Dalmores dager

[Dalmore]

En gammel KG-bruker (helt siden 2003!!!) sniker seg forsiktig tilbake etter en liten pause. Plutselig er jeg blitt prøver jeg også!!

Er 31 år, gift med verdens beste mann (ja, han ER det, faktisk! ), har ingen barn fra før. Burde vært tynnere og sprekere før vi setter i gang, men så er det så mye man burde her i livet, og etter å ha kommet godt i gang med nedturen fant vi ut at vi kan jo prøve litt mens jeg blir sunn&sprek?

Så her er jeg da, på prøveperiode nummer 1. En uke igjen til forventet TR. Selvfølgelig har jeg all verdens av symptomer på graviditet: litt vondt i hodet, litt småsvimmel, murringer i magen og vondt nederst i ryggen. Men noen og enhver kan jo bli svimmel av å ta inn all den nye informasjonen, så jeg tror jeg skal roe ned forventningene.

[silverdoe]

Hei, og tusen takk for kommentar i dagboka mi! Skal følgje med her også, de er jo inne i ei veldig spanande tid

Det var også godt å få ein klem, det hjalp Håper ting ser litt lysare ut i morgon!

Eg gifta meg no i april, og slutta på p-pillen med ein gong, og så vart eg gravid i juli, så det tok ikkje all verda lang tid Vi prøvde ikkje iherdig (f.eks. ta temperaturen, ta eggløysningstestar etc), vi berre lot naturen gå sin gang, og då gjekk det berre på nokre mnd

Har høyrd at det er vansklegare for overvektige eg også, men eg håper og trur at eg har arva gode gener frå foreldre og besteforeldre Eg sjølv har seks søsken (alle har same mor og far ja), og mamma også kjem frå ein søskenflokk på 7, og søstra hennar (dvs tanta mi) har produsert ni ungar (også med same mann), så eg er optimistisk, hehe :gjeiper:

Håper det klaffar for deg og mannen din også fort! Skal krysse fingrane og håper at TR ikkje kjem Og så stikk eg innom no og då!

[Frk. Stella]

Jammen flaks jeg var innom KG og leste gjennom det første sidene på "nye innlegg"

Veldig, veldig spennende tider altså!!!

[Dalmore]

Frk. Stella, jeg TENKTE faktisk på at jeg skulle maile deg med tips, men så ville jeg jo egentlig ikke utbasunere heller. Merkelig sammentreff at du var her akkurat nå!

Høres ut som du har gode gener, silverdoe! Vi får krysse fingrene for at mine også er gode, hehe.

PRØVER alt jeg kan å ikke la meg fange i denne spiralen av tegn og eggløsninger og symptomer og hurra-meg-rundt. For jeg vet jo innerst inne at det skjer utrolig sjelden på første forsøk, oddsene er jo litt i mot oss, og det skal mye til at man er så fruktbar. Jeg vil helst ikke bli en gal og besatt kvinne, men må innrømme at jeg tenker mye på det. Hvor i all verden finnes AV-knappen på hjernen min, mon tro?

[mocci]

Hjertelig velkommen som prøver Dalmore! Kan jeg henge litt her i boka di?

[Dalmore]

Ja, gjerne det mocci! Det er koselig med besøk!!

Venninnemiddag i går kveld, med tre mødre og en som ikke vil ha barn. Som vanlig penser samtalen inn på babyer, denne gangen fordi den barnløse snakket om prevensjon. Plutselig snakket vi om eggløsning, sykluser og fruktbarhet. Jeg gjorde meg så dum jeg bare kunne, og latet som om jeg visste null og niks om sånne ting...

I tillegg takket jeg ja til et halvt glass vin (jeg ER JO IKKE gravid, sier jeg!), så da blir det i hvert fall ingen gravidspekulasjoner fra de andre. Tenker at jeg kan holde inntaket nede i periodene mellom eggløsning og mens, der hvor det faktisk KAN være en spire som fester seg. Men så vil jeg helst ikke ha verken spørsmål eller spekulasjoner, så da ble det et halvt glass.

Hele kvelden satt jeg med murringer og stikkinger i nederste del av magen, mest på høyre side men også på venstre. Pluss vondter nederst i ryggen, også det på hver sin side. Det er sånne "smerter" som jeg aldri har ellers, i hvert fall ikke en uke før mensen, så jeg må innrømme at hjernen fløy over i sine egne tanker fra tid til annen...

Og så krysser jeg fingrene for at det er mest i første prøveperiode at man er så besatt at disse tankene, for ellers tror jeg at jeg kommer til å bli gal utpå våren til neste år når det fremdeles ikke er noe på gang....

