Er redd min samboer er psykisk syk

[Gjest gjestikveld]

Altså, jeg har ikke sagt dette rett til ham, rett og slett fordi jeg er redd for hvordan han kan komme til å ta det.

Er redd for å gjøre historien for lang, men skal prøve å unngå det..

Han har ekstremt lavt selvbilde, og sier selv at ingen kan like ham. Likevel fungerer han ganske godt sosialt, selv om han ikke er den som tar kontakt med folk. Videre tror han at "alle" er imot ham, spes arbeidskollegaer og andre som potensielt kan "ødelegge" for ham. Han sier også innimellom at han tror jeg driver et slags "komplott" for å sverte ham. Disse utsagnene kommer oftest i situasjoner der han allerede er irritert eller opphisset (ikke seksuelt!) over noe. Da hagler det av bebreidelser, og i det siste føler jeg at det har eskalert. Nå tror han også at de som er hans beste venner egentlig kun er ute etter å ødelegge for ham.

Saken er altså at jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem? Jeg har konsekvent vært støttende, og hørt på ham når han har hatt bekymringer å komme med. Jeg prøver stadig å si at han ikke skal si så mye nedsettende om seg selv, og jeg fremhever hans mange sterke sider og viser/sier at jeg liker ham som den han er. Jeg er derimot usikker på hvordan jeg kan hjelpe. Skal jeg kontakte min eller hans fastlege? Vil de i det hele tatt høre på meg? Han er jo ikke suicidal eller voldelig, så jeg skjønner jo at de kanskje ikke ser på det som noen hastesak. Jeg har prøvd å prate med ham om at jeg er bekymret for måten han ser på seg selv og omgivelsene sine, men han skjønner ikke hva jeg prater om..

Ok, dette begynner å bli langt, og jeg beklager.

Jeg ville sette stor pris på å høre om andre som har vært i liknende situasjoner, og hva dere evt har gjort.

På forhånd takk!

[Gjest Vilde]

Altså, jeg har ikke sagt dette rett til ham, rett og slett fordi jeg er redd for hvordan han kan komme til å ta det.

Er redd for å gjøre historien for lang, men skal prøve å unngå det..

Han har ekstremt lavt selvbilde, og sier selv at ingen kan like ham. Likevel fungerer han ganske godt sosialt, selv om han ikke er den som tar kontakt med folk. Videre tror han at "alle" er imot ham, spes arbeidskollegaer og andre som potensielt kan "ødelegge" for ham. Han sier også innimellom at han tror jeg driver et slags "komplott" for å sverte ham. Disse utsagnene kommer oftest i situasjoner der han allerede er irritert eller opphisset (ikke seksuelt!) over noe. Da hagler det av bebreidelser, og i det siste føler jeg at det har eskalert. Nå tror han også at de som er hans beste venner egentlig kun er ute etter å ødelegge for ham.

Saken er altså at jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem? Jeg har konsekvent vært støttende, og hørt på ham når han har hatt bekymringer å komme med. Jeg prøver stadig å si at han ikke skal si så mye nedsettende om seg selv, og jeg fremhever hans mange sterke sider og viser/sier at jeg liker ham som den han er. Jeg er derimot usikker på hvordan jeg kan hjelpe. Skal jeg kontakte min eller hans fastlege? Vil de i det hele tatt høre på meg? Han er jo ikke suicidal eller voldelig, så jeg skjønner jo at de kanskje ikke ser på det som noen hastesak. Jeg har prøvd å prate med ham om at jeg er bekymret for måten han ser på seg selv og omgivelsene sine, men han skjønner ikke hva jeg prater om..

Ok, dette begynner å bli langt, og jeg beklager.

Jeg ville sette stor pris på å høre om andre som har vært i liknende situasjoner, og hva dere evt har gjort.

På forhånd takk!

Jeg tror du gjør rett i å ikke fortelle om dine mistanker ift. hans psyke direkte til ham, da vil han kanskje se på deg som "en av de andre som er ute etter å ødelegge for ham". Likevel er det vanskelig å gå til hans fastlege for å diskutere din samboers helse, jeg vil tro at dette vil være nærmest umulig å gjøre for legen også, selv om dine tanker skulle være godt begrunnet. Dette er en vanskelig situasjon, skjønner at du er bekymret!

Etter å ha lest innlegget ditt dukker det umiddelbart opp noen spørsmål, du trenger jo ikke svare, men kanskje du kan tenke over dem for din del, om du ikke allerede har gjort det.

Jeg regner med at han ikke alltid har vært slik som dette, hvor lenge har dere vært sammen og når la du merke til at han endret atferd/holdninger?

Om han ikke alltid har vært slik, men endret seg på et eller annet tidspunkt, enten gradvis eller raskt - var det noe som skjedde i hans/deres liv/forhold på den tiden som kan være en årsak?

