Møte med en psykolog.

[AnonymBruker]

Mitt første møte med en psykolog var for ikke så lenge siden.

Gruer meg til jeg skal tilbake til henne.

Hun startet med å stille meg masse spørsmål. Mye om familien min.

Pappa er alkoholiker, så når hun kom til han, så begynte hun å spørre om drikkevanene hans. Jeg sa som det var, at han hadde bedret seg litt de siste årene, men at jeg brydde meg ganske lite, siden vi sjeldent har kontakt.

Hun spurte om jeg visste hva slags medisiner han bruker, og jeg sa at jeg trodde han brukte Stesolid, og Imovane (har sett dette i skapet hans).

Psykologen "klikker" nesten, og snakker en halvtime av timen om tablettene faren min har i skapet. Om at han ikke bare var en alkoholiker, men også en pilleknasker (det var det hun ordrett kalte han).

Jeg ble helt sjokkert, og satt og sa nesten ingenting, men i ettertid ble jeg veldig irritert fordi en ting er at ja, min far er alkoholiker, men nei, han er ingen pilleknasker, slik hun kalte han. Jeg har ingen problemer med å innrømme at min far har mange feil, men min far er ikke mitt problem (heller hennes problem).

Hun spør så hvor lenge han har fått disse tablettene, og hun kaller så hans lege for koko, en idiot, osv.

Hun konkluderte med at hvis han hadde fått dette i over 4 uker, så var han allerede en misbruker, og mente at denne legen burde miste lisensen sin. Og i hennes øyna hadde han fått disse i over fire uker, til tross for at hun overhode ikke vet noe om min far (nei hun har ikke sjekket opp hans bakgrunn eller noe slikt, vi har også forskjellige etternavn han og jeg).

Det eneste jeg sa, som fikk hun til å reagere så sterkt var kun at han hadde dette i skapet (jeg vet selvom lite kontakt at han heller tar seg en dram, i stedet for tabletter). Jeg sa aldri noe annet, som burde få henne til å si alt hun sa.

Det jeg reagerer på er at hun kalte legen hans koko og en idiot. hun aner jo ikke hvorfor min far får disse tablettene, og jeg rakk aldri å si hvor lenge min far har brukt disse heller.

Jeg reagerer og på: hva hvis jeg virkelig trodde på henne, at pappa var en pilleknasker, slik hun sa? Hva hvis jeg ble såret av måten hun omtalte min far på? Burde de ikke vise litt forsiktighet på det første møtet?

På slutten spør hun så: hva heter legen hans?

Dette visste jeg ikke, så jeg kunne jo ikke si noe siden jeg ikke visste det.

Dette plager meg veldig, og at en halvtime av en time jeg har betalt penger for, som er et tema helt fraværende i mitt liv skal oppta henne så fælt, pga hennes meninger om tabletter, det syns jeg er feil.

Jeg syns det og er feil å kalle en lege koko, en idot, osv.

Hun satt sånn hele tiden. Alle var idioter, og alle var koko.

Hun spør meg så om jeg ruser meg på noe.

Nei sa jeg.

Da sier hun:

Hvorfor ikke???

Jeg holdt nesten på å spørre henne om akkurat det samme. Finnes det en god grunn for å ruse seg? Og jeg syns spørsmålet var merkelig.

Overreagerer jeg?

På slutten sier hun at jeg burde få lagt inn min far på avrusning for pillenarkomane, men jeg ser virkelig ikke poenget med det, når han har vært på avrusning for alkoholisme før???

Burde jeg si noe angående dette neste gang jeg skal dit?

[Gjest Awsome]

Hadde bytta psykolog.

[Gjest Gjest]

Jeg vil anbefale deg å prøve en time til. Om hun er like sprø da, synes jeg du skal bytte psykolog, slik at du slipper å kaste bort tid og penger. Dama høres litt koko ut...

[AnonymBruker]

Det er mulig du feiltolker det hun sier også. Har hun virkelig ordrett sagt det, eller er det det du har hørt/tolket basert på det hun har sagt? Spør henne om hun virkelig mente det hun sa. Det er veldig ofte det skjer at pasienter feiltolker eller hører noe psykologen aldri har ment å si, og det er viktig å oppklare slike misforståelser.

Hvis du virkelig har hørt rett bør du si til henne at du ble såret, og at hun ikke klarer å bygge noe tillitsforhold på den måten. Bytt deretter til en annen. Lykke til!

[AnonymBruker]

Ts her. Ja, jeg tenke det samme, at jeg bytter, men som jeg tenker så gir jeg henne en sjangse til, før jeg bytter.

Takker for svar.

merker jeg gruer meg litt, og tenker å si at hvis hun starter med dette under neste time, så må jeg be henne slutte, og heller ta tak i det som faktisk er reelle problemer.

