at Nøkken holdt til der.

Jeg synes julenissen var skummel. En fremmed mann med skjegg som ler høyt og ukontrollert var visst ikke så sjarmerende for meg.

Skrevet

Gravemaskiner, bulldosere og militære kjøretøy (som stridsvogn).

Bodde i nærheten av militærbase - og de store grønne greiene som ikke hadde hjul var veldig skumle.

Syns også mørket var skummelt.

Skrevet

Pompel og pilt, søpleberget i fraglene, den blå muppeten med lang nese i the muppet show og porselensdukker (alle dukker egentlig)

Skrevet

Var også mørkredd,husredd og hadde fobi mot edderkopper(det har jeg ennå da men). Snøplogen og "de store guttene"

Skrevet

jeg var redd for atombomben. Vokste opp på Balkan, og en dum lærer fortalte at Amerika kom til å slippe atombomben over oss(og Russland).

Lillebroren min var redd for en bok som hadde et bilde av et brennende hus.

Kjenner mange barn som er redd for Hufsa.

Etter å ha lest Stephen King sine bøker er jeg redd for klovner og dokker (sånne helt vanlige, ikke porselen)

+ at jeg ikke liker å være på et rom med speil hvis det er helt mørkt der

Skrevet

Ser det er mage som har skrevet hufsa, hun var jeg også utrolig redd, synes hun fortsatt er guffen :redd:

Gjest Raindrops
Skrevet

Haha, kom på en episode med lillesøsteren min for en del år siden, dagen hun ble redd bjørnen i det blå huset :ler:

Hun var veldig lita, å satt og så på barne tv. Bjørnen i det blå huset kom på, åsså luktet han på "skjermen" og spurte hva det var som luktet. Lillesøsteren min ble livredd, fordi hun nettopp hadde bæsjet i bleia :ler: Hun var livredd bjørnen etter den gangen :fnise:

Skrevet

Jeg var redd menn da jeg var liten. Var redd alle onklene mine og alle fetterne mine. Turte omtrent ikke å se på dem. En gang vi traff en av de skumle onklene i byen, stoppet vi selvfølgelig og snakket med ham (mamma snakket, ikke jeg). Da vi gikk videre spurte jeg henne: "Hvem var det?". Hun ble veldig overrasket over spørsmålet for vi var veldig mye sammen med ham og familien hans. Jeg hadde vel aldri turt å se lenge nok på ham til å kjenne ham igjen. :sjokkert:

En av fetterne var jeg nesten ikke redd, bare litt, men han var ekstremt vennlig så det var nesten umulig å være redd ham. Jeg var litt redd faren min og eldste broren min også. Den yngste broren min var jeg ikke redd i det hele tatt. Han ertet jeg til gjengjeld omtrent til vanvidd. :erter:

Skrevet

Haha, kom på en episode med lillesøsteren min for en del år siden, dagen hun ble redd bjørnen i det blå huset :ler:

Hun var veldig lita, å satt og så på barne tv. Bjørnen i det blå huset kom på, åsså luktet han på "skjermen" og spurte hva det var som luktet. Lillesøsteren min ble livredd, fordi hun nettopp hadde bæsjet i bleia :ler: Hun var livredd bjørnen etter den gangen :fnise:

Hahaha!

Jeg var redd foreldrene til en i klassen min. Var sikker på at moren var en heks. Hun snakket rart, hadde et skummelt blikk og var streng.. Det luktet alltid annerledes i gangen deres enn hos andre. Det var ute eller i gangen ungene måtte vente på at gutten skulle bli ferdig med middagen sin før han ble med ut og lekte. Hos alle andre fikk man vente på stua eller på rommet til den man ventet på.. Vi lurte på hva som foregikk i det huset som fikk det til å lukte sånn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...