Er han alltid i forsvarsposisjon/mistenksom, eller er det perioder/dager da han ikke føler at andre er ute etter ham - og om han har perioder der han tenker/opptrer normalt/logisk - kan det være en idê og lufte disse tankene forsiktig for ham da? (Ikke en smart ting å gjøre når han er i forsvar/føler seg truet.)

Kjenner du familien hans godt, eller andre nære venner - du kan jo høre om de har lagt merke til en forandring om du er fortrolig med noen han kjenner godt.

Når han snakker om folk som er "ute etter ham" eller "prøver å ødelegge", begrunner han dette med noe konkret,- altså oppgir han noen årsaker for hvorfor han tror dette?

Hvis han bare kommer med påstander uten å si noe om/forklare hvorfor han har slike mistanker, kanskje du kan spørre ham hva det er som får ham til å tro dette? (ikke på en anklagende måte, men ærlig og undrende fordi du er interessert i å høre/finne ut hva som ligger bak tankene hans.)

Lykke til

[bananbåt]

syns ikke det høres ut som han er sykisk syk jeg da men. Syns heller det høres ut som han sliter med seg selv, han har dårlig selvtillit. Kanskje også litt sosial angst, eller noe i den gata. Han har kanskje opplevd noe tidligere, som han ikke har gitt slipp på, som gjør at han oppfører seg som han gjør...

[Gjest Gjest]

syns ikke det høres ut som han er sykisk syk jeg da men. Syns heller det høres ut som han sliter med seg selv, han har dårlig selvtillit. Kanskje også litt sosial angst, eller noe i den gata. Han har kanskje opplevd noe tidligere, som han ikke har gitt slipp på, som gjør at han oppfører seg som han gjør...

Du vet ikke helt hva du snakker om, gjør du? Kanskje ikke psykisk syk, men psykiske problemer høres det ut som at han iallefall. Og nei, det der høres IKKE ut som sosialangst.

[bananbåt]

Du vet ikke helt hva du snakker om, gjør du? Kanskje ikke psykisk syk, men psykiske problemer høres det ut som at han iallefall. Og nei, det der høres IKKE ut som sosialangst.

Man kan jo ikke si at noen er sykisk syke fordi de har lav selvtillit.

[Gjest Gjest]

Man kan jo ikke si at noen er sykisk syke fordi de har lav selvtillit.

Dette er HELT klart verre enn lav selvtillit! Han høres ganske paranoid ut for min del, og det kan være tegn på mye mer alvorlige problemer.

[bananbåt]

Ja hvis han er det så er det jo det. men det trenger jo ikke å være så alvorlig. å ha dårlige venner som har dolket deg i ryggen før kan ødelegge ganske mye for en i fremtiden, uten at man er klar over det,.

[Gjest gjest]

Høres nokså paranoid ut. Jeg vet jo ikke hvor gammel han er, men en venn av med utviklet en psykiatrisk sykdom etter fyllte 30. Denne vennen hadde i forkant mange tanker om alle som var ute for å ta'an.

Har i grunnen ingen gode råd å gi, vente å se tiden an og se om det utvikler seg. Kommer det feks veldig usannsynlige forklaringer på hvorfor noen er etter han??

Høres slitsomt ut i allefall

[Gjest sille]

Han virker å ha paranoide tanker. Jeg vil anbefale deg å gå inn på Dr Online, og legge inn spørsmålet ditt på psykiatriforumet. Setter du NHD foran overskrifte, får du muligens svar av fagpersonen på forumet, Nils Håvard Dahl.

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/index.wa2?ForumId=5

http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/andre-psykoser/paranoid-psykose-27639.html

[Gjest gjesttrådstarter]

Hei dere!

Og takk for alle svar

Vilde, jeg svarer gjerne, for jeg ønsker andres synspunkter på dette, da jeg føler det er en vanskelig sak..

Han har hatt dårlig selvbilde/selvtillit så lenge jeg har kjent ham, og vi har vært sammen i 8 år. Jeg synes det har eskalert de siste 4-5 mnd, uten at det har skjedd noe spes (som jeg vet om). Han er ikke max mistenksom hele tiden, men det ligger "latent" hele tiden, føler jeg. Jeg sonderer alltid litt før jeg tar opp ting, og prøver å veie ordene mine godt.

Jeg vurderer å involvere familien hans, men de bor et stykke unna, og har nok å styre med. Når han forklarer hvorfor han mener at folk er ute etter ham, synes jeg ofte det virker veldig rart - altså, han tar ting i VERST tenkelige mening og overtolker, føler jeg. Jeg sier sjelden at jeg tenker det, men prøver feks å formidle hva personen "kan" ha ment, men da reagerer han ofte med å føle at jeg angriper også.

Til dere som kaller ham paranoid - ja, jeg føler ofte at han er det, og det er så vanskelig å forholde seg til, for jeg blir jo også en fiende om jeg stiller spm ved hans oppfatninger av ting.

Takk for tips om Dr.Online, jeg tror jeg vil prøve ut det.