[AnonymBruker]

Det er mulig du feiltolker det hun sier også. Har hun virkelig ordrett sagt det, eller er det det du har hørt/tolket basert på det hun har sagt? Spør henne om hun virkelig mente det hun sa. Det er veldig ofte det skjer at pasienter feiltolker eller hører noe psykologen aldri har ment å si, og det er viktig å oppklare slike misforståelser.

Hvis du virkelig har hørt rett bør du si til henne at du ble såret, og at hun ikke klarer å bygge noe tillitsforhold på den måten. Bytt deretter til en annen. Lykke til!

Om jeg leser ting mellom linjene mener du?

Dette sa hun ordrett.

Her er noen eksempler kort forklart:

Hun: Hva slags tabletter får han?

Meg: stesolid og imovane.

Hun: HVA??? Dette er sterke preparater og folk som bruker dette blir avhengige. Han har nok brukt dette i over fire uker (samtidig som hun LER), og han er en pilleknasker, for å si det rett ut (hun himler så med øynene). Hun kommer så med en lang regle om hvordan disse stoffene virker inn på kroppen, osv.

Neste eks:

Hun: Nei denne legen må være koko. Han må være en idiot. Han høres ikke god ut spør du meg.

Meg: *Helt stille... vet ikke hva jeg skal si.*

Hun: Slike som han burde miste lisensen. (igjen mumler hun at legen er en idiot).

Ja, jeg kan spørre neste gang så klart. Men om hun mente dette eller ikke, har i grunn ikke noe å si, for å si slikt uten at hun vet hvorfor han får disse, uten å vite hvor ofte han tar dem og hvor lenge han har fått dem, når han faktisk ikke tar dem, det blir for meg helt feil, men jeg føler at hun da vil tenke at jeg bare forsvarer pappas "misbruk av tabletter", fordi jeg er så glad i han eller noe slikt? Jeg vet ikke, men jeg turte liksom ikke forsvare han heller, for da hadde hun sikkert sagt: "ja, dette er vanlig for barn av pilleknaskere, å forsvare foreldrene sine".

[AnonymBruker]

Haha, det er helt sykt sært! Du er ikke rar som reagerer!

Si i fra ja, og hvis hun ikke lukker skravla vet du hva du skal gjøre. Fint at du vil gi henne en sjanse til, og at du ikke lar deg vippe av pinnen

[Gjest fyru]

dette er veldig uprofesjonelt, og jeg hadde byttet uten å gi vedkommende en sjangse.

jeg har gått på to ulike klinikker i samtale for voksne barn av rusmisbrukere(studerte to ulike byer) hos fire ulike psykologer oppigjennom årene(hadde opphold i noen år mellom hver gang.

jeg har også psykologer i vennekretsen som jo forteller om sine arbeidsmetoder.

jeg har aldri opplevd noe i nærheten av dette overhodet!

de spurte om jeg selv hadde brukt eller brukte rusmidler som et vanlig sjekkspørsmål første time, men fokuserte eller ekstremt lite på foreldrene mine.

jeg styrte såogsi alt, og bestemte hva jeg ville ha ut av timene.

dette preget alle timene - og jeg fikk aldri kommentarer eller noen reaksjoner på noe utover rent profesjonelle spørsmål.

dette har jeg faktisk aldri hørt om før, så jeg ville kopiert den samtalen du har skrevet her og sendt til bestyreren/overlegen ved kontoret som begrunnelse til hvorfor du velger å bytte.

vedkommende virker uegnet til å være psykolog spør du meg, for dette er fullstendig utover normal praksis.

[AnonymBruker]

Enig med fyru. Jeg har vært innom en del psykologer i min tid, og har aldri opplevd noe lignende. Den værste var relativt nyutdannet og glemte veldig viktig informasjon om meg og personer jeg snakket om hver time, og kjemien oss i mellom var vel heller dårlig. Hvis kjemien er dårlig får du veldig lite igjen for timene, men det du beskriver er jo helt villt!

hvis du kan melde henne inn, så syns jeg du skal gjøre det, for den adferden hennes kan virkelig skade et menneske som er veldig langt nede fra før. hvis hun sa de tingene der ordrett, så hadde jeg ikke giddet å prøve en time til, men byttet med en gang.

En god psykolog leder deg igjennom samtalene og spør spørsmål som får ting til å åpne seg inne i hodet, if that makes sense. Som fyru sa, det er vanlig at de spør deg hva du vil oppnå med timene, og selvfølgelig noen standardspørsmål, men etter det er det rett og slett om deg og dine problemer. Psykologen skal ikke sitte der å dømme deg eller din familie, og det er svært dårlig å legge ut om en lege på den måten.