[hegejenta30]

De smertene du beskriver er jo akkurat de samme som jeg hadde jo!

jeg kan skrive under på at man blir veldig symptom jeger når man har bestemt seg for å

prøve å få barn. Den minste lille uregelmessighet blir registrert...

Det var de smertene jeg hadde i ryggen som jeg syns var merkeligst - de pleier alri å være der før mensen...

Men til meg stemte jo symptomene... I tillegg har jeg blitt mer og trøtt de siste dagene og ikke minst har kvalmen funnet veien... Rart å kjenne på en kropp som er i forandring - og mer blir det!

Krysser fingrene iallfall for at du slipper å være prøver lenge!

[Dalmore]

Huff Hegejenta, jeg blir jo bare mer forventningsfull når du sier sånn! Men må jo innrømme at jeg kjente det kilte litt i magen da jeg leste inne hos deg, ja...

PRØVER som sagt å snakke fornuft til meg selv, tenker som så at "dette er jo første prøveperiode, livmoren min har ikke opplevd å være i nærkontakt med sædceller på veeeeldig lenge (har brukt kondom i nesten 10 år), så det er ikke så rart om kroppen reagerer". Og så tenker jeg at "jeg er sikkert bare enda mer oppmerksom på kroppen nå enn jeg pleier" og at det er derfor jeg har disse stikkingene...

Men jammen holder det hardt å ikke skru opp forventningene, kjenner jeg!

Og så er jeg kanskje verdens mest utålmodige sjel i tillegg. Skal vi male vegg, burde vi helst ha kjøpt maling I GÅR. Skal jeg oppleve noe gøy, kan ikke minuttene tikke fort nok. Når jeg spiser sunt og trener, synes jeg det er altfor lite å snegle seg ned 500 gr i uka. Og tanken på å måtte vente i 7 dager til før vi tester, den er nesten uutholdelig.

[mocci]

Hørtes litt mystisk ut med de symptomene, jeg hadde masse mensmurringer og stikninger forut positiv test. Og ja jeg ble gravid på første forsøk også, så det er fullt mulig. Nå gikk det ikke veien med meg da, men just saying..

[Dalmore]

Litt mystifistisk, ja.

Har fremdeles litt stikking og "murring" i nederste del av magen, men ikke like mye som i går. Litt "ør" i hodet i dag også, men vil vel ikke helt kalle det svimmel, som jeg ser at andre skriver om. Tett i nesa er jeg også, men ikke syk ellers. Haha, og så mild hodepine og tørr hud. Symptomjeger - JEG!??!!

... men ikke kvalm, ikke spesielt sulten, ikke spesielt mye utflod, ingen blødninger, ingen ømme pupper. Så rekken med symptomer som IKKE er der er altså mye lenger.

Heldigvis er jeg busy på jobb i dag, så jeg rekker ikke å kjenne så mye etter. Men jammen er det uvant å føle seg såpass "urven", ja! Venter mensen på torsdag, det føles lenge til. Det beste hadde vært å få vite nå at neida, du er ikke gravid, sånn at jeg kan få skrudd av hjernen litt...

[Dalmore]

Jeg er livredd for å jinxe noe som helst, og egentlig vil jeg ikke snakke NOE om symptomer før jeg eventuelt ikke har fått besøk av TR, så jeg burde sikkert ikke si dette, men jeg gjør det visst likevel:

Jeg er litt småkvalm, jeg...

Tror hjernen min er i ferd med å spille meg verdens største puss, for det MÅ da være psykisk? Startet i går ettermiddag, ikke så ille at jeg vil kaste opp, men mer enn nok til at jeg virkelig føler meg kvalm. Verst når jeg sitter stille, sikkert fordi jeg kjenner mer etter da. Våknet helt uten i dag og tenkte "jepps, det var bare innbilning", men litt utpå formiddagen var den der igjen. Det hjelper å spise litt, selv om det egentlig ikke frister så mye med mat.

Jadajadajada, det ER bare hjernen og psyken min som leker med meg, jeg VET det!

[Dalmore]

For å være helt ærlig er det en blanding av veldig skummelt og bare litt spennende det med denne prøvingen vår. Vi har vært sammen så lenge (straks 13 år), og er så fornøyd med livene våre slik som det er nå. Joda, vi bor ganske trangt, men stortrives foreløpig med å bo i byen. Vi har late helger, sover lenge, bruker masse tid på hverandre og oss selv, og lever "herrens glade dager" der vi gjør som vi vil. Reiser endel, og er mye ute på farten på kveldene. Da føles det superskummelt å gjøre noe som kanskje fører til en endring i akkurat det...

Men samtidig er vi godt voksne begge to (31 og 32), vi har et godt og solid vennskap&forhold, vi har masse kjærlighet og ressurser å gi til et barn. Vi ønsker oss barn, fordi vi vil være en familie større enn bare oss to. Vi har ok økonomi, og ingen ytre omstendigheter som tilsier at vi ikke skulle utvide familien.

