Uttaleregler tysk

[AnonymBruker]

Hei!

Akkurat gått inn i 3 år med tysk. Vil veldig gjerne satse litt ekstra på dette faget! Noen som har noen uttaleregler å dele? Eventuelt lenker som gjelder dette? Også ellers nyttige lenker mottas gjerne!:-)

[Gjest Lizette]

Jeg har bodd i Tyskland i flere perioder, og får faktisk ofte høre av tyskere at jeg har veldig god uttale. Flere har til og med tatt meg for å være tysker !

Når det gjelder uttale, så har jeg vel egentlig ingen "regler" å dele, du bør vel nesten bare høre mye på tyskere som prater.

Men noen ting har jeg likevel merket meg, som jeg ofte hører når nordmenn (eller andre utlendinger) prater tysk:

-Uttalen av R. For eksempel ordet Norweger. En tysker uttaler dette som "Noahwegeah", mens nordmenn som snakker tysk ofte uttaler det akkurat sånn det skrives, altså sier begge r'ene tydelig.

-Bokstaven L i slutten av et ord blir nesten borte når tyskere sier den. For eksempel ordet Ampel på tysk uttales l'en langt inne i munnen sånn at man nesten ikke hører den. Mens nordmenn flest uttaler den som vi ville ha gjort på norsk. (Du må nesten høre på tyskere her for å skjønne hva jeg mener)

-Vær obs på at V uttales som F (bortsett fra i fremmedord), hører OFTE nordmenn som sier for eksempel "vil" til viel.

-Husk på stemt S foran vokaler. For eksempel uttales s'en i ordet "sehr" annerledes enn i ordet "lassen". her må du nesten også bare høre på tyskere for å forstå hva jeg mener, vi har ikke denne lyden på norsk.

-Pass på hvordan du uttaler ü. Det enkleste for nordmenn er egentlig å bare uttale den som vår u. VELDIG mange nordmenn uttaler den som y, noe som høres helt feil ut for en tysker.

-Ord som slutter med -en, for eksempel "haben" uttales på tysk som om de har en "m" tilsutt, altså "habm".

Det er selvfølgelig masse andre ting også som jeg ikke kommer på akkurat nå, men som sagt er det beste egentlig å høre tyskere prate og virkelig høre etter hvordan de uttaler ordene.

Mange tror at "tysk er så enkelt, det uttales akkurat sånn det skrives", men så er det jo faktisk ikke sånn likevel. Det vil si, en tysker forstår deg jo om du uttaler ordene akkurat sånn de skrives, men hvis du vil høres ut som en tysker, og virkelig beherske uttalen så kreves det altså litt mer innsats ;o)

Uansett: kudos til deg for at du studerer tysk, det er VELDIG bra og et veldig viktig språk for Norge og nordmenn! Masse lykke til, det kommer nok til å gå kjempebra, og spesielt med din innstilling

Endret 4. september 2010 av Lizette

[Supraspinatus]

-Husk på stemt S foran vokaler. For eksempel uttales s'en i ordet "sehr" annerledes enn i ordet "lassen". her må du nesten også bare høre på tyskere for å forstå hva jeg mener, vi har ikke denne lyden på norsk.

Nå er ikke jeg en ekspert på tysk, eller språk generelt, men i "lassen" er jo det vitterlig en vokal etter s-en? Men det er vel kanskje forskjell på ord med enkel s med vokal etter og ord med dobbel s?

[Gjest Lizette]

Nå er ikke jeg en ekspert på tysk, eller språk generelt, men i "lassen" er jo det vitterlig en vokal etter s-en? Men det er vel kanskje forskjell på ord med enkel s med vokal etter og ord med dobbel s?

Ja, du har helt rett, det er selvsagt vokal etter s i begge ordene jeg brukte som eksempler. Jeg skrev først "etter lang vokal skal s'en være stemt", for jeg hadde en følelse av at det var det som var regelen. Men så kom jeg på at for eksempel i ordene Samstag og satt er fortsatt s'en stemt selv om vokalen er kort.

Så da bare fjernet jeg det med "lang" foran vokal, og tenkte ikke på det som du sier, at lassen også har s før vokal. Men som du sier, så er det i hvert fall alltid sånn at dobbel-s aldri er stemt. Vet ikke helt hva som er regelen her, jeg har ikke studert tysk, jeg bare "hører" når det skal være stemt s og ikke.

Når det gjelder s foran konsonanter er det forøvrig også noe viktig å passe på:

Før konsonantene p og t uttales alltid s'en som "sj". Ordet springen uttales som "sjpringen" og ordet Stimme uttales som "sjtimme".

Endret 5. september 2010 av Lizette

[Supraspinatus]

Ja, du har helt rett, det er selvsagt vokal etter s i begge ordene jeg brukte som eksempler. Jeg skrev først "etter lang vokal skal s'en være stemt", for jeg hadde en følelse av at det var det som var regelen. Men så kom jeg på at for eksempel i ordene Samstag og satt er fortsatt s'en stemt selv om vokalen er kort.

Så da bare fjernet jeg det med "lang" foran vokal, og tenkte ikke på det som du sier, at lassen også har s før vokal. Men som du sier, så er det i hvert fall alltid sånn at dobbel-s aldri er stemt. Vet ikke helt hva som er regelen her, jeg har ikke studert tysk, jeg bare "hører" når det skal være stemt s og ikke.

Når det gjelder s foran konsonanter er det forøvrig også noe viktig å passe på:

Før konsonantene p og t uttales alltid s'en som "sj". Ordet springen uttales som "sjpringen" og ordet Stimme uttales som "sjtimme".

Ustemt S foran P og T da.