Samboers forhold til foreldrene sine

[AnonymBruker]

Neivel, men hvis det er din problemstilling - så er det jo ikke en reell problemstilling du ønsker å løse. Men da er det frustrasjon som du lever med.

Og da skjønner jeg ikke hvorfor du spør her inne - for du vil jo ikke gjøre noe med det - så da må du jo bare ta ditt valg da og i hensynta andre - men det er DITT valg.

jeg lurte på om jeg var urimelig i sånne situasjoner, samtidig som jeg ber om råd til hvordan jeg skal takle det på best mulig måte. Og for alle er det ikke så lett å bare "si det eller det" og så er problemet løst.... Såklart ønsker jeg å gjøre noe med det, men jeg klarer ikke å gjøre det på den måten du foreslår. Og når du snakker om å stå støtt på egne ben, som du sikkert merker så gjør ikke jeg det når det gjelder henne. Hun kommer alltid til å være i mitt liv enten jeg vil eller ikke så da må jeg prøve å få til en løsning på problemet som ikke medfører langvarige, negative følger.

Litt back up fra sambo hadde ikke skadet, men som sagt så er han tøffel når det gjelder henne - hennes ord er lov. Det er også noe hun selv vet og dersom har setter seg opp mot henne, vet hun at det er jeg som står bak.

Men takk for innspill. Jeg må nok bli tøffere.... Det er bare så vanskelig.

[AnonymBruker]

Hva med å svare "så synd at du ikke trives i hjemmet vårt og synes sofaen er for ubehagelig, men jeg forstår godt om du vil ta inn på hotell mens du er i byen på besøk"

De har dårlig råd så hotell er ikke aktuelt. Koster nok for henne å bare komme seg hit....

Hun har aldri sagt at hun må få sove i senga vår til meg, bare til sambo. Til meg klager hun bare dagen lang over ryggsmerter fordi sofaen er for hard, så jeg skjønner tegninga....

[Gjest Siton]

Enig! Herregud. Sett ned foten! Skjønner det er ubehagelig, men det må gjøres. Ta deg en dram eller 2 først hvis det føles bedre.(men ikke drikk deg full altså)

[Gjest jomfrua]

Hun kommer alltid til å være i mitt liv enten jeg vil eller ikke så da må jeg prøve å få til en løsning på problemet som ikke medfører langvarige, negative følger.

Litt back up fra sambo hadde ikke skadet, men som sagt så er han tøffel når det gjelder henne - hennes ord er lov. Det er også noe hun selv vet og dersom har setter seg opp mot henne, vet hun at det er jeg som står bak.

Nettopp disse argumentene skulle du sett på som ett j..... godt argument for å si hva som passer for deg i en gitt situasjon. Å være i en relasjon til noen betyr at man må sette grenser for hvor nært man skal være dem. Du har din sfære hvor du ikke ønsker henne - men om du ikke tør å ha en sfære som hun tråkker inn på så vil aldri ditt problem løse seg. Og da snakker vi langvarige og negative følger. Allerede nå er du ganske fargelagt av hennes handlingsmønster, du får henne opp i halsen, du ser bare negative ting, du føler deg liten, du føler deg overkjørt.

Alt dette fordi du lar det skje - du velger å la det skje.

Hvis du ikke kan sette din grense rundt deg - så kan du ikke regne med at alle andre skal forstå hvor den er.

Det handler ikke om å krangle, det handler ikke om å være ufyselig - det handler bare om å si "der går min grense".

Og oppi dette så sitter du og klandrer din sambo og din svigermor og er redd for følgende hvis du sier noe og du er redd for følgene hvis du ikke sier noe.

Sorry - det er bare du som kan fikse dette. Mitt råd er : Fiks det for ditt liv kompliserer du unødvendig mye ved å holde kjeft.

Så tar du din sambo og krever at han står ved din side og støtter dine grenser.

Ingen kommer til å legge ut en rød løper for deg her hvor du kan gå oppover og si at alt er i orden - du må fikse det selv.

[AnonymBruker]

Og oppi dette så sitter du og klandrer din sambo og din svigermor og er redd for følgende hvis du sier noe og du er redd for følgene hvis du ikke sier noe.

Ja, jeg klandrer svigermor fordi hun ikke tar nei for et nei. Og sambo for at han lar henne styre på....

[Gjest jomfrua]

Ja, jeg klandrer svigermor fordi hun ikke tar nei for et nei. Og sambo for at han lar henne styre på....

Og du da - har du ikke noe ansvar?

[AnonymBruker]

Og du da - har du ikke noe ansvar?