Og på begge sider står det familier som er overklare til å ta i mot flere medlemmer. Mamma&pappa har såvidt hintet om barnebarn, men jeg opplever det ikke som mas. Mer som hyggelige kommentarer, som det henslengte "Åh, den sengen i garasjen? Nei, vi kastet ikke den, tenkte kanskje det kunne komme til nytte en dag". Sånt er ikke mas, sånt er bare hyggelig og praktisk tenkt. Når det er sagt, vet jeg at de LENGTER etter barnebarn, så mye skjønner jeg. Den single lillebroren min kan nok gjerne tenke seg å bli onkel, men er vel ikke overopptatt av små nurk, akkurat.

På den andre siden står svigermor&svigerfar, som nesten aldri hinter om barnebarn, men som nok er ganske klare de også. De nærmer seg pensjonsalder, og særlig svigermor er veldig opptatt av mine venninner som får barn. Mannens lillesøster er overklar for å bli tante, og er kanskje den som har mast aller mest, hehe. Vi pleier som regel å svare med et "jadajada, du får vente og se. Kanskje du blir før oss?"

Ingen av dem vet at vi setter i gang med prøving nå, det har aldri vært noe tema, egentlig. Og det er egentlig like greit, kjenner jeg, det kjennes godt at dette er noe bare Mannen og jeg vet om!

Og så har vi en stor vennegjeng rundt oss, der det etterhvert er mer uvanlig å IKKE ha barn enn å HA dem. Våre tre nærmeste vennepar har tilsammen fem barn, og de passer på å hinte ganske ofte om når det er vår tur. Vi er fadder til fire av dem, og ser jo hvor fantastisk koselig det ville vært om vi kunne fått barn på noenlunde samme alder...

Så joda, det ER skummelt det vi setter i gang med nå, men jeg tror det er veldig mange rundt oss som ville blitt veldig glade om de visste om prøvingen!

... og jammen gikk kvalmen over mens jeg skrev også. Se der, det var det jeg sa, bare PSYKISK!

[Dalmore]

Veldig kvalm fredag kveld, kom og gikk litt i løpet av lørdagen og i går også. Særlig når jeg sitter stille og ser på tv, feks, og ble ikke noe bedre av å spise litt. Men det hjelper å være aktiv, så i går ble kjøkkenet vasket for å bli kvitt den.

Men ikke kvalm i dag, så jeg tror fremdeles bare det er hjernen som spiller meg små puss. Ikke så mye stikkinger i eggstokker og livmor i dag heller, så da tror jeg vi blåser "faren over" for denne gang. Venter TR på torsdag, blir kjekt å komme i gang med neste periode, kjenner jeg!

... og jammen er det mye lettere å tenke på andre ting når man ikke har noen symptomer heller!!

[Dalmore]

Ganske symptomfri både i går og i dag. Men fikk veldig vondt i magen etter aerobictrening i går, og da klarte ikke utålmodigheten min å vente lenger, så jeg snek meg til mitt livs første graviditetstest i går kveld! Skumle saker... Ikke sa jeg noe til Mannen heller, han er av den helt klare oppfatning at man tester først når mensen ikke kommer. Som selvfølgelig er helt riktig, men det føltes bare uutholdelig lenge til torsdag...

Testen viste selvfølgelig "ikke gravid", og vips kunne hjernen hvile, og jeg sov min første gode natt på mange dager. Kjekt!

Joda, jeg VET at det er tidlig fire dager før forventet TR, og at det selvfølgelig KAN hende likevel, men så lenge jeg er noenlunde uten symptomer i dag også, regner jeg nok med at den er riktig.

Kjenner at jeg nok kan få et lite stikk eller to av skuffelse når mensen kommer som forventet på torsdag, men det hadde jeg vel fått uavhengig av symptomer eller ikke. Man prøver jo nettopp på at mensen IKKE skal komme! Men samtidig er det ok å komme i gang med neste prøveperiode også, da.

[*lilly*]

Hei Her har jeg ikke vært før! Må ha deg med på mine innlegg så jeg får følge med i symptomjakten, det er alltid like spennende

Neg. test 4 dager før IKM ville jeg ikke lagt noe vekt på, tror ikke det er så mange som tester postitivt så lenge før IKM! Lykke til

[mocci]

Lykke til med testing!!

[Dalmore]

Takk for koselige hilsener, jenter!