Må nesten le litt. Såklart har jeg et ansvar. Hvorfor tror du jeg tar dette opp? Jo, for å få råd til hvordan jeg kan forholde meg til dette, på en måte som JEG kan takle. Med dette mener jeg ikke utsagn som "det passer ikke for meg så derfor får du komme en annen gang". Jeg søker litt mer diplomatisk konfliktløsning. Jeg tar ansvar i form av å forsøke å løse dette på en måte som kan være overkommelig for alle parter: for sambo som ikke skal føle at han må velge mellom henne eller meg, for svigermor som ikke skal føle seg tilsidesatt/uvelkommen eller what so ever og for meg selv som plages av hele greia. For å ivareta hensynet til meg selv er jo saken grei, men jeg synes ikke det er så lett å balansere alle disse hensynene samtidig. Ifølge deg er det jo bare egosentrisk tenkning som er løsningen på problemet, hva som passer for meg til enhver tid. Jeg mener det skal tillegges vekt, men ikke i like stor grad som du beskriver.

[Gjest jomfrua]

Må nesten le litt. Såklart har jeg et ansvar. Hvorfor tror du jeg tar dette opp? Jo, for å få råd til hvordan jeg kan forholde meg til dette, på en måte som JEG kan takle. Med dette mener jeg ikke utsagn som "det passer ikke for meg så derfor får du komme en annen gang". Jeg søker litt mer diplomatisk konfliktløsning. Jeg tar ansvar i form av å forsøke å løse dette på en måte som kan være overkommelig for alle parter: for sambo som ikke skal føle at han må velge mellom henne eller meg, for svigermor som ikke skal føle seg tilsidesatt/uvelkommen eller what so ever og for meg selv som plages av hele greia. For å ivareta hensynet til meg selv er jo saken grei, men jeg synes ikke det er så lett å balansere alle disse hensynene samtidig. Ifølge deg er det jo bare egosentrisk tenkning som er løsningen på problemet, hva som passer for meg til enhver tid. Jeg mener det skal tillegges vekt, men ikke i like stor grad som du beskriver.

Du skal ha eksamen og trenger å forberede deg i 1 uke, ikke sant.

Synes du det er egosentrisk?

Jeg har bare sagt at du må si fra at du trenger ro for å forberede deg til eksamen og at da passer det ikke med besøk.

Synes du virkelig folk er egosentriske hvis de gir deg en slik tilbakemelding? Ville ikke du da tenkt; ok - da ser vi om det passer en annen uke og hatt forståelse for situasjonen?

Din sambo ER midt mellom deg og hans mor og har helt sikkert vært der lenge. Han han velger å stå der, tipper jeg kommer av hans feighet til å si fra, litt ubehagelig. Så lenge han er der (av fritt valg) så er han der - uavhengig av hva du gjør.

Du sier du skal ta hensyn.......

Spør deg selv, hvilke hensyn blir tatt til deg i situasjonen?

Tar svigermor hensyn til deg?

Tar din sambo hensyn til din situasjon?

Du kaller det en konfliktsituasjon. Jeg kan ikke se en konflikt ved å si at akkurat nå passer det ikke. Skal ikke alle ta litt hensyn til hverandre? Hvorfor kan ikke du være berettiget til å ta eksamen på best mulig måte?

Jeg tror mye av denne problemstillingen sitter i ditt hode - og ditt hode er det bare du som kan fikse. Det hjelper ikke med hundre unnskyldninger for din del og hundre beskyldning av andres mangel på forståelse om du ikke ytrer ditt behov slik at de forstår det.

[AnonymBruker]

Du kaller det en konfliktsituasjon. Jeg kan ikke se en konflikt ved å si at akkurat nå passer det ikke. Skal ikke alle ta litt hensyn til hverandre? Hvorfor kan ikke du være berettiget til å ta eksamen på best mulig måte?

Jeg tror mye av denne problemstillingen sitter i ditt hode - og ditt hode er det bare du som kan fikse. Det hjelper ikke med hundre unnskyldninger for din del og hundre beskyldning av andres mangel på forståelse om du ikke ytrer ditt behov slik at de forstår det.

Det er det jeg mener - alle bør til litt hensyn til alle. Det er det som er hovedproblemet mitt. Hvordan ivareta alle på best mulig måte?

Problemet sitter i mitt hode ja. Det er jeg som bekymrer meg og synes det er ubehagelig å si svigermor imot.

Min eneste unnskyldning i forhold til å ytre mitt behov er at jeg er redd for følgene av det (dårlig forhold til svigermor osv.)

Jeg mener jeg er berettiget til å beskylde sambo for mangel av forståelse for jeg har sagt alt til han, hva jeg mener om hele greia og hva som passer best.

[Gjest AnneShirley]

Min eneste unnskyldning i forhold til å ytre mitt behov er at jeg er redd for følgene av det (dårlig forhold til svigermor osv.)

Men du har da allerede et dårlig forhold til svigermor? Eller har jeg missforstått?

[tokidoki]

Det er det jeg mener - alle bør til litt hensyn til alle. Det er det som er hovedproblemet mitt. Hvordan ivareta alle på best mulig måte?

Problemet sitter i mitt hode ja. Det er jeg som bekymrer meg og synes det er ubehagelig å si svigermor imot.

Min eneste unnskyldning i forhold til å ytre mitt behov er at jeg er redd for følgene av det (dårlig forhold til svigermor osv.)

Jeg mener jeg er berettiget til å beskylde sambo for mangel av forståelse for jeg har sagt alt til han, hva jeg mener om hele greia og hva som passer best.

Jeg er enig i at samboeren din ikke vinner prisen som årets kjæreste her. (Og ikke blir det noen årets svigemor heller, tenker jeg.) Men det er nå engang slik han er, ihvertfall for øyeblikket. Du kan selvsagt forsøke å endre ham, kanskje fungerer det, kanskje fungerer det ikke. Det vil uansett ta mye tid og frustrasjoner for deg. Det er mye enklere om du selv setter grenser for deg selv, i forhold til både ham og henne.

Selvsagt er det ubehagelig, og jeg skjønner godt at du frykter for følgene. Men trøsten er at å sette grenser for seg selv er en treningssak - det blir enklere jo mer man har gjort det. Og det kan godt være at ingen lenger forsøker å overkjøre deg om du gjør det klart at du ikke finner deg i det, det trenger faktisk ikke bli full krig. Men du må sette deg i respekt, både når det gjelder mannen din og moren hans. Og hvis det virkelig er slik at den eneste måten det er fred i familien på er ved at du aldri blir tatt hensyn til, er det virkelig slik du vil leve? Er det å ivareta deg selv? Du er jo også en del av alle?

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at samboeren din ikke vinner prisen som årets kjæreste her. (Og ikke blir det noen årets svigemor heller, tenker jeg.) Men det er nå engang slik han er, ihvertfall for øyeblikket. Du kan selvsagt forsøke å endre ham, kanskje fungerer det, kanskje fungerer det ikke. Det vil uansett ta mye tid og frustrasjoner for deg. Det er mye enklere om du selv setter grenser for deg selv, i forhold til både ham og henne.

Selvsagt er det ubehagelig, og jeg skjønner godt at du frykter for følgene. Men trøsten er at å sette grenser for seg selv er en treningssak - det blir enklere jo mer man har gjort det. Og det kan godt være at ingen lenger forsøker å overkjøre deg om du gjør det klart at du ikke finner deg i det, det trenger faktisk ikke bli full krig. Men du må sette deg i respekt, både når det gjelder mannen din og moren hans. Og hvis det virkelig er slik at den eneste måten det er fred i familien på er ved at du aldri blir tatt hensyn til, er det virkelig slik du vil leve? Er det å ivareta deg selv? Du er jo også en del av alle?

Takk for tilbakemelding.

Jeg ser nå (og har egentlig visst det) at jeg må bli litt tøffere og ikke bare bli dratt med på lasset og så klage over det.... Får heller ta konsekvensene av at det blir surmuling, håpe at det går over og at det ikke skjer igjen.

Jeg er vant til å få respekt av voksne folk uten at jeg faktisk må gjøre noe "drastisk" for å oppnå det, men det er nok det som er løsningen i dette tilfellet.

[AnonymBruker]

Men du har da allerede et dårlig forhold til svigermor? Eller har jeg missforstått?

Så lenge ting går etter hennes pipe (noe det har gjort til nå) så går det greit. Jeg vet jo ikke hva hun tenker om meg, men fra min side er det ikke henne jeg ringer bare for å slå av en prat liksom...

[Jade]

Er det sånn du vil ha det resten av livet? Er dere ikke voksne? Bestemmer dere ikke over eget hjem? Hvordan dere oppdrar babyen?

Hvis du ikke får holdt svigermor unna den uken, så får du overlate alt barnepass, rydding, matlaging og oppvartning til mannen din! Du skal lese til eksamen! Har du mulighet til å sitte på et eget rom å lese i fred? Hvis ikke bør du reise til biblioteket og studere der. Der respekterer folk at andre trenger arbeidsro! Svigermor respekterer ikke at dere ikke kan ha besøk den uken, men da får hun finne seg i at du er usosial den uken. Hun ble advart på forhånd om at du skulle lese. Og du må ikke finne på å lese mindre for at hun ikke skal bli fornærmet og baksnakke deg!

Det beste er å sette foten ned! Også ovenfor mannen din! Han må også respektere at du skal lese til eksamen! Og at dere trenger å kun være kjernefamilie i barseltiden!