Synes ikke jeg hadde noen symptomer i går kveld, før jeg plutselig ble både småkvalm og hadde masse vondt nederst i magen i går kveld. Jeg er ikke så sterk på biologi, men det må jo være i eggstokkene/livmor eller i det minste i beplantningssystemet? :gjeiper:

Har fremdeles skikkelig "murring", særlig på den høyre siden. Men det er vel egentlig et vanlig tegn på TR også har jeg skjønt, selv om jeg må innrømme at jeg ikke har kjent så mye til det før. Mine PMS-tegn har alltid vært litt ømme og tunge pupper, jeg går litt opp i vekt (antagelig oppblåst), får lyst på sjokolade og jeg gråter som regel en gang av noe teit kvelden før mensen kommer. Vondt i eggstokker og magen får jeg først dagen etter at mensen har kommet, så det er litt uvant for meg å ha det nå.

Jeg har hele tiden tenkt at jeg har en noenlunde fast syklus, der jeg forholder meg til 28 dager pluss minus. Men nå har jeg gått gjennom syklusen det siste året, telt dager og kommer opp med disse lengdene:

26 dager

28 dager

25 dager

27 dager

29 dager

27 dager

28 dager

29 dager

Ikke fullt så regelmessig som jeg trodde, men dette er kanskje innenfor "slingringsmonnet" når man ikke bruker hormonprevensjon? Jeg forholder meg uansett til at TR skal komme på dag 28 denne måneden, som er i morgen. Er 99% overbevist om at den gjør nettopp det!

Takk, mocci! Her blir det først testing torsdag kveld hvis det ikke er noen tegn til TR innen da, men akkurat nå kjennes det som den kan komme når som helst! Skal reise bort på fredag for å feire svigermor med vin&spekemat, ikke akkurat perfekt vi-prøver-å-få-barn-og-kan-kanskje-være-gravide-kombo... :gjeiper: Fant ut at da tester jeg torsdag kveld, for da er vi hjemme begge to, men mest sannsynlig er jo TR her allerede da. Dere hører hvordan jeg skrur forventningene LANGT ned, ikke sant?

Takk for besøk, *lilly*! Koselig at noen andre følger med på symptomjakten også, hehe!

[Dalmore]

Jepp, da er PP1 offisielt over, og vi kan klokke inn en syklus på 27 dager denne måneden. TR kom nå i formiddag, må innrømme at det var litt nedtur å kjenne at den kom. Selv om jeg var VELDIG forberedt på det, har jo hjernen tenkt mange tanker de siste dagene og ukene.

Det jeg må innrømme at jeg IKKE skjønner, er hvorfor jeg har hatt så mye stikkinger og murringer, og ikke minst kvalme. Men men, sånn er vel bare kroppen noen ganger. Tror jeg skal prøve å skrive ned i stikkordsform, sånn at jeg kan sammenligne med den neste månedens syklus.

Hadde det vært noe på gang denne måneden, ville termin vært 21. mai. Det er bare noen dager etter årets store happening for Mannen, som allerede har fly og hotell bestilt og betalt for neste år. Han ble derfor litt lettet over at det ikke var noe i boks nå, så slapp han å gjøre det vanskelige valget.

[Dalmore]

EL skal altså være 14 dager FØR man får mensen, ikke 14 dager etter at man har hatt den, hvis jeg har skjønt det riktig? Det betyr vel at jeg i PP1 hadde EL på onsdagen, og ikke torsdagen som vi trodde?

Vi hadde mandag kveld, onsdag kveld (seint) og lørdag formiddag. Ikke helt treff på EL, med andre ord. Og med såpass "ujevne" sykluser er det ikke så lett å forutse når EL kommer, så kanskje jeg skal sette i gang med testing denne måneden, for å treffe litt bedre? Må sette meg litt inn i denne EL-testingen, tror jeg. *går vitenskapelig til verks*

[Dalmore]

Sånn, nå har jeg bestilt digital eggløsningstest fra billige-tester, og slo til på noen litt billigere graviditetstester også. Kjekt å ha, kjekt å ha... *nynner*

Leser og leser om EL-testing og PCOS, og selvfølgelig synes jeg det passer på meg. Eller, det er ikke helt riktig, det er mest fordi jeg er overvektig at jeg synes det passer... Jeg har jo noenlunde regelmessig mens, med bare fire dagers slingring på syklusene. Jeg har ikke spesielt mye hårvekst, har nesten ikke kviser, har masse hår (ikke viker) og ingen i familien med diabetes 2. Men jeg har jo endel kilo overvekt, da...

Satser på å finne ut av det med EL-test neste måned, hvis jeg ikke får utslag på EL så er det kanskje greit å bestille time hos legen til en utredning. I mellomtiden er det bare å bruke tiden til å trene og spise sunt, og legge et enda bedre grunnlag for neste syklus!

... og jammen er det godt å ha KG for å "skrive av seg" litt, så slipper jeg å brenne inne med alle tankene eller å plutselig betro meg til noen rundt meg.